Korsbånd-operasjon og skade. Har du noen spørsmål?

[ber10]

Jeg skal operere på Haugesund sykehus- skal ha førkontroll nå på torsdag og skal ligge under kniven på mandag om en uke Hatt to tidligere små operasjoner pga. menisken, så dette blir tredje og forhåpenligvis siste operasjonen på under halvt år!

 

Satser på at det går fint

[Sigridl]

Hei!

 

Nå har det seg sånn at jeg akkurat har gjennomgått en korsbåndoperasjon (ACL), og tenkte rett og slett å skrive et innlegg om historien før operasjonen og etter skaden.

 

Grunnen til at jeg velger å lage dette innlegget er fordi jeg kjeder meg, og selv har jeg hatt mange spørsmål angående operasjon etc. Kanskje noen flere har opplevd eller kommer til å oppleve det samme og har spørsmål rundt dette. Og en annen grunn er rett og slett at jeg trenger å fortelle dette til noen

Så da begynner jeg.

 

Det hele startet med at jeg meldte meg frivillig inn i militæret, og ble innkalt i mars 2011. Jeg var rekrutt i Luftforsvaret KNM HH, på Madla.

Uka før den berømte "feltuka" spilt vi fotball. Før jeg dro inn i militæret var jeg aktiv twintip-kjører, og det ene fører jo til det andre, så jeg driver hele tiden og hopper og turner rundt. Mens vi drev å spilte fotball holdte jeg på med mine finurlige rotasjoner helt til jeg tok en satans fart og skulle ta 540. Jeg landet på en fot, og i det kroppen min var på huk fortsatt kroppen og spinne, og jeg fikk en sinnsykt vridning i kneet.

Da vridningen kom, fulgte det et helvettes smell etterpå. Noen få minutter senere rødmet kneet, det var hovent og jeg kunne ikke gå på det. Smellet kunne forresten alle på hele fotballbanen høre.

 

Så etter skaden fikk jeg bandasjert med is og ble jeg sendt rett på sykehuset, hvor jeg ventet i en times tid. Deretter fikk jeg snakke med en turnuslege. Jeg fortalte han om vridningen og smellet. Tilbakemeldingen var at dette var kun en strekk, og smellet jeg hørte var bare en scene som strakk seg.

Jeg satt vel og diskuterte en halvtimes tid før jeg fikk lov til å ta røntgen.

 

Når røntgenresultatene kom så legene at jeg hadde "Hydrops" (Hydrops vil si at en stor mengde væske hoper seg opp rundt et skadested). Så dagen etter ble jeg sendt for å ta MR.

Når MR-resultatene kom, fikk jeg høre følgende;

Jeg hadde røket korsbånd, leddbånd, skadet menisk, knust toppen av leggbenet (noe som førte til små beinfragmenter i kneet) og en ganske ille nedpressning på høyre del av leggbenet.

Dette førte til umiddelbar MUD (Midlertidig Tjenesteudyktig) fra miliitæret. Dagen etter fant jeg ut at jeg kom inn som hundefører, bare for å gjøre alt jævligere.

 

Så kom jeg jo hjem til Lillehammer og startet med fysioterapi før jeg dro på sykehuset noen dager etterpå. Kirurgen på sykehuset sa at de ikke ville operere nå som det var så hovent, pluss at jeg måtte ha full strekk og nesten full bøy i kneleddet før de kunne gjøre noe som helst.

 

Etter 4-5 måneder med fysioterapi, og full strekk i kneet kom jeg tilbake til sykehuset.

Igjen ble jeg avvist. De ville ikke operere fordi jeg hadde trent så bra at leddbåndet hadde grodd på plass, og jeg trengte visst ikke operere før det gikk galt IGJEN. Han brukte forresten Aksel Lund Svindal som et eksempel på et toppidrettsutøver uten korsbånd. Greit nok det, men jeg sier at jeg driver med langt flere idretter enn det han gjør, og jeg trenger et korsbånd (Basket, skating, utforkjøring, twintip mm). Men det var et tydelig nei.

Ettersom tiden gikk hadde jeg to tilbakefall, hvor jeg strakk leddbåndet pga ustabilt kne.

Likevel ville Lillehammer Sykehus IKKE operere. Hvorfor aner jeg ikke.

 

Så tiden gikk, og jeg var fast bestemt på at jeg ville ha et korsbånd, men jeg ante ikke helt hvordan jeg skulle gå fram, da jeg ikke kunne gjøre operasjonen helt privat, og de fleste sykehus ville nok avvise meg. Og jeg ville IKKE dra på et sykehus hvor de ikke har spesialister på kneoperasjoner og korsbånd.

 

Så jeg var så heldig at den 3. desember fikk jeg en time på Martina Hansen Hospital, hvor jeg fikk et JA. "Vi opererer den 13. januar!". Det er altså noe jeg har gått og ventet på i ca et år.

 

Iløpet av det året har jeg vært sykemeldt (Ja, kall meg trygdesnylter), men grunnen til det er at jeg har vært aktiv hos fysioterapeut og ventet på en operasjon, så jeg så ikke helt vitsen i å skaffe meg jobb for noen måneder. Det blir liksom... "Katta i sekken"?

 

Så nå ligger jeg i min seng, ferdig etter en suksessfull operasjon, og følte for å dele denne historien. Hvor mange som vil lese den er vel en annen historie.

 

Poenget mitt er at om dere har spørsmål, eller om dere lurer på noe angående framgang for operasjon, selve operasjon, opptrening før og etter operasjon, så vil jeg med glede svare dere.

Om noen har en lignende historie å dele som kan gjøre andre pasienter klokere, eller om du bare har behov for å prate om det, post i vei! Her er det ingen hindringer!

 

Takk for meg

 

 

EDIT: Bare legger til noen tags.

korsbånd operasjon kneskade sykehus martina hansen hospital lillehamer sykehus ACL leddbånd skade

Hei!

