Irriterer meg over filosofer.

[Oneiromancer]

Jeg streber med å forstå meg på en rekke filosofers filosofi, og argumenter.

For eksempel Decartes mener å ha bevis for guds eksistens siden har en ide/ koncept om en gud.

Samme logikken tilsier at hvis jeg har et konsept om å kunne fly, så kan jeg bare hoppe ut av vinduet. Kant mener at vi ikke rasjonelt kan forstå noe ikke fysisk elller vite hva det er. Så hvordan i helvete forklarer du at du har en tanke som er ikke fysisk av natur din fordømte idiot! Platon mener at staten er viktigere å bevare en mennesket selv, hva er da poenget med å ha en stat. Faen jeg blir så irritert! Beklager fransken, men kunne noen hjulpet meg å se om det er noe verdt å lære fra disse filosofene, og hvorfor er disse personene i det heletatt ansett for å være så smarte? Igjen ingen ting imot filosofi eller filosofer, jeg finer det dypt fasinerende, men noen av argumentene holder ikke vann.

[soulless]

Sjekk ut tråden med lesestoff klistret på fremsiden her.

 

Ellers kan denne anbefales:

http://plato.stanford.edu/contents.html

 

For øvrig, om det er noe spesielt du vil ta opp - eks. Descartes, er det fint om du spesifiserer litt, da faget i seg selv er enooormt.

[theGunner76]

kanskje greit å tenke på tiden de levde på, og det generelle verdenbilde som var representert? mye av det de sa er jo i og for seg ganske banalt for oss i en hyper-opplysningstid? Om de hadde levd på denne tiden tror jeg nok mange av de hadde blitt plassert rimelig fort på diverse institusjoner... Vanskelig å argumentere for at han var særlig smart når han "beviser" gud utifra hans resonnement, men at han var pådriver for den virkelighetsoppfattning vi har idag er det liten tvil om og gjennom evolusjon av filosofien er vi der vi er i dag.

 

Når det gjelder Descartes "bevis" for gud ser jeg det i sammenheng med hans kamp mellom det onde (det som bedrar - feks sansene) og det gode (det som virkelig eksisterer). Delvis enig med han der. Det som faktisk eksisterer må, for meg, ha en tanke/et konsept bak, men det er ikke nødvendigvis alle tanker/konsept som eksisterer? Men hva vet jeg. Kanskje alle tanker eksisterer i ett eller annet parallelt univers? Kanskje du kan fly ut av vinduet der?

[Abigor]

Oneiromancer:

 

100% enig - provoserende!

[Red Frostraven]

Det er interessant at vi med 10 års moderne skolegang er visere, i gjennomsnitt, enn de største filosofene for 2500 år siden var.

 

MEN det er viktig å ikke ta denne visdommen for gitt, eller antar at vi ville vært like vise uten barne og ungdomsskolen (eller tilsvarende utdannelse).

 

Angående Kant, så har han et veldig godt poeng.

 

Tenk på tall.

Hvordan lærte du deg tall?

Epler, pinner og bokstaver.

For å tenke abstrakt, måtte vi først bygge opp konseptet med at tallene faktisk representerer fysiske objekter.

Tall og regning, abstrakt, er faktisk basert på noe konkret.

En tanke er forsåvidt fysisk, da den kan måles (nerveimpulser som avfyres) og kan du tenke deg HVA DEN ER om den ikke er elektiske impulser i hjernen?

Nei. Du trenger å tenke på noe konkret for å forestille deg en tanke, måtte det være en tåke, elektrisitet eller hva som helst konkret.

 

Barn sliter veldig med å lære seg abstrakter.

Spill er ikke spill, men spillene er reglene for hvordan spillet spilles, og reglene må kunne ses eller sanses for å kunne følges, og barn må forstå hvordan reglene fungerer konkret før de kan forstå reglene.

Altså er ikke "fotball" abstrakt, men en container som inneholder alle hendelsene som kan skje i fotball -- en samling konkrete hendelser som er forbundet med ordet fotball, som forbindes med det skrevne og hørte ordet.

(Ord er ikke abstrakte; Prøv å tenke på et ord uten å høre ordlyden eller se for deg objektet)

Tanker er faktisk konsepter satt i serie.

