Alt for mange «klassikere»?

[Joachim_F]

Noen mener vi er for gavmilde med klassikerstempelet.

 

Les hele saken

[kilik]

Reagerer litt på ordet "klassiker". En klassiker slik jeg tolker det er et verk som blir stående for ettertiden som svært banebrytende og viktig. En milepæl i kulturhistorien. Med det innebærer at man ikke kan utrope et helt nytt produkt til en klassiker, men heller hvordan det står seg etter mange år.

 

F.eks. for FPS-sjangeren (single-player) tenker jeg kronologisk på Wolfenstein 3D, Doom, Duke Nukem 3D, Quake, Goldeneye 007, Half-Life, Deus Ex, Halo, Half-Life 2 (og kanskje et par andre jeg har glemt i forbifarten). Kort sagt spill som formet sjangeren og tok den til et nytt nivå.

 

Hadde du sagt at det kom ut 20-30 veldig gode spill i fjor hadde jeg vært rimelig enig. Men misliker altså begrepet klassiker.

[Joachim_F]

Reagerer litt på ordet "klassiker". En klassiker slik jeg tolker det er et verk som blir stående for ettertiden som svært banebrytende og viktig. En milepæl i kulturhistorien. Med det innebærer at man ikke kan utrope et helt nytt produkt til en klassiker, men heller hvordan det står seg etter mange år.

Jeg føler jeg har brukt en god del av artikkelen til å svare på dette, men på Gamer.no betegner vi altså begrepet slik:

 

9 - "Klassisk"

 

Et spill som får denne karakteren, vil bli husket i lang tid framover. Det er på alle måter en svært sterk prestasjon, og det makter å bevege oss på måter som får oss til å fryde oss - konstant. Vi regner med at disse spillene snart vil bli å regne som klassikere, og gameplayet som er å hente her, forventer vi vil forbli svært engasjerende i lang tid fremover. Hvis disse spillene har feil og mangler, er de uvesentlige for helheten.

 

Det er det jeg tar utgangspunkt i. Det er jo selvsagt et snev av usikkerhet her, hvor vi ikke nødvendigvis påstår at alle disse spillene VIL regnes som klassikere om ti år, men at vi, eller i alle fall den av oss som setter karakterene, antar det.

 

Og jeg tror ærlig talt at hvis vi setter oss ned om ti år til, vil en betydelig del av de spillene vi har gitt 9 og 10 være spill som regnes som klassikere. Neppe alle, men til gjengjeld har vi nok oversett noen også.

Endret 10. januar 2012 av Joachim_F

[Morfeo]

Min mening er sikkert ganske kontroversiell, men den er at det er veldig mange spill som har ganske standard-mekanikker, men som appellerer til folk med god presentasjon og cinematiske historier, får klassiker-stempelet raskere enn de etter mitt syn burde. Men det baserer seg jo på at jeg personlig er omtrent like uinteressert i det jevne spillnarrativ som en vanlig superheltfilm, og er ergo høyst personlig.

[Judgement]

Jeg gjør det rimelig enkelt: Hvis ett spill får 9 eller 10, skal det ha de kvaliteter som er lagt til grunn for disse karakterene hos dere.

 

Siden Skyrim har sitt eget bilde i denne artikkelen, gjør jeg det gjeldende at dette spillet burde vært satt ned til 7/10.

 

Grunnlaget for dette er IKKE gameplay eller story (dog, jeg syntes begge var noe av det kjedeligste jeg har vært borti). Det som ligger til grunn for dette er bugs, og mange av dem.

 

En utgiver (her kan man muligens legge skylden på utvikler også med hensyn til deres tidligere track record), som presser gjennom ett halvferdig spill bør ikke gis gode karakterer. Siden spillindustrien har fått godt moment og beveger seg mot mer og mer penger bør det stilles visse kvalitetskrav til spillene.

