Schaefer med bjeffe problem

[Drugstar Genius]

Har en schaefer som bjeffer hele tiden nesten, hver lyd han hører så bjeffer han og uansett hvor mange ganger vi tar han i nakken så slutter han ikke. kan noen være så snill å komme med noen tips? Han er litt over 1 år gammel

Endret 23. januar 2012 av Vivarin

[martin9]

Hiver meg på denne. Vår hund er en mellom-snauzer og hun bjeffer hele tiden når hun er ute og inne når hun hører lyder. Hun er nå tre år gammel og situasjonen blir bare verre og verre det siste året. Hun var ikke slik før.

Noen forslag til hva vi kan gjøre?

[Drugstar Genius]

Det er sinnsygt iriterende. jeg lot han holde på en gang, da holdt han på i ca 50 minutter får jeg tok han og da stoppet han

[martin9]

Nettopp. Vår stopper ikke før vi fysisk ta henne. Det nytter ikke å rope på henne eller hysje...

[Setter]

http://www.petworld.no/?nr=90&idkategori=212

 

kan det være en idè og investere i noe slikt?

[Karina Hulesangerhule]

Hei

 

Hadde det sånn selv før. Vi tok en slags "bjeffemaske" som også er for at bikkja ikke skal bite. Kommer ikke på ordet i farten.

 

Men jo, hver gang ho bjeffa tok vi på henne det og fortalte henne hvorfor hun hadde det på. (vet ikke om akkurat det har så mye å si). Da ble hun veldig stakkarslig og tok halen mellom beina og så på oss med dådyrøyne, men da gjelder det å ikke synes synd på!

 

Uansett, det hjalp veldig å ta på dette båndet hver gang ho bjeffet. Nå har ho slutta nesten helt og hvis ho prøver seg så vifter vi litt med masken og da gjør hun seg liten og stopper helt.

 

Anbefaler å prøve en sånn før dere prøver disse bjeffebåndene som spruter sitron oppi nesa.

 

Edit: en sånn er det jeg snakker om:

 

Endret 24. januar 2012 av Karina Hulesangerhule

[sebnor95]

Hei

 

Jeg har en dvergschnauzer og sliter med det samme. Bjeffer som faen og det har holdt på siden vi fikk han som valp. Det er utrolig irriterende, - er grådig lei nå. Han blir 5 år i mai.

 

Bikkja bjeffer på nesten alt, ikke på lyder - men når noen ringer på og ikke MINST på andre hunder vi møter. Det er både flaut og slitsomt.

 

Noen som vet hva jeg kan gjøre?

[jonlem]

Ok, jeg innrømmer at jeg etter å ha lest gjennom her spurte meg selv, er dette trolling eller mener de alvor? Jeg satser på det siste..

 

Har en schaefer som bjeffer hele tiden nesten, hver lyd han hører så bjeffer han og uansett hvor mange ganger vi tar han i nakken så slutter han ikke. kan noen være så snill å komme med noen tips? Han er litt over 1 år gammel

1. Slutt å ta bikkja i nakken. Det er sannsynligvis svært ubehagelig, og fører ikke noe godt med seg.

 

2. Du har schäfer. Det er en hund som er kjent for sin lave terskel for vokalisering. Lær deg å leve med det, eller finn deg en annen rase.

 

3. Du har en schäfergutt på litt over ett år. Det er en hund som er kjent for sin lave terskel for vokalisering, og til alt overmål er det en gutt på full fart inn i den psykiske kjønnsmodninga. Veldig mye skjer med ham nå og fremover til ca 2 års alder. Jeg lover deg, bjeffing vil være ditt minste problem det neste året.

 

4. Les noen bøker om hund. Noen av de gode. Begynn øverst her, og jobb deg nedover. (Men sørg i alle fall for at du gaper over Kulturkollisjonen, På talefot og 100% Positiv hverdagslydighet).

 

5. Du har en schäfergutt på litt over ett år. Det er på tide å venne seg til at han bjeffer.

 

Hiver meg på denne. Vår hund er en mellom-snauzer og hun bjeffer hele tiden når hun er ute og inne når hun hører lyder. Hun er nå tre år gammel og situasjonen blir bare verre og verre det siste året. Hun var ikke slik før.