 

Kom over denne tråden nå og har lest igjennom alle kommentarene.

Den største grunnen til at jeg nå velger å fortelle min historie er fordi jeg lå på samme sykehus til samme tid som deg.

 

Ble operert ved Martina Hansens hospital i Bærum den 12. Januar 2012, alt gikk veldig bra og jeg kom ut igjen dagen etter. Jeg kom hjem og skulle starte med fysio kun en uke etter operasjon (vet det er tidlig, men ville komme igang). Jeg skulle først stå på det opererte benet også vugge litt frem om tilbake på begge men jeg hold meg fast i en benk. Dette gjorde så vondt at jeg fikk tårer i øynene og jeg måtte bare stoppe med en gang, det gikk ikke. Vi bestemte oss for å avslutte fysiotimen så jeg skulle komme tilbake når jeg ble bra..

Dagene etter jeg hadde vært hos fysio var helt jævelige, jeg skalv og hadde så forferdelig vondt. Jeg bare lå på badegulvet og gråt en hel uke.. Jeg klarte ikke å gjøre noenting! Jeg måtte etter ca to uker dra til fastlegen å ta ut stingene mine, det gikk bra men så, etter et-par dager begynner det å danne seg litt betennelse i det ene arret så jeg dro igjen til legen min og spurte om han kunne gjøre noe med det. Han skjærte opp litt, men det var lite væske som ville ut.

Jeg ble ikke noe bedre etter dette, så jeg dro til legevakta en kveld for å sjekke det, jeg ville vite hva det var. Legen som var på legevakta den kvelden ba meg fjerne plasteret, hun så på det og det eneste hun sa var at hun skulle se etter noe antibiotika. Jeg fikk det hun hadde og dro hjem, hun tok aldri tempen eller noen blodprøver av meg, noe hun absolutt skulle gjort siden jeg var relativt nyoperert.

En natt våkner jeg veldig tidlig, av at det var så kaldt ved føttene mine, jeg skjønte ingenting. Jeg trodde jeg hadde svettet, men det var noe glatt væske så det kunne det ikke være... Jeg ropte på mamma og ba henne vente, så jeg gikk ned trappa og vi sjekka hva som hadde hendt. Det randt og randt væske(verk) fra såret mitt, jeg var så lei meg men mamma trøstet meg alltid med at det kom til å gå bra. Vi fikk det til å stoppe og jeg dro på skolen.

Etter skolen neste dag skulle jeg bytte plaster før mamma var hjemme fra jobb, da skjer det igjen. Det bare renner, det stopper ikke så jeg må bare tørke og tørke. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, jeg var alene hjemme så jeg ringte mamma og ba henne komme hjem. Hun kom og vi brukte ihvertfall en dorull med papir på å tørke. Mamma liker å forske litt på ting, så hun begynte å klemme forsiktig rundt kneet mitt og når hun klemmer oppå kneet mitt så bare renner det ennå mer. Vi finner en bandasje som vi surrer rundt låret og får ut veldig mye av væska.

Samme dagen, altså Lørdag ringer vi sykehuset som opererte meg. De var veldig hyggelige å ba oss komme inn på sykehuset Mandag morgen, men siden vi bor et stykke unna skulle vi komme inn Søndag efta. Jeg ante ikke hva som kom til og skje eller hva som var i ferd med å skje med meg.

Jeg ble møtt med masse blodprøvetagning, både for å sjekke om jeg var blodforgifta og vanlige prøver. Det tok ganske lang tid og etterhvert fikk jeg et rom, på isolat! Ikke veldig gøy, men betryggende. Mandag ettermiddag blir jeg operert av en helt ukjent kirurg som jeg ikke har rukket å hilst på enda, de ville bare finne ut hva som hadde skjedd.

Mandag kveld våknet jeg på overvåkningen og legen kom til meg å sa; Beklager, men korsbåndet var spist opp av bakteriene så vi måtte ta det ut igjen... Jeg begynte bare å hylgråte, før jeg ble trillet ned på rommet mitt hvor mamma og pappa ventet på meg. Jeg klarte å hente meg inn igjen når jeg skulle bli trillet ned, men på veien inn døra kom tårene igjen.

Etter operasjonen ventet enda en uke til på sykehuset.

Fikk antibiotika; 06:00-08:00-12:00-18:00-20:00-00:00 så det var egentlig det dagene mine besto av de dagene på sykehuset. Etterhvert fikk jeg gå ned til kun 4 ganger med antibiotika om dagen, men da reagerte jeg allergisk på atibiotikaen..

Det gikk kun en dag fra jeg reagerte til jeg fikk slippe ut av sykehuset med masse antibiotika tabletter. Uansett var jeg veldig glad for å endelig komme ut! Når jeg kom ut gikk jeg 2 mnd. på antibiotika og tok blodprøver for å måle CRP(måler betennelse i kroppen) en gang i uka.

Etter nye 4 mnd var jeg klar for et helt nytt korsbånd igjen, og denne gangen gikk alt prikkfritt!!

 

Alt dette skjedde når jeg var 15-16 år så jeg merka det godt i hodet, jeg ble sliten av alt styret men nå er alt som før :-)

 

Jeg måtte av fotballbanen som jentespiller og kom tilbake på fotballbanen som "toppidrettsutøver" og er veldig fornøyd!

 

Så det jeg vil oppnå med å fortelle dette er at sykehusbakterier merker man etter 5-7 dager(da jeg var hos fysioen), hvis du er nyoperert og sliter med feber osv. få legene til å ta tempen og ta blodprøver av deg med en gang. Unner virkelig ikke den reisa jeg har hatt de siste to årene!

 

Dette ble virkelig et veeeeldig langt innlegg, men håper virkelig folk leser det og blir obs på hva som kan skje..

