Folkens, diskuter positive ting med ydmykhet

[LonelyMan]

Vi har alle våre sider hvor vi oppfører oss overlegne og så har vi stunder hvor vi oppfører oss ydmyke.

 

Min mening er at vi bør ikke dømme folk helhetlig basert på deres feiler, vi bør kanskje oftere rose folk for det de gjør rett. Når de får ros for det de gjør rett, så vil de streve etter å gjøre mer rett, for det gir gevinst. Men om vi dømmer folk på deres feiler, så lærer vi folk at de er dårlige mennesker, det kan på sett og siden lære folk å bli bedre mennesker, men vi må prøve å ikke dømme så altfor mye.

 

Vi må være ett folk, vi må leve i harmoni, ifølge bibelen er det et bud fra Gud at vi skal leve i harmoni med hverandre. Men personlig mener jeg (og det står også haugevis av dette i bibelen) at vi må være ydmyke i alt vi gjør.

 

Jeg ser så veldig mye av det motsatte på forumet og blant mennesker ellers i hverdagen, det er så mye av det motsatte. Vi må virkelig forandre oss som folk, tenk hva vi kan utrette ved å bli bedre på det gode, hvor fantastisk vår verden ville vært om vi alle var mer ydmyke.

 

I alt vi sier og gjør. Jeg strever selv med dette som alle andre, men hadde det ikke vært godt om vi forandret oss, vi kan få dette til. Det er ikke nyttesløst.

 

 

For å sette konteksten i samsvar med religionsforumet, kan jeg poste noen vers som omhandler ydmykhet:

 

1 Peter 5:6

Humble yourselves, therefore, under the mighty hand of God so that at the proper time he may exalt you,

 

Philippians 2:3-11

Do nothing from rivalry or conceit, but in humility count others more significant than yourselves. Let each of you look not only to his own interests, but also to the interests of others. Have this mind among yourselves, which is yours in Christ Jesus, who, though he was in the form of God, did not count equality with God a thing to be grasped, but made himself nothing, taking the form of a servant, being born in the likeness of men. ...

 

James 4:6

But he gives more grace. Therefore it says, “God opposes the proud, but gives grace to the humble.”

 

2 Chronicles 7:14

If my people who are called by my name humble themselves, and pray and seek my face and turn from their wicked ways, then I will hear from heaven and will forgive their sin and heal their land.

 

Matthew 23:12

Whoever exalts himself will be humbled, and whoever humbles himself will be exalted.

 

Ephesians 2:8-9

For by grace you have been saved through faith. And this is not your own doing; it is the gift of God, not a result of works, so that no one may boast.

 

Den siste er kanskje viktig, at vi blir frelst av Gud fordi det er en gave, Gud gir oss gaven fordi han elsker den han gir den til, ikke fordi vi har fortjent den.

 

 

Jeg ønsker at de som leser i tråden her skal forsøke å bryte barrieren. Forsøk å si noe positivt om meg, så kan den neste posteren si noe positivt om den andre osv. Vi er nødt til å bli et samlet folk her på forumet, om vi ikke klarer å få dette til, vi er nødt til å få dette til. Om det er så vanskelig, hvorfor ikke ta utfordringen.

Endret 5. januar 2012 av LonelyMan

[Tobben70]

Dette er et diskusjonsforum der ulike meninger skal diskuteres.

 

Vi er ikke nødt til å bli et samlet folk.

jeg vil aldri kunne ha de samme meningene som deg.

 

Ang. ydmykhet. Dette har du ikke vist i noen særlig grad. Du sier å ha sannheten, kan bevise dette men vil ikke.

Derimot skal alle tro deg på ditt ord, hvis ikke er vi uvitende.

 

Veldig ydmykt...

[LonelyMan]

Jeg mener vi fortsatt kan diskutere, men hvorfor ikke prøve å bryte denne barrieren og forsøke å være et samlet folk.

 

[Tobben70]

Jeg mener vi fortsatt kan diskutere, men hvorfor ikke prøve å bryte denne barrieren og forsøke å være et samlet folk.

 

Samlet om hva?

 

Skal vi bare finne på positive ting å si om hverandre?

Jeg kjenner jo ikke deg. Det eneste jeg vet om deg er fra inlegg du har skrevet her inne.

Og utifra det finner jeg ikke noe vi kan samles/enes om. Jeg er uenig i stort sett alt du sier, og finner ingen ydmyke gode sider ved deg.