 

 

Jeg legger følgende analogi til grunn: Amobil.no anmelder en telefon. Telefonen har den beste hardwaren noen sinne, de beste løsningene for alt og er jevnt over den beste telefonen noen sinne. Men den har en enorm drawback - skjermen har en oppløsning på 100x200 pixler som gjør den nærmest ubrukelig. En slik telefon ville aldri fått 10/10, kanskje 3/10.

 

Det må stilles bedre/sterkere krav til kvaliteten på mediumet dere anmelder. Spillindustrien vil for all fremtid bli sett på som en barneindustri hvis disse ikke kommer på banen.

[LarZen]

Kvaliteten på spill har økt voldsomt i det siste så er ikke rart mange spill får "klassiker" karakter.

 

1326220053[/url]' post='18818735']

Jeg gjør det rimelig enkelt: Hvis ett spill får 9 eller 10, skal det ha de kvaliteter som er lagt til grunn for disse karakterene hos dere.

 

Siden Skyrim har sitt eget bilde i denne artikkelen, gjør jeg det gjeldende at dette spillet burde vært satt ned til 7/10.

 

Grunnlaget for dette er IKKE gameplay eller story (dog, jeg syntes begge var noe av det kjedeligste jeg har vært borti). Det som ligger til grunn for dette er bugs, og mange av dem.

 

En utgiver (her kan man muligens legge skylden på utvikler også med hensyn til deres tidligere track record), som presser gjennom ett halvferdig spill bør ikke gis gode karakterer. Siden spillindustrien har fått godt moment og beveger seg mot mer og mer penger bør det stilles visse kvalitetskrav til spillene.

 

 

Jeg legger følgende analogi til grunn: Amobil.no anmelder en telefon. Telefonen har den beste hardwaren noen sinne, de beste løsningene for alt og er jevnt over den beste telefonen noen sinne. Men den har en enorm drawback - skjermen har en oppløsning på 100x200 pixler som gjør den nærmest ubrukelig. En slik telefon ville aldri fått 10/10, kanskje 3/10.

 

Det må stilles bedre/sterkere krav til kvaliteten på mediumet dere anmelder. Spillindustrien vil for all fremtid bli sett på som en barneindustri hvis disse ikke kommer på banen.

 

Er så utrolig enig at det er nesten litt skummelt.

[hadoken79]

Reagerer litt på ordet "klassiker". En klassiker slik jeg tolker det er et verk som blir stående for ettertiden som svært banebrytende og viktig. En milepæl i kulturhistorien. Med det innebærer at man ikke kan utrope et helt nytt produkt til en klassiker, men heller hvordan det står seg etter mange år.

Jeg føler jeg har brukt en god del av artikkelen til å svare på dette, men på Gamer.no betegner vi altså begrepet slik:

 

9 - "Klassisk"

 

Et spill som får denne karakteren, vil bli husket i lang tid framover. Det er på alle måter en svært sterk prestasjon, og det makter å bevege oss på måter som får oss til å fryde oss - konstant. Vi regner med at disse spillene snart vil bli å regne som klassikere, og gameplayet som er å hente her, forventer vi vil forbli svært engasjerende i lang tid fremover. Hvis disse spillene har feil og mangler, er de uvesentlige for helheten.

 

Det er det jeg tar utgangspunkt i. Det er jo selvsagt et snev av usikkerhet her, hvor vi ikke nødvendigvis påstår at alle disse spillene VIL regnes som klassikere om ti år, men at vi, eller i alle fall den av oss som setter karakterene, antar det.

 

Og jeg tror ærlig talt at hvis vi setter oss ned om ti år til, vil en betydelig del av de spillene vi har gitt 9 og 10 være spill som regnes som klassikere. Neppe alle, men til gjengjeld har vi nok oversett noen også.

