Mine psykiske problemer basert på handicap, fakta og ondskap

[mwy]

Jeg gjør det, men fortsatt ingen som vet råd? Vær så snill.

 

Du må gå til legen og be om å få skrevet ut lykkepiller. Høres kanskje litt desperat ut, men de hjelper mot angst og slike tanke mønstre som du har. Om du er skikkelig desperat, skal du be om å få time hos en psykolog, som kan veilede deg i bruken av medisinene.

 

Du trenger ikke være bekymret for hvordan dette ser ut. For det første har alle taushetsplikt, og for det andre er det veldig milde symptomer du beskriver. Tror nok en fagperson skal kunne hjelpe deg ganske mye.

[Stappi]

Jeg gjør det, men fortsatt ingen som vet råd? Vær så snill.

 

Du må gå til legen og be om å få skrevet ut lykkepiller. Høres kanskje litt desperat ut, men de hjelper mot angst og slike tanke mønstre som du har. Om du er skikkelig desperat, skal du be om å få time hos en psykolog, som kan veilede deg i bruken av medisinene.

 

Du trenger ikke være bekymret for hvordan dette ser ut. For det første har alle taushetsplikt, og for det andre er det veldig milde symptomer du beskriver. Tror nok en fagperson skal kunne hjelpe deg ganske mye.

Lykkepiller er ikke løsningen på problemet mitt da det ikke gjør noe for å løse grunnen til problemene mine. Det er ikke noe galt med mine tankemønstre. Det er bare at ikke alle forstår meg like godt og dermed tror masse forskjellige ting som ikke er korrekt.

[mwy]

Jeg gjør det, men fortsatt ingen som vet råd? Vær så snill.

 

Du må gå til legen og be om å få skrevet ut lykkepiller. Høres kanskje litt desperat ut, men de hjelper mot angst og slike tanke mønstre som du har. Om du er skikkelig desperat, skal du be om å få time hos en psykolog, som kan veilede deg i bruken av medisinene.

 

Du trenger ikke være bekymret for hvordan dette ser ut. For det første har alle taushetsplikt, og for det andre er det veldig milde symptomer du beskriver. Tror nok en fagperson skal kunne hjelpe deg ganske mye.

Lykkepiller er ikke løsningen på problemet mitt da det ikke gjør noe for å løse grunnen til problemene mine. Det er ikke noe galt med mine tankemønstre. Det er bare at ikke alle forstår meg like godt og dermed tror masse forskjellige ting som ikke er korrekt.

 

Det er mange som går på lykkepiller, jeg har selv brukt dem. Du trenger ikke være engstelig for at du endrer deg som person. Du vil beholde tankene dine, men den engstelige følelsen som du får på butikken vil bli redusert. Du vil føle deg friere når du slipper å tenke på det samme hele tiden. Kanskje du bare trenger å bruke dem en kort periode? Uansett, en psykolog vil nok vite mer om dette en en anonym bruker på nettet. Skaff deg en time, og si det du har skrevet i starten på denne tråden. Folk kvier seg ofte for å gå til psykologer fordi man skjemmes, men det blir bedre med litt hjelp. Det er mye man kan gjøre i dag som man ikke kunne gjøre for 30 år siden. Vel, du ba om råd, og dette er det beste jeg kunne bidra med. Men kanskje du troller igjen:)

[Nøbe]

Pillz kan dempe litt, men jeg har prøvd mange forkjellige over snart 3 år nå og ikke kommet så langt. Så jobben blir din egen. Kjenner meg godt igjenn i angst i butikken, hvertfall viss det er en stund siden jeg har vært der da er det shit, så mange ansikter som stirrer meg ned. Jeg liker en juice som heter solrik men det er bilde av en bebi på boksen så da tror jeg at folk tenker at jeg er et barn

 

Men en må bare gå inn og tvinge seg igjennom det og prøve å rette tankene mot andre ting, men er ikke så lett. Jeg bor på et kleint område der alle kjenner alle så når jeg går i butikken så er det mye small talk med bekjente og da kjenner jeg angsten ekstra mye.

 

Et eksempel på min insanity er at i dag skulle jeg ned til sjøen og samle noe saltvann men kjørte 10 min til en øde strand selvom jeg bor rett ved sjøen, for hvem går vel ned til sjøen og samler saltvann folk må jo tro jeg er gal.