[LonelyMan]

Vi kan diskutere og være uenig, men vi kan da fortsatt være ydmyke med hverandre og på den måten være et samlet folk?

[Muffinss]

De har egentlig det, men ateister pleier å følge opp.

[soulless]

Ydmykhet kan være et poeng når du innser grensene av egen kunnskap, eller som et tegn på at hva du nå tenker på å si ikke overstiger verdien av å være stille.

 

Ellers er jeg en større tilhenger av denne vinklingen:

 

"Beware the irrational, however seductive. Shun the 'transcendent' and all who invite you to subordinate or annihilate yourself. Distrust compassion; prefer dignity for yourself and others. Don't be afraid to be thought arrogant or selfish. Picture all experts as if they were mammals. Never be a spectator of unfairness or stupidity. Seek out argument and disputation for their own sake; the grave will supply plenty of time for silence. Suspect your own motives, and all excuses. Do not live for others any more than you would expect others to live for you.” ~C. Hitchens

 

Min utheving.

[soulless]

At det å ydmyke seg selv i forhold til noe/noen ikke er en verdig måte å føre sitt liv på, lev det for din skyld, sett pris på din verdighet og ikke vær stille og ydmyk ovenfor urett eller løgnaktige påstander. Stå med rak rygg og be de som ville fått deg til å holde kjeft om å ta seg en tur - vær arrogant om du må, og aldri vær redd for å stå for hva du mener.

[LonelyMan]

Men da snakker du om usiviliserte personer og potensielle "frekkheter". Vi reagerer jo alle mot slike ting.

 

Hva med normale mennesker, ville det ikke vært lurt å være ydmyk for de? Hva om du ikke var ydmyk, så senere en gang når du er blitt svakere, så slår det tilbake igjen. (Dette gjelder mellom mennesker da)

 

Men for Gud, så står det at han ikke tåler arrogante, om det du sier er sant soulless, synes du ikke at Gud også har rett til å behandle mennesker på samme måten?

[soulless]

Note: fint om mod legger inn en beskjed om at noen poster er slettet - kontinuiteten i tråden blir rar når dere sletter poster innimellom.

 

Men da snakker du om usiviliserte personer og potensielle "frekkheter". Vi reagerer jo alle mot slike ting.

 

Hva med normale mennesker, ville det ikke vært lurt å være ydmyk for de? Hva om du ikke var ydmyk, så senere en gang når du er blitt svakere, så slår det tilbake igjen. (Dette gjelder mellom mennesker da)

 

Det spørs hvordan du vil definere ydmyk - dersom poenget er å innta en underdanig stilling er jeg uenig, dersom poenget er å vise en grad av toleranse og åpenhet til andre mennesker og opplevelser er jeg enig.

 

Problemet mitt med de bibelversene du sitererer er at de for det meste ser ut til å peke i retning av at man skal underkaste seg Gud, ev. hans stedsfortredere, og vise undedanighet mot andre mennesker som en dyd - dette er jeg uenig i, å leve livet sitt for andre er en dypt uverdig måte å føre livet sitt på.

 

Men for Gud, så står det at han ikke tåler arrogante, om det du sier er sant soulless, synes du ikke at Gud også har rett til å behandle mennesker på samme måten?

 

(Gitt at man antar at Gud eksisterer, sånn noenlunde lik den guden i Bibelen)

Nei, Guden i bibelen slår meg som en tyrannisk diktator som dreper og manipulerer for å få hele menneskeheten til å leve sitt liv for ham. På samme måte som dette er lite kul ting å gjøre for Hitler/Stalin og enhver annen maktsyk diktator, så er det en lite kul ting å gjøre for Jahve.

 

Jeg mener Guds frihet burde være begrenset på samme måte som min, ved at hans frihet skal være begrenset av når den går ut over min frihet.

 

Hva et allmektig vesen har rett til får være en annen sak, rent pragmatisk kan man si at et allmektig vesen har rett til alt fra homoseksuelle orgier og folkemord til stille bønn og hvile - dette gjør likevel ikke handlingene rett i henhold til de mest brukte etiske lærene.

[Strappado]

Folkens, diskuter positive ting med ydmykhet

Religion er jo negativt, så da trengs ikke ydmykhet.

[Gjest Bruker-95147]

Personlig synes jeg ordet "ydmyk" har en tendens å bli brukt som en hersketeknikk litt for ofte. Det å være seg bevisst på at man ikke innehar annet enn sine egne sannheter, og respekterer alle andres sannheter på lik linje, samt at man står for det man sier og gjør, er for meg "ydmykt" nok.

