Å sette pris på det vi har - en vei til det gode liv

[Stappi]

Hei

 

Dere lurer sikkert på hva det "å sette pris på det vi har"; har med helse å gjøre. Men det skal jeg fortelle dere. Det er sånn at deprisjon er en av de største sykdommene i landet og ellers i verden der penger og materiell er status. Det er faktisk en landeplage og mange er deprimerte uten å vite det men det kan forebygges.

 

Jeg mener at hovedårsakene som deprisjon kommer av er at man føler at man mangler noe eller at man er misunnelig. Misunnelighet vet jo alle hva er og det er det som er farlig. Her i Norge så er det status å være rik på penger og materiell mens i mange andre land der samfunnet ikke er dominert av kapitalisme så er det status med mange barn og stor familie og kontrastene og differansene i samfunnet ikke er så tydelige som her i Norge. Siden kontrastene i et i-land som Norge er mer tydelige og synlige så fører det lettere til at folk blir misunnelige på hverandre. Jeg er sikker på at alle opplever å være misunnelig flere ganger i livet og det er ingen god følelse. Noen kan være bedre til å blokkere ut denne grusomme følelsen bedre enn andre men det ligger alltid ubevisst og jo flere ganger man opplever å bli misunnelig jo mer havner i underbevisstheten og man blir vant til det og ubevisst setter mindre og mindre pris på det man har selv. Jo mer dette utvikler seg så blir man ikke akkurat mer fornøyd med det man har og med reklame, kjøpe-press og stadig nye produkter på markedet så fører det til enda mer misunnelse som folk blir veldig vant med. Så vant at det blir ubevisst. Da er det jo selvfølgelig flere grader av misunnelse og hvor mye hvert enkelt individ tåler men når folk kommer til et viss punkt så blir man gradvis mer misfornøyd med det man har. Ikke nødvendigvis alt men det fører til at man tar mer ting som en selvfølge. Det er egentlig ingen selvfølge å ha mer enn det som er nødvendig for å leve og ikke det man "kan ha". Det er det man må ha for å leve som kan settes opp som en selvfølge.

 

Av innstinkt så er vi mennesker samlere. Vi vil ha det så enkelt som mulig og vil derfor ha mest mulig ting for å gjøre livet lettere og sånn at vi kan få gjort mest mulig av det vi har lyst til å gjøre og ikke det vi må gjøre.

 

Alt det jeg har fortalt er med på å gi oss en underbevisst tanke om at vi mangler noe i livet som vi ikke kan få tak i eller noe som andre mennesker har og det er akkurat det som fører til at folk til slutt blir deprimerte.

 

Nå som vi vet dette så kan vi bruke det til å forebygge deprisjon ved å lære oss å sette pris på det vi har for alle mennesker er deprimert i større eller mindre grad da det er en sykdom som alle har en potensiale til å få.

 

Forebygging av sykdommen er enkel og kan gjøres ved enkle inngrep i hverdagen som å eliminere noe vi ikke kan ta som en selvfølge i livet og det er for eksempel å dra ut kontakta fra tv'n i en uke. Gjerne lenger flere uker. Da vil man gradvis finne på noe annet å gjøre som kanskje ikke er så artig som å se på tv. Eller så går det an å bare spise den maten man må ha for å få den næring man trenger og aldri noe ekstra. Kun det du må ha. Kanskje kun det du må ha for å leve og ikke noe mer over en lengre periode. Etter en slik periode så kan man prøve å tillate seg selv å begynne å spise det man har gått å drømt om hele tiden og det er da det skjer. Det er da man får kjenne gleden av å sette pris på noe.

 

Nå mener ikke jeg at folk ikke setter pris på noen ting men jeg mener at folk bør sette pris på absolutt alt dem har som de egentlig ikke trenger og det er ting som man ikke må ha for å for å leve men ting som folk har fordi dem kan ha det. Det er kanskje vanskelig å vende seg til å sette pris på alt man har men det er mulig for alle å sette pris på enda mer.

