Time is an illusion.

[Greddi]

Definer eksistens... Så kan vi diskutere videre om tida eksistere.

 

Etter min mening så er fremskritt begrenset av våre illusjoner som ord, konsept og betydning.

[djgudleif]

We don't quite know what gravity is, hence gravity does not exist!

 

Idem time.

 

Alle konsepter er menneskeskapte.

"The map is not the territory."

 

(Jeg mener likevel at vitenskapen er en av de viktigste institusjonene vi har, og at modeller som f.eks gravitasjon er veldig viktig for å forsøke å forstå hvordan universet fungerer.)

Endret 5. januar 2012 av ikkespisgress

[blinc]

Tilstander forandrer seg. Hvor hurtig dette skjer er vel avhengig av himmellegemer og fart(og sikkert noe mer?)

"Tid" er vel mer en sekundær tanke av et councious being.

[fargoth]

(...)

Er nok mest interessert i å diskutere den almenne oppfatningen av tid, og i samme slengen hjelpe folk med å slutte å bekymre seg over fortid og framtid.

 

Lar dette i hovedsak være en filosofisk diskusjon, der tid, bevissthet, samfunn og univers er nøkkelord.

Hva er så den allmenne oppfatningen av tid? Kan vi på bakgrunn av svaret på dette spørsmålet utlede en definisjon av begrepet tid som vi kan forholde oss til i debatten videre? Hvis vi ikke alle først er enige om hva vi mener tid er i denne sammenhengen kan vi vel heller ikke ha noen meningsfull filosofisk debatt, eller? Endret 5. januar 2012 av fargoth

[djgudleif]

Den almenne oppfatningen av tid må vel være at tid går.

At fortid en gang var nåtid, og at fremtid en gang blir nåtid.

At dager og netter har en betydning utover jordas rotasjon, bare fordi man har minner om at man hadde en fin dag i går.

 

Rett og slett at jo mer tid som går siden noe skjedde, jo større blir en eller annen slags distanse.

Endret 6. januar 2012 av ikkespisgress

[Grandmaster Gamer]

Eksisterer egentlig tid?

 

Klokken min viser 07:43 akkurat nå, mens klokken din viser garantert noe annet i dette øyeblikket.

Utenom vår mekkaniske klokke, så finnes det også biologisk klokke i oss. Så tid eksisterer i mange former og er forksjellige fra person til person.

[theGunner76]

Faktisk så jeg et "eksperiment" en gang der de skulle finne ut om opplevelsen av tid slakket ned i stressende situasjoner. Bakgrunnen var at mennesker gir tilbakemelding om at tiden "stopper opp" i nær-døden opplevelser og at man rekker å tenke, registrere mye mer enn hva man ellers ville ha gjort. Det de gjorde var egentlig genialt enkelt. En mann hadde at apparat på armen som viste et tosifret tall som blinket såpass fort at man ikke klarte å gjenkjenne tallet. Han klatret opp i ei kran og ble sluppet ned 12 etasjer der et sikkerhetsnett tok han imot. Han klarte faktisk å se tallene som blinket på vei ned. Om dette viser at tid eksisterer? Njei... men man kan vel argumentere for at tid, som alt annet, er relativt og bare eksisterer for den som observerer den?

 

Kudos til trådstarter. Godt å snakke om noe annet enn gud finnes - nei det gjør han ikke

[theGunner76]

En annen ting er at tid eksisterer i den grad at den har en retning. Tid blir et begrep med utgangspunkt i årsaks-virkningsforholdet. Tid kan verken stå stille eller gå bakover så tid og er sånn sett uavhengig av en observatør. Hvor fort det går fremover kan nok tenkes er justerbart i forhold til en bevisst observatør (som posten min over viser), men da er man over på diskusjonen om hva bevissthet er og dets betydning for omgivelsene.

At tid er relativ ser vi også i Tvillingparadokset

[Autzen]

En annen ting er at tid eksisterer i den grad at den har en retning. Tid blir et begrep med utgangspunkt i årsaks-virkningsforholdet. Tid kan verken stå stille eller gå bakover så tid og er sånn sett uavhengig av en observatør. Hvor fort det går fremover kan nok tenkes er justerbart i forhold til en bevisst observatør (som posten min over viser), men da er man over på diskusjonen om hva bevissthet er og dets betydning for omgivelsene.

