Folkens, diskuter positive ting med ydmykhet

[LonelyMan]

Ydmykhet er et av mange synonymer som omtaler det å legge bånd på seg selv, men det høres mer positivt ut enn f.eks underdanig taushet. Det positive ved å legge mer bånd på seg selv, det å være mer usynlig, er at du minimerer risiko, og skaffer deg færre fiender.

 

Tenk deg følgende scenario; dere har et party i et firma hvor avdelingssjefen din gir treningstips til ei veildreid dame, og forsøker bevisst eller ubevisst å gjøre seg selv mer attraktiv og leder-aktig, ved å framstå som en autoritet på området, selv om typen aldri har vunnet et jævla løp, ikke tar nevneverdig mye i benken, osv. Venninnen hennes rundt samme bord lurer på om du er glad i trening. Du trener 800 timer i året, du er blant Norges 10 beste orienteringsløpere, du er allikevel totalt ukjent i media, og ved bordet ved siden av sitter det en annen orienteringsløper i samme bedrift som har vært Norgesmester i roing. Forteller du denne dama hvor mye du faktisk trener? Forteller du henne hva du har vunnet? Skal du utkonkurrere sjefen din i konkurransen om hvem som er den største treningsautoriteten? Hva om du svarer nøytralt, men Norgesmesteren i roing begynner å rakke ned på din manglende internasjonale suksess for å framheve seg selv (og han driter i sjefen din). Hva hvis han sier; "du er ikke så god, da," og dermed insinuerer at du skryter av deg selv?

 

Dersom du ikke stikker hodet fram, så har du mindre sjanse til å imponere damene, men du har også mindre sjanse for å drite deg ut. Du kan overføre debatten om ydmykhet til veldig mange like situasjoner på oss mennesker som flokkdyr. Det går på holdninger, meninger, hva slags bil du putter i garasjen, farge på huset, størrelse på hus og plen, hvordan du kler ungene dine og direkte til LonelyMans sfære, tilbakeholdenhet i forhold til etablert overtro, kulturell praksis, adferdskoder. Konformitet i flokken har nok sine fordelaktige sider, og man trenger ikke å være enten 100% ydmyk, eller 100% slesk og brautende "her er jeg."

 

Det er mye godt sagt her, men en ting du sier om at jeg er "tilbakeholden i forhold til etablert overtro" stemmer dog ikke, jeg er meget FREMPÅ når det gjelder min tro. Det er dog sant at mange krever mer av meg enn jeg er villig til å gå, og på den måten blir ei slags melkeku. Det har dog ikke så mye med ydmykhet å gjøre.

 

Når det gjelder eksemplet ditt om sjefen og disse jentene, så kan det lønne seg å alltid gjøre seg kjent med de andre og på den måten nøytraliserer konkurranse før det oppstår. Om du har noen veldig sterke sider ved deg selv, så er det skjeldent at du kan holde skjul på det lenge.

 

Jeg har faktisk vært i den situasjonen du beskriver og det var mer eller mindre likt det du beskriver, bare at dette var på et kurs der hvor trening var temaet. Det var dog ikke fullstendig likt det du beskrev, men på en måte sammenlignbart.

[LonelyMan]

Det som er viktig for meg er blasfemi for deg.

 

Ikke for meg, men for guden jeg tror på. Viktig forskjell. Vi kan forresten ha viktige prinsipper uten å måtte gå løs på hverandre med slegge, ydmykhet står ikke i veien for viktige prinsipper.

[LonelyMan]

Personlig synes jeg ordet "ydmyk" har en tendens å bli brukt som en hersketeknikk litt for ofte. Det å være seg bevisst på at man ikke innehar annet enn sine egne sannheter, og respekterer alle andres sannheter på lik linje, samt at man står for det man sier og gjør, er for meg "ydmykt" nok.

 

 

 

Jeg vil si at om ydmykhet blir brukt som hersketeknikk, så er det ikke ydmykhet, men det er mer passiv aggresjon vil nå jeg si. Ekte ydmykhet, den er god og den er ikke pakket inn på hatsk vis.

