Hole Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Det du etterspør, finnest i Dataelektronikerfaget. Dersom man følger det egentlige løpet, er dette en linje der 3 år er i skole, og 18 måneder er som lærling. Det går også å trikse dette til, og ta to år skole, og 30mnd lærlingtid (elns). Ja, de lærer mye om ren elektronikk og alarmsystemer, og mange andre systemer. Altså en mye bredere utdanning enn IKT, men det tredje året skal man spesialisere seg i det/de system(ene) man selv vil. Det er mange som ikke ender opp i Data-delen av faget, men de som gjør det har lært mer enn de gjør på IKT. (Finnes unntak.) Jeg har selv denne utdanningen, og selv om jeg stort sett benytter meg av Data-delen i faget, så har jeg også i visse tilfeller fått bruk for mye av det andre. De siste årene har også elektronikk-delen blitt mindre, og det er mest data det går i. (Min erfaring fra skolene her omkring) Akkurat som IKT, så kommer det jo litt an på personene. Noen ender sikkert opp med å spille CS hele dagen begge plasser. Faget har enkelte likhetstrekk med IKT-servicefaget når det gjelder systemer for databehandling og datakommunikasjon. Faget skiller seg fra IKT-servicefaget ved at dataelektronikeren i hovedsak utfører installasjon, drift og vedlikehold og i mindre grad ivaretar brukerstøtte. Kilde Les gjerne kompetanseplattformen til IKTvs Dataelektronikerfaget Flere bedrifter har av samme grunn som amund sluttet å ta inn lærlinger fra IKT, og velger heller Dataelektronikere. Amund ser vel heller uansett etter programmerere(?), og det er egentlig ingen av linjene som spesialiserer seg i dette, selv om man har litt programmering begge steder. Når det kommer til data, servere og nettverk stiller Dataelektronikerfaget sterkere, etter hva jeg har hørt fra forskjellige skoler når disse linjene stilles opp mot hverandre. IKT-servicefag er nettopp det, servicefag. Nå er det mer en slags 1.linje supportutdannelse, og ikke drifting slik det var før med IKT-driftsfag, og slik Dataelektronikerfaget er nå. Lenke til kommentar
jakols Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Gikk ut av IKT studiet mitt for en liten tid tilbake og merker at det var velding opp til læreplassen min å følge opp med oppdatert materiale innen IKT. de fleste lærerene som jobber innen IKT har undervist dette i år og dag og er ofte opphengt i ting som kan reknes for å være meget utdatert i dag, som "SCSI" eller "powerpoint 2003", viktigheten med å skrive %20% nåe en skal søke på google. du trenger jo ikke akkuratt ha en mastergrad i IKT for å finne ut at %20% er utdatert og det samme gjelder for SCSI grensesnitet, Men det er på tide at de tar denne utdanningsgrenen mer seriøst og ikke bare forbreder elevene på å måtte lære alt relevant stoff i læretiden. men at du har en del nytting informasjopn rett ut av skolen. for all del vi lærte jo et tonn om servere , OS, Nettverk, you name it. (2008 server faktisk), men en generell følelse at at utdanningslinjen er utdatert med noen år, sitter enda snikende i bakhodet. Lenke til kommentar
jakols Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 IKT-servicefag er nettopp det, servicefag. Nå er det mer en slags 1.linje supportutdannelse, og ikke drifting slik det var før med IKT-driftsfag, og slik Dataelektronikerfaget er nå. Det tror jeg varierer veldig fra skole til skole. vi la en enormt stor vekt på Drift delen av faget, og mindre på ITIL og Helpdesk (selv om vi var innom dette og) Men vi fokuserte det faglige og det teoretiske på Drift og administrasjon av servere og nettverk i større firma. Lenke til kommentar
Xprez Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Har holdt på med pc siden jeg var 14 så var selvlært på det meste så jeg fikk ekstremt lite ut av vg2 året mitt. Før de planlegger å legge til et vg1 år for ikt så burde de få fingeren ut av ræva å faktisk sette opp et vg2 år der man lærer noe som er interessant, brukbart og faktisk gjør oss attraktive ute på markedet med fagbrev. Høgskole er en mulighet men det er ikke alle som klarer realfagene så noen liker å ta kurs på siden av it-jobben for å utvide kompetansen. Med det som står på pensum nå så er det ikke rart at fagbrevet er såvidt verdt papiret det er skrevet ut på. Læreren vår sa faktisk rett ut at server egentlig ikke stod på pensum, men at den skolen da brukte å ha litt opplæring i det, var ekstremt basic og selvfølgelig ble det kun windows, ble ikke snakk engang om linux. Så lærte mer i kjelleren hjemme enn på skola. Lenke til kommentar