At tid er relativ ser vi også i Tvillingparadokset

 

 

Yup, tenkte det samme. Tid eksisterer i et årsaks-virkningsforhold. Fra universets start til slutt finner vi hendelser som har en kronologisk rekkefølge. Tid eksisterer altså i den forstand. Selv om den skulle være evig, så tastet jeg "tastet" før "jeg".

 

Men nå forholder vi oss til hvordan tid oppfattes her på jordkloden. Jeg er trolig den her med minst kunnskaper om tid/gravitasjon greiene, men er det ikke noe om at tid blir påvirket av gravitasjon? Hvis tid ikke er det samme over alt i universet, hvordan kan vi da referere til årsaks/virkningsforholdet?

[Mokko]

Joda, tid eksisterer. Det er en dimensjon som muliggjør endringer i de romlige dimensjonene. Våre målinger, begreper og definisjoner av tid er menneskelige konsepter, men selve tiden eksisterer likevel. På samme måte som lengde faktisk eksisterer, uavhengig av hvordan vi mennesker velger å måle, definere, og la våre liv påvirkes av den. Avstand er ikke en menneskeskapt, kun vår klassifisering av den. Tid er ikke menneskeskapt, kun vår klassifisering av den.

 

EDIT: Bottom line: Tid er ikke en illusjon.

Endret 7. januar 2012 av Mokko

[Ljóseind]

Jeg er ikke enig med alle punktene i åpningsinnlegget. Men det var både treffende og bra skrevet. Thumbs up

 

Blant annet er jeg av omtrent samme oppfatning som Mokko over mitt innlegg.

Endret 7. januar 2012 av Dohvakiin

[djgudleif]

Det er gode poeng dere kommer med, og fra et vitenskapelig ståsted er jeg ikke uenig.

 

Men fra et "spirituelt" ståsted er jo nåtid er det eneste vi opplever - derfor prøver jeg å nyte dette øyeblikket, og ikke vente på neste. Man lever faktisk mellom punkt A og punkt B. Man lever også når man er på jobb, ikke bare hjemme.

 

Dette er for meg en livssynsdiskusjon. Som hardbarka ateist er jeg skeptisk til alt som er overnaturlig, men jeg er både nysgjerrig og åpen.

Selv ser jeg ikke på dette som noe overnaturlig, for meg blir det mer som en "way of life".

 

Deres vitenskapelige og logiske argumenter for at tid eksisterer er mer enn velkommen, og jeg deler samme syn så jeg kan ikke argumentere imot.

 

Men jeg vil ikke definere livet mitt ut i fra en vitenskapelig modell som bare er en kilde til stress i hverdagen. Fortid og framtid er subjektive tanker, derfor ønsker jeg ikke å definere meg ut i fra det.

Endret 11. januar 2012 av ikkespisgress

[thelomen]

Dette var helt skrullete for min del :-)

 

Nettopp TID er jo dette ene som virkelig eksisterer. Du / dere snakker om prosesser, og om omforming av energi. Men har du tenkt over at dette kun er mulig over tid? Uten tid kan ingen endring skje, alt står stille. Ingen pust, innen død, ikke hjerteslag uten tid.

 

Akkurat hva klokka er hvor og hvilken tidsregning og kalendar man bruker er noe annet igjen, og ikke så interessant. Lev for all del ikke livet ditt som en slave av klokka. Men la deg fasinere av tiden!

 

Edit: las bare innleggene på første siden før jeg svarte...

Endret 11. januar 2012 av thelomen

[blinc]

På samme måte som lengde faktisk eksisterer

Lengde eksisterer ikke som noe eget. Det er bare en sekundær betraktning av den fysiske dimensjon.

[Mokko]

På samme måte som lengde faktisk eksisterer

Lengde eksisterer ikke som noe eget. Det er bare en sekundær betraktning av den fysiske dimensjon.

 

Der er jeg ikke helt enig. Lengde, avstand, utstrekning, kall det hva du vil, konseptet utstrekning er en egenskap ved dette universet. Objekter har utstrekning, eller det er avstand mellom dem, totalt uavhengig av noens definisjoner, observasjoner, betraktninger, ideer, målinger, begreps- og kategoriinndelinger. Avstander/utstrekninger finnes (og det gjør også tid), de er ikke menneskeoppfunnede konsepter - i motsetning til sekunder og meter.

[blinc]

Objekter har utstrekning

Objekter har utstrekning pga antall atomer/massetetthet

[theGunner76]

Det er gode poeng dere kommer med, og fra et vitenskapelig ståsted er jeg ikke uenig.