[LonelyMan]

De konvensjonelle religiøse forkynnerene er de minst ydmyke mennesker som finnes. De påstår å ha universets hersker på sin side, de påstår å fortjene evig lykke mens de de retter seg mot fortjener evig pine.

 

Jeg føler for å be deg dra til helvete, men det er flere problemer med en slik oppfordring.

 

religiøse forkynnere er ikke Guds' rettesnor eller rettesnor for hans evangelium. Du bruker det som er råttent i verden som målestokk.

[LonelyMan]

Problemet mitt med de bibelversene du sitererer er at de for det meste ser ut til å peke i retning av at man skal underkaste seg Gud, ev. hans stedsfortredere, og vise undedanighet mot andre mennesker som en dyd - dette er jeg uenig i, å leve livet sitt for andre er en dypt uverdig måte å føre livet sitt på.

 

Du har masse å lære om hierarki. DU vil aldri være på toppen av rangstigen i verden. Hvorfor denne unntaksvise argumentasjonen.

 

En ting mennesker må lære seg er at det vil alltid være noen i verden som er bedre enn deg, om du ikke klarer å innfinne deg med det vil du oppleve enorme komplekse problemer i livet ditt.

 

Jeg mener Guds frihet burde være begrenset på samme måte som min, ved at hans frihet skal være begrenset av når den går ut over min frihet.

 

Men i ditt forrige innlegg roser du det å være stolt og oppreist. Jeg siterer deg:

 

Stå med rak rygg og be de som ville fått deg til å holde kjeft om å ta seg en tur - vær arrogant om du må, og aldri vær redd for å stå for hva du mener.

 

Apropos dette med å holde kjeft, jeg fikk en slik kommentar fra Elevathor i en annen tråd, og du roste han for å be meg holde kjeft og fortelle meg hva jeg ikke skal gjøre og si. Men i denne tråden sier du det motsatte.

 

Men skal ikke gud også få lov til å være arrogant, en allmektig og allvitende Gud ville jo ha en utrolig fordel, det han vet vil i nesten alle tilfeller aldri bli forstått og muligens tolket som helt galt. Hvorfor skal ikke Gud også få lov til å være arrogant med deg, irettesette deg i alt du tenker, sier og foretar deg?

 

Hva et allmektig vesen har rett til får være en annen sak, rent pragmatisk kan man si at et allmektig vesen har rett til alt fra homoseksuelle orgier og folkemord til stille bønn og hvile - dette gjør likevel ikke handlingene rett i henhold til de mest brukte etiske lærene.

 

Jeg har utrolig vanskelig for å forstå måten du tenker på

 

I andre sammenhenger snakker du om bibelske hendelser som idioti og usannsynlige. Men i DENNE tråden så snakker du om guds folkemord som sannsynlig og tar utgangspunkt i at det har skjedd.

 

Jeg fatter og begriper ikke hvordan folk (ateister i dette tilfellet) tenker. Det er så usammenhengene og ulogisk. (Unaturlig)

[LonelyMan]

Å være ydmyk er noe man skal være når man innser grensene for sin kunnskap, ihvertfall når det er snakk om diskusjoner. Det er faktisk det som fører en god diskusjon, at man kommer med argumenter og motargumenter. Og deretter innser at argumentet kommer for kort og forholder seg dermed ytmyk basert på de bevisene og sannsynligheten som foreligger.

 

Sånn sett burde spesielt de religiøse her inne være ydmyk på det aller sterkeste. Ettersom bevisene og sannsynligheten for Gud f. eks ikke eksisterer. Hadde Gud plutselig vist seg så skulle vi også vært ydmyk!

 

Det er på lik linje og proporsjonalt like stor andel mindre ydmyke ateister som det er religiøse. Ingen ateister forstår naturen i det hele tatt, de kjenner naturvitenskapelige begreper og uttaler seg deretter med den nøyaktig samme typen mangel på ydmykhet som en stor andel hellfire profeter gjør. Det er ingen reel grunn til å forskjellsbehandle grupper mennesker. Der fins både og av begge deler.

[GRØNÅS]

Verken Gud eller Jesus er arrogante. Aldrig har dei vert det heller.