FYR5TeN Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 De tankene han har reflektert og publisert her er så riktige som du får dem! Dette burde absolut ha skjedd for lenge siden, det vil bidra til et positivt læremiljø for elevene som faktisk vil gå denne retningen. Lenke til kommentar
JKJK Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Et av de virkelig store problemene med IKT servicefag er at de fleste velger det som en "easy way out" når de innser at f.eks. kokk og servitør ikke fungerer for dem. Da slipper man å gå om VG1. Da får man masse sausnebb inn på IKT servicefag, noe som er et dårlig grunnlag. Veldig mange som går denne linja i dag har veldig liten intresse for selve faget og bare stort sett ønsker å SPILLE data istedet for å virkelig lære noe. Lenke til kommentar
Okdokk Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Jeg har gått Data og Elektronikk, jobber idag som IKT lærling, men må ta IKT Service eksamen før jeg kan ta fagprøven. Lenke til kommentar
Okdokk Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Vell og merke, har gått VG1, VG2 og VG3. Lenke til kommentar
Grimbo Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Her har bransjen seg selv å takke hvis de skal fortsette å plassere personer med bachelor og mastergrad i informatikk o.l. i rene 1. og 2. linje brukerstøtte stillinger, mens IKT-service blir sett på som annenrangs arbeidere, og derfor havner nederst i bunken når det utlyses nye stillinger. Dyre er disse ingeniørene også. Samtidig har IT bransjen HAUGEVIS å lære av bilbransjen, som i årevis har slitt med rekruttering og har etterlyst kompetanse på nyere biler med avansert elektronikk. Det er grenser for hva du kan lære av å skru på en B20 motor fra tidlig 80-tall. Blant annet Møllergruppen har tatt grep og DONERT SPLITTER NYE biler til ulike mekanikerskoler rundt omkring i landet. Her har bilbransjen tatt grep og aktivt gått inn i skolene som utdanner mekanikere og sagt at "vi ser etter denne kompetansen" og gitt de verktøy å arbeide med. En skulle tro at det finnes mer en nok penger i norsk IT-bransje til at noe lignende skulle la seg gjennomføre, men som vanlig er det lettere å skrive en artikkel og skylde på læreplaner og kompetansen til lærere i stedet for å engasjere seg for fremtiden til sin egen bransje. Hva har du gjort, Amund Espelien, for å heve nivået på utdanningen til lærlingene som du tar inn til Mediehuset Tek? 6 Lenke til kommentar
ThreePinkApples Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Er inne i mitt siste år som lærling innen for IKT selv, og jeg er helt enig i hva du skriver her. Synes vi lærte lite på IKT-Servicefag i forhold til hva jeg forventet. Selv skulle jeg ønske at jeg hadde hatt både Data og Elektronikk + IKT-Servicefag Samtidig så synes jeg hele fagbrevet bare er noe tull. Det å bare skal skrive noen teoretiske oppgaver hvor kanskje en av dem har litt praktisk utførelse (Har sett 3 andre lærlinger ta fagprøve og bestått i løpet av min tid her), er bare helt på tryne i mine øyner Hele fagprøven burde vært en stor praksis oppgave, og ikke dette våset som er nå. "Lag et flyt skjema for hvordan supporten fungerer hos dere" Den er forsåvidt grei nok da, kunne vært en liten side oppgave til den store "Lag en presentasjon av arbeidsplassen" Hvordan hører det hjemme i en fag prøve? "Sett opp en PCen i henhold til regler og forskriftere dere har på arbeidsplassen. Tenk og på HMS" Dette er det mest basice vi lærer her, skuffende å se på en fagprøve Så var det en oppgave om IPv6 som også var ganske så basic, men samtidig så var den og på tryne med tanke på at det er ikke noe vi jobber med her, og fagprøve skal jo baseres på hva man har jobbet med Så, fagprøven må skrives helt om, har personlig lyst til å droppe ut av hele greia bare pga den er så idiotisk Og det må være 2 skole år dedikert til IKT slik at elever kan få lært mye mer grundig før dem havner ut som lærling Lenke til kommentar
