Kommentar: – Ett år på skolebenken holder ikke

[InnFjording]

Eg kunne ikkje vore meir enig. Eg gjekk sjølv IKT-Servicefag i fjord og lurte på kvifor eg ikkje kunne velge denne linja fyste året. Det gjer rett og slett ikkje meining at eit fagområde med så mykje innhald skal ha so kort opplæringstid. Sjølv var eg utplassert gjennom delar av VG2 og er no lærling i ei større bedrift. Eg kan med sikkerheit seie at eg har lært vesentleg mykje meir som lærling og etter å ha vore utplassert ein eg gjorde på skulebenken.

[Dotten]

Jeg synes i hvert fall det er på sin plass at det finnes et sted i skolesystemet der man kan lære seg disse tingene, det er overhodet ingenting som utelukkende bør være på høyere utdanning, og jeg tror universitetene og høgskolene også vil være takknemlig for å få IT-fagarbeidere med programmeringserfaring og evt. et år eller tre ekstra på baken som informatikk/datateknikk-ingeniørstudenter...

 

Helt klart, for det er smått skremmende hvor fort folk med toppkarakterer detter helt ut selv på høyere utdanning med en gang det kreves litt programmering. På eget studie var vi 20 somt startet, endte opp med 3 som fullførte. De fleste falt av det øyeblikk man måtte lære litt grunnleggende programmering. På mange måter et studie som passer bedre for de som har vært IKT-lærlinger (og det er endel studenter derfra, blant annet fra HW.nos egne rekker).

 

Det sier vel litt mer om holdningen til allmenfag-studentene, når de nærmest legger seg ned i fosterstilling med en gang studiet krever de lærer seg litt if/else, SQL-spørringer og HTML.

[Cyrus]

Kjenner meg selv godt igjen i del av det som er skrevet her. Gikk selv på IKT-Driftsfag for 13 år siden, siden dette var første året så var det en endel prøving og feiling i hva som skulle læres bort. Dessverre ser det ut til at problemene er tilsvarende fortsatt, noe av den største utfordringen vi hadde var at det var et veldig forskjellig nivå på hva man kunne om faget. Som førte til at noen sleit med og holde følge, mens andre synes det var gjespende kjedelig.

 

De tingen som jeg synes fungerte meget bra er UB og lærlingtiden etterpå, jeg var veldig skeptisk til hvordan man fikk lærlingplass så jeg reiste rundt i distriktet til aktuelle bedrifter jeg kunne tenke meg og jobbe for. Det ble veldig positivt mottatt og fikk flere gode tilbud.

 

Jeg begynte så oss en bedrift og jobbet der i 2,5 år lærte masse, og hadde nok ikke vært der jeg er idag uten denne læretiden. Jobber idag som rådgiver i et større driftsmiljø og kunne aldri tenkt meg og jobbe som noe annet.

 

Så jeg mener det er viktig og kombinere skole med tilknytting til lokalt næringsliv, fordi man kan ikke lære alt på skolen. Man må faktisk jobbe med faget, for og bli god på dette. Jeg tror også dette vil føre til at flere ønsker og ta inn lærlinger når de får lov til og ta de inn på prøve i løpet av skoleåret.

 

Men et siste råd til alle er og ta kontroll over din egen fremtid, ikke vær redd for stikke foten i døra så kommer man langt.

[k-ryeng]

Eg kan med sikkerheit seie at eg har lært vesentleg mykje meir som lærling og etter å ha vore utplassert ein eg gjorde på skulebenken.

Det tror jeg nok egentlig gjelder alle programområder, da også innstillingen og læresituasjonen til elever/lærlinger er helt annerledes når man er utplassert/lærling.

 

Men jeg er helt enig i at dagens IKT Servicefag uten videre kunne vært gitt som VG1-kurs, men det er fremdeles en "ubrukelig" læreplan for et VG1-kurs, som vi har plukket fullstendig fra hverandre og jobber med å bygge opp et forslag til noe som er langt mer virkelighetsnært med tanke på læretid og jobb i næringslivet...