 

Kanskje en tanke å skifte karakterbekskrivelsene. Heller ha et "editors choice" stempel e.l. på spill anmelder mener utmerker seg spesielt. Det er som det ble sagt tidligere i tråden ikke mulig å kalle et spill klassisk før det har gått en god stund. Det er det folk henger seg litt opp i tror jeg...

[CWH]

Glimrende oppsummert Joachim.

Smak spiller også inn på hvorvidt noe er en klassiker. Mange av Sci-Fi klassikerne jeg leser har et svært begrenset publikum, men jeg tør allikevel våge påstå at F.eks "Ender's Game" er en klassiker.

 

Jeg led selv under den illusjonen om at det var gått inflasjon i karakterer, men jeg innser nå at jeg tok feil. Og din definasjon her er jeg helt enig i. Flere av -93 klassikerne er for meg nettopp det; klassikere, og ja, de andre kjenner jeg til.

 

Å mislike noe er rimelig subjektivt, og sikkert også hvor sterkt ordet "klassiker" står hos den enkelte.

Selv sliter jeg skikkelig med å vurdere en film etter "X antall oscarer/oscar nominasjoner". Etter å lidd gjennom "Hjortejegeren" klarte jeg aldri å stole på Oscar 11 Oscar nominasjoner var det vel denne sovemedisinen fikk?

 

Edit: Pølsefingre.

Endret 11. januar 2012 av CWH

[The Finger]

Se på karakterene på denne måten: Karakter 5-10 tilsvar "terningkast" 1-6. Hvis et spill får karakter 5 er det som oftest ikke verdt å spille, så lenge du ikke er spesielt interessert.

[oslo72]

Ikke rakk ned på Hjortejegeren, selv om den også lider litt av tidens tann.

Filmen kom ut ikke altfor lenge etter selve Vietnam-krigen, og ga verden en intens opplevelse om hvordan soldatene (kunne) oppleve krigen.

Jeg er enig i at filmen i dag ikke har helt samme slagkraft, men tror nok det er fordi vi er vant med verre saker fra media og spill. Platoon var også en "klassiker" i sin tid.

 

Tilbake til spillverdenen:

Popolous, Great Giana Sisters, Civ I, Black & White, SimCity og en drøss andre spill er klassikere - det betyr ikke at de nødvendigvis er veldig gode spill i dag - men på den tiden de kom var de omtalt som det.

 

Definisjonen "klassiker" burde kanskje vært byttet ut til "klassisk" ut fra ordbøkenes beskrivelser, men uansett tror jeg de fleste oppfatter begrepet som "noe som setter en standard" eller "banebrytende".

Å kalle BF3 eller andre oppfølgere for "klassiker" blir derfor feil.

Greit nok: De er kanskje bedre enn forgjengeren, men det gjør de ikke mer klassisk. Wolfenstein 3D var klassisk, kanskje til nød Doom også. Quake var en videreføring - og etter det vil jeg ikke kalle noen FPS for "klassiker".

 

SPORE var en klassiker, selv om det ikke nødvendigvis var så veldig bra. Age of Empires var og ER en klassiker, og er omtrent like fengende nå som da.

 

Karakteren "9 - Klassiker" bør kanskje endres til noe annet, da en klassiker kan være dårlig.

[Snorre]

Jeg føler at spillbransjen har blitt langt kjedeligere de siste årene. Nå er jeg ikke gamle pjokken (23 år på sokkelesten), og har i stor grad gått glipp av de aller første spillene i verden. Jeg har likevel fått med meg spillene fra sin tidlige barndom (vokste opp med Tetris, Duke Nukem (originalen), Lemmings og andre slike klassikere, om enn litt senere enn mine eldre medborgere. Senere har jeg fått oppleve 16-bit eraen gjennom Super Nintendo Entertainment system og spill som Donkey Kong Country, Uniracers, Super Mario World med flere. Via Nintendo 64 og PLaystation 1 ble jeg invitert med inn i 3D-verdenen med Super Mario 64, Tekken 3, Ridge Racer, Mariokart etc. Men det er ikke konsollene og de tekniske mulighetene som står sterkest i minne fra disse dagene. Det er spillene jeg husker, og det er spillene som har underholdt meg.