Løve Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 (endret) Ja, selvfølgelig trenger vi IKT-utdanning fra videregående nivå. Det du sier er at vi ikke behøver personer med fagutdanning. Man behøver noen som kan drifte klientmaskiner og passe på at nettverk og skrivere fungerer. Det krever ikke kunnskap om å programmere Assemply for å passe på slikt. Selv hadde jeg ikke noen formell ballast i første møte med IT-bransjen. Det holder lenge at man er normalt oppegående og har interesse for problemløsning. (Utdannelse tok jeg senere.) Men jeg er enig med deg på en måte angående dybden (eller mangel på sådan) på videregående IT-studier. IT-utdanning på videregående nivå burde løftes opp og spesialiseres mer. 3 årig teori og praksis med forbereding mot kvalifisering til høgskole om eleven ønsker å studere videre hadde vært genialt. Jeg er sikker på at de som er motiverte til å ta IT-utdanning men sliter med å motivere seg for allmennfag gjerne tar realfagene som må til om de føler at linjen holder en god kvalitet og er mer spesialrettet. (Eller tar jeg feil, dere som jobber med eller tar fagbrev?) Men det er vel ikke så greit å få til spesialisering i videregående når alle utdanningene skal være tilpasset den samme formen, enten det gjelder generell allmenn eller yrkesfag. Jeg påstår at vi ikke trenger en fagutdanning innefor IKT fordi hvem som helst med litt interesse for data kan, som du selv sier, gjøre de jobbene du beskriver. En serviceelektroniker hadde vært mye nyttigere, da de kan brukes til mye som en informatiker ikke kan. Alt annet innenfor drift bør heller en kvalifisert person ta seg av. Man har bommet på målet når man sender noen fysisk ut til en klientmaskin for å fikse softwareproblemer. Målet må være at maskinene kan reparere seg selv, heller enn at noen dukker opp fysisk på hver eneste maskin og gjør ad-hoc-endringer. Å forandre IKT-utdanningen til noe mer teoretisk vil i praksisk bety det samme som å elimenere den ved å gjøre den til almennfag. Å få flere gode IT-fag(slik som programmering) inn på videregående er nok en god idé for å motivere folk til å velge IT. Endret 3. januar 2012 av Løve Lenke til kommentar
Løve Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Personlig mener jeg at det mest fornuftige er å fjerne hele utdanningen og heller la universitene og høyskolene levere flere informatikere. Hvis du er datainteressert så har du garantert mer igjen for å ta en ordentlig utdanning og virkelig lære konseptene bak datamaskiner. Men samtidig, om man har tatt en bachelor i informatikk (eller høyere) blir man fort for dyr til en del av arbeidsoppgavene bedriftene trenger folk til? (og vil man være interessert i å passe på servere når man kan programmere og mye annet?) Det blir nok en vesentlig dyrere sak å ta inn en lærling og ta inn en med utdannelse god nok til å sikre en ganske god årslønn. Hvis pengene er problemet så er det nok billigere å leie noen til å gjøre oppgavene når den trengs å gjøres, enn å ha en person ansatt på fulltid til å gjøre dem, uansett utdannelse. Outsource drift sparer som regel penger og sikrer bedre tjenester for de som bare vil "ha noe som virker". Lenke til kommentar
Dotten Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Hvis pengene er problemet så er det nok billigere å leie noen til å gjøre oppgavene når den trengs å gjøres, enn å ha en person ansatt på fulltid til å gjøre dem, uansett utdannelse. Outsource drift sparer som regel penger og sikrer bedre tjenester for de som bare vil "ha noe som virker". Men selv de man leier inn må ha ansatte. Problemstillingen forblir da den samme. Blir det ikke litt som å ansette en lege til å være sykepleier, eller en røringeniør til å bli rørlegger? Man kan tross alt sitte igjen med å ha lært alt for mye i forhold til hva man blir brukt til. Det er jo ikke rent lite den grunnmuren man får med informatikk/informasjonsvitenskap. Lenke til kommentar