 

 

[Abigor]

Vi må være ett folk, vi må leve i harmoni, ifølge bibelen er det et bud fra Gud at vi skal leve i harmoni med hverandre. Men personlig mener jeg (og det står også haugevis av dette i bibelen) at vi må være ydmyke i alt vi gjør.

 

Jeg ser så veldig mye av det motsatte på forumet og blant mennesker ellers i hverdagen, det er så mye av det motsatte. Vi må virkelig forandre oss som folk, tenk hva vi kan utrette ved å bli bedre på det gode, hvor fantastisk vår verden ville vært om vi alle var mer ydmyke.

 

I alt vi sier og gjør. Jeg strever selv med dette som alle andre, men hadde det ikke vært godt om vi forandret oss, vi kan få dette til. Det er ikke nyttesløst.

Vi må ikke være et kristent folk, det nekter jeg å bli med på.

 

Jeg nekter å være ydmyk overfor din religion og din gud. Dersom alle skal være ydmyke for deg og din gud, så vil de kristne igjen få såpass mye makt at de kan gjøre det de liker best uforstyrret.

 

Det som er viktig for meg er blasfemi for deg.

[KarlRoger]

De konvensjonelle religiøse forkynnerene er de minst ydmyke mennesker som finnes. De påstår å ha universets hersker på sin side, de påstår å fortjene evig lykke mens de de retter seg mot fortjener evig pine.

 

Jeg føler for å be deg dra til helvete, men det er flere problemer med en slik oppfordring.

[Kenny Bones]

Å være ydmyk er noe man skal være når man innser grensene for sin kunnskap, ihvertfall når det er snakk om diskusjoner. Det er faktisk det som fører en god diskusjon, at man kommer med argumenter og motargumenter. Og deretter innser at argumentet kommer for kort og forholder seg dermed ytmyk basert på de bevisene og sannsynligheten som foreligger.

 

Sånn sett burde spesielt de religiøse her inne være ydmyk på det aller sterkeste. Ettersom bevisene og sannsynligheten for Gud f. eks ikke eksisterer. Hadde Gud plutselig vist seg så skulle vi også vært ydmyk!

[LonelyMan]

Å være ydmyk er noe man skal være når man innser grensene for sin kunnskap, ihvertfall når det er snakk om diskusjoner. Det er faktisk det som fører en god diskusjon, at man kommer med argumenter og motargumenter. Og deretter innser at argumentet kommer for kort og forholder seg dermed ytmyk basert på de bevisene og sannsynligheten som foreligger.

 

Jeg er ikke helt enig her, det at en person taper et argument er ikke det samme som å være ydmyk. Det å innse noe etter du har fått banket noe inn i hodet ditt, er ikke det samme som å være ydmyk. Dette er å bli skamslått for sin dårskap, men det er ikke ydmykhet. Ydmykhet er det som skjer før du blir irettesatt, holdningen din totalt sett.

 

Sånn sett burde spesielt de religiøse her inne være ydmyk på det aller sterkeste. Ettersom bevisene og sannsynligheten for Gud f. eks ikke eksisterer. Hadde Gud plutselig vist seg så skulle vi også vært ydmyk!

 

Det er lett å være ydmyk når en blir irettesatt, da er en pent nødt til å være ydmyk.

[RWS]

Det å innse noe etter du har fått banket noe inn i hodet ditt, er ikke det samme som å være ydmyk. Dette er å bli skamslått for sin dårskap, men det er ikke ydmykhet. Ydmykhet er det som skjer før du blir irettesatt, holdningen din totalt sett.

 

Å være ydmyk er vel det samme som å innse at man ikke kan alt og derfor være villig til å endre sitt synspunkt grunnet ny og bedre informasjon når det foreligger. Her har jeg ingen problemer, da jeg faktisk ikke er ute etter å "vinne" noen diskusjon, men å erverve meg bedre informasjon enn den jeg selv besitter for øyeblikket. Men å underkaste seg andres illusjoner og fantasier har aldri vært fornuftig, og kommer heller ikke til å bli det, så jeg anser det ikke som mangel på ydmykhet å IKKE ta inn over seg ubekreftede påstander i div religiøse bøker, det ser jeg på som fornuftig å la være.... For jeg er, i likhet med de aller fleste ateister, helt åpen for at det KAN være mer mellom himmel og jord enn det vi kan sanse elelr måle, men jeg hopper ikke på dette FØR mer og bedre beviser for det foreligger. Det er ikke å være ydmyk å gjøre det, men dum faktisk....