 

Spoler en frem tiden til idag er den etablerte spillindustrien blitt svært kjedelig. I jakten på profitt pumpes det ut et kokebok-spill etter et annet. Skytespill har blitt svært ensartede, og få skytespill tør bryte sjangerkonvensjonene. Innad i IP-ene står det også ille til. Her tør man ikke satse nytt i frykt for at tilhengerskaren skal fordufte. Dette leder dermed til en fryktelig stagnasjon i spillmarkedet der sjangerkonvensjonene og sjangrene utvikler seg i sneglefart. Det kommer tidvis spill som tør å tenke nytt, f. eks Infiniminer/Minecraft/FortressCraft-sjangeren, som pløyer igjennom en relativt ny sjanger og viser at det er mulig å tenke nytt. Det finnes også eksempler på spill som blander sjangre og viser at en ikke alltid trenger å følge kokeboken. Et eksempel på dette er Amnesia: The Dark Decent (samt Penumbra-forfølgerne) som gjorde horror-sjangeren til noe eget, og brøt sjangerkonvensjonen om at de skumle monstrene er til for å drepes eller på andre måter uskadeliggjøres. Det jeg savner er mer slik nyskaping og nytekning. Jeg vil ha spill om utfordrer sjangerkonvensjoner og gjør noe helt nytt.

 

Om ti år er det ikke Gears of War 2 og 3 og Total War: Shogun 2 som vil være spillene jeg husker best. Nei, det er snarere spill som Minecraft jeg vil huske best, nettopp fordi de skiller seg (positivt) ut. Missforstå meg rett. Jeg har ingenting imot at utviklere og utgivere også satser på spill som følger sjangerkonvensjoner, og det kan også være koselig å få en oppfølger som gir assosiasjoner til og minner om originalen (f. eks Starcraft II). Men når det eksisterer en så totalt mangel på vilje blant store utgivere (og til dels utviklere) på å tørre å tenke nytt og lage noe som ikke bare er en generisk iterasjon av en forgjenger, blir det kjedelig i lengden. Jeg begynner for eksempel å bli noe lei av Total War-spillene fordi det ikke har blitt tilført noen store nyvinninger i form av gameplay (utover multiplayer kampanje-sammarbeid som var en av de tingene som reddet spillet i mine øyner). Og jeg har ingen intensjoner om selv å kjøpe Gears of War 4 (om det skulle komme). Jeg har allerede spilt tre iterasjoner av Gears of War (riktignok knapt rørt flerspilleren), og kan allerede ganske sikkert tenke meg hva slags spillinnhold en ny iterasjon vil tilby. /rant

[radiohodet]

Beklager, Joachim, men her er du ute og sykler. Du må virkelig begynne å sammenligne med andre medier litt. Det kommer mye mer musikk og film ut enn spill, så det at det kommer mange spill ut i 2011 holder virkelig ikke vann når du skal forsvare den enorme inflasjonen av 9ere og 10ere.

 

Den største musikksiden på nettet, som alle elsker å elske, eller elsker å hate (Pitchfork) har gitt 5 album i år karakteren 9. De har i 2011 anmeldt 1040 album. Det er sunn journalistikk, og er så utrolig mer fornuftig for forbrukerne.

 

Problemet til Gamer, og til din artikkel forøvrig er at dere setter Justin Bieber og Rhianna i samme bås som Dark Side Of The Moon og Revolver. Eller Transformers 2 i samme bås som The Godfather. Dere vil gape over alle sjangere (Edit: Sjangere er upresist. typer spill er mer riktig), og har for små krav til hva et spill bør være.