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg vet ikke om denne fortsatt er "aktiv" men i hvert fall, har ett spørsmål angående korsbåndskade.

 

Selve skaden skjedde for ett år siden, men operasjonen var i Januar i år. Det har jo selvfølgelig vært helt forferdelig, men i det siste har det begynt å stikke i kneet, spesielt rundt arret. Også på treninger begynner det å klø og hovne opp. Vet ikke om dette er normalt eller?

 

jente, 16

Anonymous poster hash: 28152...940

[Sigridl]

 

Hei.

 

Jeg vet ikke om denne fortsatt er "aktiv" men i hvert fall, har ett spørsmål angående korsbåndskade.

 

Selve skaden skjedde for ett år siden, men operasjonen var i Januar i år. Det har jo selvfølgelig vært helt forferdelig, men i det siste har det begynt å stikke i kneet, spesielt rundt arret. Også på treninger begynner det å klø og hovne opp. Vet ikke om dette er normalt eller?

 

jente, 16

 

Anonymous poster hash: 28152...940

[Sigridl]

 

 

Hei.

 

Jeg vet ikke om denne fortsatt er "aktiv" men i hvert fall, har ett spørsmål angående korsbåndskade.

 

Selve skaden skjedde for ett år siden, men operasjonen var i Januar i år. Det har jo selvfølgelig vært helt forferdelig, men i det siste har det begynt å stikke i kneet, spesielt rundt arret. Også på treninger begynner det å klø og hovne opp. Vet ikke om dette er normalt eller?

 

jente, 16

 

Anonymous poster hash: 28152...940

Hei!

Kjenner igjen det med stikking ved arret, det har jeg kjent også. Selv har jeg vært veldig heldig med at kneet nesten aldri hovner opp:) har hørt det er flere som sliter med at det hovner opp etter treninger opptil ett år etter operasjonen, eneste du kan gjøre er å ise ned etter hver trening når det er hovent! Det med kløing kjenner jeg kun når jeg blir sliten og har bra blodsirkulasjon i kneet, det kommer an på åssen trening du driver med men kan være det som gjør at du får større blodsirkulasjon:) ingenting av det her er fasit men kan være en grunn, hvis du er redd for om det er noe ville jeg oppsøkt legen din og forklart

 

Jeg lurer på om du merker noe hvis du f.eks er på shopping en dag, om du får vondt? Jeg kan bli veldig sliten i kneet bare etter to timer med shopping og da stivner det helt..

[Thingboy]

Hei!

 

Kom over denne tråden nå og har lest igjennom alle kommentarene.

Den største grunnen til at jeg nå velger å fortelle min historie er fordi jeg lå på samme sykehus til samme tid som deg.

 

Ble operert ved Martina Hansens hospital i Bærum den 12. Januar 2012, alt gikk veldig bra og jeg kom ut igjen dagen etter. Jeg kom hjem og skulle starte med fysio kun en uke etter operasjon (vet det er tidlig, men ville komme igang). Jeg skulle først stå på det opererte benet også vugge litt frem om tilbake på begge men jeg hold meg fast i en benk. Dette gjorde så vondt at jeg fikk tårer i øynene og jeg måtte bare stoppe med en gang, det gikk ikke. Vi bestemte oss for å avslutte fysiotimen så jeg skulle komme tilbake når jeg ble bra..

Dagene etter jeg hadde vært hos fysio var helt jævelige, jeg skalv og hadde så forferdelig vondt. Jeg bare lå på badegulvet og gråt en hel uke.. Jeg klarte ikke å gjøre noenting! Jeg måtte etter ca to uker dra til fastlegen å ta ut stingene mine, det gikk bra men så, etter et-par dager begynner det å danne seg litt betennelse i det ene arret så jeg dro igjen til legen min og spurte om han kunne gjøre noe med det. Han skjærte opp litt, men det var lite væske som ville ut.

Jeg ble ikke noe bedre etter dette, så jeg dro til legevakta en kveld for å sjekke det, jeg ville vite hva det var. Legen som var på legevakta den kvelden ba meg fjerne plasteret, hun så på det og det eneste hun sa var at hun skulle se etter noe antibiotika. Jeg fikk det hun hadde og dro hjem, hun tok aldri tempen eller noen blodprøver av meg, noe hun absolutt skulle gjort siden jeg var relativt nyoperert.

En natt våkner jeg veldig tidlig, av at det var så kaldt ved føttene mine, jeg skjønte ingenting. Jeg trodde jeg hadde svettet, men det var noe glatt væske så det kunne det ikke være... Jeg ropte på mamma og ba henne vente, så jeg gikk ned trappa og vi sjekka hva som hadde hendt. Det randt og randt væske(verk) fra såret mitt, jeg var så lei meg men mamma trøstet meg alltid med at det kom til å gå bra. Vi fikk det til å stoppe og jeg dro på skolen.

Etter skolen neste dag skulle jeg bytte plaster før mamma var hjemme fra jobb, da skjer det igjen. Det bare renner, det stopper ikke så jeg må bare tørke og tørke. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, jeg var alene hjemme så jeg ringte mamma og ba henne komme hjem. Hun kom og vi brukte ihvertfall en dorull med papir på å tørke. Mamma liker å forske litt på ting, så hun begynte å klemme forsiktig rundt kneet mitt og når hun klemmer oppå kneet mitt så bare renner det ennå mer. Vi finner en bandasje som vi surrer rundt låret og får ut veldig mye av væska.

Samme dagen, altså Lørdag ringer vi sykehuset som opererte meg. De var veldig hyggelige å ba oss komme inn på sykehuset Mandag morgen, men siden vi bor et stykke unna skulle vi komme inn Søndag efta. Jeg ante ikke hva som kom til og skje eller hva som var i ferd med å skje med meg.