Gud gjer det som han veit er rett, og han har gjort mykje gjennom tida

som vi mange folk har vanskjer med å forstå er rett, men i desse tidene hadde han ikkje noko anna valg.

[LonelyMan]

De har egentlig det, men ateister pleier å følge opp.

 

Du definerer "tilfredsstillende" svar som mal for "følge opp". Om en kristen kommer med en religiøs skildring og du krever en vitenskapelig forklaring på skildringene så betyr ikke det å "ikke følge opp", men det betyr at du opererer i feil felt for samtalen.

[Red Frostraven]

Askeladden kappåt aldri med trollet.

Likevel kan det ha vært galt å lure trollet til selvmord, all den tid vi egentlig ikke kan være sikre på om troll har eiendomsrett.

 

Ateister kan diskutere bibelske eventyr, på bakgrunn av handlingene eventyrpersonene foretar seg i eventyrene.

 

...

Vi må være ett folk, vi må leve i harmoni, ifølge bibelen er det et bud fra Gud at vi skal leve i harmoni med hverandre. Men personlig mener jeg (og det står også haugevis av dette i bibelen) at vi må være ydmyke i alt vi gjør.

 

Jeg ser så veldig mye av det motsatte på forumet og blant mennesker ellers i hverdagen, det er så mye av det motsatte. Vi må virkelig forandre oss som folk, tenk hva vi kan utrette ved å bli bedre på det gode, hvor fantastisk vår verden ville vært om vi alle var mer ydmyke.

 

I alt vi sier og gjør. Jeg strever selv med dette som alle andre, men hadde det ikke vært godt om vi forandret oss, vi kan få dette til. Det er ikke nyttesløst.

 

Kan du nevne noen konkrete situasjoner hvor ydmykhet ville vært mer fordelaktig enn "sannhetssøkende, åpen, tolerant og ærlig"?

[LonelyMan]

Folkens, diskuter positive ting med ydmykhet

Religion er jo negativt, så da trengs ikke ydmykhet.

 

Jeg skal prøve så godt jeg kan å forklare hvor dine logiske brister kommer inn.

 

1: Per er slem

2: Fordi Per er slem, behøver ikke jeg være ydmyk

3: Derfor behøves ikke ydmykhet

 

Jeg forsøker så forsiktig jeg kan å forklare deg at det er ikke riktig det du sier, håper du kan se det uten å bli sint på meg

[LonelyMan]

Askeladden kappåt aldri med trollet.

Likevel kan det ha vært galt å lure trollet til selvmord, all den tid vi egentlig ikke kan være sikre på om troll har eiendomsrett.

 

Ateister kan diskutere bibelske eventyr, på bakgrunn av handlingene eventyrpersonene foretar seg i eventyrene.

 

Det stemmer at ateister diskuterer "eventyr" på bakgrunn av de ONDE handlingene, og det stemmer også at de diskuterer de GODE handlingene på vitenskapelig grunnlag. Jeg håper du ser problemet her.

 

(når det skjer noe godt i verden skylder vi på sekulær politikk, og når det skjer noe vondt skylder man på Gud)

 

Kan du nevne noen konkrete situasjoner hvor ydmykhet ville vært mer fordelaktig enn "sannhetssøkende, åpen, tolerant og ærlig"?

 

ydmykhet er ikke en substitusjon for sannhetssøkende, åpen, tolerant og ærlig. Og derfor behøver jeg ikke komme med eksempler på konkrete situasjoner.

[Red Frostraven]

Where to begin?

 

Ingen ateister skylder på guder.

 

Når vi påpeker at gud tillater ondskap, så mener vi eventyrguden som vi ikke tror på.

Dersom han fantes, hvorfor ville han tillatt ondskap?

Fri vilje.

Men hvorfor skal vi ha muligheten til å gjøre ondt?

Vil du ha muligheten til å gjøre ondt?

 

Ikke jeg heller -- uavhengig om det finnes en gud eller ei, vil jeg ikke ha muligheten.

 

Så HVORFOR skapte gud ondskapen samtidig som han ga oss viljen til å gjøre vondt? <-- Det slipper jeg å forholde meg til, men er et spørsmål de religiøse må spørre seg om for å kunne tro på guden sin uten å ha hull i logikken bak guden sin.

