Rart det med dyr

[Lottopus]

For 5 mnd siden fikk vi vår nye pus som har blitt som en trofast venn.

Følger meg overalt hvor jeg går, ligger i senga når jeg sover og ligger vesiden av meg når jeg ser på tv

 

Man tenker ikke over hvor glad man er i de før det skjer noe med dem. .

 

Har i dag vært 3 timer hos dyrlegen for å prøve å redde pusen vår.

 

Det hele starter med at vi ikke finner pus som er en helt vanlig ting i en helt vanlig dag her hos oss.

Etter litt febrilsk leting hører man nødskrik fra vaskerommet...

Mamma har til sin store skrekk klart og sette igang vaskemaskinen, med pus inne i den "Heldigvis" er det "bare" 30 graders ullvask uten mye sentrifugering.

Hadde det vært vanlig vask på 60 grader med vanlig sentrifugering hadde pus vært død når vi fant han

Den hadde dog gått i hele 50 minutter. Altså full vask med skylling som er veldig kaldt vann.

 

Når vi tar pus ut er han stekt nedkjølt og virker veldig medtatt av hendelsen. Vi pakker pus inn i håndkler og setter oss foran

ovnen som det er fyr i for å prøve å tørke/varme pus mens vi ringer dyrlegevakten. Pus er helt livløs, gir kun noen enkle tegn

til liv som feks et lite mjau men ingen reaksjon i kroppen. Han var altså helt slapp.

 

Av dyrlegevakten får vi beskjed om å komme oss til nærmeste dyrlege for behandling. Da det kunne være vann i lunger og andre skader som må behandles.

Der fantes det jo også medisin som han kom til å trenge. (Oksygen, vannlatende, adrenalin og ?cortison drypp?)

 

Vi pakker pus inn i flere håndkler, varmer opp bil og kjører avgårde til dyrlegen.

Underveis gir pus livstegn fra seg som før ved enkle mjau, men ingen virkelig reaksjon.

 

Vi kommer frem til dyrlegen og legger pus på behandlingsbordet og kort etter vi har gjort det, detter pus inn i koma.

Den ene pupillen var større en den andre som er et tegn på koma sier dyrlege. Det ser virkelig ikke bra ut.

Når vi prøver å ta temperaturen er den for lav til å måles. Det viser seg at det var termometeret sitt feil som faktisk ikke kunne måle så lav temperatur som pus hadde.

 

Når dyrlege finner termometer som måler lavere, viser temperaturen 25,4 grader. Dette er ekstremt lavt så vi starter en febrilsk oppvarmingsprosess med føner og varmeteppe for å få han opp til normal temperatur som er 38,5 grader. Under denne prosessen er det null livstegn fra pus, ikke et lite mjau engang. Eneste forbedringen vi kan se er kontinuerlig stigning av temperatur og det faktum at hjerte slår og at han puster. Han puster ikke normalt, det surkler i ?lunge/hals? og det er veldig urytmisk pusting. Hjertet slår dog litt fortere etterhvert som han blir varmere.

 

Han får også oksygen for hjelp til å puste hele tiden. Vi varmer han så godt vi kan med å gni hendene mot han under føner og bevege alle ledd for varme.

 

Vi har nå drevet med dette i nesten 3 timer og nå har pus fått normal temperatur igjen, men det er fortsatt ingen tegn til liv. Foruten pustingen og hjertebank.

Dyrlegen gir pus mer vannlatende for vannet i lungene og det ser ikke bra ut sier hun.

 

Etterhvert som tiden går er det fortsatt ingen tegn til liv og surklingen i lunger blir verre.

Dyrlegen tar da et rør som er koblet til en boks ned i halsen som hun suger ut veske med. Etter dette er gjort noen ganger blir surklingen bedre.

 

Når hun holder på i munnen merker hun tegn til liv, pus biter hun løst i hånden. Dette er første tegn til liv etter vi startet prosessen med å varme han opp

3 timer tidligere. Han slikker seg også rundt munnen noen ganger, men ikke mer en det. vi kan dog øyne et håp.

 

Litt etter dette har skjedd så går pupillene tilbake til normal størrelse og vi kan virkelig se forbedringer. Feks det at han starter å mjaue så smått igjen.

5 min etter pupiller er normale ser vi et virkelig tegn til liv, pus åpner øyne og ser på meg:) Reagerer også på stemmen min:)

Tror jeg alldri har vært så glad i hele mitt 24 år lange liv.

 

Litt etter litt våker pus til liv igjen, men man kan se at han er veldig medtatt og sterkt redusert da han ikke klarer å reise seg.

Pustingen er fortsatt veldig urytmisk, men surklingen er vekk. Dette forklarer dyrlege med at han fortsatt er i skjokk, og det er rester av veske i lunger.