 

Før staten, før stammene med jegere og sankere, før de første samarbeidende yrkesgruppene, hadde menneskene nok med å overleve vinteren.

Veldig mange gjorde ikke engang det.

Det var ingen ledelse bortsett fra den sterkeste krigeren.

Krigerene jaktet langt vekke fra hjemmet, bygget hus, laget barn og kvinnene fødte barn og høstet planter nær hjemmet.

Så kom samfunnet.

Den sterkeste krigeren fulgte ordrene fra den som var flinkest til å planlegge.

Da brukte krigerene hele sin tid på å lære å slåss.

Den som kunne planlegge brukte hele sin tid på å planlegge, og forstod hva som krevdes av mat og ressurser for å holde flokken i live, og ingikk allianser og pakter med andre; Handel og handelsavtaler.

Bøndene kunne ha husdyr, beskyttet av krigerene, og kunne begynne å dyrke mat og lære seg hvordan man best mulig kunne dyrke maten.

 

Et samfunn lar menneskene spesialisere seg.

Enkelte liberale mennesker tror nok at de kunne klart å levd slik de gjør nå om de flyttet til en jungel, gitt tid og ressurser.

Men ingen kloakk uten rørlegger.

Ingen rør uten fabrikker.

Ingen fabrikker uten ingeniører; De som tegnet fabrikken, de som tegnet maskinene og de som tegnet delene.

Ingen ingeniører uten skoler.

Ingen skoler uten bygningsarbeidere; De som bygget skolen

Ingen bygningsarbeidere uten bønder og fiskere og skogeiere; De som produserer mat og planter trær.

Ingen plast uten olje, ingen datakomponenter til maskiner eller datamaskiner uten gruver, ingen jern uten malm.

Ingen oljebrønner uten dem som finner oljen.

Ingen gruver uten dem som kan identifisere en forekomst av jern, kobber, kull, silisium eller sølv.

Ingen effektive gruver uten maskiner.

Ingen maskiner uten fabrikkarbeidere på maskinfabrikken.

Ingen rør til avløpet uten fabrikkarbeidere på rørfabrikkene.

Ingen fabrikker uten transportører.

Ingen transportører eller post uten logistikk-ansvarlige og veier.

Ingen veier uten veiarbeidere.

...

 

 

Og det er bare dem som er nødvendige for at du skal kunne gå på do i det moderne samfunnet.

 

Melkeglass?

Melk?

Pappen til melkekartongen?

Trærne til pappen til melkekartongen, og plasten på innsiden av melkekartongen?

Trykksværten og designet utenpå melkekartongen?

 

Ett menneske er heldig om det kan utfylle 1/1 000 av samfunnets forskjellige arbeidsoppgaver til fulle.

Endret 2. januar 2012 av Red Frostraven

[cuadro]

Kant mener at vi ikke rasjonelt kan forstå noe ikke fysisk elller vite hva det er. Så hvordan i helvete forklarer du at du har en tanke som er ikke fysisk av natur din fordømte idiot!

 

Her tror jeg du misforstår ganske så mye. Hvis ikke då oppriktig mener at tanker og idéer ikke har en grunnleggende fysisk natur. Isåfall lever ikke du i moderne tider, slik som til bemerkning disse filosofer ei heller gjorde.

 

Hva synes du forresten om Humes usikkerhet?

[Oneiromancer]

Vell sant at en tanke kan måles fysisk, men kan vi være sikker at dette er selve tanken og ikke bare en effekt av den? Det blir som barn som skal forholde seg til abstrakte konsepter antar jeg.

 

Humes usikerhet er interesant, Kan vi virkelig vite at noe faktisk er slik, eller at sansene våre opfatter det slik det virkelig er. Var det ikke han som også påpekte at vår fornuft/forståelse er begrenset, og at det igjen begrenser hva vi kan vite, og at det hele tiden vill oppstå selvmotsigelser. Som hvis gud skapete verde hvem skapte gud? Det er nokk til å få hodepine av å grubble over.