 

Grunnen til at vi har muligheten til å gjøre ondt, ut fra et naturalistisk / ikke-teistisk / vitenskapelig / sekulært perspektiv, er at moral og etikk er arvede egenskaper av empati og flokkinstinktene våre.

Det betyr, i følge dette synet, at mennesker med skader på hjernen vil kunne være uten empati, det vil si at disse menneskene ikke vil føle trang til å følge lover når de kan slippe unna med å gjøre ondskap, og vil utnytte og drepe mennesker i lovløse tilstander når det gagner dem.

 

Det betyr at etikk og moral er til dels svake og noen dels sterke instinkter mennesket har, som overlapper egoismen alle dyr er født med, men som alle flokk-dyr klarer å unngå til en viss grad gjennom empati.

 

Det gode som skjer finner vi lett vitenskapelige forklaringer på, og vi kan gjenskape resultatene i de fleste tilfeller.

Det skjer uansett så lite godt i verden som ikke er relatert til hvite blodlegemer, menneskenes empati og vitenskap at det nesten ikke er nevneverdig.

Endret 19. januar 2012 av Red Frostraven

[LonelyMan]

Hvis ikke du vet når og hvordan ydmykhet skal fungere, og forklare hvordan det er bedre enn for eksempel mitt syn på hva som kan gjøre samfunnet bedre i stedet for ydmykhet, hvordan kan du anbefale det da?

 

Det er bibelen som anbefaler det, guds profeter snakker om at dette er en ting Gud behager.

 

Her er definisjon av ydmykhet:

 

beskjeden, saktmodig, underdanig være y- overfor noe(n)

2 rel: from, syndserkjennende, som underkaster seg Guds vilje være y- av hjertet

Endret 19. januar 2012 av LonelyMan

[Muffinss]

De har egentlig det, men ateister pleier å følge opp.

 

Du definerer "tilfredsstillende" svar som mal for "følge opp". Om en kristen kommer med en religiøs skildring og du krever en vitenskapelig forklaring på skildringene så betyr ikke det å "ikke følge opp", men det betyr at du opererer i feil felt for samtalen.

 

Det var et svar til et innlegg som ba kristne om å holde seg til egne forum, hvor jeg repliserte med at ateister bare følger opp disse forumene for å diskutere.

Posten er ikke tilstede lenger, så posten er helt ute av sammenheng, kudos for at du faktisk greide å bruke den til noe

[Red Frostraven]

Hvis ikke du vet når og hvordan ydmykhet skal fungere, og forklare hvordan det er bedre enn for eksempel mitt syn på hva som kan gjøre samfunnet bedre i stedet for ydmykhet, hvordan kan du anbefale det da?

 

Det er bibelen som anbefaler det, guds profeter snakker om at dette er en ting Gud behager.

 

Her er definisjon av ydmykhet:

 

beskjeden, saktmodig, underdanig være y- overfor noe(n)

2 rel: from, syndserkjennende, som underkaster seg Guds vilje være y- av hjertet

 

Da sitter jeg igjen med TRE spørsmål og noen underspørsmål:

 

Når var sist gang du hørte en god nyhet som ikke var menneskeskapt, ikke basert på godhet i dyr og ikke noen som var syk som ble frisk (som oftest av medisin)?

(Altså: God nyhet som ikke er basert på økonomi, medisin eller helbredelse, biologi, dyr eller menneskers handlinger -- men noe godt som har skjedd uten mennesklig påvirkning eller som enkelttilfelle i dyreverden, og som ikke er hittil uoppdaget del av dyreverden eller fysikken (mennesklig oppdagelse).)

Nevn gjerne fire-fem stykker.

 

 

Hvis ikke du vet når og hvordan ydmykhet skal fungere, og forklare hvordan det er bedre enn for eksempel mitt syn på hva som kan gjøre samfunnet bedre i stedet for ydmykhet, hvordan kan du anbefale det da?

 

Når jeg søker en ny jobb -- kan ydmykhet hjelpe meg da? Konkrete eksempler takk!

Når sønnen min har skubbet lillebroren sin ned trappen, hvordan kan ydmykhet hjelpe meg da?