Løve Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Hvis pengene er problemet så er det nok billigere å leie noen til å gjøre oppgavene når den trengs å gjøres, enn å ha en person ansatt på fulltid til å gjøre dem, uansett utdannelse. Outsource drift sparer som regel penger og sikrer bedre tjenester for de som bare vil "ha noe som virker". Men selv de man leier inn må ha ansatte. Problemstillingen forblir da den samme. Blir det ikke litt som å ansette en lege til å være sykepleier, eller en røringeniør til å bli rørlegger? Man kan tross alt sitte igjen med å ha lært alt for mye i forhold til hva man blir brukt til. Det er jo ikke rent lite den grunnmuren man får med informatikk/informasjonsvitenskap. Forskjellen her ville blitt på hvilke løsninger man får på et problem ved å velge folk med forskjellige utdanninger til å løse det. En IKT-servicefagsutdannet ville kanskje rykket ut on-site for å fikse et problem med en server eller en klientmaskin, der hvor heller en informatiker ville valgt å automatisere alt via f.eks. CFEngine, og dermed hatt systemer som i praksis fikset seg selv og dermed sparte mye arbeidstid. 2 Lenke til kommentar
ryback Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 (endret) Samtidig har IT bransjen HAUGEVIS å lære av bilbransjen, som i årevis har slitt med rekruttering og har etterlyst kompetanse på nyere biler med avansert elektronikk... ...En skulle tro at det finnes mer en nok penger i norsk IT-bransje til at noe lignende skulle la seg gjennomføre, men som vanlig er det lettere å skrive en artikkel og skylde på læreplaner og kompetansen til lærere i stedet for å engasjere seg for fremtiden til sin egen bransje. Hva har du gjort, Amund Espelien, for å heve nivået på utdanningen til lærlingene som du tar inn til Mediehuset Tek? Jeg kan aldri tenke meg at store aktører som EDB, IBM etc. vil sette en med IKT-driftsfag, som kommer rett fra skolebenken, til å drifte systemer. Vedkommende vil få en jobb på feilmottak. De som jobber med feilmottak har ingen nytte av å kunne noe om avanserte systemer. Bedriftene har derfor ingen grunn til å donere utstyr til skoler. Jeg har ikke fått med meg at bransjen har etterspurt kompetanse på IKT-driftsfag-nivå. Det en samlet bransje sier er at det er få med relevant høyere utdannelse/utviklere. Vi har ihvertfall ikke hatt noe problem med å fylle helpdesk-stillinger. Jeg kan se en positiv ting med IKT-driftsfag overfor andre linjer og det er lærlingordningen. IKT-drift går stort sett ut på "learning by doing". Hvis man skal jobbe høyere opp enn 1. linje må man ha kunnskap om hvordan ting henger sammen, men kan jeg ikke se at man lærer på IKT-driftsfag. Til de som ønsker å jobbe med IKT-drift så er det, etter mitt skjønn, viktigst å få seg en jobb i bransjen. Enten ved at man får en lærlingeplass og så en 1.linjejobb eller at man tar noen sertifiseringer og får en 1.linje jobb. Når man har fått denne jobben så er det viktig å lære så mye som mulig om bedriftens systemer og gjerne ta sertifiseringer ved siden av jobben og samtidig gi sjefen beskjed om at man har ambisjoner om avansement. Endret 3. januar 2012 av ryback 1 Lenke til kommentar
Superslask Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Hvis pengene er problemet så er det nok billigere å leie noen til å gjøre oppgavene når den trengs å gjøres, enn å ha en person ansatt på fulltid til å gjøre dem, uansett utdannelse. Outsource drift sparer som regel penger og sikrer bedre tjenester for de som bare vil "ha noe som virker". Men selv de man leier inn må ha ansatte. Problemstillingen forblir da den samme. Blir det ikke litt som å ansette en lege til å være sykepleier, eller en røringeniør til å bli rørlegger? Man kan tross alt sitte igjen med å ha lært alt for mye i forhold til hva man blir brukt til. Det er jo ikke rent lite den grunnmuren man får med informatikk/informasjonsvitenskap. Forskjellen her ville blitt på hvilke løsninger man får på et problem ved å velge folk med forskjellige utdanninger til å løse det. En IKT-servicefagsutdannet ville kanskje rykket ut on-site for å fikse et problem med en server eller en klientmaskin, der hvor heller en informatiker ville valgt å automatisere alt via f.eks. CFEngine, og dermed hatt systemer som i praksis fikset seg selv og dermed sparte mye arbeidstid. Et mer realistisk scenario er at man har remote tilgang til kunder, og skal man inn på kundens system kobler man seg bare opp via en slik løsning. Jeg jobber selv i en bedrift hvor vi gjør nettopp dette, og svært sjelden trenger man å dra ut på lokasjon for å løse et problem. Og skulle man trenge det er det ikke slik at man peker på den med minst kompetanse, har saken gått så langt at man må ha fysisk tilgang er det gjerne ikke nok med en lærling. Systemer som fikser seg selv er nok i min bransje bare en drøm. 2 Lenke til kommentar