 

Hvilke musikkelskere vil bry seg om en side som gir 10 både til Beatles og Justin Bieber, uansett hvor "variert" smak forbrukeren måtte ha, og begge produktene er jo pop, så man kan ikke komme her og si det er forskjellige sjangre heller, selv om musikken høres helt forskjellig ut.

 

Hjelper heller ikke at dere er veldig dårlige til å være kritiske angående hvor bra ting egentlig er. Din liste fra 1993 viser med all tydelighet det (selv om 1993 var et fantastisk år), og jeg liker nesten alle spillene på listen, men å gi alle de spillene 9 eller 10? Det er dessverre bare nostalgien din som slår til.

Endret 11. januar 2012 av radiohodet

[hitman47]

Reagerer litt på ordet "klassiker". En klassiker slik jeg tolker det er et verk som blir stående for ettertiden som svært banebrytende og viktig. En milepæl i kulturhistorien. Med det innebærer at man ikke kan utrope et helt nytt produkt til en klassiker, men heller hvordan det står seg etter mange år

 

Enig med kilik her. Mener det blir feil å bruke begrepet når man gir karakter til et nytt produkt... dette på et generelt grunnlag.

[Joachim_F]

Beklager, Joachim, men her er du ute og sykler. Du må virkelig begynne å sammenligne med andre medier litt. Det kommer mye mer musikk og film ut enn spill, så det at det kommer mange spill ut i 2011 holder virkelig ikke vann når du skal forsvare den enorme inflasjonen av 9ere og 10ere.

Ordet inflasjon indikerer at det er flere niere og tiere nå enn det var før, og for meg virker det ikke som det er tilfelle, på generell basis. Det som gjør det vanskeligere er selvsagt at spillmedier vanligvis brukte prosent på nittitallet, og derfor må en til å regne om litt. Det er jo ikke slik at 9 tilsvarer 90% og 10 tilsvarer 100%. Hvordan man best skal regne om fra en skala med hundre karakterer til en skala med ti karakterer vet jeg ikke helt, men du kan nok trygt anta at hvis et spill fikk noen hakk over 90% ville det fått 10 på en 1-10-skala.

 

Det er egentlig ikke så interessant hvordan andre medier opererer. Spilljournalistikk har eksistert i cirka 30 år, og det er _den_ tradisjonen vi hører til i og skal videreføre.

 

 

Jeg stusser forøvrig over at du sier det kommer mange flere filmer enn spill. Det tviler jeg nemlig sterkt på, med mindre du regner Youtube-videoer som filmer.

 

Hjelper heller ikke at dere er veldig dårlige til å være kritiske angående hvor bra ting egentlig er. Din liste fra 1993 viser med all tydelighet det (selv om 1993 var et fantastisk år), og jeg liker nesten alle spillene på listen, men å gi alle de spillene 9 eller 10? Det er dessverre bare nostalgien din som slår til.

Det er det lett å si, ja, når man ikke behøver å spesifisere.

 

Listen var som sagt hastverksarbeid, og det er et par-tre spill der jeg ville ha byttet ut sånn i ettertid. Problemet er at det er langt mer enn et par-tre spill som ble glemt og burde ha vært med. Spesielt når man regner med konsoll- og arkadespill.

 

Hvis du selv prøver å lage en 1993-liste og skal kutte ned antallet betraktelig (til fem spill? eller er det for mye?) kommer du etter all sannsynlighet til å utelate mange soleklare klassikere.

 

Du må jo også ta hensyn til karakterene som opprinnelig ble gitt, som nevnt over. Hvis en mener det har gått inflasjon i karakterene tilsier logikken at en mener karakterene var lavere, eller mer korrekte, før. Eller hadde inflasjonen allerede tatt overhånd i 1993?

 

Men nå skal jeg uansett ta en grundig titt noen av de beste spillene som kom på året. Så får vi se om det er nostalgien som snakker.

Endret 11. januar 2012 av Joachim_F

[Sir-Allistair]

Det som jeg savner litt her på gamer.no er at flere "dårlige" spill blir anmeldt. Det er litt av sjarmen synes jeg. Foruten disse geniale bloggene er det et så ekstremt stort fokus på Cod, BF3 osv. Jeg sovner av alt som kan skrives om noen så generiske spill.

For å konkludere litt så er denne utvelgelsen av spill som skal anmeldes, som dere bedriver, en stor ulykke for lesegleden når alt kommer til alt.

[entername]

Man kunne jo ha lista dei mest solgte spela per år på kvar plattform og dei mest nedlasta (gratis altso) per år i kvar plattform. Ettersom dei fleste i dag handler utifrå anmeldelsar eller anbefalingar frå venner og kjende ville jo den lista sansynlegvis innehalde omtrent kun klassikara.

 

Problemet blir jo at ei slik lista ikkje vil hjelpe 10 år tilbake i tid, vertfall ikkje for gratis utgivelsane ettersom dette feltet på den tida sikkert ikkje var overvåka.

 

Ellers burde man vurdere og lage ei ny kategori for spel som pusher grensene på kreative måter (ikkje berre gjennom grafikk, noko som er meiningslaust sidan den alltid vil bli betre). Spelet bør naturlegvis og vere spelbart. Samtidig er det jo få nye "frontiers" der ute med mindre dei faktisk klarer og utvikle ein eller anna form for tankestyring.

[CWH]

Ikke rakk ned på Hjortejegeren, selv om den også lider litt av tidens tann.

Filmen kom ut ikke altfor lenge etter selve Vietnam-krigen, og ga verden en intens opplevelse om hvordan soldatene (kunne) oppleve krigen.

Jeg er enig i at filmen i dag ikke har helt samme slagkraft, men tror nok det er fordi vi er vant med verre saker fra media og spill. Platoon var også en "klassiker" i sin tid.

 

Jeg så filmen på åttitallet første gang trur jeg. Men min veldig subjektive vurdering er allikevel at den ikke fortjente 11 Oscarer eller nominasjoner... Skal allikevel være med på at det er en klassiker på lik linje med Platoon & Full Metal Jacket m.m.

[oslo72]

Ikke rakk ned på Hjortejegeren, selv om den også lider litt av tidens tann.

Filmen kom ut ikke altfor lenge etter selve Vietnam-krigen, og ga verden en intens opplevelse om hvordan soldatene (kunne) oppleve krigen.

Jeg er enig i at filmen i dag ikke har helt samme slagkraft, men tror nok det er fordi vi er vant med verre saker fra media og spill. Platoon var også en "klassiker" i sin tid.

 

Jeg så filmen på åttitallet første gang trur jeg. Men min veldig subjektive vurdering er allikevel at den ikke fortjente 11 Oscarer eller nominasjoner... Skal allikevel være med på at det er en klassiker på lik linje med Platoon & Full Metal Jacket m.m.

Off topic:

Hvor mange Oscar en film får er uvesentlig. Hvis det var den ENESTE filmen som kom ut det året hadde den fått alle. Det har kommet mange filmer i ettertid som bare har fått én Oscar, men som likevel er ansett å være bedre enn Hjortejegeren. Man må ikke se seg blind på antall Oscar's da det er avhengig av konkurransen DET ENE året.

 

On Topic (og litt tilbake til det jeg skrev i forrige innlegg):

Definisjon av "Klassisk" og "Klassiker" er forskjellig, og "Klassisk" er mer korrekt enn det som blir brukt i dag. Likevel så sier "Klassisk" ikke noe om kvaliteten til selve spillet. Jeg kan ramse opp drøssevis av spill som er klassiske, men som likevel ikke ville fått i nærheten av en 9'er fra meg.

Satt litt på kanten så skal en 9/10-klassiker få samme karakter 10-15 år senere også - noe som aldri er tilfelle når det gjelder spill. Uansett hvor betatt man ble av SimCity i sin tid så er det ingen som fremdeles mener at dette er et 9/10-spill.

[radiohodet]

Ordet inflasjon indikerer at det er flere niere og tiere nå enn det var før, og for meg virker det ikke som det er tilfelle, på generell basis. Det som gjør det vanskeligere er selvsagt at spillmedier vanligvis brukte prosent på nittitallet, og derfor må en til å regne om litt. Det er jo ikke slik at 9 tilsvarer 90% og 10 tilsvarer 100%. Hvordan man best skal regne om fra en skala med hundre karakterer til en skala med ti karakterer vet jeg ikke helt, men du kan nok trygt anta at hvis et spill fikk noen hakk over 90% ville det fått 10 på en 1-10-skala.

 

Hæ, dette gir jo ingen mening? Hvorfor i alle dager ville man gjort noe sånt? Man har et ti-tallssystem, men alt over 90 er egentlig 100?

 

Hvis dette er tilfelle, så kan jeg gi deg medhold i at 20 spill som egentlig ikke er bedre enn 80 kan komme ut i løpet av et år, men det gir jo ingen mening, og ordet klassisk er i beste fall misbrukt om det er tilfellet.

 

 

Det er egentlig ikke så interessant hvordan andre medier opererer. Spilljournalistikk har eksistert i cirka 30 år, og det er _den_ tradisjonen vi hører til i og skal videreføre.

 

Bortsett fra at de siste 5-6-7 årene har det blitt innført en ny standard. Det florerer noen morsomme grafer som du sikkert har sett på hvordan spill anmeldes i dag i forhold til før.

 

Jeg stusser forøvrig over at du sier det kommer mange flere filmer enn spill. Det tviler jeg nemlig sterkt på, med mindre du regner Youtube-videoer som filmer.

 

Det lages filmer andre steder enn Hollywood, altså. Selv i Norge hvor spillmarkedet står sterkt lages det flere filmer enn spill.

 

Det er det lett å si, ja, når man ikke behøver å spesifisere.

 

Listen var som sagt hastverksarbeid, og det er et par-tre spill der jeg ville ha byttet ut sånn i ettertid. Problemet er at det er langt mer enn et par-tre spill som ble glemt og burde ha vært med. Spesielt når man regner med konsoll- og arkadespill.

 

Hvis du selv prøver å lage en 1993-liste og skal kutte ned antallet betraktelig (til fem spill? eller er det for mye?) kommer du etter all sannsynlighet til å utelate mange soleklare klassikere.

 

Du må jo også ta hensyn til karakterene som opprinnelig ble gitt, som nevnt over. Hvis en mener det har gått inflasjon i karakterene tilsier logikken at en mener karakterene var lavere, eller mer korrekte, før. Eller hadde inflasjonen allerede tatt overhånd i 1993?

 

Men nå skal jeg uansett ta en grundig titt noen av de beste spillene som kom på året. Så får vi se om det er nostalgien som snakker.

 

Vanskelig å finne gamle anmeldelser på nettet nå, men kan jo gå ut fra rankingen på Mobygames da, som baserer seg i det minste på noen anmeldelser, som kan være obskure.....

 

Hvis man ser på spillene på lista di som har 90% eller mer fra 1993 så er det kun:

- Day of the tentacle

- X-COM

- Ultima Underworld 2

- Sim City 2000

 

Jeg er såklart uenig i dette (spesielt når man tenker på at 1993 var et utrolig bra år) , men antallet er et hav unna din liste på 29 spill.

 

Nå er nok ikke dette det riktige snittet i 1993, men det er en indikasjon.

Endret 11. januar 2012 av radiohodet

[RastaXP]

NHL 2012 fikk 9/10. Er det virkelig et spill som vil bli husket i lang tid framover. Er det på alle måter en svært sterk prestasjon, som makter å bevege oss på måter som får oss til å fryde oss - konstant, som vi regner med at snart vil bli å regne som en klassiker?