 

Jasså han samler saltvann ja, kankje han burde samle frikort til legenkontoret istede. Welcome to my world

[Stappi]

Pillz kan dempe litt, men jeg har prøvd mange forkjellige over snart 3 år nå og ikke kommet så langt. Så jobben blir din egen. Kjenner meg godt igjenn i angst i butikken, hvertfall viss det er en stund siden jeg har vært der da er det shit, så mange ansikter som stirrer meg ned. Jeg liker en juice som heter solrik men det er bilde av en bebi på boksen så da tror jeg at folk tenker at jeg er et barn

 

Men en må bare gå inn og tvinge seg igjennom det og prøve å rette tankene mot andre ting, men er ikke så lett. Jeg bor på et kleint område der alle kjenner alle så når jeg går i butikken så er det mye small talk med bekjente og da kjenner jeg angsten ekstra mye.

 

Et eksempel på min insanity er at i dag skulle jeg ned til sjøen og samle noe saltvann men kjørte 10 min til en øde strand selvom jeg bor rett ved sjøen, for hvem går vel ned til sjøen og samler saltvann folk må jo tro jeg er gal.

 

Jasså han samler saltvann ja, kankje han burde samle frikort til legenkontoret istede. Welcome to my world

Det som er forskjellen på deg og meg er at du ikke sier noe om hva som er utgangspunktet.

 

Jeg har skrevet det før og sier det igjen at det har noe med hvordan jeg ser ut som er utgangspunktet til mine problemer. Det er DET som gjør at jeg har det sånn som jeg har det. Jeg blir ikke akseptert. Jeg føler meg ikke hjemme i Norge. Skulle bodd i en svææær by som New York eller lignende for å få det bedre.

[BirgerCaC]

Når jeg er i butikken så driter jeg fult i hva andre handler. Jeg bryr meg ikke!

Jeg kan begynne og bry meg litt hvis jeg ser 20 6 pack med øl da men

 

Ikke tenk på hva andre må syntes om det du handler. Hvis de virkelig bryr seg over hva du handler så må de selv ha en sykisklidelse! Ikke bry deg!!

[Stappi]

Dere forstår meg ikke helt eller så har ikke dere lest alt det er nødvendig for å forstå problemet mitt. Jeg har et merkelig utseende og jo mer jeg går på samme sted jo lettere blir jeg kjent igjen og folk begynner å mobbe meg uansett, selv im jeg ikke en gang har åpna kjeften å sagt noe. Så jeg må kle meg ut og være på et sted så lite som mulig og passe på å være ute når det minst folk også.

[Gjest medlem-1432]

Men hva er løsningen da. Du har et utseende som du må leve med, noen kommer til å peke og mobbe, andre kommer ikke til å bry seg. Sånn kommer det antagelig alltid til å være. Mennesker er sånn. Så hva skal du gjøre? Prøve å akseptere situasjonen eller fortsette og kle deg ut og gjemme deg?

Og at kassadamer kommer til å reagere sånn som du tror, det tror jeg er tull. Jeg har selv jobbet mange år i kassa, og folk med diverse funksjonshemninger har handlet hos meg. Har ikke tenkt spesielt over hva dem har handlet eller dømt personene på noen måte. Hvorfor skulle jeg det?

[Gjest Bruker-95147]

På grunn av det så har jeg også lite venner selv om jeg er renslig, har bil og leilighet som jeg alltid har orden på og ser på meg selv som helt normal bortsett fra det.

 

 

 

Hold fast på din egen overbevisning - det har jeg erfart å virke best i lengden

 

[Stappi]

På grunn av det så har jeg også lite venner selv om jeg er renslig, har bil og leilighet som jeg alltid har orden på og ser på meg selv som helt normal bortsett fra det.

 

 

 

Hold fast på din egen overbevisning - det har jeg erfart å virke best i lengden

 

Det er ingen overbevisning. Det er rein og skjær fakta!

[Gjest Bruker-95147]

På grunn av det så har jeg også lite venner selv om jeg er renslig, har bil og leilighet som jeg alltid har orden på og ser på meg selv som helt normal bortsett fra det.

 

 

 

Hold fast på din egen overbevisning - det har jeg erfart å virke best i lengden

 

Det er ingen overbevisning. Det er rein og skjær fakta!

 

Ok - du kaller det fakta, og jeg kaller det overbevisning - det er likevel samme sak

[Stappi]

På grunn av det så har jeg også lite venner selv om jeg er renslig, har bil og leilighet som jeg alltid har orden på og ser på meg selv som helt normal bortsett fra det.