 

Jo sterkere man setter pris på det man har jo sterkere blir følelsen av at man har alt man trenger. Dette er en følelse som jeg unner alle mennesker. Det fører til at folk blir gladere, smiler mer, og de kommer ut av en ond sirkel. Det vil på sikt føre til bedre helse, høyere levealder, færre uføre og mindre kriminalitet bare for å nevne noe.

 

Mulig at det første jeg skrev var noe vanskelig å forstå men jeg er ikke verdensmester i å forklare og skrive men jeg har tankene. Det å tenke er en ting, forklare det er noe annet.

 

Det er en ond sirkel som folk må ut av og jo fler jo bedre. Veien til en følelse av å ha alt man vil ha og alt man kan tenke seg er en ubeskrivelig god livsrus og jeg tror det er mange som aldri får oppleve det dersom man ikke kan veien dit. Det er en prosess som tar 2 måneder ved hjelp av enkle inngrep i livsstilen.

 

Om noe er uklart så kan det være en fordel å lese punktlig gjennom en gang til.

 

Lykke til på veien til det gode liv!

 

 

Innlegget er Skrevet i samarbeid med trespiser som er en del av et av hans mange prosjekter som i dette tilfellet er å skrive en bok.

Endret 31. desember 2011 av Stappi

[formann]

Du må gjerne snu på det også .. å furte, klage og irritere seg over alt som ikke er som man skulle ønske, gir deg ikke noe bedre liv. Tvert i mot.

 

Hvert eneste sekund man kaster bort på å ikke ha det bra, er ikke bare bortkastet... det er også det motsatte av hva man ønsker seg.

 

I ytterste konsekvens, har vi alle valget mellom å leve eller ikke. Når man først velger livet ... lev det, ikke kast det bort.

 

 

Misunnelse, sjalusi, irritasjon +++ Det er mektige saker, men vi er så heldige at vi kan lære av egne feil. Hvor ofte har det kommet noe godt ut av disse følsene? Aldri?

Når vi skjønner dette, er det faktisk veldig lett å håndtere. Og da er det ikke snakk om å blokkere, glemme eller utsette. Man er A-ok og kan konsetrere seg om det som er viktig.

[Stappi]

Du må gjerne snu på det også .. å furte, klage og irritere seg over alt som ikke er som man skulle ønske, gir deg ikke noe bedre liv. Tvert i mot.

 

Hvert eneste sekund man kaster bort på å ikke ha det bra, er ikke bare bortkastet... det er også det motsatte av hva man ønsker seg.

 

I ytterste konsekvens, har vi alle valget mellom å leve eller ikke. Når man først velger livet ... lev det, ikke kast det bort.

 

 

Misunnelse, sjalusi, irritasjon +++ Det er mektige saker, men vi er så heldige at vi kan lære av egne feil. Hvor ofte har det kommet noe godt ut av disse følsene? Aldri?

Når vi skjønner dette, er det faktisk veldig lett å håndtere. Og da er det ikke snakk om å blokkere, glemme eller utsette. Man er A-ok og kan konsetrere seg om det som er viktig.

Så fint at du skjønte poenget da. Du har faila og misforstått her desverrre.

[del_diablo]

Det "største problemet" med depressjon er at du er oppdratt til å bukke under for dem.

Du skal liksom henge med venner, prate om noe stort hver dag, spise god mat, være glad, ha det hyggelig, ha en stor vennekrets, ikke ha det trasig, samt være veldig posetiv og utstrålende. Du hører om det hver dag, i nesten alt du leser. Vis du er normal så sitter du vel også å bare hører på den tradisjonelle media, eller sitter å leser på desillusjonene på Facebook. For alle lyver, og sier at de har det bra. De ble oppdratt til å si det, og de vil lære sine barn i si det samme.

"Huff jeg er ulykkelig" sier den deprimerte. Men den deprimerte er bare den som tror at de er mer ulykkelig enn andre. De andre er like ulykkelig, men de lyver og smiler likevel.

 

Så det første trinnet til å innse at du ikke burde være deprimert er ikke mer enn å innse at alle andre lurer seg selv til å tro at de ikke har det verre.

Den andre trinnet er å komme seg over at hue ditt sende ut kjemikalier som holder deg nede.

[Stappi]

Det "største problemet" med depressjon er at du er oppdratt til å bukke under for dem.

