studere - ser ikke greia...

[Brishnev]

Noen ganger ser jeg ikke greia med å studere... de fleste klager over studiene og at det er kjipt, og da spør jeg: hva er greia? selvfølgelig å skaffe seg en god jobb osv... men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å sitte igjen med en følelse av at alt var forgjeves etter å ha studert et halvt år og fått ok karakterer..... jeg må innrømme at jeg føler meg litt fanget i studiene mine.. at jeg blir trykket mot min vilje, samtidig som at jeg har en vilje til å igjennomføre, men jeg har en lav frihets følelse og blir fort lei... er dette gjennomgående symptomer for studielivet? eller kanskje jeg ikke har funnet mitt "nisje" ennå.. når jeg spør spesielt min bror og far sier de: uansett hva du studere så er det kjipt å lese - studere er å lese! hva er poenget med å studere når alle syntes det er kjipt? jeg skjønner hvorfor man studerer, men samtidig - virkelig ikke.. lever vi så eenge at vi har tid til å bruke 6 år av livet på å studere og føle oss fanget? innspill, meninger osv settes pris på

[Coa]

Det er kjipere å dra seg opp klokken seks en morgen for å tilbringe 8 timer på jobb. Om du i tillegg har en jobb som du ikke trives særlig godt i blir vondt verre. Om du har en utdannelse innen et fagfelt du finner interessant, øker også sannsynligheten for at du finner en interessant jobb og en jobb du trives i.

 

Dessuten er studiene alt du gjør det til selv. Mange som dropper forelesninger og jobber/sover/gamer og klarer seg med halvgode karakterer. Du må ikke studere på heltid om du ikke føler for det, men det går jo selvsagt ut over karakterene. Selv liker jeg å studere fordi jeg finner studiet interessant, men hadde jeg studert noe jeg ikke fant interessant hadde jeg ikke hatt motivasjon til å fortsette. Mulig du bare må finne noe du ikke ser på som plikt, men heller noe du vil av eget ønske, enten dette er jobb eller studie.

[Euklid]

De færreste studieretninger er særlig interessante for den uinvidde, studietilværelsen er noe du gjør interessant selv. Hvordan du skal få til dette avhenger sterkt av fagtype, deg selv og det meste annet – kollokviegruppe, mål om å utfordre foreleser på fagets svake punkter, stoltheten av å skrive en god oppgave, rare anekdoter i fagets randsoner ...

 

... men en del kjipe fag må du belage deg på. I mange studier er det en overvekt av disse i begynnelsen.

[del_diablo]

Finner det veldig moro at hele utdanningsystemet er at gigantisk filter for å luke it folk fra høyere utdanning.

De 400 timene med Norsk du må ha på VGS er vel et prakteksempel.....

Eller barneskole mattematikken.

[Cho-san]

Kommer vel helt an på om du veit å verdsette ting. Sjølv hadde eg eit jobb år før eg begynte på medisinstudie. Og eit år som nattevakt på ein bensinstasjon får ein verkeleg til å verdsette studietida. Og at ein får sjansen til å jobbe med noko som er so utruleg mykje meir interessant.

Vil tru at eg ikkje har so veldig mykje meir fritid enn studentar i andre fag. Men føler meg sjeldent fanget av studie. Har tid til både å trene so og sei so mykje som eg vil. Stikke ut på kafe/restaurant, kino, bowling osv.

Det er sjølvsagt ting i dette studie som eg ikkje synes er kjeeempe interessant, men gud det er meir interessant enn å jobbe på ein bensinstasjon.

Synes alt i alt at studielivet er herleg, det er jo fantastisk enkelt å vere sosialt og finner seg venner. Er alltid noko som skjer, og ein føler at ein gjer noko med livet sitt.

 

Handler og veldig om korleis ein setter opp tida si.

Om ein gjer seg ferdig med lesinga med ein gang, og ikkje konstant utsetter den, føler ein seg utruleg mykje betre.

Når eg ikkje gjor det tidlegare vart eg rett og slett sleten av det, fordi eg konstant hadde i bakhovudet at eg burde lese.

(klokka inn over 60 timer i skyrim frå november til jul og, so litt fritid har ein jo).

[KjemPen0]

Studietiden kommer til å være en veldig bra periode, nesten uavhengig om du er interessert i studiet eller ikke!

[thinkdifferent]

Enig med de over her, at det blir til hva man gjør det til selv.

Studentlivet går litt opp og ned. Noen fag er interessante, andre ikke. Hvis man sitter med en overvekt av tanker om at pensumet er kjedelig, burde man kanskje revurdere studievalget sitt. Skal man først studere, burde man finne noe man trives godt med.

 

Frihetsmessig synes jeg selv at det er ganske fantastisk. Nå skal det sies at jeg ikke har obligatoriske forelesninger og har muligheten til å jobbe når jeg selv vil. Den muligheten blir litt borte i arbeidslivet, da man som oftest må jobbe innenfor visse tidsrammer.

Sosialt sett er nok studietida den beste man har. Her knytter man mange nye venner og bekjentskaper. Som sagt er det jo veldig hva man gjør det til selv.

Tror også veldig mange ser tilbake på studenttilværelsen som en fin tid, veldig mange flytter jo for seg selv og lærer veldig mye om seg selv. Utvikler seg selv.

 

En liten motivasjonsfaktor for eksamenslesing/lesing generelt: Hvis du får stipend fra Lånekassen ved bestått eksamen, regn ut hvor mye hver eksamen teller i antall kroner du får i stipendet. Dette har hjulpet meg gjennom mange sene kvelder med lesing.

[Stulle]

Regn heller på hva du TAPER ved å gå ett år ekstra på skolen (i området 300,000).

[Euklid]

Det blir alt for enkelt, Stulle. Riktignok er cashflowen negativ, men man bygger opp humankapital om man holder på med noe noenlunde fornuftig.

[Zeph]

Eg studerer for å få den jobben eg vil ha i framtida og er villig til å ofre inntekta dei åra eg studerer for å få den. Det er ein stilling med lågare inntekt enn eg har i dag, men eg vil på sikt ha ein anna jobb.

 

Hadde eg fått jobben utan studietida ville eg tatt den på flekken. Det er artigare å jobbe enn å studere, pluss at du tener pengar.