Noen forslag til hva vi kan gjøre?

Se mitt svar til Vivarin. Schnauzeren er en vokter, den også. Voktere bjeffer.

 

Det er sinnsygt iriterende. jeg lot han holde på en gang, da holdt han på i ca 50 minutter får jeg tok han og da stoppet han

Av redsel. Det du ønsker deg er ikke en hund som lar være å bjeffe av redsel for deg, men fordi han ikke har behov for å bjeffe (i ditt tilfelle, sannsynligvis mye vokting. Det kan til en viss grad trenes vekk).

 

Nettopp. Vår stopper ikke før vi fysisk ta henne. Det nytter ikke å rope på henne eller hysje...

Samme som over. Dette er ikke hva du bør ønske deg. Med fysisk og psykisk kjeft og smell tar dere språket fra bikkja - den delen av språket dere gjerne vil ha intakt. Det hunden sitter igjen med når bjeffinga er skremt vekk, er språklige virkemidler dere ikke ønsker at den skal bruke.

Slutt å "fysisk ta henne", og slutt å kjeft. Les noe av det jeg linket til over her, så skal du se det går veien.

 

http://www.petworld.no/?nr=90&idkategori=212

 

kan det være en idè og investere i noe slikt?

Sjeldent. Mesteparten av utstyret på sida der er ulovlig å bruke. Styr unna. Se kommentar om å fjerne deler av hundens språk.

 

Uansett, det hjalp veldig å ta på dette båndet hver gang ho bjeffet. Nå har ho slutta nesten helt og hvis ho prøver seg så vifter vi litt med masken og da gjør hun seg liten og stopper helt.

I ditt tilfelle, åpenbart av redsel og skrekk. Maska har opplevdes ubehagelig og er (åpenbart) kobla til bjeffinga for bikkjas del. Ja, easy fix for dere, pain in the ass for bikkja. Ok, muligens "bedre" enn sitronhalsbånd, men fortsatt ingen god løsning.

 

Hei

 

Jeg har en dvergschnauzer og sliter med det samme. Bjeffer som faen og det har holdt på siden vi fikk han som valp. Det er utrolig irriterende, - er grådig lei nå. Han blir 5 år i mai.

 

Bikkja bjeffer på nesten alt, ikke på lyder - men når noen ringer på og ikke MINST på andre hunder vi møter. Det er både flaut og slitsomt.

 

Noen som vet hva jeg kan gjøre?

Se link over til lesestoff. Les noen av disse bøkene, og du skal se du kommer til å bli kvitt problemet

 

 

Sånn helt generelt;

At en hund bjeffer bør ikke komme overraskende på noen. Hva som overrasker meg, er at her ennå er så mange som tror det er en god løsning å kjefte og smelle på bikkja. En hund som voktbjeffer (som jeg tør å anta er "problemet" til de fleste av dere) bjeffer for å varsle, for å få kontakt og for å få respons fra lederen. I mange tilfeller kan også slikt voktbjeffing komme av usikkerhet rundt en lyd, en hendelse eller en situasjon, hva som helst.

Når hunden så faktisk får respons fra dere, i form av roping og skriking og i noen tilfeller nakketak, så har den i prinsippet oppnådd det den ville, og den har fått en bekreftelse på at det var riktig å varsle. For den usikre stakkaren kan dette også bety en bekreftelse på at der faktisk var noe å være usikker for.

Det dere gjør, er å forsterke bjeffinga.

 

Nå sier jeg ikke at det alltid er slik, men at det ofte er slik. Det er veldig typisk.

 

Har man en slik litt usikker voktbjeffer, bør poenget være å fjerne grunnen til bjeffinga og ikke selve bjeffinga. For å si det enkelt; om hunden ikke føler det er behov for å vokte og passe på, vil den heller ikke bjeffe slik. Så bør man altså jobbe for å gjøre hunden trygg, og for å få hunden til å stole på dere og stole på at dere (lederen) tar dere av voktinga og passer såpass godt på at det for hunden ikke er noe å tenke på.

 

Helt konkret kan for eksempel en såpass tåpelig ting som å gå utafor døra før hunden når dere skal ut på tur, se dere litt rundt og la bikkja vente innenfor til det er "klart" være en (av mange) ting som bidrar til å vise hunden at jeg tar styringa, jeg passer på og jeg har kontroll på omgivelsene. Du hunden, du kan bare slappe helt av og ta livet med ro.