[dahuff]

Jeg synes i hvert fall det er på sin plass at det finnes et sted i skolesystemet der man kan lære seg disse tingene, det er overhodet ingenting som utelukkende bør være på høyere utdanning, og jeg tror universitetene og høgskolene også vil være takknemlig for å få IT-fagarbeidere med programmeringserfaring og evt. et år eller tre ekstra på baken som informatikk/datateknikk-ingeniørstudenter...

 

Helt klart, for det er smått skremmende hvor fort folk med toppkarakterer detter helt ut selv på høyere utdanning med en gang det kreves litt programmering. På eget studie var vi 20 somt startet, endte opp med 3 som fullførte. De fleste falt av det øyeblikk man måtte lære litt grunnleggende programmering. På mange måter et studie som passer bedre for de som har vært IKT-lærlinger (og det er endel studenter derfra, blant annet fra HW.nos egne rekker).

 

Det sier vel litt mer om holdningen til allmenfag-studentene, når de nærmest legger seg ned i fosterstilling med en gang studiet krever de lærer seg litt if/else, SQL-spørringer og HTML.

Det ser man også på Y-vei studenter på ingeniørfag, de har generelt færre avhopp og stryk til tross for at de har ett svakere teoretisk utgangspunkt enn ordinære studenter.

 

Litt praktisk erfaring og modenhet er bare sunt.

[Lenjos]

Jeg gikk jo IKT-servicefag VG2. I starten så jobbet vi med å se på nettverket på skolen og i tillegg måtte vi tegne skolens nettverk i programmet visio. Senere ut over året holdt vi en del på med servere, sånn blant annet hvordan man lager brukere, hvordan man setter opp klienter, men selvfølgelig lærte vi jo ikke alt som skulle til. Samtidig så hadde vi en dag der læreren sa at vi kunne ha LAN, men vi måtte sette opp LAN nettveket selv. Til de som ikke ville sette opp LAN kunne man sitte og jobbe i Photoshop eller andre ting så lenge det hadde med IKT og gjøre.

 

Som ColdIce skrev tidligere, bygde vi jo Stasjonære PCer og det viste vi jo i fra starten av at vi skulle gjøre. Det som ble innholdet av deler i PCen fikk vi som oppgave. Vi ble nemlig delt inn i grupper der vi skulle lage den beste spill PCen. Den som kom med best deler og grunnet hvorfor ble vinneren og da skulle hele klassen bygge PC som hadde delene av de som vant.

 

I tillegg kunne den personen som ønsket å kjøpe PCen den selv hadde bygg fikk sjansen til det. Jeg tror jeg faktisk var den eneste som kjøpte den PCen jeg selv bygde, men allikevel det var jo ganske kult å bygge en PC.

 

Resten av året gikk vi igjennom Word, PP og Excel. Jeg husker ikke så veldig mye hva vi lærte innen for PP, men i Excel lærte vi om formler og litt sånne ting mens i Word lærte vi mere om verktøy linjen og fletting blant annet. Det meste gikk jo i Word og sånne ting.

 

Det å få et rent IKT fag på 1 Videregående hadde vært flott, man får mere ut av det. De som faktisk bare sitter med Word, PP og Excel prøver jo (håper jeg) å få utplassering i en bedrift som faktisk de får noe kunnskaper om. Jeg fikk jo utplassering på Fengselsskolen og jeg fikk utrolig mye kunnskaper der også som jeg faktisk har tatt med meg videre.

 

Det hadde vært fint med et eget fag på 1 Videregående kunne ha gitt mere kunnskap en det kunnskapen ligger på nå. IKT er jo blitt en STOR del av verden og det kommer det til å være uansett...

Endret 3. januar 2012 av Lenjos

[entername]

Har IKT fagbrev og held no på på med bachelorgrad som dataingenør. Eg er einig i at det er latterlig at faget rekruterer frå retningar som har lite eller ingenting å gjere med datamaskiner og nettverk. (Det burde heller ikkje vere ein valgretning innanfor elektro sidan dette er heilt ulike fagfelt)

 

I ein idell verden hadde nokk løpet sitt sånn ut GK "IKT" deretter VG1 Nettverksadministrasjon eller VG1 Databaser og drift. Per i dag er vel databaser i ein eller anna form og nettverk dei to tinga som bedriftene alltid treng spisskompetanse på.