k-ryeng Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Jeg har selv VKI/VKII utdanning innen elektronikk og vet f.eks i detalj hvordan transistorer fungerer, hvordan chipper er oppbygd osv. Jeg har ikke direkte bruk for dette i min jobb som IT-konsulent (nå siving), men jeg syns det gir meg en bedre forståelse for den digitale verden, og det gjør også at jeg vinner alle tekniske diskusjoner på julebordet når vi nerder sitter å diskuterer hvilken flatskjerm som er best :-) Reform94-løpet i elektronikk var noe ganske annet enn data og elektronikk i dag. Jeg sier heller ikke at alt de lærer er irrelevant, komponentlære er nyttig, og forståelse av strømforsyninger er nyttig, digitalteknikk og logikk er nyttig. Men svært mye av data og elektronikk-læreplanen i dag er for serviceelektronikere, og er veldig lite relevant i jobbsammenheng senere. Kanskje ikke ubrukelig, men det hadde vært mye bedre om den tiden som går med til den opplæringen hadde blitt brukt på andre, mer relevante ting. Jeg vet at det er svært stor forskjell på IKT Servicefag og Data og elektronikk-tilbudet på forskjellige skoler, og det er nok i svært stor grad læreravhengig. Problemet med begge læreplanene er at ingen av dem er egentlig rendyrkede IT-læreplaner, som fokuserer på de tingene som er sentralt i en jobb som IT-medarbeider/konsulent/whatever, og det er derfor altfor lett for lærerne å vri seg unna de tekniske tingene - som etter min mening _må_ ligge i bunnen selv for en ren servicemedarbeider. Hvem er vel interessert i å møte en 1. linjearbeider som kun tar i mot henvendelsen og sender den videre, evt. gir beskjeden "send den inn så skal en tekniker se på den". Det kalles sentralborddame eller kontorfagsarbeider (no offence, kjempeviktig funksjon, men er ikke 1. linje!). På Åssiden vgs fokuserer vi nå på at opplæringen som gis skal (trolig med litt erfaring og selvstudier i læretiden) være relevant for sentrale IT-sertifiseringer. På Microsoft jobber vi mot MTA-eksamner, på nettverk mot CCENT, på helpdesk er ITIL Foundation det overordnede målet der fremme. De aller flinkeste kommer et godt stykke på vei på den tiden vi har på VG2, men med en toårig utdannelse, der elevene som kommer inn både kan være mer motivert for å jobbe med IT fordi det er mer naturlig retning, i tillegg til at de får langt mer modningstid på fagstoffet vil utvilsomt resultere i langt dyktigere IT-arbeidere... Jeg mener det er behov for IT-fagarbeidere, fordi systemene er så store og komplekse at de trenger egne folk bare til å sørge for at de ruller og går. Det blir litt som industriarbeidere, maskinene trenger operatører som forstår prosessene, men som ikke nødvendigvis kan sette opp eller konstruere maskinene. Outsourcing er fordelaktig på mange områder, men det er også svært lite fordelaktig på andre områder, fordi men flytter IT-kompetansen ut av virksomheten. Det er veldig lett at virksomheten ikke lenger evner å sette kravspesifikasjon, og da er det faktisk ganske komplisert for selv erfarne IT-konsulenter å hjelpe en virksomhet. De fleste systemene er dessuten såpass omfattende at man ofte trenger en ansatt i daglig drift og administrasjon av datamaskiner, brukere, feilsøking og generell brukerstøtte - som er en "møkkajobb" du ikke får mange ingeniører til å forbli i, men som er helt fin for mange fagarbeidere. Vi jobber med forslag til ny 2-årig læreplan i IT-fag, der det legges opp til en tredeling av innhold: 1) drift og vedlikehold (oppsett og administrasjon av arbeidsstasjon, server og nettverk) 2) programmering/utvikling (web, basis database og enkel scripting/programmering, særlig med tanke på videreutvikling av innkjøpte/ferdige systemer/løsninger) 3) support (tilsvarende dagens bruker/driftsstøtte, med innslag fra virksomhetsstøtte) Men det er på ingen måte snakk om å teoretisere utdanningen, det skal være en praktisk yrkesfaglig utdanning, og det legges opp til mye hands-on-opplæring. Samtidig er mye av jobben faktisk skriftlig arbeid, som kundekontakt og dokumentasjon, slik at visse teoretiske og ikke minst begrepsmessige ferdigheter er i høyeste grad sentralt... Lenke til kommentar