Når jeg har ødelagt noe som var viktig for noen andre, hvordan kan ydmykhet hjelpe meg da?

 

HVORFOR skapte gud ondskapen og ga oss VILJE til å gjøre ondt?

Ønsker du å være ond? Ønsker du å gjøre ondt? Ønsker noen her å gjøre noe ondt mot andre dersom deres og andres ondskap kunne vært fjernet fullstendig bare man var villig til å oppgi sin ondskap?

 

Har du vilje til å gjøre nøytralt; Sage ned et tre og plante et nytt, uten å utnytte det treet du kuttet? Nei.

 

Har du vilje til å gjøre blått? Male objekter i skogen blå eller oppsøke det som er blått uten å vite hvorfor? Nei, men insekter har lignende ønsker.

 

Har du vilje til å gjøre ondt? Ja. Men alltid av egoistiske årsaker.

Altså har vi en vilje til egoisme, ondskap i egen vinnings hensikt.

Men ikke vilje til å gjøre andre nøytrale ting.

I biologien forklarer vi egoismen med at det er et urinstinkt, overlappet noe av empati og flokkdyrinstinkter, som vi har fordi vi ikke kan forvente at andre (eller guder) skal ta vare på oss og våre interesser fordi vi bare nylig har blitt flokkdyr, og ikke har vært flokkdyr i millioner av år -- samtidig som at flokken vår hjelper oss litt, og vi forventer hjelp fra familien og dem vi utviser mest empati for.

Men nå lever vi altså i samfunn hvor egoismen i normalt empatiske mennesker bare fungerer som sikkerhetsmekanisme mot andres ondskap og egoisme.

 

(Derav: Hvorfor har guden Gud gitt oss egoismen OG viljen til å være egoistisk når vi kunne vært foruten viljen til å gjøre ondskap?)

[LonelyMan]

HVORFOR skapte gud ondskapen og ga oss VILJE til å gjøre ondt?

 

Jeg vil svare på ett spørsmål først for å unngå for lange innlegg.

 

Om vi ikke hadde vilje til å gjøre vondt, så ville ikke dette implisere at vi levde godt og kunne gjøre bare godt. Dette med ondskap og fri vilje er mer komplekst, det inngår i vår evne til å ta avgjørelser. Ondskap er ikke en separat del av vår vilje, delt opp i to bokser hvor den ene boksen heter "Godt" og den andre heter "Ondt". Vår evne til å gjøre ondskap er en direkte konsekvens av vår evne til å ta avgjørelser. Om vi mistet evne til å gjøre ondt, så ville vi mistet evnen til å ta avgjørelser også. Det som er viktig her er at det behøver ikke være vilje til ondskap vi behøver å miste, det kan være en hvilken som helst annen faktor, og det går utover vår evne til å leve.

 

Et annet poeng jeg vil understreke er at det er umoralsk og urettferdig å ta vekk grunnleggende prinsipper som gjør det mulig for et menneske å manifestere seg selv.

 

Om en morder står klar for å drepe og hver gang han forsøker på nytt, så binder du han fast. Så har vi 100 flere mordere som ønsker å drepe, du binder alle 100 fast hver gang de forsøker å drepe. Så har du 1000 mennesker som ønsker å gå til angrep på en flokk mennesker, du tvinger dem inn i ett kammer og stenger dem inne der.

 

Når du gjør dette så tar du vekk et prinsipp som gjør det mulig for mennesker å bli definert for hva de er, ansvaret får aldri "skyte ut" og få tilhørighet der det skal være.

 

Når ansvaret ikke eksisterer vil mennesker aldri lære noe heller, det er et menneske som aldri kan vokse på noen måter. Bibelen sier klart og tydelig at vi skal bli spirituelt voksen.

 

Om du pålegger Gud å ta vekk ansvaret fra mennesker, så er du uten ansvar og samtidig pålegger du Gud å skulle ta ansvar for å motvirke ansvaret til andre mennesker slik at de aldri blir definert som personer.

 

Det blir veldig komplekst dette med ondskap, men håper du forstår poenget. Det er veldig forståelig om en setter seg ned og tenker på det. Det er bare det at mange ateister tenker emosjonelt rundt dette temaet, og ikke så veldig logisk rundt det.