 

Det enorme fokuset på Office og komunikasjonsteori er og fullstendig misretta i forhold til det dei ein gjer på som lærling, dette høyrer heller heime i kontorarbeidarfaget (eller kva det enn er ein tar får å få dette fagbrevet).

Litt komunikasjon kan ein kansje ha med tanke på at det å hjelpe folk over telefonen fortsatt er ein realitet i dei fleste bedrifter, men det burde ikkje utgjære 1/3 av faget.

 

Dersom dei faktisk skal ta denne fagretningen seriøst må dei som har ansvaret for den begynde å snakke med bedriftene. Det er utruleg lite komunikasjon mellom dei som her lager læreplanane og bedriftene. Dette er det kun lærarane (som ikkje får lært vekk det dei veit er relevant) og elevane som taper på. Heile greia er ein skam for det norske undervisningssystemet.

[Superslask]

Det burde heller ikkje vere ein valgretning innanfor elektro sidan dette er heilt ulike fagfelt

Gikk selv fra GK elektro til VK1 IKT og senere videre utdanning innen nettverk. Mine kunnskaper om elektronikk fra videregående har så absolutt vært behjelpelige i min utdannelse og karriere. Av de jeg gikk VK1 IKT med var GK elektro det mest relevante.

 

Kommunikasjon er forøvrig ditt beste verktøy i IT-bransjen etter min mening. Denne jobben blir så utrolig mye lettere ved å nettopp kommunisere (og ikke bare for de på kundesenteret, så det er sagt). Dog skal jeg være enig i at vinklingen av denne grenen kanskje er mindre optimal.

[k-ryeng]

I ein idell verden hadde nokk løpet sitt sånn ut GK "IKT" deretter VG1 Nettverksadministrasjon eller VG1 Databaser og drift. Per i dag er vel databaser i ein eller anna form og nettverk dei to tinga som bedriftene alltid treng spisskompetanse på.

Grunnkurs (GK) og videregående kurs 1/2 finnes ikke lenger, det heter VG1, VG2 og VG3.

 

På Åssiden tenker vi at lærefagene (VG3) kan deles i forskjellige læreplaner, f.eks. som du antyder, men at VG1 og VG2 er likt for alle. Med kunnskapsløftet (LK06) har man et fag som heter "Prosjekt til fordypning" der man skal fordypes i lærefagene, og da vil man også kunne spesialisere seg mer etter eget ønske på VG2-nivå.

 

Min kollega og jeg som jobber mest med dette på Åssiden har god kontakt med mange sider av næringslivet, og har diskutert masse med forskjellige virksomheter om hva de mener er viktig for en IT-fagarbeider. Både skolene, elevene og bedriftene har i hvert fall vært udelt positive til en forsterkning av faget på videregående nivå, selv om det også er en del som mener at mange av oppgavene som skal gjøres krever høyere utdanning. Etter min mening har de misforstått - det er ikke snakk om at IT-fagarbeiderene skal gjøre alle oppgavene til ingeniørene - de skal kunne ta de oppgavene ingeniørene ikke ønsker eller er overkvalifisert til å gjøre. Det er i dag et ganske stort hull mellom kompetansen og arbeidsoppgavene til IKT Servicefagarbeideren og IT-ingeniørene, som ingeniørene må dekke opp ved å ta oppgaver de ikke alltid synes er like spennende. Tanken med dette blir å utdanne fagarbeiderene bedre, slik at de i stedet kan oppgaver som er mer spennende for dem...

 

Det burde heller ikkje vere ein valgretning innanfor elektro sidan dette er heilt ulike fagfelt

Gikk selv fra GK elektro til VK1 IKT og senere videre utdanning innen nettverk. Mine kunnskaper om elektronikk fra videregående har så absolutt vært behjelpelige i min utdannelse og karriere.

Det tror jeg gjerne, men du fikk nok også en del opplæring i automasjon, installasjon og elektroteknikk som du ikke har hatt all verdens nytte av i IT-bransjen...

[GullLars]

<...>

 

Det er grenser for hva du kan lære av å skru på en B20 motor fra tidlig 80-tall. Blant annet Møllergruppen har tatt grep og DONERT SPLITTER NYE biler til ulike mekanikerskoler rundt omkring i landet.