Dotten Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Å forandre IKT-utdanningen til noe mer teoretisk vil i praksisk bety det samme som å elimenere den ved å gjøre den til almennfag. Å få flere gode IT-fag(slik som programmering) inn på videregående er nok en god idé for å motivere folk til å velge IT. Kanskje en liten digresjon, men dette hadde vært noe. Programmering er å skape noe, på lik linje med skrift, tegning, maling og det å bygge lego - men det behandles mer som noe ekstremt vanskelig noe. Fikk smått sjokk på universitetet da jeg etter mange års fordommer og ambivalens satt meg ned og programmerte. Utrolig artig og kreativt, fikk samme følelse som når en god stil ble skrevet. Ikke var det så umulig som man skulle tro. I dagens samfunn burde dette være like naturlig å tilby som fysikk, matte og fremmede språk. 1 Lenke til kommentar
dahuff Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 (endret) Jeg påstår at vi ikke trenger en fagutdanning innefor IKT fordi hvem som helst med litt interesse for data kan, som du selv sier, gjøre de jobbene du beskriver. Fagutdanningen er en praktisk utdannelse for de som er motivert til ett praktisk yrke. Har ikke hørt at firmaer ser etter lærlinger med allmenn videregående. Enn så lenge det ikke skulle være mangel på lærlinger innen IKT synes jeg bedriftene skal gi de som velger yrkesfaglig forrang. Det blir nok ikke lett å motivere ungdommen til å velge fagutdanning om det ikke finnes lærlingjobber. En serviceelektroniker hadde vært mye nyttigere, da de kan brukes til mye som en informatiker ikke kan. Alt annet innenfor drift bør heller en kvalifisert person ta seg av. Er ikke sikker på hvor mye det er innenfor en serviceelektronikers felt som hører til under IKT/Informatikk faget. Man har bommet på målet når man sender noen fysisk ut til en klientmaskin for å fikse softwareproblemer. Målet må være at maskinene kan reparere seg selv, heller enn at noen dukker opp fysisk på hver eneste maskin og gjør ad-hoc-endringer. Vi utførte retanking og fjernhjelp over nettverket allerede mens jeg jobbet som ufaglært teknikker for en halv evighet siden. Å forandre IKT-utdanningen til noe mer teoretisk vil i praksisk bety det samme som å elimenere den ved å gjøre den til almennfag. Å få flere gode IT-fag(slik som programmering) inn på videregående er nok en god idé for å motivere folk til å velge IT. Jeg er uenig i at mer teori ville vært å gjøre yrkesfag til allmennfag. Mer spesialisering er ikke det samme som allmennfag, heller tvert om. Enig angående programmering. Man kunne i det minste hatt innføring i programmering og relaterte emner. Det kan gi både motivasjon til å jobbe videre mot ett programmeringsyrke og det gir ett til verktøy for driftsjobber(!). Programmering ville nok også helt sikkert motivert flere jenter til å velge IT. Jenter er generelt skoleflinke og det ville avmystifisert programmeringsyrket for de som ellers aldri ville tenkt tanken om at programmering kan være aktuelt for de. Endret 3. januar 2012 av dahuff Lenke til kommentar
k-ryeng Skrevet 3. januar 2012 Del Skrevet 3. januar 2012 Enig angående programmering. Man kunne i det minste hatt innføring i programmering og relaterte emner. Det kan gi både motivasjon til å jobbe videre mot ett programmeringsyrke og det gir ett til verktøy for driftsjobber(!). Helt klart, og det vi på Åssiden tenker oss er i hvert fall at med et toårig løp bør elevene få en viss basiskunnskap i HTML, grunnleggende database og f.eks. PHP eller et annet programmeringsspråk. Akkurat ved valg av språk vil det garantert ikke komme noen klare føringer, da det vil være svært læreravhengig, og svært mange meninger om hva som egner seg best. Det viktigste er at det integrerer greit mot database... Jeg synes i hvert fall det er på sin plass at det finnes et sted i skolesystemet der man kan lære seg disse tingene, det er overhodet ingenting som utelukkende bør være på høyere utdanning, og jeg tror universitetene og høgskolene også vil være takknemlig for å få IT-fagarbeidere med programmeringserfaring og evt. et år eller tre ekstra på baken som informatikk/datateknikk-ingeniørstudenter... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå