Kan gutter og jenter bare være plationiske venner?

[BirgerCaC]

Ja det kan de enkelt og greit!

[krikkert]

"Tja".

 

Ser man da på platonisk i sosial eller mer i psykisk forstand? I sosial forstand vil jeg nok si at man kan ha et platonisk forhold - i den forstand at det skjer ingen sjekking, ingen tilnærmelser, und so weiter. I psykisk forstand har jeg likevel opplevd at den i våken tilstand platoniske partner opptrer i helt andre roller i drømmetilstand.

[Lader]

Går også an å være såkalte "knullevenner".

[BirgerCaC]

Hvis man ikke har dame så går det jo an å være knulle venner

[truba]

jeg har nesten bare guttevenner. De vennene jeg har hatt lengst er faktisk gutter, har vel noen ganger vert den fartsdumpen i vennskapen når en og annen plumper ut om følelser og forelskelse i fylla, men har ikke opplevd at så mange vennskap til gutter har gått i dass av den grunn:) Vanligvis har det bare vært emosjonelt jeg-er-så-ensom-breakdown etter litt vel mye alkohol. Dog, det kan jo ha noe med saken å gjøre at min kjære sambo ofte hevder at jeg bare må være 30% mann, og jeg leker rett og slett bedre med gutter enn jenter.

 

Så om du har en guttevenn som evt bare dropper deg etter å ha fortalt deg om følelser, for så å få vite at det ikke er gjensidig, så er det vel ikke en supergod venn?

[Gnurk!]

Så om du har en guttevenn som evt bare dropper deg etter å ha fortalt deg om følelser, for så å få vite at det ikke er gjensidig, så er det vel ikke en supergod venn?

Den var litt drøy, altså om du virkelig hadde likt/begjært noen så er det kanskje ikke så lett å bare "henge" me dem når du følelsen ikke blir gjengitt?

[truba]

Så om du har en guttevenn som evt bare dropper deg etter å ha fortalt deg om følelser, for så å få vite at det ikke er gjensidig, så er det vel ikke en supergod venn?

Den var litt drøy, altså om du virkelig hadde likt/begjært noen så er det kanskje ikke så lett å bare "henge" me dem når du følelsen ikke blir gjengitt?

 

Den var kanskje litt på kanten om det er snakk om et vennskap som er ganske ferskt. Men av erfaring, så fikk jeg den der slengt i trynet etter et årelangt vennskap. Så om man har klart å sitte på sidelinjen med følelsene sine i 3-4 år, og så bare ditcher deg når han forteller om forelskelse, og får bekreftet det han vet fra før, at følelsen ikke er gjensidig, da er man kanskje ikke en supergod venn?

[Gnurk!]

Så om du har en guttevenn som evt bare dropper deg etter å ha fortalt deg om følelser, for så å få vite at det ikke er gjensidig, så er det vel ikke en supergod venn?

Den var litt drøy, altså om du virkelig hadde likt/begjært noen så er det kanskje ikke så lett å bare "henge" me dem når du følelsen ikke blir gjengitt?

 

Den var kanskje litt på kanten om det er snakk om et vennskap som er ganske ferskt. Men av erfaring, så fikk jeg den der slengt i trynet etter et årelangt vennskap. Så om man har klart å sitte på sidelinjen med følelsene sine i 3-4 år, og så bare ditcher deg når han forteller om forelskelse, og får bekreftet det han vet fra før, at følelsen ikke er gjensidig, da er man kanskje ikke en supergod venn?

Jeg tror det er et prinsippielt uenighet det er snakk om her.

 

(ikke ment frekt naturligvis) men jeg mener heller det er uetisk å forvente at en venn av deg skal ha det vondt bare for at du vil beholde denne vennen.

 

Det skal vist være veldig vondt å være med noen man liker når man vet at følelsen ikke vil bli returnert, kanskje denne vennen din hadde et håp om at en dag noe mer skulle utvikle seg, men til slutt innså at livet til gitt person måtte gå videre?

[truba]

Jeg må vel nok en gang si det at jeg kanskje er litt dårlig på å si hva jeg mener. Men er forskjell på å si i stupfylla at man kanskje er litt forelska, og det å faktisk virkelig dypt og inderlig ønske av hele sitt hjerte at det skal utvikle seg til et forhold. Jeg selv har da drodlet med tanken om at det kunne kanskje vært noen følelser inne i bildet, og den tanken er mye enklere å få om man er feks full. For hvem tenker vel ikke kanskje en gang iblant for seg selv "dævven, vi som er så gode venner, vi kunne jo kanskje blitt et bra kjærestepar"? Men er en forskjell på det å virkelig prøve å kjenne etter om det kan kanskje være noen følelser der, siden det kanskje hadde passet bra, og det å faktisk være helt fortapt. Og hvem klarer å holde maska i årevis om det faktisk er sånn? hvem klarer å være bestevenn med ei jente han er forelsket i, i mange år? Og være med på fester der hun er med kjæresten sin, være med på filmkvelder der hun sitter i armkroken med kjæresten sin. Hvem som faktisk er hodestups forelsket takler å se jenta sammen med en annen gutt i årevis?