 

Her har bilbransjen tatt grep og aktivt gått inn i skolene som utdanner mekanikere og sagt at "vi ser etter denne kompetansen" og gitt de verktøy å arbeide med.

 

<...>

 

Hva har du gjort, Amund Espelien, for å heve nivået på utdanningen til lærlingene som du tar inn til Mediehuset Tek?

Å få lokalt (eller nasjonalt) fagmiljø og bedrifter til å aktivt bidra i utdannelsen er en god idé, for eksempel går det an å ha lokale fagpersoner som gjesteforelesere eller holde foredrag, og ha omvisninger på lokale bedrifter.

 

Mediehuset Tek er kanskje ikke stort nok til at de har hundretusner (eller millioner) å invistere i fremtidige lærlinger...

Men kanskje de kunne sendt noen av fagfolkene sine til å holde gjesteforelesninger eller samarbeide med lokale faglinjer?

[Superslask]

Det burde heller ikkje vere ein valgretning innanfor elektro sidan dette er heilt ulike fagfelt

Gikk selv fra GK elektro til VK1 IKT og senere videre utdanning innen nettverk. Mine kunnskaper om elektronikk fra videregående har så absolutt vært behjelpelige i min utdannelse og karriere.

Det tror jeg gjerne, men du fikk nok også en del opplæring i automasjon, installasjon og elektroteknikk som du ikke har hatt all verdens nytte av i IT-bransjen...

Et datasenter er ikke helt ryddet for slike ting, selv om jeg ikke jobber med det direkte. Faktisk vil jeg påstå at en person som interesserer seg for tekniske ting ikke har så veldig mye imot litt av de andre smakene man får på GK elektro.

 

Jeg lærte også om norske forfattere, det har jeg hatt enda mindre bruk for.

[k-ryeng]

Å få lokalt (eller nasjonalt) fagmiljø og bedrifter til å aktivt bidra i utdannelsen er en god idé, for eksempel går det an å ha lokale fagpersoner som gjesteforelesere eller holde foredrag, og ha omvisninger på lokale bedrifter.

 

Mediehuset Tek er kanskje ikke stort nok til at de har hundretusner (eller millioner) å invistere i fremtidige lærlinger...

Men kanskje de kunne sendt noen av fagfolkene sine til å holde gjesteforelesninger eller samarbeide med lokale faglinjer?

http://www.hardware.no/artikler/mediehuset_tek_motte_ikt-elever/103029

Riktignok ikke gjesteforelesning om fag, men mange fikk nyttig informasjon om læretiden, og jeg håper vi får til mer samarbeid på et senere tidspunkt :-)

 

På Åssiden har vi også kontakt med bedrifter som Atea, Cisco, Itum, Komplett.no m.fl. som vi samarbeider med, bl.a. med lån av utstyr, omvisning/bedriftsbesøk, kursing/faglig oppfriskning av lærere, deltakelse på yrkesmesse m.m... Det er svært fruktbart, både for oss og elevene, og vi synes næringslivet har vært svært positive til hva vi driver med. I tillegg er elevene utplassert på mange andre virksomheter, der de får smake på "the real life"...

 

Elevene våre har dessuten arrangert dataparty i PTF, og skal arrangere et nytt i begynnelsen av februar. Her jobber elevene i grupper, og får elevene virkelig prøvd seg på mange forskjellige momenter...

[k-ryeng]

Et datasenter er ikke helt ryddet for slike ting, selv om jeg ikke jobber med det direkte. Faktisk vil jeg påstå at en person som interesserer seg for tekniske ting ikke har så veldig mye imot litt av de andre smakene man får på GK elektro.

Neida, det er ikke bortkastet kunnskap (ingen kunnskap er bortkastet etter min mening), men jeg tror likevel IT-fagarbeideren hadde fått mer igjen for å bruke tiden på noe IT-relatert, f.eks. database/programmering eller mer dyptgående nettverk/serveroppsett.

[ryback]

Da jeg gikk på allmenn, for drøye 12 år siden, hadde jeg IT som valgfag.

 

Der lærte vi å bruke officepakka og samt lage enkle access-databaser. Vi satte opp et NT-domene og lærte litt om nettverk. Vi lærte om de forskjellige komponentene i en PC, men vi bygget aldri noen. Det lærte jeg av meg selv i løpet av en times tid på stuegulvet hjemme.