 

 

 

Hold fast på din egen overbevisning - det har jeg erfart å virke best i lengden

 

Det er ingen overbevisning. Det er rein og skjær fakta!

 

Ok - du kaller det fakta, og jeg kaller det overbevisning - det er likevel samme sak

Nei, da det å være overbevist om noe ikke betyr at det nødvendigvis er fakta. Kan også være overbevist over det som ikke er sant også så derfor så går det ikke an å si at det er samme sak.

[mwy]

Dere forstår meg ikke helt eller så har ikke dere lest alt det er nødvendig for å forstå problemet mitt. Jeg har et merkelig utseende og jo mer jeg går på samme sted jo lettere blir jeg kjent igjen og folk begynner å mobbe meg uansett, selv im jeg ikke en gang har åpna kjeften å sagt noe. Så jeg må kle meg ut og være på et sted så lite som mulig og passe på å være ute når det minst folk også.

 

Har du en misdannelse, brannskade eller et synlig handicap?

Endret 1. januar 2012 av michaelhe

[Stappi]

Dere forstår meg ikke helt eller så har ikke dere lest alt det er nødvendig for å forstå problemet mitt. Jeg har et merkelig utseende og jo mer jeg går på samme sted jo lettere blir jeg kjent igjen og folk begynner å mobbe meg uansett, selv im jeg ikke en gang har åpna kjeften å sagt noe. Så jeg må kle meg ut og være på et sted så lite som mulig og passe på å være ute når det minst folk også.

 

Har du en misdannelse, brannskade eller et synlig handicap?

Som sagt så er jeg så stygg at folk kjenner meg lett igjen og jeg dømmes deretter og det fører til bl.a mobbing uten at det er noen saklig grunn til det.

[Gjest Bruker-95147]

På grunn av det så har jeg også lite venner selv om jeg er renslig, har bil og leilighet som jeg alltid har orden på og ser på meg selv som helt normal bortsett fra det.

 

 

 

Hold fast på din egen overbevisning - det har jeg erfart å virke best i lengden

 

Det er ingen overbevisning. Det er rein og skjær fakta!

 

Ok - du kaller det fakta, og jeg kaller det overbevisning - det er likevel samme sak

Nei, da det å være overbevist om noe ikke betyr at det nødvendigvis er fakta. Kan også være overbevist over det som ikke er sant også så derfor så går det ikke an å si at det er samme sak.

 

Det stemmer - men så har jeg erfart at når jeg skal foreta beslutninger som "holder vann, for meg selv"

og hvor flere parametre enn fornuften får med seg - har "magefølelsen" kombinert med sunn bruk av fornuft, gitt de beste resultater

Likevel er det sånn at det jeg skrev/skriver kun er som forslag å regne

[Nøbe]

jeg har en bekjent som ikke ser ut i månelys men har trippel den selvtilit jeg har, det er fordi han har nice attitude og gir F i hvordan han ser ut. Du skriver lengre oppe her at ^det har ingenting med tankegangen din å gjør^ bullshit, det har alt med den å gjør. Alt rundt deg og alt som foregår inni deg styrer du med tankene dine. FACT

 

Derfor alt går til helvete, fordi jeg konstant tenker negativt

[Stappi]

jeg har en bekjent som ikke ser ut i månelys men har trippel den selvtilit jeg har, det er fordi han har nice attitude og gir F i hvordan han ser ut. Du skriver lengre oppe her at ^det har ingenting med tankegangen din å gjør^ bullshit, det har alt med den å gjør. Alt rundt deg og alt som foregår inni deg styrer du med tankene dine. FACT

 

Derfor alt går til helvete, fordi jeg konstant tenker negativt

Så du mener at det er min skyld og at det bare er i tankene mine at jeg blir mobbet på grunn av hvordan jeg ser ut fordi folk tror at ejg er den taperen?

 

Det er ikke lett når alle skal gå i mot meg uansett hvor jeg kommer. Det er ikke bare i mine tanker. Det er heller i din boble.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver, hovedsaklig angående utseende.

 

Jeg har selv et merkelig utseende. Om jeg ser "stygg" eller "rar" ut er jeg usikker på, men barn peker og ler, ungdommer ser, ler og snakker lavt sammen mens de ser rett på meg, voksne kjenner meg godt igjen på grunn av mitt "unike" utseende og stort sett unge mennesker har uten videre tatt bilde av meg, midt på gaten eller inne i butikker.