[Tobben70]

Hvordan var det før syndefallet?

Hadde adam og eva fri vilje?

Hvordan blir det i himmelen/evigheten? Mister dere fri vilje der?

[Red Frostraven]

HVORFOR skapte gud ondskapen og ga oss VILJE til å gjøre ondt?

 

Jeg vil svare på ett spørsmål først for å unngå for lange innlegg.

 

Om vi ikke hadde vilje til å gjøre vondt, så ville ikke dette implisere at vi levde godt og kunne gjøre bare godt. Dette med ondskap og fri vilje er mer komplekst, det inngår i vår evne til å ta avgjørelser. Ondskap er ikke en separat del av vår vilje, delt opp i to bokser hvor den ene boksen heter "Godt" og den andre heter "Ondt". Vår evne til å gjøre ondskap er en direkte konsekvens av vår evne til å ta avgjørelser. Om vi mistet evne til å gjøre ondt, så ville vi mistet evnen til å ta avgjørelser også. Det som er viktig her er at det behøver ikke være vilje til ondskap vi behøver å miste, det kan være en hvilken som helst annen faktor, og det går utover vår evne til å leve.

 

Et annet poeng jeg vil understreke er at det er umoralsk og urettferdig å ta vekk grunnleggende prinsipper som gjør det mulig for et menneske å manifestere seg selv.

 

Om en morder står klar for å drepe og hver gang han forsøker på nytt, så binder du han fast. Så har vi 100 flere mordere som ønsker å drepe, du binder alle 100 fast hver gang de forsøker å drepe. Så har du 1000 mennesker som ønsker å gå til angrep på en flokk mennesker, du tvinger dem inn i ett kammer og stenger dem inne der.

 

Når du gjør dette så tar du vekk et prinsipp som gjør det mulig for mennesker å bli definert for hva de er, ansvaret får aldri "skyte ut" og få tilhørighet der det skal være.

 

Når ansvaret ikke eksisterer vil mennesker aldri lære noe heller, det er et menneske som aldri kan vokse på noen måter. Bibelen sier klart og tydelig at vi skal bli spirituelt voksen.

 

Om du pålegger Gud å ta vekk ansvaret fra mennesker, så er du uten ansvar og samtidig pålegger du Gud å skulle ta ansvar for å motvirke ansvaret til andre mennesker slik at de aldri blir definert som personer.

 

Det blir veldig komplekst dette med ondskap, men håper du forstår poenget. Det er veldig forståelig om en setter seg ned og tenker på det. Det er bare det at mange ateister tenker emosjonelt rundt dette temaet, og ikke så veldig logisk rundt det.

 

Hvis ikke vi hadde vilje til å gjøre vondt, ville vi vært i stand til å gjøre desto bedre ting for andre.

I biologien og den gudeløse verden kan man snakke om at ondskap er en nødvendig del av vår natur for å unngå å bli utsatt for andre sin ondskap, fordi det tenkende livet i begynnelsen var totalt hensynsløst.

Empati er et nytt lag som ligger oppå hensynsløsheten i vår natur.

 

Og nei, vi trenger ikke å ha viljen til å gjøre ondskap (driften, trangen).

Jeg ga eksempler på viljer (drifter, tranger) vi kunne hatt for å erstatte ondskap, som dekker et like stort spektrum; vilje til å gjøre nøytralt.

Videre har man flere valg om man har mer empati og sympati i stedet for ondskap:

 

Du skal gi et eple til kjæresten din, som akkurat har såret deg, fordi vedkommende er forelsket i en annen.

Det er selvsagt helt naturlig, da mennesket er polyamorøse av natur (i motsetning til pingviner som ikke forelsker seg igjen), og kjæresten din kan ikke klandres

Kjæresten din ber deg altså om å få et eple.

1: du gir kjæresten din et oppskjært eple uten skall

2: du gir kjæresten din et eple uten skall

3: du gir kjæresten din et eple med skall

4: du sier nei

5: du knuser eplet i gulvet foran vedkommende

6: du kaster eplet på vedkommende

 

Å forelske seg er ikke ondskap.

Å bli såret er ikke ondskap.

 

Dermed er det bare valg 6 som er ondskap, mens 5 er i grenseland.

Vi kan da lett legge til et valg 0: skjære eplet i hjertebiter for å gi utrykk for din frustrasjon.

 

Hvorfor er det vanskelig å utrykke kjærlighet?

I biologien har vi akkurat begynt å samarbeide i flokker. Kjærlighet og omtanke er ikke fullt utviklede deler av oss, og selvpreservasjonsinstinktene fra tiden da vi levde utelukkende med tanke på vårt eget beste uten omtanke for andre er fremdeles en del av oss. Vi må GI av oss selv, risikere mental lidelse, for å utrykke kjærlighet.

Religiøse derimot må kunne forklare hvorfor gudene skapte oss med denne egoismen i bunn, som gjør at kjærlighet og forsoning er så vanskelig uten grundig opplæring.

Uten dette egoistiske urinstinktet ville ikke det fantes psykopater.

 

Dermed er psykopater guds verk for religiøse, mens i de i den sekulære verden er mennesker med skade på hjernen som hindrer dem i å være empatiske.

 

Å si nei, eller avvise noen, eller å gå fra noen som elsker deg, er ikke ondskap.

I den sekulære realistiske verden finnes ikke ondskap, da etikk er subjektivt.

Men i den religiøse verden er ondskap et produkt av gud, hvis ikke guden er langt mindre enn allmektig og må føye seg til lover som er over den, og er mindre mektig enn noe annet som er i stand til å straffe guden for overtredelser.

 

 

Enda et teoretisk eksempel:

Din 15 år eldre bror, som du ikke har sett snurten av på 10 år kommer til deg og ber om penger.

Og har tydeligvis glemt at de 10 000 kronene han stjal fra din mor skulle betale for førerkortet ditt som du aldri fikk tatt fordi du måtte ofre utdannelse og jobbkarriære for å stelle med din syke mor.

Du må lide for å gi ham penger.

Hvilke valg har du da og hvor mange av dem er onde?

 

Ondskap utgjør bare en ubetydelig brøkdel av handlingsspektrumet vårt, og er i de fleste tilfeller barnslige reflekser eller hevntanker, eller handlinger utført av noen uten empati for ofrene.

Merk at empati og egoisme er egenskaper som kan eksistere i grader.

 

Mennesket har moderat empati på toppen, og høy egoisme i bunn.

 

Med høy empati, i bunn (urinstinkt), med moderat egoisme på toppen, ville dagens psykopater vært superempatiske og kun vært et samfunnsproblem fordi de lar seg utnytte av andre.

Panikksituasjoner ville ført til at de sterkeste reddet de svakeste ut før de redder seg selv, med empati i bunn.

Mennesker med usedvanlig sterkt ego og mangel på empati i denne verden, som finner kjæresten sin i seng med en annen ville slått opp og oppriktig ønsket kjæresten sin et godt liv, fordi kjæresten vil være lykkeligere med den andre - i stedet for å drepe dem begge slik akkurat dette mennesket ville gjort i denne verden.

Endret 20. januar 2012 av Red Frostraven

[soulless]

Problemet mitt med de bibelversene du sitererer er at de for det meste ser ut til å peke i retning av at man skal underkaste seg Gud, ev. hans stedsfortredere, og vise undedanighet mot andre mennesker som en dyd - dette er jeg uenig i, å leve livet sitt for andre er en dypt uverdig måte å føre livet sitt på.

 

Du har masse å lære om hierarki. DU vil aldri være på toppen av rangstigen i verden. Hvorfor denne unntaksvise argumentasjonen.

Man trenger ikke være på toppen av noe for å kunne være et fritt og selvstendig menneske, du bommer grovt.

 

En ting mennesker må lære seg er at det vil alltid være noen i verden som er bedre enn deg, om du ikke klarer å innfinne deg med det vil du oppleve enorme komplekse problemer i livet ditt.

 

Ser ikke relevansen. Finnes det mennesker som er bedre enn meg i de fleste sammenhenger? Helt sikkert, men betyr det at jeg skal underkaste meg dem?

 

Jeg mener Guds frihet burde være begrenset på samme måte som min, ved at hans frihet skal være begrenset av når den går ut over min frihet.

 

Men i ditt forrige innlegg roser du det å være stolt og oppreist. Jeg siterer deg:

 

Stå med rak rygg og be de som ville fått deg til å holde kjeft om å ta seg en tur - vær arrogant om du må, og aldri vær redd for å stå for hva du mener.

 

Hva er det du ikke skjønner? At man kan være selvstendig, til tider arrogant, samtidig som man handler innenfor sine egne rammer for frihet, som altså da ikke går ut over andres friheter - eksempelvis vil min frihet til å ta livet av min nabo være begrenset av hans frihet til å leve, geddit?

 

Apropos dette med å holde kjeft, jeg fikk en slik kommentar fra Elevathor i en annen tråd, og du roste han for å be meg holde kjeft og fortelle meg hva jeg ikke skal gjøre og si. Men i denne tråden sier du det motsatte.

 

Men skal ikke gud også få lov til å være arrogant, en allmektig og allvitende Gud ville jo ha en utrolig fordel, det han vet vil i nesten alle tilfeller aldri bli forstått og muligens tolket som helt galt. Hvorfor skal ikke Gud også få lov til å være arrogant med deg, irettesette deg i alt du tenker, sier og foretar deg?

 

Du er jammen meg bra uærlig.

 

Jeg roste Elevathor for å komme med et relevant og fint bibelsitat i en tråd som handlet om dette - altså at han dro frem noe fint i en tråd hvor veldig store deler av brukerene kappet seg om å sitere de verste delene av bibelen. Jeg roste ham altså IKKE for å komme med spydigheter, selv om de nok var på sin plass tatt i betraktning av din oppførsel i samme tråd.

 

Hva et allmektig vesen har rett til får være en annen sak, rent pragmatisk kan man si at et allmektig vesen har rett til alt fra homoseksuelle orgier og folkemord til stille bønn og hvile - dette gjør likevel ikke handlingene rett i henhold til de mest brukte etiske lærene.

 

Jeg har utrolig vanskelig for å forstå måten du tenker på

 

I andre sammenhenger snakker du om bibelske hendelser som idioti og usannsynlige. Men i DENNE tråden så snakker du om guds folkemord som sannsynlig og tar utgangspunkt i at det har skjedd.

 

Jeg fatter og begriper ikke hvordan folk (ateister i dette tilfellet) tenker. Det er så usammenhengene og ulogisk. (Unaturlig)

 

Det er så dumt at jeg nesten ikke..

 

For å reiterere et punkt jeg faktisk allerede har besvart deg på:

En person som ikke tror på Gud, men sier at Gud er ond (eller god, eller ikke bryr seg) snakker om guden i konteksten av hans oppfattelse av denne fiktive skikkelsen. Er dette et vanskelig konsept å forstå..?

[LonelyMan]

Du er jammen meg bra uærlig.

 

Jeg roste Elevathor for å komme med et relevant og fint bibelsitat i en tråd som handlet om dette

 

Jeg er stort sett alltid ærlig, og for å bevise hva jeg sa så kvoterer jeg elevathor og deg.

 

Klapp igjen. Hva jeg ber til og hvordan jeg eventuelt velger å gjøre dette har du lite til ingenting å si på innenfor min definisjon av tro og religion. Gratulerer forøvrig, som førstemann til mølla blant horden av Bibelske bedrevitere. Jeg antok først at laurbærbladene ville blitt snappet opp av en rappkjefta ateist som livnærer seg på å snakke nedsettende om Bibelen, men frelse vet å jobbe på overtid, gitt.

 

*slow clap*

 

Som du ser, så fins det ikke noen bibelsitater i hans kvotering, så det er du som lyver nå. Om du leser kvoteringen hans, så ser du at det er sarkasme hele veien fra begynnelse til slutt, der er IKKE noe å kommentere.

 

Og så gir du en slow clap etterfulgt av at jeg "måtte skamme meg", hva jeg skulle skamme meg for er uvisst, men mitt poeng står. Det er du som er løgneren her og jeg er punktlig og nøyaktig.