 

Dette var et valgfag som tok 2 timer i uka og mesteparten av tida så spilte jeg nintendospill i nesticle.

 

At man kan bruke ett år på dette på IKT-linja i dag er skandaløst. Da er det mye bedre å punge ut 30 000 for et CCNA kurs og få seg en jobb.

Endret 3. januar 2012 av ryback

[zulo]

Dette får meg til å revurdere om jeg skal ta å gå IKT utdanning på vgs. Jeg har allerede fullført GK1 Elektro og VK1 og VK2 med Automasjon, samt fått fagbrevet. Men fant ut at Automasjon ikke var helt min ting. Har hengt her på forumet i mange år, lest guider og artikler opp og ned, har 2 servere i drift hjemme (kun lagringsserver og MC server) og har bygget mange maskiner og vært IT hjelp til både venner og bekjente i mange år.Så spørsmålet blir jo om jeg egentlig vil lære så mye nyttig på denne linja når jeg likevel har brukt såpass mye tid på sånt privat? Forøvrig en flott kommentar

 

Akkurat som deg vel nesten.. gikk gk1 mekaniske fag, vk1 elektromekaniker og vk2 automatikk mekaniker..da hadde jeg vært ekstremt datainteressert siden jeg var 6-7 år og programmert litt databaser. Men kan si at automasjon hjelper for tankegangen i programmering. Du har vel drivi med pls programmering og oppsett av motorer,brytere og kontaktorer?

 

 

Min mening er helt klar, IKKE begynn på nytt på videregående da..ta allmenfaglig påbygning som jeg gjorde og begynn på høyskole. Slik du skriver at du gjør, tenker og leser deg opp selv..det er slik du får det til daglig i jobb med høyere utdanning og IT... i motsetning til videregående da vil du bli gående rundt å skifte tonere og gå lei med en gang. Du vil gå rundt med oppgaver som er rutiner..mens du hele tiden går på veggen fordi du har lyst til å gjøre ting som tar litt tid..i.e du vil se løsninger men i den jobben du da får vil du ikke få anledning til å gjøre noe med det. "dette kan jeg jo gjøre med et script.." glem det, slikt har man ikke tid til når man driver på serviceavdeling.. Ofte blir alle sånne morsomme ting satt ut til eksterne firma som har konsulenter som gjør script jobben eller det avanserte og morsomme oppsettet på timebasis for 1200-1500 kr timen. Det er i et slikt firma som en konsulent du bør være for å bli tilfredsstilt

[Slackbert]

Jeg sitter som faglig leder (drift) ift. IKT-lærling, og har vært heldig med vedkommende.

Men en ting som slår meg, er at nettverk nok ikke er spesielt fremtredende på IKT-servicefag.

[amund]

Hva har du gjort, Amund Espelien, for å heve nivået på utdanningen til lærlingene som du tar inn til Mediehuset Tek?

 

Vi er bevisst på å bidra så mye som mulig. Likevel kan vi helt sikkert bli flinkere. I 2011 har vi besøkt tre videregående skoler, og vi promoterer lærlingeordningen i alle aktuelle sammenhenger. Det viktigste for meg er at vi tilbyr et så bra lærlingopplegg som mulig, og at de lærlingene vi tar inn får den opplæringen og oppfølgingen de skal. Dessuten er det viktig for oss å ha kontinuitet i ordningen, og at vi nærmest har forpliktet oss til å ta inn en ny lærling hver høst.

 

I mine øyne er ikke hovedproblemstillingen at skolene har dårlig og gammelt IKT-utstyr, men at IKT-servicefag har for lav anseelse blant mange elever og bedrifter. Utfordringene som må løses er å få til mer enn ett år relevant skolegang, lage et tydeligere skille mellom IKT-servicefag og dataelektroniker (eller samkjøre dem) og skaffe flere læreplasser. Alle disse punktene henger mer eller mindre sammen.

 

Hva er vel mindre motiverende enn å ta en fagutdanning, men ikke få lov til å gå ut i læra? Og hvorfor skal bedriftene ansette en lærlingkandidat som bare har _ett_ skoleår med IKT bak seg, som mange elever opplever som "passe lærerikt"?