 

Syntes den såkalte cartesiske tvilen er fassinerende, jeg forsøkte en gang å resonere meg fram til hva jeg kunne tvile på og hva jeg vet helt sikkert. Som Socrates komme jeg fram tl samme konklusjon, jeg vet ikke en dritt, og kan ikke bevise en dritt, kun lage lingvistiske påstander som høres logiske ut.

 

Foresten, kan noen her ambefale noe stoff på Existensialisme? Eller Romantik (Ikke den husmorporno varianten takk den filosofiske)

 

Vill også pressisere at jeg er ingen student av filosofi eller noe slikt, jeg bare forsøker å resonere meg fram til spørsmål om ting jeg lurer på og det har ledet meg til å lese alt Alt fra antikken til i dag om filosofi, psykologi, metafysikk, mystesisme og gennerell vittenskap i søken etter svar.

Endret 3. januar 2012 av Oneiromancer

[soulless]

Jeg streber med å forstå meg på en rekke filosofers filosofi, og argumenter.

For eksempel Decartes mener å ha bevis for guds eksistens siden har en ide/ koncept om en gud.

Samme logikken tilsier at hvis jeg har et konsept om å kunne fly, så kan jeg bare hoppe ut av vinduet. Kant mener at vi ikke rasjonelt kan forstå noe ikke fysisk elller vite hva det er. Så hvordan i helvete forklarer du at du har en tanke som er ikke fysisk av natur din fordømte idiot! Platon mener at staten er viktigere å bevare en mennesket selv, hva er da poenget med å ha en stat. Faen jeg blir så irritert! Beklager fransken, men kunne noen hjulpet meg å se om det er noe verdt å lære fra disse filosofene, og hvorfor er disse personene i det heletatt ansett for å være så smarte? Igjen ingen ting imot filosofi eller filosofer, jeg finer det dypt fasinerende, men noen av argumentene holder ikke vann.

 

Problemet med hva du beskriver er til en viss grad også det at du noterer ned disse filosofenes meninger som enkle påstander - Kant sa ditt og Hume sa datt, mens Descartes sa noe stilig, som på en måte er sant.

 

Det er ikke slik faget er ment å bli tolket - hver av disse filosofene står for en innovasjon i faget, som må forstås kontekstuelt. Uten en slik forståelse, og en studie av argumentet/innovasjonen, sitter vi i utgangspunktet kun igjen med en påstand, og som regel en meget rar påstand.

[fargoth]

Jeg synes soulless har et meget godt poeng. Man må ikke glemme at samtlige av de store filosofenes verker har blitt grundig belyst, bearbeidet og behandlet av andre tenkere både i sin samtid og i påfølgende generasjoner. Mange av de store filosofene har jo behandlet de samme nærmest tidløse problemene opp igjennom, og man kan observere en klar utvikling fra eksempelvis de gamle grekernes storhetstid og frem til i dag. Alle eksemplene du nevnte i den første posten har jo blitt behandlet grundig, det er ikke slik at dette er tanker som har stått uimotsagt siden de først ble fremlagt.

 

Hvis du er glad i eksistensialisme kommer du jo ikke unna Kierkegaard, Nietzsche og Sartre, og forsåvidt alle som har bidratt til fenomenologien. Ellers kan jo Karl Kaspers og Albert Camus nevnes, sistnevnte er jo temmelig godt kjent også utover den rene fagfilosofien.

Endret 5. januar 2012 av fargoth

[Juleniss1]

Det er interessant at vi med 10 års moderne skolegang er visere, i gjennomsnitt, enn de største filosofene for 2500 år siden var.

Vi liker å tro det i det minste.

[RWS]

Det er interessant at vi med 10 års moderne skolegang er visere, i gjennomsnitt, enn de største filosofene for 2500 år siden var.

Vi liker å tro det i det minste.

Sant...

 

Men vi er visere også, det følger jo helt naturlig da vi i dag har en masse med ting de overhodet ikke var i nærheten av å ha... At noen ikke bruker den visdommen er noe helt annet da...

[Juleniss1]

Tja. Man bruker å undervurdere menneskene tilbake i tiden (...eller overvurdere seg selv). Man har selvsagt mer kunnskap nå, men det betyr ikke at vi er så mye smartere.