Time is an illusion.

[fargoth]

Jeg eksistere ikke. (...)

Jeg tenker altså er jeg?

[PHCTF]

Tid eksistere ikke, avstand eksistere ikke, DU som leser dette innlegget eksistere ikke. Tenk på den du.

 

Jeg eksistere ikke. Jeg er aldri blitt født. Og dermed kan jeg ikke dø. Hvis jeg kan ikke død, så eksistere ikke døden.

 

For meg så virker det som du prater vrøl når du ikke begrunner påstandene/teoriene dine.

[Greddi]

Som jeg sa tidligere. Skal denne diskusjonen ha noe som helst mening så må vi definere hva eksistens er for noe

 

Eksistere julenissen?

[CypheroN]

Jeg eksistere ikke. (...)

Jeg tenker altså er jeg?

Nettopp. Denne må du forklare, Greddi.

[Greddi]

Okey. Hva er eksistens? Er det hva vi sanser rundt oss som eksistere eller tingene slik de er, uavhengig av sansene våres. Hvordan kan vi vite om noe eksistere.

 

Her nå sitter jeg tar og kjenner denne cola-flasken. Hvordan kan jeg vite at denne cola-flasken eksistere. At den er der? Eksistere den pga jeg kan se og ta på den? Eksistere julenissen hvis jeg kan se og høre ham flyr over himmelen. Eksistere Supermann hvis jeg ikke har sett ham men har hørt om ham og sine handlinger. Eksistere fiksjon-figurer?

 

Hva er eksistens? Er den avhengig av sansene og tankene våres eller ikke?

 

Hvorfor kan vi definere en galning ut ifra hva han har sett ikke eksistere. At han har sett en [random] profet/messias snakket til ham.

 

Hva er det som skiller personen mellom galning eller normal?

 

Er han gal hvis det hele var en illusjon?

Er han normal hvis det faktisk fantes en profet/messias som snakket til ham uavhengig av sansene hans?

Er han normal hvis denne oppfattelsen kan også observeres av andre folk.

Eller er han mental syk, hvis det er kun ham som oppfattet hendelsen?

 

Poenget er:

Skal vi skille noe virkelig som eksistere og noe som er illusjon og finnes kun i tankene/hodene våres, så må den defineres slik:

 

Alt som er utenfor hodet eksistere.

Alt som er innenfor hodet eksistere ikke. Altså tanken og sinnet eksistere ikke.

 

Bokstaver og tall finnes ikke. Meninger, betydning og ord eksistere ikke i virkeligheten. Altså den fysiske verden. Du finner ikke store tall som i Lotto-reklamen i virkeligheten. Simpsoms eksistere ikke i den virkelig verden. Tanken/ideen om Simpsoms eksistere i hodene våres.

 

Når jeg skriver "2" på et stykke papir. Så eksistere ikke to-tallet. Meningen og oppfatning er der. Men betydningen "2" eksistere kun i hodet våres. Betydningen "2" forteller oss at det er to av f.eks biler er der. Det er bilene som eksistere foran oss. Ikke betydningen "2". Det "2"-tallet som jeg ser på papiret er i virkeligheten karbon (skrevet med blyant) som er spredd utover et stykke papir. Og tilfeldig er den formet som et to-tall.

 

"Begynnelse" og "slutt" eksistere ikke. Det er ord som er oppfunnet av mennesker og vil opphører når vi mennesker dør ut.

 

Dere kan si at jeg ble født, og dermed eksistere jeg. Da jeg ble født, var dette en begynnelse for meg. Dvs det er en start på en person. Når jeg dør så opphører jeg. Dvs det er slutten på personen.

Vil det si at jeg har sluttet å eksistere? Hva er jeg egentlig?

 

Jeg er bare noen atomer som er satt i et svært kompleks system. Og mellom disse atomer er det ladninger og reaksjoner som gjør at systemet utgjør til den jeg er. Ergo jeg eksistere ikke. Men det gjør materien som utgjør dissene atomene. Materien i jeg eksistere. Men det gjør ikke jeg. Jeg er bare en oppfatning, en tanke som du tror du ser utgjør en person, men i virkeligheten ser du en kjøttsekk fylt av med vann og elektriske ladninger som styrer kjøttsekken.

 

Når jeg dør, det eneste som skjer i virkeligheten er at disse elektrisk ladninger opphører. Men selve materien i jeg er ennå der. Materien eksistere fortsatt. Den har bare forandret på systemet ved å splitte seg opp og bli satt i et nytt system.

