Gå til innhold

avgifter, skatter moms osv. WHY?


settings

Skatter og avgifter  

30 stemmer

  1. 1. har vi passe, for mye eller for lite avgifter i norge?



Anbefalte innlegg

Som jeg nevnte i mitt innlegg er blant annet MVA noe som føles ganske urettferdig, i og med at folk må betale eksakt lik sum MVA uavhengig av sin inntekt.

Mulig jeg misforstår deg litt her, men vil en rik person kjøpe produkter i samme prisklasse som en mindre rik/fattig person? Prosentandelen er lik, men ikke nødvendigvis antall kroner.

 

Mulig jeg formulerte meg litt dumt. For å presisere så er det særlig MVA på grunnleggende varer alle kjøper, f.eks matvarer. Uansett inntekt betaler man ca 2kr for hver 1-liter lettmelk i MVA, og det er nettopp dette som av mange føles som urettferdig.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Uansett inntekt betaler man ca 2kr for hver 1-liter lettmelk i MVA, og det er nettopp dette som av mange føles som urettferdig.

Da misforstod jeg deg litt, tenkte med en gang på produkter hvor man faktisk har et valg mtp. pris. Mat er faktisk et veldig godt eksempel her.

 

Dessuten har jeg enda ikke skrevet at vi betaler for mye (unntatt for mye for nye biler), og det aller meste av det jeg skrev på var fakta om makroøkonomi. Ikke mine meninger...

Nei, var ikke meningen å si noe på dette heller.

Ville bare poengtere at dersom vi hadde betalt mindre penger til staten, ville vi kanskje betale mer penger til private for å få de samme godene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er jo akkurat det som er sakens kjerne! Betaler vi mindre i skatter og avgifter, så må vi innfinne oss med et redusert tjenestetilbud fra staten. Å begynne å snakke om "saueflokken", klage på tårn, og å trakassere politikere syns jeg blir ganske irrelevant.

 

Gir vi fem kroner til staten så kan vi ikke forvente å få 7 kroner igjen!

 

Mulig jeg feiltolker innlegget ditt, thinkdifferent, men hvis vi får et redusert tjenestetilbud fra det offentlige så må vi følgelig kjøpe disse tjenestene fra det private. Det er derimot ingenting som tilsier at det private skal ha mer penger for å utføre en oppgave enn staten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Mulig jeg feiltolker innlegget ditt, thinkdifferent, men hvis vi får et redusert tjenestetilbud fra det offentlige så må vi følgelig kjøpe disse tjenestene fra det private. Det er derimot ingenting som tilsier at det private skal ha mer penger for å utføre en oppgave enn staten.

Ja, ser jeg formulerte meg dumt. Dette var det jeg mente.

Lenke til kommentar

Slik vil det alltid være i et samfunn hvor de rikeste skal bidra for at de fattigste skal ha det greit. Rike investorer betaler for eksempel kjempesummer i skatter og avgifter, men får ikke et sammenlignbart beløp tilbake.

 

De fattigste, rusmisbrukere for eksempel, bidrar som oftest ikke noe særlig til samfunnet, men får tilbake store summer i form av helsetilbud.

 

Individuelt vil man sannsynligvis aldri få tilbake akkurat det man har betalt inn til staten, men til sammen skal dette gå opp i opp. Det er jo ikke akkurat slik at penger forsvinner i prosessen.

 

Jeg syns det er litt vanskelig å gå inn i en debatt der man ikke kan bestemme seg for om man vil diskutere skattenivået, eller prioriteringen av midler, som det virker som om du helst vil diskutere... :)

 

Vil du betale mindre i skatt? Da må du også innse at du (og andre) vil motta mindre ytelser fra det offentlige.

Lenke til kommentar

Uansett inntekt betaler man ca 2kr for hver 1-liter lettmelk i MVA, og det er nettopp dette som av mange føles som urettferdig.

Da misforstod jeg deg litt, tenkte med en gang på produkter hvor man faktisk har et valg mtp. pris. Mat er faktisk et veldig godt eksempel her.

Poenget her er altså at skatten/avgiften ikke er progressiv. I Norge er det slik at man betaler en større prosentandel skatt dersom man tjener mye enn hvis man tjener mindre. Dette ser mange på som rettferdig. Dette er der i mot ikke tilfellet med merverdiavgift, der vi har flat beskatning. Derfor må vanskeligstilte betale en større andel av lønnen sin i merverdiavgift enn de rike. Spesielt slår dette ut på mat (som du sier), som alle må ha. En progressiv MVA ville være vanskelig å gjennomføre, siden man da måtte spurt alle som handler varer i kassen om hvor mye de tjener i året.