 

Ellers er det bare å anbefale tydelig og konsekvent lederskap (uten vold!), de fleste hunder er helt avhengig av det for å kunne fungere og slappe av. Sannsynligvis er det dette med å være konsekvent man feiler aller mest på, selv om man ikke tenker så mye over det.

 

Som sagt; dette er helt generelt. Det er selvfølgelig helt umulig å si hva dere skal gjøre helt detaljert, det kan man kun gjøre med en viss sikkerhet med veldig mye mer informasjon. Allikevel, les noen bøker som tar for seg det som i dag regnes som "riktig" innenfor hvordan vi forholder oss til disse dyrene. Det er ikke riktig å drive med slike nakketak og kjefting, og aller minst (uff!) strømhalsbånd som det blant annet ble linket til her.

 

Skulle allikevel ting være vanskelige, finnes det mange flinke folk på canis.no og hundesonen.no som sikkert har mange gode råd (men ta nå også disse med en klype salt). I "verste" fall, kontakt NAS og få tak i en dyktig atferdskonsulent.

Endret 24. januar 2012 av jonlem

[sissluss]

helt enig med "jonlem"

 

det er ikke lov til å fysisk avstraffelse av dyr, det dere gjør er ulovlig!

det er heller ikke lov med disiplin hjelpemidler som sitronbånd - spray - strøm osv.

les loven å gjør dere kjent med den FØR dere skaffer dere dyr.

 

ikke etter dere har behandla det feil, å dyret begynner å vise tegn på feil behandling.

 

men det er vel altid bedre seint enn aldri

[Drugstar Genius]

helt enig med "jonlem"

 

det er ikke lov til å fysisk avstraffelse av dyr, det dere gjør er ulovlig!

det er heller ikke lov med disiplin hjelpemidler som sitronbånd - spray - strøm osv.

les loven å gjør dere kjent med den FØR dere skaffer dere dyr.

 

ikke etter dere har behandla det feil, å dyret begynner å vise tegn på feil behandling.

 

men det er vel altid bedre seint enn aldri

 

Alle drar hunden i nakken, men jeg vet veldig godt at det ikke hjelper på hunden min men han er bedre på det nå og drar han ikke i nakken lengre

[sissluss]

"alle" drar ikke hunden i nakken, og "alle" slår ikke dyr. selv om store deler av folk gjør dette.

 

jeg trener hester, har og trent hunder og har katter selv. og ser aldri noe grunn til fysisk avstraffelse.

[Drugstar Genius]

"alle" drar ikke hunden i nakken, og "alle" slår ikke dyr. selv om store deler av folk gjør dette.

 

jeg trener hester, har og trent hunder og har katter selv. og ser aldri noe grunn til fysisk avstraffelse.

 

 

Okei, hva skal man da gjøre hvis man er ute å lufter bikkja og den bjeffer som faen og folk og blir redde og hvis man ikke skal gjøre fyrsisk avstraffelse da vil jeg gjerne vite ditt forslag til hva jeg skal gjøre. Får klager hver dag og har til og med får anmeldelse på grunn av det så ganske iriterende. Jeg spør som råd men det eneste jeg får er kjeft

[BuffyAnneSummers]

"alle" drar ikke hunden i nakken, og "alle" slår ikke dyr. selv om store deler av folk gjør dette.

 

jeg trener hester, har og trent hunder og har katter selv. og ser aldri noe grunn til fysisk avstraffelse.

 

Må det å 'dra' hunden i nakken være det samme som å slå?

 

Man juler ikke opp dyrene sine, men man burde ikke være pissredd for å være ''fysisk'' med dem for å få frem poenget sitt. Dyr er ikke mennesker, og hvis du ser hvordan de behandler hverandre når de er i flokk så er ikke ett ''nakketak'' så ille alikevel..

 

Altså; Når kattene mine BITER hverandre til blods og slår til hverandre mens de leker eller blir sint på hverandre, hvorfor skal det bli ramaskrik når man gjør noe a la det samme for å disiplinere dem uten å skade dem? Det er jo sånn de disiplinerer hverandre! Og mennesker! Hvis min pus biter meg (ene kan finne på å gjøre det) hvorfor skal ikke jegfort ta ''bitetak'' i han med fingrene mine for å vise at jeg ikke tolerer at han biter meg?? Dyr trenger også disiplin, men ikke juling.