Jeg ble møtt med masse blodprøvetagning, både for å sjekke om jeg var blodforgifta og vanlige prøver. Det tok ganske lang tid og etterhvert fikk jeg et rom, på isolat! Ikke veldig gøy, men betryggende. Mandag ettermiddag blir jeg operert av en helt ukjent kirurg som jeg ikke har rukket å hilst på enda, de ville bare finne ut hva som hadde skjedd.

Mandag kveld våknet jeg på overvåkningen og legen kom til meg å sa; Beklager, men korsbåndet var spist opp av bakteriene så vi måtte ta det ut igjen... Jeg begynte bare å hylgråte, før jeg ble trillet ned på rommet mitt hvor mamma og pappa ventet på meg. Jeg klarte å hente meg inn igjen når jeg skulle bli trillet ned, men på veien inn døra kom tårene igjen.

Etter operasjonen ventet enda en uke til på sykehuset.

Fikk antibiotika; 06:00-08:00-12:00-18:00-20:00-00:00 så det var egentlig det dagene mine besto av de dagene på sykehuset. Etterhvert fikk jeg gå ned til kun 4 ganger med antibiotika om dagen, men da reagerte jeg allergisk på atibiotikaen..

Det gikk kun en dag fra jeg reagerte til jeg fikk slippe ut av sykehuset med masse antibiotika tabletter. Uansett var jeg veldig glad for å endelig komme ut! Når jeg kom ut gikk jeg 2 mnd. på antibiotika og tok blodprøver for å måle CRP(måler betennelse i kroppen) en gang i uka.

Etter nye 4 mnd var jeg klar for et helt nytt korsbånd igjen, og denne gangen gikk alt prikkfritt!!

 

Alt dette skjedde når jeg var 15-16 år så jeg merka det godt i hodet, jeg ble sliten av alt styret men nå er alt som før :-)

 

Jeg måtte av fotballbanen som jentespiller og kom tilbake på fotballbanen som "toppidrettsutøver" og er veldig fornøyd!

 

Så det jeg vil oppnå med å fortelle dette er at sykehusbakterier merker man etter 5-7 dager(da jeg var hos fysioen), hvis du er nyoperert og sliter med feber osv. få legene til å ta tempen og ta blodprøver av deg med en gang. Unner virkelig ikke den reisa jeg har hatt de siste to årene!

 

Dette ble virkelig et veeeeldig langt innlegg, men håper virkelig folk leser det og blir obs på hva som kan skje..

 

Høres ut som om du har vært igjennom litt av en reise med kneet ditt du også. Men slik jeg skjønte det så er du nå tilbake for fullt i fotball og har et godt kne? Det er i så fall bra.

 

Jeg har nå vært innom både nimi (flere fysioterapeuter og leger/ortopeder) og jeg var på Lovisenberg i går. Planen for kneet mitt er å fortsette å trene og se om muskulaturen klarer å stabilisere kneet nok til at det ikke er så ustabilt. Problemet er at selv om jeg har trent mye og musklene har blitt klart sterkere siden operasjonen, så opplever jeg fremdeles mange episoder i uken der kneet glipper over. Dette kommer helt ut av ingenting og ca. halvparten av gangene skjer det mens jeg går helt vanlig.

 

Legen på Lovisenberg så på noen ferske MR- og røntgenbilder og der fant han dessverre ut at det nye korsbåndet jeg fikk i januar sitter feilplassert. Det vil si at når de laget nytt korsbånd i januar ble dette satt inn litt for langt bak i kneet. Dette kombinert med et slakt indre leddbånd gjør at jeg får disse glippene. Jeg skal snart tilbake til nimi og etter det skal jeg til en annen lege på Lovisenberg (den legen med mest erfaring med slike korsbåndsskader i Norge) og han skal da i samarbeid med den legen på Lovisenberg jeg nettopp var hos diskutere hva som skal gjøres. Alternativene er å trene og satse på at det blir stabilt nok av det, lage nytt indre leddbånd, eller lage nytt korsbånd enda en gang og lage nytt leddbånd i samme slengen. Dette ser ut til å kunne være det beste alternativet da korsbåndet kan bli slakkere hvis jeg strammer opp det indre leddbåndet og ikke gjør noe mer med korsbåndet. Problemet er at det ikke er så mange sener å ta av lenger etter alle disse operasjonene jeg har hatt. Sener må derfor sannsynligvis tas fra høyrebenet (det friske benet). Han snakket om donorsener, men dette har de ikke på lager på Lovisenberg så det blir nok ikke det.

 

Håper ikke det er flere som opplever det samme som jeg har gjort. Det er jo nå 5 år siden det hele startet og jeg sliter mye med kneet enda... Håper ikke jeg skremmer noen med denne historien min. Jeg ønsker dere andre lykke til videre med trening og knær!

Endret 19. november 2013 av Thingboy

[Sigridl]

 

Høres ut som om du har vært igjennom litt av en reise med kneet ditt du også. Men slik jeg skjønte det så er du nå tilbake for fullt i fotball og har et godt kne? Det er i så fall bra.

 

Jeg har nå vært innom både nimi (flere fysioterapeuter og leger/ortopeder) og jeg var på Lovisenberg i går. Planen for kneet mitt er å fortsette å trene og se om muskulaturen klarer å stabilisere kneet nok til at det ikke er så ustabilt. Problemet er at selv om jeg har trent mye og musklene har blitt klart sterkere siden operasjonen, så opplever jeg fremdeles mange episoder i uken der kneet glipper over. Dette kommer helt ut av ingenting og ca. halvparten av gangene skjer det mens jeg går helt vanlig.