 

For øvrig ble merverdiavgiften på næringsmidler løftet med en prosent i år.

Lenke til kommentar

arne - jeg forventer da minst 4,50 tilbake, ikke 1(bare et eks. nå vet ikke jeg hva staten gir tilbake, men det er definitift ikke 5 kr igjen)

 

Arnes eksempel var ganske forenklet. Staten tilbyr en rekke tjenester du har benyttet deg av i fortiden eller vil benytte deg av i fremtiden - hvordan verdsetter du dem nå? Disse inngår også blant de 5.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

arne - jeg forventer da minst 4,50 tilbake, ikke 1(bare et eks. nå vet ikke jeg hva staten gir tilbake, men det er definitift ikke 5 kr igjen)

Ganske korrekt får man ikke femmeren igjen; skatter har som kjent en vridende effekt – når du må betale høy marginalskatt på inntekt jobber du kanskje litt mindre, derfor er et prosjekt som må finansieres med offentlige midler dyrere enn det investeringen i utgangspunktet koster. I Norge har Finansdepartementet løst dette på et ganske forbilledlig vis, med et sjablongpåslag på 20% i beregninger av offentlige investeringer.

 

Omfordelingselementet kommer selvsagt i tillegg, og da i to ledd:

(i) Omfordeling over tid – f.eks. betaler jeg nå skatt for tidligere støtte til skolegang og mulig fremtidig pleie i helsesystemet.

(ii) Omfordeling mellom grupper – jeg betaler skatt for at barnefamilier skal få billige barnehageplasser, fylliker får sosialstønad +++. På den annen side har jeg glede av de mange taxisjåfører og snekkere som betaler skatt for at jeg skal få billige operabilletter og symfoniorkester i alle byer av en viss størrelse.

Lenke til kommentar

Er det laget statistikk på hvor mye en person i gjennomsnitt betaler inn i løpet av et livsløp, og hvor mye en "får ut" i form av tjenester? Mener nemlig å ha hørt en påstand om at flertallet er netto støttemottakere, ikke netto betalere. Altså at de fleste får mer igjen enn de betaler inn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det laget statistikk på hvor mye en person i gjennomsnitt betaler inn i løpet av et livsløp, og hvor mye en "får ut" i form av tjenester? Mener nemlig å ha hørt en påstand om at flertallet er netto støttemottakere, ikke netto betalere. Altså at de fleste får mer igjen enn de betaler inn.

Det kommer ann på hvordan man ser det. Hvis man legger på all MVA, skatt, "administrative kostnader", gebyrer, toll, host-bøter-hark, og diverse andre statlige inntekter jeg ikke kommer på tviler jeg veldig, veldig sterkt på at flertallet får igjen mer enn de gir.

 

Statens store svinn (penger ut som ikke kommer tilbake) er: de nevnte rusmisbrukerne, kronisk syke, det store sorte hullet (det offentliges inkompetanse, herunder konsulentutgifter, tabber etc), kultur (operaen i Oslo), et latterlig styresett (masse kommuner OG fylker), tullete stillinger i staten (papirflyttere) og jordbruk mm.

 

Flertallet betaler mer skatt enn de får igjen. De som trekker ned snittet er de nevnte elementene. Kan aldri tro noe annet.

 

De økonomiske braksuksessene er BI studenter som går rett fra videregående til utdanning som er friske og raske hele livet, og som jobber til de havner i grava. De betaler sin egen utdanning, er ingen utgift i militæret, jobber mer enn andre studenter og tjener i snitt sikkert bedre enn de fleste (kanskje litt mindre enn ingeniører).

Lenke til kommentar

Vanskelig å spekulere i slikt, men har uheldigvis ikke noen form for statistikk.

 

FlinkeFreddy: Det høres nesten ut som om du syns hele staten kunne forsvunnet. Men så tok du vel bare frem de negative sidene... :) Det finnes jo noen offentlige etater som har en viktig funksjon og som ikke er helt på jordet, skatteetaten for eksempel. Ang. jordbruk så er dette noe vi betaler for og "får igjen", på den måte at vi får et godt norsk utvalg av jordbruksprodukter og heavily subsidized arbeidsplasser i jordbruket. Det er hvert fall det som er ideen, noe jeg ikke stiller meg bak.

 

Selv tror jeg at det private i mange tilfeller kunne gjort en bedre jobb enn staten. Se bare på den statlige eierskapspolitikken som blir utøvd nå for tiden...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...