[jonlem]

Må det å 'dra' hunden i nakken være det samme som å slå?

 

Man juler ikke opp dyrene sine, men man burde ikke være pissredd for å være ''fysisk'' med dem for å få frem poenget sitt. Dyr er ikke mennesker, og hvis du ser hvordan de behandler hverandre når de er i flokk så er ikke ett ''nakketak'' så ille alikevel..

 

Altså; Når kattene mine BITER hverandre til blods og slår til hverandre mens de leker eller blir sint på hverandre, hvorfor skal det bli ramaskrik når man gjør noe a la det samme for å disiplinere dem uten å skade dem? Det er jo sånn de disiplinerer hverandre! Og mennesker! Hvis min pus biter meg (ene kan finne på å gjøre det) hvorfor skal ikke jegfort ta ''bitetak'' i han med fingrene mine for å vise at jeg ikke tolerer at han biter meg?? Dyr trenger også disiplin, men ikke juling.

Her er det veldig lett at man havner i den situasjonen at det blir likhetstegn mellom disiplin og juling. Enkelt og greit fordi hunder ofte er slik at man er nødt til å øke den negative påvirkningen for at den skal ha den ønskede effekten. Ikke alltid, men ofte.

 

Forøvrig har du (selvfølgelig) helt rett i at dyr ikke er mennesker, men allikevel har vi mennesker en lei tendens til å tillegge dyrene menneskelige egenskaper de overhodet ikke har. Som for eksempel det å forstå vår etikk og moral, forskjellen på rett og galt. De har ikke den evnen.

 

Hvordan behandler dyrene hverandre i flokk sa du? Du er nødt til å skille mellom veltilpassede, stødige og velfungerende grupper av hund, og de litt mindre velfungerende. At hunder slåss innimellom er det ikke tvil om, men altfor ofte skyldes det at (minst) en av hundene er utrygg og usikker - noe som igjen som oftest er et resultat av eiers (eventuelt manglende) oppdragelse av hunden.

Forøvrig er ikke det i seg selv et godt argument for at vi skal behandle bikkja dårlig.

 

Relasjonen hund-menneske bør baseres på positivitet og trygghet, først og fremst. Trygghet er heller ikke noe man får gjennom fysisk avstraffelse og ubehag.

 

Hvis din pus biter deg (mens dere koser, feks?), er det ingen grunn til å klype den, egentlig. Straff den heller med å sette den på gulvet, fjerne deg fra den, eller liknende. For disse dyrene kan dette være mer enn nok "straff".

 

Okei, hva skal man da gjøre hvis man er ute å lufter bikkja og den bjeffer som faen og folk og blir redde og hvis man ikke skal gjøre fyrsisk avstraffelse da vil jeg gjerne vite ditt forslag til hva jeg skal gjøre. Får klager hver dag og har til og med får anmeldelse på grunn av det så ganske iriterende. Jeg spør som råd men det eneste jeg får er kjeft

Først og fremst; venn deg til at bikkja bjeffer.

Deretter; gi fullstendig beng i hva folk sier eller tenker. Her er apati og likegyldighet fantastiske verktøy.

 

Førstepri for deg bør være å finne ut og forstå hvorfor hunden bjeffer som faen. Ikke å bry deg med at andre blir redde. Ha hunden i bånd og beskytt andre mot den, men ikke heng deg opp i at naboen rynker på nesa.

 

Hvorfor tror du bikkja di bjeffer? Er den redd? Usikker? Leken og glad? Vi har en sånn se, ei som brøler og skriker om hun kommer for nærme visse hunder uten å få lov til å hilse. Hysterisk høye forventninger til disse, og i iveren kommer det masse lyd. For en uten særlig kjennskap til hund kan hun utvilsomt oppleves som kjempesint og livsfarlig da, og en del hunder reagerer også ganske kraftig. Hun har skremt en del, både mennesker og hunder, men det bryr vi oss ikke om. Hunden gjør ikke noe galt, og vi har kontroll på henne.