 

Legen på Lovisenberg så på noen ferske MR- og røntgenbilder og der fant han dessverre ut at det nye korsbåndet jeg fikk i januar sitter feilplassert. Det vil si at når de laget nytt korsbånd i januar ble dette satt inn litt for langt bak i kneet. Dette kombinert med et slakt indre leddbånd gjør at jeg får disse glippene. Jeg skal snart tilbake til nimi og etter det skal jeg til en annen lege på Lovisenberg (den legen med mest erfaring med slike korsbåndsskader i Norge) og han skal da i samarbeid med den legen på Lovisenberg jeg nettopp var hos diskutere hva som skal gjøres. Alternativene er å trene og satse på at det blir stabilt nok av det, lage nytt indre leddbånd, eller lage nytt korsbånd enda en gang og lage nytt leddbånd i samme slengen. Dette ser ut til å kunne være det beste alternativet da korsbåndet kan bli slakkere hvis jeg strammer opp det indre leddbåndet og ikke gjør noe mer med korsbåndet. Problemet er at det ikke er så mange sener å ta av lenger etter alle disse operasjonene jeg har hatt. Sener må derfor sannsynligvis tas fra høyrebenet (det friske benet). Han snakket om donorsener, men dette har de ikke på lager på Lovisenberg så det blir nok ikke det.

 

Håper ikke det er flere som opplever det samme som jeg har gjort. Det er jo nå 5 år siden det hele startet og jeg sliter mye med kneet enda... Håper ikke jeg skremmer noen med denne historien min. Jeg ønsker dere andre lykke til videre med trening og knær!

Det stemmer! Er fult restituert og tilbake på fotballbana:) eneste jeg er litt bekymra for er styrketreningen på kneet, blir så ivrig på fotballen så tar meg sjeldent tid til det.. Også psykisk går jeg iblandt å tenker "når skal det skje igjen?". Jeg vet jeg ikke burde gå å tenke sånn, men klarer ikke å la være..

Du som har hatt så mange operasjoner fra før, at du ikke blir lei? Tror nok selv at jeg hadde ønsket å operere både korsbåndet og leddbåndet slik at kneet forhåpentligvis skal bli helt bra igjen.. Det med å ta sener fra det andre benet skjønner jeg ikke helt da hamstringsena bak låret(hvor de ofte tar nye korsbånd fra) vokser ut igjen av seg selv etter ca 2 mnd. Er selv 17 år så skjønner at det kan være tøft å bli operert igjen, men bare tenk at du ikke får gjort noe selv og at det er legene som skal ha greie på det!

Har du forresten sjekket med forsikringsselskapet ditt? Be foreldrene dine ringe og forklare saken, er få som vet om at man kan få igjen litt etter en slik hendelse.

[Thingboy]

Det stemmer! Er fult restituert og tilbake på fotballbana:) eneste jeg er litt bekymra for er styrketreningen på kneet, blir så ivrig på fotballen så tar meg sjeldent tid til det.. Også psykisk går jeg iblandt å tenker "når skal det skje igjen?". Jeg vet jeg ikke burde gå å tenke sånn, men klarer ikke å la være..

Du som har hatt så mange operasjoner fra før, at du ikke blir lei? Tror nok selv at jeg hadde ønsket å operere både korsbåndet og leddbåndet slik at kneet forhåpentligvis skal bli helt bra igjen.. Det med å ta sener fra det andre benet skjønner jeg ikke helt da hamstringsena bak låret(hvor de ofte tar nye korsbånd fra) vokser ut igjen av seg selv etter ca 2 mnd. Er selv 17 år så skjønner at det kan være tøft å bli operert igjen, men bare tenk at du ikke får gjort noe selv og at det er legene som skal ha greie på det!

Har du forresten sjekket med forsikringsselskapet ditt? Be foreldrene dine ringe og forklare saken, er få som vet om at man kan få igjen litt etter en slik hendelse.

Vi får se hva de finner ut sammen disse legene og fysioterapeutene. Et problem med å operere er at det ikke er igjen så mye å operere på inni kneet her etter alle disse operasjonene. Det var en lege som sa at kneet nesten er operert "i hjel" her. Men hvis vi ser over nyttår at denne treningen ikke holder så har jeg nok mest lyst til å ta både korsbåndet og leddbåndet så jeg (forhåpentligvis) får et stabilt kne uten flere problemer.

 

Vi har også sjekket med forsikringsselskapet så der fikk jeg menerstatning.

Endret 20. november 2013 av Thingboy

[RattusNorvegicus]

Hei!

Jeg vet ikke om denne tråden på noen som helst måte fortsatt er aktiv, men jeg står nå med et dilemma.

Kort oppsumert er min skadehistorie med kneet som følger:

 

- For 7 år siden røk jeg korsbåndet i kneet. Legene valgte da å ikke operere. Etter 1 år med fysio og opptrening var jeg tilbake på fotballbanen. Har i perioder slitt veldig med hevelser og smerte, men så på dette som normalt.

 

- For omtrent 4 år siden fikk jeg en bøttehankskade.Denne må selvfølgelig opereres og jeg ble operert av OUS ca tre uker etter skaden. De klarte ikke å si menisken og måtte derfor klippe.

 

- Etter den operasjonen har jeg slitt med at jeg har hatt småvridninger i kneet som har ført til hevelser og sykemelding i et par dager. Disse har forekommet 3-4 ganger i året.

 

- Jeg har også slitt med smerter litt av og på, men har fortsatt tenkt på dette som normalt med et såpass ødelagt kne som det jeg har.

 

- For i overkant av en måned siden fikk jeg en skikkelig vridning i kneet. Mye verre enn det har vært noen av de andre gangene. Etter røntgen, MR og diverse undersøkelser har legene nå sett at det er store mengder med slitasje i kneet. Mye mer enn det burde være for en såpass ung som meg (26 år) og såpass kort tid etter skaden. De har derfor nå foreslått å operere inn et nytt korsbånd i håp om at dette kan begrense slitasjen og at jeg kan ungå et protese kne før jeg fyller 40.

