Er foreldre i Norge for selvhøgtidelige?

[superninja]

Kom over en artikkel på Dagbladet der de kommer med "9 ting du ikke bør si til barna". Hvis du scroller ned finner du kommentarfeltet.

 

 

Jeg vil gi noen eksempler (du kan finne flere ved å gå inn på lenken jeg la til over):

 

 

 

"Rart at det er noen eksperter som hele tiden skal fortelle oss som har oppdratt unger hva vi skulle/ikke skulle gjort og sagt til ungene...

Med så mye "feil" 99 % av foreldrene visstnok gjør, er det pokker ta meg merkelig at 99 % av dem har vokst opp og blitt alldeles flotte mennesker ??

Har selv unger og brukt det meste av fritiden min i over 30 år blandt unger/ungdom, og det finnes ingen "fasit" på noe når det gjelder behandling av unger !! Forrige gang jeg var så "dum" at jeg leste noe i samme gate var det også en veldig godt utdannet "lesehest" UTEN unger selv som visste hvordan ungene skulle oppdras... "

 

"Ja de vet vel best hva som fungerer på alle unger vil jeg tro .. seriøst... "

 

"Hva med: "Gå ut og finn en annen familie!!!" - Den bruker jeg ofte!"

 

"Det var jo mange ting man skal si eller ikke si, og det i tillegg til de tusenvis av rådene fra de andre tv/avis expertene,foreldrene,slekta,naboene,barnelegen osv.

Hvem i helv. kan huske alt dette.

Glad mine barn begynner å bli voksne og er både greie og snille likevel,selv om jeg ble kvalm av å høre på expertene.

Jeg har også EXPERT råd: BRUK HODE for de fleste av oss er smarte nok."

 

 

 

Hva tenker dere?

Endret 15. januar 2012 av superninja

[fenele]

Jeg tenker at tabloidavisene er shit og det er pretty much 90% idioter som kommenterer i kommentarfeltet.

[*F*]

En typisk ting jeg ser mange foreldre gjør er å nekte unger å gjøre ting, og ikke si noe om hvorfor.

 

Type:

- Ikke gjør dit, ikke gjør dat

- Hvorfor det?

- Fordi jeg sier det.

 

Mange foreldre nekter ungene å gjøre ting jeg ikke helt skjønner, "ikke hold på handlekurven", "ikke sitt på gulvet", "ikke gå hen der" osvosv

 

Basert på det lille jeg ser av barn, på butikker og slikt

[sebbur]

Noe jeg ser som jeg syns er litt rart er når foreldre lar små barn (2-5 år) styre, eller får inntrykket av at de styrer.

 

Hørt i hvilken som helst offentlig plass:

Forelder: Skal vi gå nå?

Unge: Nei!

Forelder: Jo, nå skal vi dra.

Unge: Hyl og vræl og verdens undergang.

 

Hvorfor spørre ungen om de skal dra når du allerede har bestemt deg for det? Er det ikke bedre å bare si til ungen at "om fem minutter skal vi dra, så du må bli ferdig med X" eller lignende? Slik kan barnet forberede seg på at de skal dra, og barnet får tid til å avslutte.

 

Man kan selvfølgelig la barnet få være med å bestemme, men ikke gi det all makt.

Hørt på butikken i ny og ne:

Forelder: Hva vil du ha til middag?

Unge: [insert random matrett]

Forelder: Nei.

Unge: Hyl og vræl og verdens undergang.

 

Jeg tror det vil være enklere å ha gitt barnet to-tre valg. På den måten får barnet en følelse av at det bestemmer, mens det egentlig er foreldrene som styrer.

 

Men hva vet vel jeg, en 20-åring uten barn, og som ofte ser slike situasjoner utenfra.

 

Nei, jeg tror man må trå litt forsiktig om man skal begynne å "rette" på foreldre. Det er mer eller mindre en fulltidsjobb å være forelder, og det å få slengt i trynet at jobben du har gjort de siste to-fem-atten årene er "feil" kan ikke være deilig å høre.

 

Sånn sett forstår jeg reaksjonene fra foreldrene som leser oppdragelsesartikler. Alle er forskjellige og gjør sine ting på sin måte. For min del kan de oppdra ungene sine nøyaktig slik de vil, så lenge det ikke skjer noe straffbart, men innimellom tar jeg meg selv i å reise et øyenbryn over enkeltes metoder. Men det er meg. Folk er som sagt forskjellige, og det som funker for meg funker kanskje ikke for deg.

[BuffyAnneSummers]

De tar seg selv nok noe mer høytidelig enn det de burde gjøre, ser gang på gang at foreldre sitter med en holdning som tilsier at ALLE som har NOE SOM HELST å si på hvordan de oppdrar sine barn er kun ute etter å ''ødelegge familien'' deres på en eller annen måte.

 

Det er viktig å huske at man alltid kan forbedre seg, og ikke burde lukke ørene for hva andre har å si. Hvem vet, kanskje de faktisk har noe vettug å dele.

Endret 16. januar 2012 av BuffyAnneSummers

[Spartapus]

Det største problemet jeg ser er foreldre som er flinke til å oppfordre til god oppførsel med ord uten å gå foran som et godt eksempel og sette egen teori i praksis. Mange er flinke til å gå foran som et godt eksempel mesteparten av tiden, men så oppstår det en stresset eller følelsesladd situasjon og plutselig brytes alle regler rett foran barnets øyne. Det nytter f.eks. ikke å si til barnet at man ikke skal snakke høyt og at man skal være høflig mot andre mennesker hvis man skal glemme det hver gang man er på et kjøpesenter og blir stresset av folkemengdene og ungemas.

Endret 16. januar 2012 av Spartapus

[Budeia]

En typisk ting jeg ser mange foreldre gjør er å nekte unger å gjøre ting, og ikke si noe om hvorfor.

 

Type:

- Ikke gjør dit, ikke gjør dat

- Hvorfor det?

- Fordi jeg sier det.

 

Men det er også slitsomt med barn som alltid skal argumentere og diskutere. Det kan være en lettelse med barn som har en slik respekt for foreldrene, at de simpelthen er lydige (innen visse grenser, selvsagt). I prinsippet mener jeg at et barn skal være villig til å adlyde, uten å oppføre seg som en plagsom mini-politiker til enhver tid. Barn kan ikke skjønne alt.