Vi gjør absolutt ingenting når dette skjer, annet enn å dra oss unna. Ellers jobber vi beinhardt med å få bikkja til å skjønne at det lønner seg å være rolig, holde beina på bakken og kjeften igjen. Det skal lønne seg å gjøre det riktig, ikke straffe seg å miste kontrollen.

 

Det er leit om du føler du blir kjefta på her, og jeg håper jeg ikke er en av "dem" som kjefter. Men når det er sagt, fortjener du litt tyn også, rett og slett fordi du åpenbart har tatt deg vann over hodet med hunden din. Men til gjengjeld vil du nok være desto bedre forberedt neste gang

 

Jeg anbefaler fortsatt lesestoff. Det vil være nesten umulig å hjelpe deg med dette, rett og slett fordi bjeffing kan ha så veldig mange årsaker (det har alltid en årsak) og det er selvfølgelig umulig å finne årsaken til at nettopp din hund bjeffer slik kun gjennom det du skriver her.

I boka 100% Positiv problemløsning tar de for seg bjeffing fra side 83 og utover. Se om du finner den på biblioteket eller hos bekjente, om du ikke vil kjøpe den selv. Her vil du kunne tilegne deg litt generell kunnskap om bjeffing og hundens språk, litt om hvorfor hunder bjeffer og nårtid, og litt om hvordan du kan "angripe" det i de forskjellige situasjonene. Veldig, veldig nyttig bok, som er skrevet av noen av landets aller fremste på området - det er ikke til å kimse av.

 

(Jeg skulle gi deg link til den boka, men nettbutikken til Canis er nede for øyeblikket. Uansett, den finnes på butikken på www.canis.no)

 

EDIT

Her er link.

Endret 2. februar 2012 av jonlem

[BuffyAnneSummers]

Må det å 'dra' hunden i nakken være det samme som å slå?

 

Man juler ikke opp dyrene sine, men man burde ikke være pissredd for å være ''fysisk'' med dem for å få frem poenget sitt. Dyr er ikke mennesker, og hvis du ser hvordan de behandler hverandre når de er i flokk så er ikke ett ''nakketak'' så ille alikevel..

 

Altså; Når kattene mine BITER hverandre til blods og slår til hverandre mens de leker eller blir sint på hverandre, hvorfor skal det bli ramaskrik når man gjør noe a la det samme for å disiplinere dem uten å skade dem? Det er jo sånn de disiplinerer hverandre! Og mennesker! Hvis min pus biter meg (ene kan finne på å gjøre det) hvorfor skal ikke jegfort ta ''bitetak'' i han med fingrene mine for å vise at jeg ikke tolerer at han biter meg?? Dyr trenger også disiplin, men ikke juling.

Her er det veldig lett at man havner i den situasjonen at det blir likhetstegn mellom disiplin og juling. Enkelt og greit fordi hunder ofte er slik at man er nødt til å øke den negative påvirkningen for at den skal ha den ønskede effekten. Ikke alltid, men ofte.

 

Forøvrig har du (selvfølgelig) helt rett i at dyr ikke er mennesker, men allikevel har vi mennesker en lei tendens til å tillegge dyrene menneskelige egenskaper de overhodet ikke har. Som for eksempel det å forstå vår etikk og moral, forskjellen på rett og galt. De har ikke den evnen.

 

Hvordan behandler dyrene hverandre i flokk sa du? Du er nødt til å skille mellom veltilpassede, stødige og velfungerende grupper av hund, og de litt mindre velfungerende. At hunder slåss innimellom er det ikke tvil om, men altfor ofte skyldes det at (minst) en av hundene er utrygg og usikker - noe som igjen som oftest er et resultat av eiers (eventuelt manglende) oppdragelse av hunden.

Forøvrig er ikke det i seg selv et godt argument for at vi skal behandle bikkja dårlig.

 

Relasjonen hund-menneske bør baseres på positivitet og trygghet, først og fremst. Trygghet er heller ikke noe man får gjennom fysisk avstraffelse og ubehag.

 

Hvis din pus biter deg (mens dere koser, feks?), er det ingen grunn til å klype den, egentlig. Straff den heller med å sette den på gulvet, fjerne deg fra den, eller liknende. For disse dyrene kan dette være mer enn nok "straff".