 

Problemet og dilemmaet mitt nå er at de kan ikke garantere at dette korsbåndet hjelper mot slitasjen. Jeg fungerer bra uten korsbåndet, men de mener at et nytt korsbånd vil skape mye etterlengtet stabilitet i kneet og dermed nærmest eliminere disse vridningene jeg opplever meg gjevne mellomrom. Håpet deres er at ved å stabilisere kneet vil de også minimere den videre sltiasjen på kneet. MEN en slik operasjon kan også bety mer smerter og i verste fall et kne med mindre funksjon enn nå.

 

Det jeg trenger råd til er hvorvidt en slik operasjon er verdt det? Legene sa at dette var helt opp til meg nettopp på grunn av at de ikke kan garantere noe. EN korsbåndsoperasjon krever jo mye arbeid og opptrening for å komme seg etter.

 

Jobber som pedagogisk leder i barnehage så en eventuell operasjon betyr også et langt opphold fra jobb.

'

Håper noen folk der ute kan komme med noen tips, råd eller eventuell innsikt !

[Magiii]

Du røk korsbåndet, men legene valgte å ikke operere?

Jeg gjorde det samme for 10 år siden, men korsbåndet "røk ikke helt", men nesten.. så da fikk jeg valget om opptrening hos fysioterapeut for å forsterke det "ødelagte" korsbåndet - eller operere og da lage et nytt korsbånd. For meg hørtes sistnevnte ut som det beste alternative og derfor ble det laget et nytt korsbånd. Opptreningen er tung og kjedelig, men angrer ikke på at jeg valgte å lage et nytt korsbånd.. så tror nok jeg ville gått for det.

[AgnesW]

Hei.

Jeg vet ikke om denne fortsatt er "aktiv" men har ett spørsmål angående korsbåndskade.

Jeg har dessverre skadet begge knærne mine. Korsbåndskade og menisk skade på begge :-(. Den første skaden skjedde når jeg var på ski i 2012 .Jeg ble menisk operert på Drammen sykehus og fikk beskjed om å trene så jeg kunne kanskje unngå korsbånd operasjon. I fjor i august fikk jeg beskjed om at jeg er klar til korsbånd operasjon da opptrening førte ikke til bedring :-( mens jeg ventet på operasjon klarte jeg å skade det andre kneet. Der er det både menisk og korsbånd skade :-( Er faktisk helt fortvilet, jeg er i full jobb, klarer meg fint men har så fryktelig mye vondt og opplever nedsatt funksjon på begge knær. Kjenner mye stivhet og frysninger på begge knær.!

Saken er at jeg har skadet begge to knær men de følges opp av ulike spesialister. Martina Hansen sier de vil operere venstre kneet allerede den 6 februar mens Drammen sykehus vil operere høyre men de har ikke satt meg opp til opersjon . Ut ifra min vurdering det er høyre (drammen sykehus)som haster men det har lege på Martina Hansen ikke vurdert. Ble henvist til Drammen private men fikk avslag grunnet de tar ikke imot de som var allerede operert/vurdert andre steder... uffda, kjenner at jeg bli så forvirret. Vurderer å ta det privat men det koster så fryktelig mye penger....

Lurer på om Martin Hansen er virkelig spesialiteter når det gjelder knær...? Bør jeg ta det privat eller stole på Drammen sykehus og Martina Hansen. ? Drømme situasjon er å få en spesialist til å vurdere begge to skader...men ser ut som det ikke lar seg gjøre :-(

[RattusNorvegicus]

Hei igjen!

Da ble det korabåndsoperasjon på meg og de tok graft fra hamstring. Kirurgen var knall fornøyd da de fikk et fint og tjukt graft.

 

Det jeg lurte på nå er hvor lenge er det normalt med ekstreme/store smerter? Sliter med å sove og finner ingen behagelig måte å sitte/ligge på. Det pulser og stikker enormt i kneet.

[Haawy]

Fikk du ikke med deg smertestillende?

[RattusNorvegicus]

Joda, men begrenset hvor mye det hjelper for å være ærlig..

 

De sa også at full strekk etterstrebes fra første dag men har ikke.sjangs. For det første pga smerter og for det andre pga at de fysisk ikke er mulig. Vet ikke om det er pga hevelese (noe jeg antar) eller hva..

[COCKEREL]

Lenge siden jeg har skrevet noe i denne tråden. Men tenkte nå og oppdatere litt angående fremgangen.

Opererte på Haugesund Sykehus for snart 2 år siden. Overlege Rolfsen som foretok inngrepet, brukte hamstringgraft og jeg er nå meget fornøyd og angrer ikke et sekund på det.

 

Var meget tung og kjedlig opptrening med tanker om at "var nå dette så lurt da"?

Nå er jeg tilbake på samme nivå om ikke enda bedre på fotballbanen. Kneet fungerer helt perfekt!

 

Til deg som skriver om smerter over her. Kjenner meg godt igjen, eneste som hjelper er og være tålmodig å gjøre de øvelsene som fysioterapeuten din viser deg. Lett sykling når du har nok bøy i kneet er veldig bra når det gjelder og "drenere" bort plagsom væske i kneet. Lykke til

[ob1970]

Hei,

har lest denne tråden med stor interesse.

Jeg har nylig vært hos ortoped ved Aleris som anbefaler rekonstruksjon av korsbånd. Kneet mitt er ikke vondt, men har blitt ustabilt etter flere uhell. Jeg ønsker å kunne stole på kneet, samt ha mulighet til å trene fotball og andre raske idretter. Derfor har jeg lyst på operasjon.

Men...jeg har hørt mange forskjellige versjoner av resultat etter operasjon og får bare flere spørsmål. Jeg har kontorjobb men er avhengig av bil / buss / tog til og fra jobb. Inntrykket jeg fikk fra to forskjellige ortopeder varierer også. En sier treining med spinningsykkel 3-4 dager etter operasjonen og tilbake i jobb etter 2-3 uker. Deretter 8-9 måneder med trening tilbake til normalform. Andre sier 3-6 måneder sykemelding.

Resultatet er selvfølgelig forskjellig fra sak til sak men hvor lang sykemelding er vanlig eller nødvendig?

Er det noen som har erfaring med hvor er det best å gjøre det?

litt kne historie for interesserte...

I 1989, som 19.åring, skadet jeg venstre kne taekwondo trening. Mens jeg gjorde er spark med rotasjon vred kneet seg og jeg falt. Skaden ble ikke undersøkt. Jeg sluttet med taekwondo.

I årene etter opplevde jeg en gang i blant at kneet glapp eller vred seg. Allikevel kunne jeg være med på forskjellige aktiviteter som fotball/basket/squash.

I 2009 spilte jeg smashball/tetherball med noen barn. Jeg vred kneet da jeg skulle hoppe og hørte en "klopp klopp" lyd. MR viste meniskskade, bonebruice og brist i korsbånd samt spor etter gamle leddbåndskader.

Etter dette måtte jeg avslutte all aktivitet som fotball og andre som kunne føre til vridning av kneet. Kneet var for ustabilt til annen aktivitet. Jeg begynte å sykle daglig til/fra jobb som trening.

I 2013, mars, stod jeg på slalåm med barna mine. Jeg skulle vise at selv pappa kan hoppe på ski. Det ble det ikke noe av. Kneet sviktet da jeg skulle satse på et spretthopp. Kneet sa "klopp klopp". MR viste mer skade på menisk og nesten røket korsbånd. Fastlege anbefalte ikke operasjon siden jeg ikke drev med aktiv idrett.

I 2013, september, veltet jeg på sykkel. Jeg forsøkte å hoppe av, men da jeg landet på bena sviktet kneet med et velkjent "klopp klopp". Jeg tryna og sykkelen ble ødelagt. MR viste at jeg hadde røket fremre korsbånd og sprukket menisken. Ortoped på NIMI mente jeg skulle starte aktiv trening 3 dager i uken for å se om kneet ble mer stabilt. Nå har jeg trent 3 dager i uka i 3 måneder. Kneet er ikke mer stabilt men jeg er sprekere.

[jason2000]

Her er min historie, som pågår akkurat nå

 

Håper dere har noen innspill

 

Skal prøve å gjøre en lang historie veldig kort

Jeg har over en +/- 3 årsperiode hatt et slags svikt i venstre kne, og gått rett i bakken en 3-4 ganger. Har hatt de normale smertene og hevelsene, som forsåvidt gått over etter en noen dager/uke. Jeg har i denne perioden kjent at det er noe som ikke helt stemmer. Ved f.eks spinning så må jeg konsentrere meg når jeg står oppreist og trår, og bruker mye krefter på å holde meg oppe, fordi jeg har en slags ekkel følelese at kneet ikke helt er der det burde være. Samme når jeg har vært med på Crossfit.

Så for 2 uker siden, på ferie, trår jeg over igjen, men denne gangen er det helt anderledes. Jeg hører et høyt smell, føler jeg hører det inne i hodet mitt, fulgt av enorme smerter og jeg går rett i bakken. Får hinket meg hjem og oppsøker lege dagen etterpå, da jeg kjenner at noe er alvorlig galt.

Lege mistenker raskt menisk og bestiller MR. 3 dager senere er jeg hos legen, og får konstatert avrevet korsbånd og skadet menisk. Han anbefaler operasjon straks. Jeg svarer som sant er, at jeg tviler på at reiseforsikringen min dekker dette.

Samme dag får jeg telefon fra sykehuset med svar at det dekkes ikke, og jeg blir sendt hjem til Norge.

Før jeg reiser hjem, oppsøker jeg spesialisten igjen, og spør han, med bakgrunn at jeg skal reise hjem og starte hele møllen, og forteller han at det er nesten 50% som ikke får noe operasjon, hvis det var du som var i min situasjon hva ville du ha gjort, han svarte meg klart og tydelig: Operasjon 100% sikkert

Det er historien så langt

Så jeg kom hjem til Norge i går, og oppsøkte min fastlege umiddelbart, og forteller historien min, har også med meg rapporter og MR bilder.

Han er ærlig og sier at han vet ikke så mye om dette, sjekker nettside for leger, og sier at han må sjekke hva han skal gjøre videre, han ringer til Sykehuset og ber om å få snakke med ortopedisk vakthavende. Han forteller om meg og min skade, spesielt korsbåndskaden. Etter noe mumling frem og tilbake så får jeg beksjed om at han fikk følgende beskjed:

Henvise meg til fysioterapaut, deretter ville Ortopedisk ved sykehuset innkallle meg til time etter en 6-8 uker.

Jeg ble litt fortvilet, jeg skal da altså gå på en slags opptrening i nesten 2 måneder, deretter skal spesialist se på dette og vurdere, og hvis jeg var så heldig å få operasjon, så ville jeg havne i ventekø i minimum 3 måneder, jeg tror det var et sykehus som hadde den minste ventetiden. Også vil en ha en opptreningsperiode på 4-8 måneder etter operasjon......

Er litt fortvilet om dagen ja. Så jeg har noen små spørsmål til dere som jeg håper dere kan hjelpe meg med.

- Er det normalt å starte en opptrening med fysioterapaut når en har både avrevet korsbånd og meniskskade?
- Er det normalt at ingen leger faktisk sjekker hvor stort skadeomfanget er før de henviser til Fysio ? jeg tenker på MR osv..
- Hvorfor kommer jeg ikke inn til speialist først, også blir henvist til det ene eller det andre ?