Du skal liksom henge med venner, prate om noe stort hver dag, spise god mat, være glad, ha det hyggelig, ha en stor vennekrets, ikke ha det trasig, samt være veldig posetiv og utstrålende. Du hører om det hver dag, i nesten alt du leser. Vis du er normal så sitter du vel også å bare hører på den tradisjonelle media, eller sitter å leser på desillusjonene på Facebook. For alle lyver, og sier at de har det bra. De ble oppdratt til å si det, og de vil lære sine barn i si det samme.

"Huff jeg er ulykkelig" sier den deprimerte. Men den deprimerte er bare den som tror at de er mer ulykkelig enn andre. De andre er like ulykkelig, men de lyver og smiler likevel.

 

Så det første trinnet til å innse at du ikke burde være deprimert er ikke mer enn å innse at alle andre lurer seg selv til å tro at de ikke har det verre.

Den andre trinnet er å komme seg over at hue ditt sende ut kjemikalier som holder deg nede.

Joda, du har et poeng i det du sier men du snakker om dårlige selvfølelser og ikke deprisjon. Men det du sier er også noe som deprisjon er utfallet av. Dersom man er deppa så har man en sykdom som er utløst fra å tro at man ikke har det nødvendige i livet og delta sosialt og samfunnsmessig på lik linje med de rikeste i gata. Å være deppa betyr ikke at man føler det konstant men det ligger jo naturligvis inni hodet hele tiden. Det spørs hvilke situasjoner og hva som er rundt individet som påvirker individet av synlig betydning.

 

Man blir ikke opplært til å si at man har det bra. Man blir opplært til å ikke fortelle om sine egne problemer og feil i frykt for å ødelegge rykte fordi det er ingen som er åpne og prater med alle om problemene sine fordi det handler om noe uvanlig.

 

Jeg har flere ganger lagt merke til at folk gjør det vanskelig for seg selv ved å ikke gjøre noe nytt som ville gjort livet enklere for vedkommende i frykt for å gjøre noe "uvanlig" som ingen andre gjør. Det vil si frykt for å skille seg ut fra flokken.

 

Det er jo selvfølgelig sånn at mange blir fanget i sine egne rutiner. Folk har en rutine som de synes fungerer greit og da er det ikke mange tanker som går på enda mer forbedring. Det er alltid rom for forbedring så det er utrolig mange folk som sitter inne i små bobler uten å være klar over det selv.

 

Alltid så har grunnarbeid lagt til rette for hvordan et resultat ender opp med å bli.

 

 

ER det virkelig ingen som klarer å forstå dette?

Endret 1. januar 2012 av Stappi

[formann]

Du må gjerne snu på det også .. å furte, klage og irritere seg over alt som ikke er som man skulle ønske, gir deg ikke noe bedre liv. Tvert i mot.

 

Hvert eneste sekund man kaster bort på å ikke ha det bra, er ikke bare bortkastet... det er også det motsatte av hva man ønsker seg.

 

I ytterste konsekvens, har vi alle valget mellom å leve eller ikke. Når man først velger livet ... lev det, ikke kast det bort.

 

 

Misunnelse, sjalusi, irritasjon +++ Det er mektige saker, men vi er så heldige at vi kan lære av egne feil. Hvor ofte har det kommet noe godt ut av disse følsene? Aldri?

Når vi skjønner dette, er det faktisk veldig lett å håndtere. Og da er det ikke snakk om å blokkere, glemme eller utsette. Man er A-ok og kan konsetrere seg om det som er viktig.

Så fint at du skjønte poenget da. Du har faila og misforstått her desverrre.

 

Beklager så mye. Jeg må være helt blåst som ikke skjønte du selvsagt har rett.

[mortenbr]

er jeg den eneste som tror Stappi er trespiser med ny profil?

[Stappi]

er jeg den eneste som tror Stappi er trespiser med ny profil?

ja!

 

Gleder meg til det kommer noen som forstår dette. Da blir jeg sterkere og dere som har driti dere ut.

Endret 1. januar 2012 av Stappi

[Quote]

er jeg den eneste som tror Stappi er trespiser med ny profil?

Nope.

[g1sle]

bra skrevet!