 

Mener at de har sin ''egen måte'' å håndtere uenigheter på, og det kan ofte føre til noe slossing eller ''irettesettelse'' i form av fysisk avstraffing.

 

Jeg klyper ikke katten. Jeg legger han fort ned på siden og holder han nede mens jeg holder fingrene på han i en ''bitebevegelse'', som å si ''dette tolerer jeg ikke, du har ikke lov til å bite meg uten at det får konsekvenser''.

Det å bare dytte pus fra fanget funker ikke med katter har jeg funnet ut.. det var først når jeg 'knipset' ene pusen lett på nesa mens hun kosebitet at hun sluttet med det(jeg slår henne ikke, jeg 'knipser' lett, det eneste det gjør er å få fokuset hennes vekk fra å bite meg og det er lettere for henne å forstå enn ''IKKE BIT MEG PUS!'', hun fortsetter med en gang å male på fanget).

 

Det jeg mener er at dyr bruker kroppsspråk for å kommunisere med hverandre og mennesker, og det inkluderer ''fysisk avstraffelse''. Katter kan f.eks finne på å bite mennesker lett når de har fått nok kos og vil gå sin vei. Hvorfor skal de få lov til å korrigere oss, men når vi gjør det samme med dem så er det galt?

 

Edit: Vil bare poengtere at jeg er sterkt imot dyremishandling, og støtter ikke fysisk vold mot dyr.

Endret 2. februar 2012 av BuffyAnneSummers

[jonlem]

Vel, her i huset får ikke hverken hunder eller katter ordne "uenigheter" på sitt vis slik du beskriver det. Om dine katter slåss så voldsomt at noen bites til blods, bør du gripe inn og ordne opp. Det er du som bestemmer, er det ikke? Om du lar dyrene få slåss uten at du griper inn, mangler de den lederskikkelsen du bør være.

 

Så er det som poengtert over her - dyra er ikke mennesker. Akkurat samme gjelder andre veien, du er ikke en katt. Katten ser heller ikke på deg osm en katt. Det er ingen åpenbar grunn til at du skal prøve å være "kattemor".

 

At ikke annet funker med katter er noe du har funnet ut ja. Vel, her fungerer det helt utmerket. Katteskinnet her har ikke bitt meg mer enn et par ganger (hun er nå ca 8 mnd), begge gangene av forskjellige grunner, men begge gangene har jeg gjort veldig lite ut av det.

At de skal få lov til å "korrigere" oss har jeg heller ikke sagt. Jeg ville ikke latt katten få viljen sin om den prøvde å bite seg vekk fra meg, overhodet ikke. Da fungerer det jo, og den vil nesten garantert prøve å gjøre det igjen.

 

Jeg innrømmer lett at jeg ikke har svart belte i Katt, men når det gjelder hund så har du selvfølgelig helt rett i at dyrene i veldig stor grad bruker kroppsspråk. Men, kroppsspråk er så veldig mye mer enn klyping og biting! En hund skal i utgangspunktet ha svært høy terskel for å bite, både mennesker og artsfrender. Det er en slags siste utvei, om vi kan si det sånn. Det bør gjelde for oss også. Før bittet er der en lang rekke signaler som gis, i form av kroppsspråk og eventuelt lyder. Jeg vil tro (eller er rimelig skråsikker på) at dette gjelder katter også.

 

Og ikke for å være vanskelig, men om du legger katta på siden og gir den en "bitebevegelse" for å "lære" den noe, greier jeg ikke å tolke det som noe annet enn at du klyper den. Hensikten er å påføre dyret en viss mengde ubehag, og at den skal koble ubehaget til det den akkurat gjorde. Det kalles aversiv trening, og skal i utgangspunktet i de aller fleste tilfeller være helt unødvendig.

 

Vold defineres forøvrig omtrent som følger;

"En handling som forårsaker eller har til hensikt å forårsake ubehag, smerte eller krenkelse."

Hva er det så vi driver med egentlig, når vi klyper både katter og hunder i nakkeskinnet? Hensikten med det er jo å påføre dyret såpass mye ubehag at dem lærer noe av det. For ja, de lærer utvilsomt noe av det, det er ikke det jeg sier. Men det er ikke bra læring, eller nødvendigvis riktig læring.