Det mest frustrerende med dette, er at når jeg oppsøkte spesialisten på sykehuset i utlandet, så kunne de operere allerede neste uke, og med et treningsprogram som gjorde at jeg ville være friskmeldt etter en 2 måneders tid........

Ok, det ble litt lengre dette innlegget enn jeg hadde planlagt, men for å oppsummere :

Er det dette som er vanlig fremgangsmåte ved avrevet korsbånd og skadet menisk ?

Har jeg glemt å nevne noe så bare spør, og håper det er noen av dere som har noen gode tips til meg

[annasimonee]

Vet ikke om det er noen som leser denne tråden lenger, men jeg har nettopp gått igjennom et sant helvete etter en korsbåndoperasjon den 10.april 2014. Legger ved en link til hele historien:

 

http://merennduaner.blogg.no/1399059061_endelig_hjemme.html

[ber10]

Heisann! Jeg har et spørsmål til dere som har operert korsbåndet. I dag er det ca. 6 mnd siden jeg har fått nytt korsbånd og så langt har det gått veldig bra. Men i det siste dagene har jeg begynt å få plage/smerter på leggen når jeg går. Stor sannsynlig der skruren ligger. Den er ikke så hovent, men er litt øm og gjør bare vondt når jeg går. Jeg vet at det kan verker dersom jeg er kald på beina, men denne gangen føler jeg at det er noe annet

 

Jeg lurer på om noen av dere har opplevd noe lignende?

[E_A]

Heia!

 

Utrolig deilig å ha denne tråden å lese på - jeg røk korsbåndet i høyre kne for 14 dager siden og var helt fra meg! Har vært på nettet og lest meg opp før timen hos fastlegen.

 

Har vært på:

- www.nhi.no (korsbåndskade)

- https://helsenorge.no/forstehjelp-og-skader/korsbandskade

- http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nyhetsarkiv/2014/januar/operere-eller-ikke-operere-fremre-korsbandskader/

- "ACL Solution" er en bok man kan kjøpe elektronisk på Amazon.com og laste den ned på pc'en. Den er skrevet av bl.a. en norsk lege om korsbåndskader (operere eller ikke, øvelser, generelle spørsmål etc.).

- www.sharecare.com er en amerikansk legeportal. Skriv "ACL (anterior cruciate ligament)" som står for korsbåndskade, og man vil få opp diverse spørsmål og svar ang. operasjon, selve skaden, etc.

- "YOU: The Smart Patient: An Insider's Handbook for Getting the Best Treatment", er skrevet av 2 leger og finnes også elektronisk på Amazon. Den er fin med tanke på hvilke spøsmål man må stille legen sin, hvordan velge ut riktig sykehus med tanke på hva man skal operere etc.

 

Det er takket NHI-nettsiden og dette forumet at jeg var noenlunde godt forberedt til timen hos fastlegen. Var først på legevakta den kvelden skaden skjedde. Legen mente at det ikke var nødvendig med å ta MR, fordi kneet var noenlunde stabilt på de testene som de gjør, så det ble bare røntgen, sykemelding, smertestillende og jeg kjøpte med meg krykker (veldig glad for det!). Uken etter, så var jeg hos fastlegen min. Sykemeldingen ble forlenget, og hun mente at jeg skulle bare ta tiden til hjelp, ikke nødvendig med MR: Jeg insisterte på å få en MR-henvisning, fordi jeg kjente hvor det røk, det er min kropp og min helse - ergo kroppen er mitt ansvar. Hun ga etter og skrev ut en henvisning. Jeg tok kontakt med Aleris (MR) - de har kort ventetid og mulighet til å ta en privat undersøkelse dersom man ønsker det - og var heldig å få MR-time dagen etter pga. avbestilling. Betalte bare egenandel og kjøpte med meg CD-ROM med bildene fra MR.

 

Jeg er ingen lege, men utifra det jeg så på bildene, så stemte det med hva jeg kjente i kneet da jeg skadet meg - korsbåndet er revet helt av. Har bestilt time hos en knespesialist (Aleris). Skal dit imorgen.

 

Skulle jobbe (nærmer seg jul), men det blir det ikke noe av, for kan ikke gå på benet. Gjør strekkeøvelser, men må kjenne etter hva kroppen tåler. Har eksamen hengende over meg og er innstilt på å ha oppnå mine mål. Må søke om tilrettelegging av eksamen og alt det der. Det er utrolig hvor fort tiden flyr når man er på krykker for alt tar nå 2-3 ganger lengre tid når man står og balanserer på 1 ben. Prøver å se det positive i det - skaden har fått meg til å prioritere helsen min på ordentlig, ta det mer med ro, og fokusere på studiene. Det er bare å jobbe på, både med studier og med kneet!

 

Det som er litt dritt, er at jeg ikke hadde tegnet helseforsikring før nå, selv om jeg hadde planlagt å gjøre det lenge. Har alltid vært frisk og rask, men som student og på budsjett så forskjøv jeg bare det å skaffe meg forsikring langt foran meg. Til alle dere der ute, skaff dere helseforsikring mens dere er friske! Man kan betale med avtalegiro månedlig, og det koster et par hundrelapper i måneden. Skaffer man seg forsikring mens man er syk, så kommer forsikringsselskapet til å lage en klausul på at alt som har med den skaden å gjøre (nå eller fremover) dekker de ikke. Ved en slik skade som korsbåndskade, hvor det i verste fall er komplikasjoner på lengre sikt, er det lurt med en helseforsikring. Storebrand har helseforsikring, det har også Gjensidige.

 

Skal poste litt mer når det er noe mer nytt.

 

Jo, sjekk ut denne bloggen:

http://karolinebuer.com/roket-korsbandet/

Hun har også røket korsbåndet og har laget en blogg om tiden før og etter operasjonen. Nyttig!