Frykt for søvnparalyse

[Disorder]

Hei

 

Får ikke sove så bra om natten lenger pga søvnparalyse. Har aldri hatt det før, men utifra hva jeg har lest og hørt, så er det helt jævlig. Og det er akkurat alt jeg hører og leser om det, jeg har ikke lyst til å oppleve det selv. Jeg vet det ikke er farlig, men jeg hadde ikke taklet å få det da jeg har litt følsome nerver fra før av.

 

Så jeg ligger lenge i senga før jeg sovner og tenker på dette. Jeg vet jeg får sove, men har på en måte ikke lyst. Jeg lokker ofte opp øynene rett før jeg dubber av fordi jeg ikke tør, rett og slett.

 

Dette er da et problem jeg har fått nylig. Noen som har tips eller råd å gi? Jeg kan ikke ligge sånn her resten av livet. (Føler dog at problemet mitt ikke er stort nok til at jeg må til behandling eller psykolog, så det er ikke SÅ ille)

[lur4d]

Jeg lokker ofte opp øynene rett før jeg dubber av fordi jeg ikke tør, rett og slett.

 

Tror det er nettopp dette du bør unngå. Har ikke hatt søvnparalyse selv, så er ikke sikker.

[j--]

Hva med å slappe av, ikke tenke så mye på det, og heller bare sovne? Når du legger så mye energi i å være redd for noe tror jeg faktisk det ville vært bra for deg å oppleve det en gang.

 

Har fått søvnparalyse et par-tre ganger selv, og da har det gått over på noe som kan kjennes ut som et halvt minutts tid. Det er ikke så grusomt som noen skal ha det til. Man ligger der, og har ikke mulighet til å bevege seg. Så går det litt tid, og så kommer bevegligheten tilbake. Man får helt fint puste under mens det pågår.

[Dr. Brodsky]

Jeg har dette ofte. Hos meg kommer det i perioder, og i de periodene kan det av og til være at jeg gruer meg litt for å sove. Ikke bare ligger man der uten mulighet til å bevege seg, men man har gjerne "våknet" av et mareritt...og da er det bra kjipt og ikke kunne reise seg opp og se seg rundt for å bekrefte at alt er bra og at det bare var en drøm.

 

Når det er sagt så sier du jo at du aldri har opplevd dette, og det er ikke sikkert du kommer til å gjøre det heller. Slapp av.

[djgudleif]

Det er utrolig digg og euforisk hvis man prøver å meditere i en søvnparalyse. Da vil man få en "ut-av-kroppen"opplevelse. Noe av det sykeste man får uten drugs. Med å meditere mener jeg at man ikke skal motstå det, og slappe helt av.

 

Når man så sovner igjen befinner man seg i en 100% lucid dream.

 

Det er herlig. Savner det... Søvnparalyse er DIGG!

Endret 10. januar 2012 av ikkespisgress

[reversfaen]

Det er utrolig digg og euforisk hvis man prøver å meditere i en søvnparalyse. Da vil man få en "ut-av-kroppen"opplevelse. Noe av det sykeste man får uten drugs. Med å meditere mener jeg at man ikke skal motstå det, og slappe helt av.

 

Når man så sovner igjen befinner man seg i en 100% lucid dream.

 

Det er herlig. Savner det... Søvnparalyse er DIGG!

+1... Føles som om en (for meg i alle fall) er pakka inn i varm, hyggelig snø... Men så er det også andre ganger hvor du ser forstyrrende ting

Men legger du deg i viten om at det kan skje så er det ikke skummelt da du skjønner det umiddelbart og flyter med det..

[*F*]

i følge wiki vil de fleste oppleve dette en gang eller to i løpet av livet, så det er bare å grue seg

 

Kan nok sikkert være lit skummelt om man ser folk eller liknende på soverommet, men det å ikke kunne bevege selv kan jeg ikke se at skal være så skumelt om man kjenner til fenomenet.

[Matsemann]

i følge wiki vil de fleste oppleve dette en gang eller to i løpet av livet, så det er bare å grue seg

Men de fleste skjønner ikke det er søvnparalyse, men tror de har et veldig ektelignende mareritt.

 

Kan nok sikkert være lit skummelt om man ser folk eller liknende på soverommet, men det å ikke kunne bevege selv kan jeg ikke se at skal være så skumelt om man kjenner til fenomenet.

Men her peker du på noe viktig. Hadde noen episoder med søvnparalyse i fjor, var ganske skummelt. så googlet jeg hva disse greiene kunne være, og leste da om søvnparalyse. Opplevd det en gang siden, men da visste jeg jo hva det var, og kunne slappe av, og da var det ikke like ille, lenger. Så trådstarter: det går nok bra.

[Matsemann]

Har fått søvnparalyse et par-tre ganger selv, og da har det gått over på noe som kan kjennes ut som et halvt minutts tid. Det er ikke så grusomt som noen skal ha det til. Man ligger der, og har ikke mulighet til å bevege seg. Så går det litt tid, og så kommer bevegligheten tilbake. Man får helt fint puste under mens det pågår.

Problemet er at man våkner, er litt i ørska og ikke kan bevege seg. Hjernen dikter da opp sin egen forklaring. De gangene jeg har opplevd søvnparalyse har det vært mennesker som har holdt meg fast, sittet oppå meg osv., som da var hjernens forklaring til hvorfor jeg ikke kunne bevege meg. Og siden man er våken, blir det skumlere enn et mareritt.

[Disorder]

Er ikke så redd for å ikke kunne bevege meg, men heller hva man kan hallusinere. Jeg har hørt om noen opplevelser folk har hatt og de hørtes helt jævlige ut. Men er nok som dere sier at hvis jeg vet hva søvn paralyse er, så blir det ikke så skummelt hvis jeg kom til å få det.

[formann]

Har hatt det et par-tre ganger. Ikke noe big deal. Jeg hadde hørt om fenomenet, så det var ikke noe skremmende med opplevelsen. For min del var det bare veldig spesielt, for jeg følte at jeg måtte kjempe skikkelig for å få beveget meg.

 

Spør du meg, er et mareritt mye værre.

[Wiciwato]

Jeg kan huske å ha hatt dette et par ganger når jeg var mindre. Dette skjedde i minuttene før jeg våknet opp på morgenen. Kan huske at jeg slet med å verken få puste eller bevege meg. Måtte egentlig bare vente på at det gikk over, noe det gjorde iløpet av en 5-10 sekund. Lenge siden jeg opplevde det, så det kan hende at det ikke er noe relevant, men det var egentlig bare ubehagelig. Litt spennende og da!