 

Vi er, og har alltid vært veldig fornøyd med lærlingene vi har hatt hos oss, og vi ønsker at flere bedrifter skal få nyte godt av lærlinger som ressurs. Det er mange oppgaver som egner seg godt for lærlinger, og i løpet av læretiden får de en sentral rolle i bedriften. Når det er behov ansetter vi kandidater med høyere utdanning, men det er også utrolig mye kunnskap hos en fagarbeider i IKT med erfaring og interesse for vårt fagområde.

[Hans Erling]

Jeg gikk (for 14-15 år siden) GK Elektro, VK1 Elektronikk og VK2 Data og kontorutstyr. Tror jeg har lært mere om det jeg er interessert i på å jobbe et halvår i Telenor. Siste året ble nesten mere tid brukt på CS enn på noe som hadde med skole å gjøre ettersom dette var et år man gikk for å få fagbrev ettersom det ikke fantes lærling plasser. Fagbrevsprøven tror jeg at jeg kunne bestått uten å ha gått på skolen der noen av årene.

[toastcricket]

helt enig. Jeg skal begynne på vgs til våren og jeg synes virkelig det kunne vært ett eget studie program som het IKT...

[espenbo]

Det første man må tenkte på når noen sier at ikt linja er alt for

enkel, er at man må begynne på 0. Slik at alle kan begynne på denne

linjen og gjenomføre.

 

Oppsette på denne linjen må begynne like basic som eks, elektro,

helsefag osv. Bransjen er jo egentlig heldig siden det er så mange som

kan mye om faget før de begynner.

Jeg tror det kunne være veldig positivt og utvide utdannelsen, slik at man valgte IKT første året, og spesialiserte seg andre året.

 

Selv tok jeg først fagbrev som elektriker, og gikk opp som privatisk i

det som het IKT-Driftsfag etterpå. Og jeg fikk vel 4,5 som

gjenomsnitt. Men forskjellen var at jeg er godt over middels interesert i

datamaskiner, OSer osv. Det er jo hobbyen min. Det er ganske vanlig og

kunne mye om hobbyen sin.

Fikk aldrig tatt lærlinge tiden, siden jeg så at de som var ferdig utdannet ikke jobb etter fagprøve. Så prioriterte jeg ikke flere år på lærlingelønn

 

Bransjen må være flinke til og formidle hvilken basis kunnskap de

ønsker at lærlingene skal ha. Men de vil oppleve at det veldig mye de

ikke kan når de begynner i lærlinge tiden sin.

Det skal de jo lære i lærlinge tiden sin.

 

Mitt inntrykk er at IKT bransjen ikke verdsetter de som har dette fagbrevet, fordi de ikke er gode nok. Som igjen er fordi bransjen ikke bruker nok tid/resurser med utdannelse til dem.

Her vil jeg vel også tro det ligger litt "kultur" forskjeller i forhold til den bransjen jeg har jobbet i. Håndtverker bransjen er vant til og lære opp de nye. Og de er vant til og gi unge gutter ansvar.

Her vil jeg anbefale IKT-bransjen og se til de andre faggruppene som har lærlinger. og lære av dem.

 

Jeg tror det er veldig viktig for IKT bransjen og ha en utdannelse som begynner på videregående, slik at de ikke går glipp av veldig mange flinke folk. Som desverre er litt skolelei, og derfor ikke kan tenke seg 3 år almenfag og videre 3 år høgskole osv. Det er ikke så vanslig dette at det ikke kan sammenlignes med eks elektro, automasjon osv.

 

En annen viktig ting og huske på er at svakstrømsfolk, elektrikere, automatikere "spiser" seg lenger og lenger inn i IKT bransjen. De monterer/konfigurerer prosjektorstyringer, AV-anlegg, smarthus løsninger, SD-anlegg.

Jeg har feilsøkt på betonganlegg med linux på driftsystemet, og det er flere ventilasjons anlegg idag der det står Linux booting når man starter anleggene.

Vi setteropp VPN client/server løsninger, gsm/analog modem til fjernstyring, Dupline datakommunikasjon over noen km.

 

Hvis IKT bransjen ikke vil ha litt skoleleie videregående elverer, er det mange andre bransjer som ønsker seg flere dataintreserte lærlinger

 

Espen