 

Det kan heller ikke kalles "skamslått for sin dårskap", for har du ikke bedre informasjon så har du ikke bedre informasjon og det kan vel neppe sies å være dårskap...? I så fall er jeg redd folk kommer til å slå våre argumenter ihjel om hundre år fordi de da antagelig har mye bedre grunnlag og en mye større kunnskap enn vi besitter i dag, på lik linje med at vi fra tid til annen drar på smilebåndet over en del hårreisende påstander som ble ytret for hundre år siden...

 

Ellers syntes jeg vel at du burde trene litt på nettopp ydmykhet Lonelyman, for så langt ignorarer du bare alt som sies til deg mens du selv trumfer igjennom at du selv er så smart at vi alle burde blitt kristne fordi du i all din smartheten har noen kraftige fantasier om evnet som vi burde trodd på, hvis vi bare hadde inntatt den rette holdningen (les ydmykhet), som er å følge den som er smartest (Les: DEG) og gjøre det den smarte sier, som er å tro på ubekreftede påstander i en eldgammel utdatert bok med nettopp fantasiene dine som bevis....

 

Er det å være ydmyk så må vi andre trene litt skjønner jeg....

Endret 19. januar 2012 av RWS

[Abigor]

Det som er positivt er LonelyMan sin gud, og definisjonen av ydmykhet er å godta bevisene hans som ingen har sett.

 

Så hvorfor kan vi ikke alle være ydmyke for LonelyMan og positive til hans gud?

Endret 19. januar 2012 av Griffar

[RWS]

Det som er positivt er LonelyMan sin gud, og definisjonen av ydmykhet er å godta bevisene hans som ingen har sett.

 

Så hvorfor kan vi ikke alle være ydmyke for LonelyMan og positive til hans gud?

Han hadde faktisk vært ydmyk om han hadde kommet med bevisene han påstår han har....

 

Og når ble religion positivt? Så langt er det jo langt mer negative ting som følger i kjølvannet av religiøs overtro enn positive ting, men det er så klart kun de positive tingene det fokuseres på, uten å forstå at man kan oppnå nøyaktig det samme positive UTEN å tro på disse påstandene... Hvorfor bare være ydmyk for positive ting liksom?

[Nihilist1]

Ydmykhet er et av mange synonymer som omtaler det å legge bånd på seg selv, men det høres mer positivt ut enn f.eks underdanig taushet. Det positive ved å legge mer bånd på seg selv, det å være mer usynlig, er at du minimerer risiko, og skaffer deg færre fiender.

 

Tenk deg følgende scenario; dere har et party i et firma hvor avdelingssjefen din gir treningstips til ei veildreid dame, og forsøker bevisst eller ubevisst å gjøre seg selv mer attraktiv og leder-aktig, ved å framstå som en autoritet på området, selv om typen aldri har vunnet et jævla løp, ikke tar nevneverdig mye i benken, osv. Venninnen hennes rundt samme bord lurer på om du er glad i trening. Du trener 800 timer i året, du er blant Norges 10 beste orienteringsløpere, du er allikevel totalt ukjent i media, og ved bordet ved siden av sitter det en annen orienteringsløper i samme bedrift som har vært Norgesmester i roing. Forteller du denne dama hvor mye du faktisk trener? Forteller du henne hva du har vunnet? Skal du utkonkurrere sjefen din i konkurransen om hvem som er den største treningsautoriteten? Hva om du svarer nøytralt, men Norgesmesteren i roing begynner å rakke ned på din manglende internasjonale suksess for å framheve seg selv (og han driter i sjefen din). Hva hvis han sier; "du er ikke så god, da," og dermed insinuerer at du skryter av deg selv?

 

Dersom du ikke stikker hodet fram, så har du mindre sjanse til å imponere damene, men du har også mindre sjanse for å drite deg ut. Du kan overføre debatten om ydmykhet til veldig mange like situasjoner på oss mennesker som flokkdyr. Det går på holdninger, meninger, hva slags bil du putter i garasjen, farge på huset, størrelse på hus og plen, hvordan du kler ungene dine og direkte til LonelyMans sfære, tilbakeholdenhet i forhold til etablert overtro, kulturell praksis, adferdskoder. Konformitet i flokken har nok sine fordelaktige sider, og man trenger ikke å være enten 100% ydmyk, eller 100% slesk og brautende "her er jeg."