MIster troen

[AnonymDiskusjon]

Jo mer jeg leser tråder her inne om gutter som er utro, vil slå opp men som er for feig, later som om han er glad i en jente uten å være det, jo mer jeg hører om alt dette og ser tilfeller av det, og alt som skjer rundt meg så blir jeg bare mer og mer redd.

 

Finnes det gutter som er forelsket.. sånn egentlig? Er alt bare bløff? kan du med hånden på hjertet si at du noen gang har virkelig elsket en jente? greit nok at du var forelsket den første måneden, men varte det? Hvordan kan jeg vite om jeg er den jenten som sitter oppi dette? Hva om gutten min er en av disse? Hva om han egentlig bare later som han er glad i meg? hva om han har vært utro, eller kommer til å være det? Er jeg en jente som virkelig blir elsket av en gutt i det lange løp?

 

Jeg prøver å overbevise meg selv om at et liv i naiv uvithet hadde vært det aller beste. Men jeg er ikke et sånt menneske. Jeg er tvert imot. Jeg snakker ikke om "evig kjærlighet" og om det fins, og det greiene der, for jeg tror ikke nødvendigvis mennesker er monogame eller har det i seg å for alltid elske en person..

 

Med jenter har jeg kun ett bevis, og det er meg selv. Jeg vet at jeg kan elske, og jeg vet at jeg aldri kunne vært utro og at jeg aldri kommer til å gjøre det. Jeg vet at hadde jeg vært i det minste tvil om han var riktig for meg så hadde jeg slått opp, og det MED EN GANG.

 

 

 

Hodet mitt går sånn i surr at jeg har litt lyst å skrike. Skulle ønske jeg ikke tenkte så mye.

Er ikke sikker på hva jeg ville med denne tråden... Måtte bare få det ut....

 

 

Postet av anonym: 70795e7d6f021709d386f1cb11e0bdc1

[vidarkri]

For å være helt ærlig tror jeg det er like ille begge veier. Kynisme og egoisme er inn i 2012, og det gjelder begge kjønn.

[logaritmemannen]

Ta det med ro og prøv å balansere synet ditt. Du må huske at det er folk med problemer som poster her inne, ikke de som har det fint. De tre personene som du har lest om her inne utgjør ikke helheten, kun noen få promille av alle brukerne på forumet.

[Credibility]

Beklager at min usikkerhet medfører til tankene du sitter med nå, men alle er ikke som meg. Et fåtall er utro, og av de jeg kjenner som er utro tør jeg påstå at godt over flertallet er jenter. Når det gjelder å miste følelsene for noen så er alle individuelle, og alle er ikke så kald som du synes jeg er.

 

Det er også flere eksempler på at et forhold nesten uten følelser kan være det beste, om det for eksempel er et barn med i bildet.

[BuffyAnneSummers]

Menn som kommer med utsagn som ''menn vil alltid være utro hvis de vet de kommer unna med det'' er kun usikre på seg selv, prøver å tilfredstille sin dårlige samvittighet, eller så er de en av dem som fremdeles er single av en rekke grunner...

 

Syns det er dumt når man mistenkeliggjør en person som ikke har gjort noe for at du skal tvile på h*n, du gjør det bare vanskelig for dere begge og skaper problemer der det ikke nødvendigvis er noen.

[kalkunklukk]

Jo mer jeg leser tråder her inne om gutter som er utro, vil slå opp men som er for feig, later som om han er glad i en jente uten å være det, jo mer jeg hører om alt dette og ser tilfeller av det, og alt som skjer rundt meg så blir jeg bare mer og mer redd.

 

Finnes det gutter som er forelsket.. sånn egentlig? Er alt bare bløff? kan du med hånden på hjertet si at du noen gang har virkelig elsket en jente? greit nok at du var forelsket den første måneden, men varte det? Hvordan kan jeg vite om jeg er den jenten som sitter oppi dette? Hva om gutten min er en av disse? Hva om han egentlig bare later som han er glad i meg? hva om han har vært utro, eller kommer til å være det? Er jeg en jente som virkelig blir elsket av en gutt i det lange løp?

 

Jeg prøver å overbevise meg selv om at et liv i naiv uvithet hadde vært det aller beste. Men jeg er ikke et sånt menneske. Jeg er tvert imot. Jeg snakker ikke om "evig kjærlighet" og om det fins, og det greiene der, for jeg tror ikke nødvendigvis mennesker er monogame eller har det i seg å for alltid elske en person..

 

Med jenter har jeg kun ett bevis, og det er meg selv. Jeg vet at jeg kan elske, og jeg vet at jeg aldri kunne vært utro og at jeg aldri kommer til å gjøre det. Jeg vet at hadde jeg vært i det minste tvil om han var riktig for meg så hadde jeg slått opp, og det MED EN GANG.

 

 

Hodet mitt går sånn i surr at jeg har litt lyst å skrike. Skulle ønske jeg ikke tenkte så mye.

Er ikke sikker på hva jeg ville med denne tråden... Måtte bare få det ut....

 

 

Postet av anonym: 70795e7d6f021709d386f1cb11e0bdc1

 

Hvorfor er den holdningen er nobel enn å holde ut med noen til tross for at følelsene ikke er så sterke? Jeg tror den erfaringen mange menn har med kvinner er at de er kjøre, at man som mann må ordlegge seg varsomt og forsiktig i de fleste settinger, og at man må investere mye tid i ny jakt for å ikke ende opp ensom om man forlater sin nåværende. En gjennomsnittlig kvinne kommer lettere i kontakt med det motsatte kjønn enn en gjennomsnittlig mann. De fleste forhold bygger på at mannen har smigret kvinnen og kjempet seg til hennes følelser og oppmerksomhet. Han skaper kvinnens følelser, hun skaper sjeldent de samme tilbake. I de fleste forhold er det også mannen som gjerne investerer mest tid i å være følelsesmessig involvert i kvinnen og hennes tanker. Det er ikke dama som sitter og stryker han på ryggen, inviterer på date, står opp midt på natten og henter et glass vann til han, og tørker tårer, flere ganger i måneden. Ingen regel uten unntak naturligvis, men dette er en realitet i de fleste forhold. At kvinnen har noen oppmerksomhetsbehov som han dekker i en mye høyere grad enn hva hun dekker for han.

 

Ta sex for eksempel. For at du skal nyte det krever det blant annet at han er generøs og raus, og holder tilbake selv for at du også skal få noe ut av det, bare for å gjennomføre et helt basis samleie med penetrering. Det å være i et forhold krever antageligvis mer innsats for en mann enn for en kvinne. Du bekrefter jo selv med det markerte sitatet at du har en bruk og kast holdning i forhold til menn.

 

Man kan også lese mange tråder om forhold som ikke er helt ideelle for kvinnen. Da er det fasinerende å lese at det hun omtaler som å kjempe for forholdet bare innebærer mas og kjefting på kjæresten for å få det slik hun vil. Mange kvinner gjør seg i lengden uspiselige som kjæresteemne, og mange menn er for feige til å faktisk si ha det bra, basert på de tingene ramset opp i mitt første avsnitt, og forholdet blir en fasade fordi få vil være alene.

 

Nå viser faktisk undersøkelser at kvinner er oftest utro. At menn også er det, handler ikke bare om at menn er drittsekker, men at kvinner selv kanskje ikke er noen glansbilder? Kvinner vil gjerne ha menn som bidrar mer til deres egen livskvalitet og lykke enn hva de selv gir tilbake, i form av status, nettverk, penger, og det som mer er, enn det menn krever av kvinner, uten å ta høyde for at dene skjevheten faktisk kan bli kroken på døra i lengden når nyforelskelsen forsvinner.

 

Ble mange generaliseringer her, men disse er også reelle for mange forhold.

[stigfjel]

@TS: tror ikke du skal feie alle over en kam, det finnes ålreite fyrer der ute. Forresten, mesteparten av nyere statistikk viser at det er kvinner som er mest utro.

[AnonymDiskusjon]

 

Hvorfor er den holdningen er nobel enn å holde ut med noen til tross for at følelsene ikke er så sterke? Jeg tror den erfaringen mange menn har med kvinner er at de er kjøre, at man som mann må ordlegge seg varsomt og forsiktig i de fleste settinger, og at man må investere mye tid i ny jakt for å ikke ende opp ensom om man forlater sin nåværende. En gjennomsnittlig kvinne kommer lettere i kontakt med det motsatte kjønn enn en gjennomsnittlig mann. De fleste forhold bygger på at mannen har smigret kvinnen og kjempet seg til hennes følelser og oppmerksomhet. Han skaper kvinnens følelser, hun skaper sjeldent de samme tilbake. I de fleste forhold er det også mannen som gjerne investerer mest tid i å være følelsesmessig involvert i kvinnen og hennes tanker. Det er ikke dama som sitter og stryker han på ryggen, inviterer på date, står opp midt på natten og henter et glass vann til han, og tørker tårer, flere ganger i måneden. Ingen regel uten unntak naturligvis, men dette er en realitet i de fleste forhold. At kvinnen har noen oppmerksomhetsbehov som han dekker i en mye høyere grad enn hva hun dekker for han.

 

Man kan også lese mange tråder om forhold som ikke er helt ideelle for kvinnen. Da er det fasinerende å lese at det hun omtaler som å kjempe for forholdet bare innebærer mas og kjefting på kjæresten for å få det slik hun vil. Mange kvinner gjør seg i lengden uspiselige som kjæresteemne, og mange menn er for feige til å faktisk si ha det bra, basert på de tingene ramset opp i mitt første avsnitt, og forholdet blir en fasade fordi få vil være alene.

 

Nå viser faktisk undersøkelser at kvinner er oftest utro. At menn også er det, handler ikke bare om at menn er drittsekker, men at kvinner selv kanskje ikke er noen glansbilder? Kvinner vil gjerne ha menn som bidrar mer til deres egen livskvalitet og lykke enn hva de selv gir tilbake, i form av status, nettverk, penger, og det som mer er, enn det menn krever av kvinner, uten å ta høyde for at dene skjevheten faktisk kan bli kroken på døra i lengden når nyforelskelsen forsvinner.

 

Ble mange generaliseringer her, men disse er også reelle for mange forhold.

 

Nei, jeg mente ikke at jeg har et "bruk og kast forhold" til menn. Jeg mente at om jeg var sikker på at jeg ikke hadde føleleser mer, så ville jeg ikke syns det var rettferdig for den andre personen og fortsette, og jeg ville gjort det slutt. Dette har aldri skjedd enda, for når jeg blir glad i personer, så varer det virkelig lenge, uansett om de gjør mye dumt, eller vi kanskje ikke passer sammen osv. Jeg blir veldig knyttet.

 

Jeg syns det er en mer riktig ting å gjøre. Når eksen min slo opp hadde han ikke hatt følelser for meg siden 3 mnd tilbake. Det var utrolig sårt og høre, og jeg skulle ønske han bare gjorde seg ferdig med det da. Det var så trist å tenke på at han hadde sagt "de tre ordene" i 3 mnd uten å mene det. Hvordan kan man noensinne vite da hva som er sant og ikke?

 

Han jeg er sammen med nå føler jeg nesten ikke prøver å jobbe en gang.. du sier det er mannen som ofte gjør de "søte små tingene" som å stryke på, kose med, støtte osv. I vårt forhold har det vært helt omvendt.. Det er jeg som masserer, tar insj til henging, sier søte ting, kysser på osv. Han gjør sjeldent dette. Kanskje i begynnelsen men ikke nå lenger. Så det du sier her kan være riktig, men også veldig feil. Og mitt tilfelle veldig feil.

 

Jeg maser og kjefter aldri. Jeg sier ifra når noe irriterer meg, men jeg prøver så godt jeg kan å ikke bli en sånn "masekjerring" som du snakker om. Jeg tror jeg er en veldig god kjæreste. Jeg føler ikke jeg får det jeg fortjener tilbake ofte..

 

Jeg har ikke sagt at vi er noe glansbilde, jeg har skjønt at det er jenter der ute som gjør mer enn nok av hva de ikke burde gjøre.

 

Postet av anonym: 70795e7d6f021709d386f1cb11e0bdc1

[Killuminati]

Om det er noen trøst har jeg nå vært unaturlig sterkt forelsket i samme jente i et halvt år. Aldri følt slik for noen andre.

 

Dessverre er (var) hun min bestevenninne, og allerede opptatt. Og nå har vi mistet all kontakt pga. forelskelsen.