[BuffyAnneSummers]

Ingen av kattene mine får lov til å sloss fritt, men jeg er dessverre ikke heller til stede hele tiden for å ta dem i å leke for røft.

Hvis guttepus blir for voldsom og jeg er til stede så er det nok for meg å rope navnet hans, så lar han dem gå¨, så en lederskikkelse vil jeg si at jeg så absolutt er. Men hvis samme katten prøver å ''ta meg'' når vi koser så er dette noe jeg ikke bare kan la fare. Kos er kos og lek er lek, og siden han biter mye hardere enn det andre katter gjør så må jeg ta det fra roten med en gang (Han biter hardt uansett, selv når det er lett lek mellom jentene kan de finne på å skrike siden han ikke helt skjønner sin styrke). Er siste gang jeg sier det også: jeg klyper ikke kattene mine, men holder den ned mens jeg har fingrene på nakken på den til den roer seg (fra å ha blitt rabiat) og dermed får jeg en rolig katt igjen som skjønner at jeg er sjefen.

 

Du har rett i at det er mange tegn som kan komme før noe sånt skjer, men i noen tilfeller så får du ingen forvarsel. Med katter så kan du sitte å kose med katten din også plutselig vil den ikke kose mer/eller vil leke istedet og bestemmer seg for å bite. Skal jeg la katten bare få spasere avgårde uten noen form for korrigering så katten mest sannsynlig vil gjøre akkurat det samme igjen siden den kommer unna det uten noen konsekvenser? Katter skjønner ikke når jeg sier ''Nei! Slem pus!'' og det hjelper ikke å skrike uansett hvor mye du gjør det. De reagerer ikke på samme måte som oss, og tenker ikke ''buhu, stakkars meg, eieren min vil bestemme over meg!''.

 

Til gjengjeld har jeg katter som jeg kan takle uansett hva slags situasjon vi er i. Har f.eks en pus som hater fremmede og som HATER veterinæren og hveser og alt som er, men så lenge jeg er der så blir hun roligere av min stemme og det faktum at hun vet at jeg bestemmer, uansett.

Endret 2. februar 2012 av BuffyAnneSummers

[jonlem]

Misforstå meg nå rett, jeg sier ikke at slikt ikke funker. Men det man skal spørre seg (som med hund og alle andre dyr) er om en vil at de skal læres til å unngå uønsket atferd gjennom aversiver, eller om de skal læres til å jobbe for å oppnå ønsket atferd.

Disse to tingene er liksom "motsetningene", uten at det nødvendigvis betyr at de ikke kan kombineres. Dog, kombinasjonen/middelveien vil ikke kunne gi så "gode" resultater som om man går for det ene eller det andre fullt ut.

 

Neste gang du får deg katt, vurder å teste prinsippene innenfor klikkertrening (google it) fra katta er ganska liten. Kan hende du får deg en overraskelse eller to

[BuffyAnneSummers]

Skal gjøre det hvis jeg får meg en til senere en gang, for det kommer ikke til å skje så lenge de jeg har har flere, flere år igjen, og det kommer ikke på tale at jeg hadde klart å gi dem bort eller avlive dem før deres tid er omme.

 

Kjøpte faktisk klikkegreie her om dagen- Prøvde på den som er mest medgjørlig og som er skikkelig grådig når det gjelder godter. Jeg klikket, ga henne godbit, klikket, godbit, osv osv osv.. så kom ett klikk uten godbit. Ingen reaksjon overhode Tror de hadde blitt smellfeite før vi hadde kommet til noe som helst

[jonlem]

Ok, nå blir vi veldig OT her, men.. hva mente du skulle skje ved klikk uten godbit?

Det er rimelig viktig egentlig, i alle fall i starten, at klikk ALLTID betyr godbit. Klikket er din ros, din beskjer om at "DER gjorde du noe bra, godteri og gavepakker er på vei!"

 

Om katten ikke er vant til det, må nok klikkeren introduseres grundig. I starten, gi godbit idet du klikker. Korte økter, og masse tålmodighet. Og masse godbiter. De blir ikke feite, om du passer litt på

 

Ellers ville jeg prøvd å hente litt inspirasjon om jeg var deg, det finnes for eksempel mange gode og enkle videoer på youtube.