 

Men fra et "spirituelt" ståsted er jo nåtid er det eneste vi opplever - derfor prøver jeg å nyte dette øyeblikket, og ikke vente på neste. Man lever faktisk mellom punkt A og punkt B. Man lever også når man er på jobb, ikke bare hjemme.

 

Dette er for meg en livssynsdiskusjon. Som hardbarka ateist er jeg skeptisk til alt som er overnaturlig, men jeg er både nysgjerrig og åpen.

Selv ser jeg ikke på dette som noe overnaturlig, for meg blir det mer som en "way of life".

 

Deres vitenskapelige og logiske argumenter for at tid eksisterer er mer enn velkommen, og jeg deler samme syn så jeg kan ikke argumentere imot.

 

Men jeg vil ikke definere livet mitt ut i fra en vitenskapelig modell som bare er en kilde til stress i hverdagen. Fortid og framtid er subjektive tanker, derfor ønsker jeg ikke å definere meg ut i fra det.

 

blir jo litt dumt å ikke trekke konklusjoner fra fortiden når du definerer deg selv? forhåpentligvis har dine tidligere valg gitt deg en retningslinje på hva slags valg du må ta i øyeblikket slik at fremtiden din blir tilnærmet lik sånn du vil ha den? Å "leve i nuet" behøver ikke nødvendigvis å bety at du avskriver deg helt ansvaret for fortiden din og ikke til en viss grad planlegger fremtiden (tenker over konsekvenser av valg)?

[VikingF]

Tidsfilosofi er veldig interessant!

 

Det er to hovedretninger innen tidsfilosofien, nemlig Presentisme og Eternalisme.

 

Presentismen sier i hovedsak at *NÅ* er et spesielt tidspunkt, det eneste faktisk eksisterende, som beveger seg fremover i en abstrakt tidsdimensjon. Under Presentismen så er universet ansett som et dynamisk tredimensjonalt rom som er i stadig bevegelse og forandring. Dette er det intuitive synet som er kompatibelt med hvordan vi opplever tiden, nemlig som flytende fra fortid til framtid. Presentismen kan beskrives som å skrive en bok. Når forfatteren sitter og skriver side 50, så er sidene 1-49 historie, 50 skrives NÅ, mens sidene 51-siste side er blanke og uskrevne.

 

Eternalismen (eller Firedimensjonalismen som den også kalles i visse kretser) sier i hovedsak at *NÅ* ikke er et spesielt tidspunkt, faktisk så eksisterer alle tidspunkter fra Big Bang og til Heat Death/Big Rip/Big Crunch (eller hva universets ende blir) "tidløst" i en statisk firedimensjonal romtid (i motsetning til Presentismens dynamiske tredimensjonale rom). Mennesket har altså ikke bare en romlig utstrekning i de tre romdimensjonene (slik som i Presentismen), men også en temporær utstrekning i tiden, dvs mellom ens tilblivelse og død. Eternalismen kan beskrives som å lese en bok. Når leseren sitter og leser side 50, så har han et minne om hva han leste på sidene 1-49, mens han ikke har viten om hva som står på sidene 51-siste side, selv om hele boka i sin helhet eksisterer. Dette er den minst intuitive tidsfilosofien, men faktisk den mest ortodokse i perioden etter Relativitetsteorien kom på banen. I følge Relativitetsteorien så går tiden ulikt fort utifra hvilken hastighet man er i, samt hvor langt fra planeten man er. Dette er faktisk bevist som korrekt. En annen del av Relativitetsteorien er samtidighetsrelativismen (min oversettelse av Relativity of Simultaniety), som sier at to objekter kan ha forskjellige syn på hva som skjer samtidig som deres nåtidspunkt, men dette er såvidt jeg vet ikke bevist ved eksperiment, men er kun et tankeeksperiment.

 

EDIT: Jeg bør legge til at en del tidsfilosofer betrakter det som Presentismens sikre død dersom Samtidighetsrelativismen skulle bevises en dag. Da lever vi faktisk i en firedimensjonal statisk romtid.

Endret 19. januar 2012 av VikingF

[PHCTF]

Tid er en målenhet slik som avstand er. Å si at tid ikke eksisterer vil si at avstand ikke eksisterer.

[Greddi]

Tid eksistere ikke, avstand eksistere ikke, DU som leser dette innlegget eksistere ikke. Tenk på den du.

 

Jeg eksistere ikke. Jeg er aldri blitt født. Og dermed kan jeg ikke dø. Hvis jeg kan ikke død, så eksistere ikke døden.