 

Hun forklarer det som har skjedd som et mirakel da hun ikke hadde hørt om et annet tilfelle der katten hadde overlevd et slikt forferdelige mareritt.

 

Pus ligger nå til observasjon hos dyrlegen og der skal han ligge til i morra. I det store og det hele ser det bra ut for øyeblikket. Vi får vente og se til han

er uthvilt om det er andre skader, feks hjerneskade eller brukne ben. Vi håper på det beste da det forhåpentligvis var mykt der inne og at han har blacket ut

å ikke strittet imot.

 

Jeg klarer ikke tenkte på hvordan dette har vært for pus å være der inne i 50 minutter. Håper for guds skyld at han ikke husker dette. Jeg syntes så synd på han:((

Klarer ikke å beskrive følelsen...

 

En ting jeg lærte i dag var hvor glad man egentilg er i dyr. De er noen undervurderte vesner som klarer å fange hjertet ditt uten at du vet om det

Har alltid visst at jeg var glad i pus, men ikke på dette nivået. Har vært noen tøffe timer for å si det på den måten.

Mamma har det også bra etter omstendighetene, hun har skyldfølelse pga det hun klarte å gjøre. Men vi prøver å få henne til å innse at det ikke var hennes skyld.

Det hele er vel egentlig katten sin skyld som la seg der i utgangspunktet. Man kan debatere i det lange og det brede om hun kunne sett bedre etter og slikt.

Men i bunn å grunn var det absolutt ingen ting hun gjorde feil. Hun lærte dog å se etter nøyere når hun vasker tøy i fremtiden

Er vel kanksje derfor jeg også poster dette så andre slipper å lære dette på denne måten.

 

Pusen heter forresten Lotto, så kan jo sies at vi gikk av med lotto gevinsten idag som får pus tilbake

 

Beklager om dette ble litt rotete og forbeholder mot skrivefeil.

 

Hilsen en som har blitt ti tusen ganger gladere i katten sin

[Lader]

Dyr er som mennesker.

Lettere sagt, vi er dyr.

[BuffyAnneSummers]

Kjenner igjen følelsen, ene katten min ble helt livløs etter at jeg hadde hentet henne hos dyrlegen etter at hun hadde blitt kastrert, så hun var påvirket av narkosen. Vi satt på tbane stasjonen på vei hjem når hun blir helt livløs, ingen tegn til liv og hun reagerte ikke når jeg sa hennes navn. Jeg begynte å gråte med en gang, og da snakker vi ikke noen tårer, men panisk gråting. Typen ringte dyrlegen som var noen minutters gåing unna, og de sa at det va normalt, så jeg kjente etter hjerteslag, og fant HELDIGVIS en svak banking.

 

De er noen utrolige dyr.. hver eneste gang jeg skal sette på en maskin så sjekker jeg den alltid grundig for katt

[mushi]

Huff, dette er sånn man leser om, men man tror jo ikke at det faktisk skjer! Stakkars pusen din, fikk ordentlig vondt inni meg nå. Håper han ikke husker noe ja... God bedring til Lotto!

 

Kjenner følelsen av hvordan det er når man ikke får noe respons fra dyret. Hadde en kattunge som fikk ett eplepsiannfall som ikke gikk over. Vi dopet henne ned hos dyrlegen og gav masse medisiner, men det gav seg ikke. Måtte bare avlive lille kattungen på tolv uker

[sissluss]

det med vaskemaskinen er min sørste skrekk og..

 

løser det på den "stygge" måten at hver ny katt går inn i vaskemaskinen å jeg smeller igjen døren - de går aldri inn der igjen.

 

"hver ny katt" høres mye ut, har 3 så de har hatt hver sin runde. dette pga jeg har en leilighet hvor badet aldtid er åpent for mine elsker å ligge på flisene på gulvet. å da er det altid en sjans for at di hopper opp i vaskemaskinen. men aldri funnet dem der etter min "behandling"..

 

høres stykt ut når jeg forteller om det, men når man ser på alternativet over så vil jeg tro min er bedre

[jaakervik]

Trodde først dette var trolling, men regner med at det er en sann historie uansett stakkars katt, tenk følelsen "grøss".

 

Tør jeg og spørre om regningen? Dyrlege er ufattelig dyrt synes jeg..

[Tirkes]

Sier som jaakervik - men litt omformulert: Det er så fælt at jeg HÅPER det er trolling, men gud så godt at det går bra.

 

Har katter selv, og kjenner til den følelsen. Når man er på vei til dyrlegen og ikke vet om det vil gå bra. Og følelsen av å være på vei hjem med en groggy pus som vil bli fin igjen om noen dager.

 

Dulle litt ekstra med pusen din nå.