 

For å gjør det litt enklere:

 

I Lego-verden. Så er klossene satt i system. Du kan bygge en bil, hus og fly. Bilen, huset og flyet eksistere ikke. Men det gjør klossene. Klossene er satt i system. Og vi kaller dem bil, hus og fly. Knuser vi disse ved å demontere klossene, så opphører systemene. Da er det "slutt" på bilen, huset og flyet. Og vi kan sette den sammen til å bygge til et system som vi kaller en båt. Klossene har alltid vært der, og har verken en start eller slutt.

 

Kort sagt:

Det jeg prøver å si: Tida eksistere ikke. Ideen om tiden eksistere i hodet vårt

[Gjest bruker-45896]

Problemet er at vi alle oppfatter oss selv som enkeltpunkter av bevissthet i ett stort univers som for oss har utstrekning i både rom og tid.

 

For at man skal si at tid eksister må man ha noe som kan observere dens eksistens, mennesker kan observere forandring og forskjeller, fordi vi er begrensede. Det er kun for en "objektiv observatør" som gud at tid og rom ikke eksister. Det vil si, det er ikke slik at gud ikke kan vite forskjell mellom en blomst og engen den står i, men for gud er dette samme ting. Blomsten trenger energien/materien i jorda som et fundament, og den trenger energien fra sola for å vokse, men dette er samme prosesss, det finnes egentlig ingen blomst, og heller ingen sol. Det er kun for begrensede vesen som mennesker at dette gir mening, fordi universet har ved evolusjon lært oss mange nyttige ting. Blant tingene vi har lært er at det finnes ting og at ting er forskjellige fra hverandre, en nyttig tanke, men en illusjon. Akkurat som et blad på et tre er treet, du kan ikke ha bladet uten treet, det er samme ting. Du kan kanskje ikke spise treet, men kanskje du kan spise bladet. Når du tenker over dette og viderefører dette konseptet langt nok, ser du at alt avhenger av hverandre. Dette, i naturen er ingen nyhet, men få mennesker virkelig opplever det som en del av deres hverdag.

 

En av grunnene til at det er vanskelig for mennesker å fatte dette er fordi vi er så avhengige av fortiden, og projiserer denne inn i fremtiden for å forutse fremtiden, forberede oss og takle angst. Vi klenger til foreldre når vi er små, de er som guder for oss, med all deres makt og kunnskap, de har enorm makt til å forandre, ødelegge og gi oss kunnskap om verden. Noe av det første man lærer er å skille mellom seg selv og sin mor, at man er et eget vesen, med en egen kropp, et eget sinn osv.

 

Senere blir vi ført inn i skolen, hvor man skal lære alt mulig. Også her ser vi samme metode, fortiden og minne om fortiden brukes som et verktøy for å håndtere, forbedre og takle fremtiden. For å gjøre alt dette må man vite hva ting er, man må sette merkelapper på ting, og ved å gjøre dette deler man verden opp. Dette er veldig simpelt å illustrere, se på et kart eller en globus som viser land. Menneskearten er så ekstremt infantil og primitiv i sin måte å se på verden at den må lage fantasigrenser i jorden, for å dele seg selv opp i grupper. Og hvor finner man kart og globuser? I nesten alle klasserom på jorden. Barn blir lært opp fra de er små til å tenke; en ting, og en annen ting. Med tanke på land og mennesker betyr dette oss, og dem. Man kan komme med titalls andre eksempler, men dette er lett å tenke seg til. Religion, ideologier, -ismer, politikk; mennesket elsker å dele verden opp i ting/konsepter/begreper også krangle over hvem som har rett!

 

Dette er mitt syn på en del av problemet som menneskeheten har med tid. Jeg har ingen løsning, eller hvertfall ingen "quick-fix" fordi problemet er så massivt. Jeg ser på nesten alle mennesker som zombier, roboter som ved hver ny opplevelse får en veldig liten software oppgradering, men kjernen er så basert på hundrevis av år med indoktrinering, tusenvis av år med instinkt, og millioner av år med evolusjon at det har liten eller ingen effekt.

[Wildthing]

Det som kalles tid er vel like virkelig som din og min eksistens skulle jeg mene. Det som kan betviles er hvordan tid oppfattes og organiseres.

Vår vestlige verden har et forhold til tid som relativt mer enn absolutt, hvor dager ikke er fult ut 24t, en måned er ikke lik månens omløpstid(29.5 dager) et år er egntlig 365.25 dager osv.

Min opplevelse av tid har blitt utvidet og fått større dybde av å studere alternative kalendere, og tidsperspektiver.

I mange kulturer oppleves tid som et sirkulært fenomen, i forhold til vår vestlige lineære tid.

 

Cudoz til trådstarter, for et øyeblikks inspirasjon, for et sterkt møte med sin egen sanne natur. Takk for at du deler!