Menn med barn, se hit!

[Stabukken]

Hvordan syns dere det var å bli pappaer? Tok det litt tid før dere følte dere komfortable med å være alene med babyen og å ta stell og lignende? Selv om dere var glad i barnet, var det en spesiell situasjon og vanskelig å gjøre jobben med babyen? Når begynte dere isåfall å føle dere nogenlunde komfortable med barnet? Tok du stell o.l etter en stund eller gjør du ikke det?

[Dr. Brodsky]

Syns det var flott å bli pappa. Har aldri hatt noen problemer med å være aleine med babyen, eller å ta stellet.

 

Det var selvfølgelig litt skummelt å få en nyfødt baby i armene (litt dramatisk fødsel så moren ble kjørt rett til operasjon). Var noen timer der hvor jeg ikke visste helt hva jeg holdt på med, men etter vi kom hjem fra sykehuset har jeg ikke hatt noen problemer med å ha ansvaret som følger med det å bli pappa.

Endret 8. januar 2012 av Må jeg?

[Dufen]

Jeg synes det var greit å bli far, jeg ar den som klippa navlestrengen og vaska guttungen rett etter han ble født. Det var til og med jeg som skifta den første bleia!

 

Videre etter det hadde jeg ingen problemer med å stelle og ta vare på ungen. Jeg ser ikke på meg selv som en "myk mann", men jeg er jo glad i barnet mitt og var og er villig til å legge alt til rette for ham

Endret 8. januar 2012 av Doofenschmitz

[SaJo]

Da jeg ble pappa til eldstegutten var jeg ikke vant til babyer, og det var litt "skummelt" å holde en bitteliten baby de første timene. Men det gikk seg fort til, og ble fort vant til å stelle den lille. Det var også litt skummelt de første gangene vi skulle være alene, hva om jeg ikke fikk roet han om han begynte å grine? Det gikk selvfølgelig helt fint! Det viktigste tror jeg er å være naturlig og tørre å prøve seg fram. Så lenge man passer litt på nakken og ikke mister ungen i bakken kan man stort sett gjøre det meste.

 

Merka forøvrig stor forskjell på meg selv når lillebroren kom, da var jeg mye mer selvsikker og trygg på hva jeg skulle gjøre

[BirgerCaC]

Jag hadde ikke noe problem med å bli far!

Jeg vet ikke helt hvordan jeg taklet det men jeg tok det som det kom...