 

Det er vondt å tenke på at jeg ikke ser ut som alle andre, og at det gir meg problemer med å få kjæreste. For det sosiale er det ikke noe problem med... jeg har flere venninner, og går godt sammen med mine kvinnelige kollegaer. Allikevel har jeg vært kjæresteløs hele mitt liv.

 

Allikevel, for en stund siden, tenkte jeg at jeg må bare leve videre tross at jeg kan komme til å være singel hele mitt liv og kommer til å se rar ut hele mitt liv. Jeg har forsøkt å legge det bak meg, ikke tenke for mye på utseende mitt, og blåse i hva andre synes. Nå har jeg en god jobb der jeg møter veldig mange mennsker ansikt-til-ansikt hver dag, og jeg fokuserer på at jeg er flink i det jeg gjør, og at de jeg møter i jobben er takknemlig og fornøyde med det jeg gjør. Jeg tillater rett og slett ikke å la utseende mitt ødelegge livet mitt.

 

Jeg kjenner meg også igjen i andre ting du skriver. Jeg hater å la andre få vite hva slags musikk jeg liker, jeg liker ikke tanken på hva kassadama/mannen tenker når jeg kjøper mye usunn mat og jeg liker meg best alene, helst uten lyder fra naboleilighetene og utenfra. Men jeg prøver å overse det, treffer de (få) vennene jeg har når jeg orker og trives godt i mitt eget selskap når jeg er alene. Filmer, dataspill, tv, tegnefilmer, bøker osv... er en fin flukt fra virkeligheten når det er tung å tenke på sitt eget liv, men bare pass på at det ikke blir en erstatning.

 

I veldig mye av det andre du skriver, kjenner jeg igjen en kamerat som jeg har kjent siden førsteklasse på barneskolen. Han mistror alle andre, bortsett fra familie og aller næreste venner. Tror (eller i hans hode, "vet") at alle tenker nedsettende om han, og vil han vondt, før han i det hele tatt har fått snakket med dem. Det han prøver på, og som til en viss grad kan virke, er å ha et åpent sinn mot alle han møter, og ikke la det han tror de tenker om han ødelegge.

 

For hvis du fra utgangspunktet tror at alle nye personer du møter tenker nedsettende om deg, så er du inne i en ond sirkel som du må prøve å bryte ut av. Utseende betyr noe for førsteinntrykket, men det gjør også utstråling og selvsikkerhet. Se de du møter for første gang rett i øynene, gi de et bestemt håndtrykk og smil når du presenterer deg. DET gjør utrolig mye mer for førsteinntrykket enn utseende. Jobben min er et bevis på dette. Før var jeg sjenert, hadde dårlig selvsikkerhet, og gjorde ingenting for å skjule det. Det får mennesker til å se deg på en langt mer negativ måte enn utseende. Nå får jeg god kjemi med de fleste så fort vi har etablert et førsteinntrykk, og da glemmer de fleste alt som har med utseende å gjøre.

 

Mange av de trekkene jeg kjenner igjen ut fra det du skriver, er noe av det som har gjort at min kamerat har fått diagnosen Aspergers syndrom. Jeg verken kan eller vil påstå at det er det du har, for det har jeg ikke noen utdanning til å påstå, og ikke kjenner jeg deg ut fra annet enn det du har skrevet her på forumet. Men det kan være et utgangspunkt å spørre en psykolog om det kan være det du har.

 

Ut fra hva jeg leser, er det hva du tenker om ditt eget utseende som ødelegger for deg. Det er derfor veldig lett for meg å bare si at du må prøve å ikke tenke på hva du mener andre mener om utseendet ditt, og prøve å leve normalt. Men så fort jeg gjorde det, ble jeg mer selvsikker, og jeg er sikker på at utseende/utstråling også er mer tiltalende om man utstråler selvsikkerhet. Men det er ikke sikkert at det er så lett, om det er andre dypere årsaker til at du tenker som du gjør. Derfor vil jeg anbefale deg å snakke med en psykolog, da han eller hun har et mye større utgangspunkt for å hjelpe deg enn oss på forumet. Men jeg skjønner godt at det føles godt å lufte sine tanker, meninger og redsler på forumet og få tilbakemelding på de, og det skal du ikke være redd for å gjøre.

 

Postet av anonym: 51343a634b24aa5a28d4516d63d6d719