 

Jeg tror mange "utvikler følelser" for hverandre rett og slett for at det kanskje er beleilig, for man er jo gode venner? Og, tjah, hun er jo søt da, så kaaaaanskje man kunne blitt kjærester? Og det er jo feil grunnlag i seg selv, å bli kjæreste med noen bare for at det er beleilig. Og ja, en av mine beste venner den dag i dag har vel kommet med den derre greia om at han har vært forelsket i meg, typ mange ganger, men aldri i edru tilstand. Og du kan nesten banne på, at dagen etter så kommer det en litt flau sms, om at han egentlig ikke mente det.

 

Til tross for at slike herlige ideer har det med å oppstå kanskje 1 gang annenhvert år, så har jeg full tro på at jenter og gutter kan bli veldig gode venner uten noe følelser og tiltrekning. Kanskje ikke i _alle_ tilfellene, men i de tilfellene det går er det utmerket

 

Og ja, selv om jeg virker som frøken stenhjerte, har jeg og fått følelser for guttevenner tidligere, men det har somregel vært forbigående.

Endret 15. januar 2012 av truba

[€uropa]

Så klart blir man forelsket fordi det er beleilig. Det er beleilig på den måten at man ser den andre personen som fruktbar og godt egnet til å forplante seg med.

[Nedward]

Jeg tror ikke jeg har hatt en eneste jentevenn hvor det ikke har vært seksuell spenning i bildet fra den ene eller den andre siden. Spørsmålet er ikke om man kan være platoniske venner for min del, det er heller om man greier å beherske seg.

[Hirude]

Spørs hvordan man ser på ting tror jeg. For meg er det fullt mulig å ha platoniske vennskap med gutter. Roter ikke med kompisene mine liksom og har aldri hatt lyst til å gjør det heller. Noen har jo en baktanke med alle de møter av det motsatte kjønn, men velger å tro at det finnes untak.

[Nittutt]

Jeg tror ikke det er mulig.

 

Har stilt dette spørsmålet selv til alle mine kompiser og alle deres venninner og resultatet er HELT likt som i filmen:

 

Gutta sier nei - jenter sier ja

Gutta ville "hooket opp med" eller "blitt sammen" - jentene vet det

Gutta sier selv at vennskapet betyr mest i perioder der de er lite seksuelt aktive eller mangler stimulans (mentalt) fra fremmede / nye kvinner.

[Nittutt]

Forresten et tips til gutter som forelsker seg i vennen sin (jente) - dropp kontakt over en lenger periode uten å fortelle henne hvorfor. Hvis de da finner sine følelser for deg (det kan være de er der, men er gjemt på grunn av tryggheten du viser ved å være der for henne selv om du ikke "får noe for det") så kommer de til å innrømme dem (eller hinte til dem).

 

Har funket for meg 3 av 4 ganger, en kompis av meg 2 av 2 og en annen kompis 6 av 10 (han har lett for å forelske seg ^^)

 

Da er det opp til deg å finne ut om følelsene dine var ekte eller om de var basert på tryggheten at HUN var der hele tiden

 

Psykologi er gøy!

[aKopperud]

nei.

[Coffee Break]

Ikke noe problem. Har vært venner med jenter jeg har blitt forelsket i, eller vært tiltrukket av. Som regel har det skjedd noe mer, men utgangspunktet var vennskap. Jeg har også vært/er venner med jenter som jeg ikke er tiltrukket av, og som er veldig gode venner. Og jeg har vært/er venner med jenter som er over gjennomsnittet pene og attraktive, men som jeg aldri kunne ha tenkt meg å starte et forhold med, da på grunn av litt personlighetskrasj. Det finnes ingen fasit.. Jeg tror de eneste guttene som ikke klarer å være venner med attraktive jenter er de som sliter med å få seg noe, eller sliter med jenter generelt, og som regel ender opp i vennefella. Jeg var borti sånne situasjoner når jeg var mindre, og joda, en gutt kan fort gå et par år med et crush på en GOD venninne.. Ser ikke helt for meg hvordan det kan skje med voksne mennesker men.

[frankhaugen]

Det er sikkert flere gutter der ute, og flere jenter som har stilt dette spørsmålet. Ingen har noen gang kommet til en konklusjon, og mange har forskjellige meninger.

 

Hva tenker dere, Kan gutter og jenter virkelig bare være platoniske venner?

Hvorfor/Hvorfor ikke?

 

 

redigert. Endret spørsmålet litt

Har du ikke hørt om "the friend zone"??

 

Det handler litt om hvordan man ser på jenter, (ifra mitt heterofile gutteperspektiv), jeg har flust med jentevenner, jeg bor med en av dem, og flere av dem er det like motbydelig å tenke på å ha sex med dem som å tenke på å ha sex med min søster. Jeg har og vært leder for en håndfull jenter på en butikk, der og hadde jeg ingen sexuelle tanker om dem fordi de var min ansatte, og mitt forhold til dem tillot ikke sexualitet/romanse inn i bildet. Jeg har flere jentebuddies som jeg enten hjelper med barnepass, eller bærer sofaer til, men kunne ikke falle meg inn å sjekke dem opp. Jeg kan ikke forklare hvordan det er i hodet mitt, for det bare er slik.

 

Hvis man ikke får til å ha en jentebuddie man kan henge med mye uten å bli forelsket eller begynne noe sexuelt er det noe galt, for man kan ikke løpe rundt å ligge med eller sjekke opp alle jentene man møter på, heller ikke bli forelsket i dem. Men dette kan ha noe med modenhet å gjøre, for når jeg var 13-14 var alt jeg så var nubile fristerinner når jeg kikket på jenter

 

-frank