Bør jeg begynne på antidepressiva?

[AnonymDiskusjon]

Det siste året har det skjedd en del ting i livet mitt. Kan ikke sette ordet på hva som har utløst det, men har slitt med både depresjon, søvnproblemer og selvskading. Har også gått ned en hel del kg og har problemer med mat. Har alltid vært litt for glad i mat, men nå spiser jeg bare for å spise. Har snakket med venner ol., men føler ikke dette har hjulpet meg så veldig. Vurderer derfor nå å begynne på antidepressiva dersom legen min vil skrive det ut til meg. Er dette veldig dumt mht bivirkinger eller kan jeg prøve det i en periode? Noen her som har erfaring med det, forskjellen på de ulike merkene og slike ting? Og hvordan går jeg frem hos legen dersom jeg ønsker resept på det? Skriver de det lett ut eller er de tilbakeholdene? Har nettopp byttet fastlege, har min første time neste uke. Det eneste jeg vet er at han er psykriatiker, vet ikke om det har noe å si. Setter pris på tilbakemeldinger

 

Postet av anonym: 27fa95e26212f51a12fd9f115c02cb1d

[Johsse]

Hei!

 

Har vært bort i mange av disse lykkepillene og vil råde deg å styre klar. Men om du har det så vondt at du ikke holder ut, finnes det ingen valg. Eneste problemet med slike medisiner eller narkotika som jeg kaller det, er at de fleste er svært avhengighetsdannende. Prøve perioder er aktuelt uansett, det er det du begynner med for å finne den som passer deg best. Leger har ikke noe å si, om du føler det vondt og ønsker å få noe for å dempe stygge tanker og lignende så skal du i prinsippet få det. Noen av de kan gi deg mareritt om natten å ta fra deg litt av den så utrolig viktige søvnen i slike perioder i livet. I tillegg så kan noen av de ta fra deg mat lysten. Det finnes mange bak deler med de fleste, men det kommer an på hvilken grad legen vil plassere deg i form av hvor depressiv du er. Og ut i fra dette velges nok det "passende" medikamentet for deg. Slike medikament blir ofte tatt i samsvar med at du ukentlig eller oftere er inne til samtale med spesialist som i f.eks. DPS. Der holder de deg under oppsikt og spør hvordan du føler det fungerer. Slik ble det gjort med meg i vertfall.

 

Cipralex er veldig vanlig å få i starten, men over langtidsbruk kan det hende du må øke dosene mtp immunforsvarets egenskaper. Cipralex får deg vanligvis til å føle at du slipper presset av tanker som trykker på. Men her finnes det utrolig mange varianter som kan prøves ut i såkalte prøve perioder. Og om du syns det fungerer så blir nok dette du fortsetter med helt til du eventuelt må øke dosen eller få et sterkere medikament fordi det du har brukt ikke "virker" lengre om du skjønner meg.

 

Men husk at de aller fleste slike medisiner bare legger ditt problem på "hyllen" oppe i hodet ditt. Når du da slutter med medisinen er faren for at angst og depresjonen kommer tilbake ganske stor, og i tillegg vil spesielt angsten bli værre enn før. Samme med depresjonen også men den i mindre grad i følge mine opplevelser og erfaringer.

 

Jeg er ingen lege, men liker å gjøre folk bevist på at det de putter i seg ikke bare hjelper, men kan også være med på å gjøre ting mye værre.

 

Lykke til, og håper det ordner seg for deg :-)

[vidor]

Enig med mye av det Johsse skriver.

Det er viktig å finne ut av hva det er som forårsaker det hele og å gjøre noe med det.

Piller kan du bruke som mental krykke for å komme deg over en tung kneik, men jeg synes ikke de er noe å satse på langsiktig, for de belaster kroppen og fører til andre ubalanser. Kroppen er så sammensatt at selv et potensiert enkeltstoff i form av psykofarma har flere virkninger. Det er som å ta tak i et spindelvevnett der alt det andre også følger med når du drar i det. Kroppen anser dette som et giftstoff og reagerer deretter.

 

Mild til moderat depresjon responderer normalt sett ganske bra på trening. Det gir velvære gjennm utslipp av endorfiner og økt serotonin som igjen drar opp humøret.

 

Alvorlig deprimerte anbefaler mange psykiatre medisin til for å begynne å fungere bra nok til å komme seg litt opp. Du blir ikke glad av disse pillene men de demper litt av nedsiden, så å kalle dem lykkepiller blir litt feil. Krykkepiller synes jeg er mer riktig benevnelse.

 

Selv holder jeg en knapp på ernæring basert på biokjemisk forståelse, men det er igjen bare en måte å se ting på, for dette er som regel ganske sammensatt og ofte skjønner man ikke årsaken til problemet, og det må man finne ut av. Der kommer mye av jobben du evt gjør sammen med en psykolog eller psykiater. Forskjellen ligger i at en psykolog ikke har legeutdannelse, noe en psykiater har, og derfor kan ikke psykologen skrive ut medisiner, noe en psykiater kan.

 

Jeg har jobbet med en del ganske nedbrutte mennesker og ser stadig nytten av noe så enkelt som tankefelt-terapi. Det ligger mye godt stoff om dette på youtube hvis du søker på TFT og EFT. De fleste er på engelsk. Om du søker på Mats Uldal finner du en del på Norsk. Mats har jobbet som idrettspsykolog i 25 år med primært fokus på prestasjonssykologi inntil han lærte TFT/EFT av Roger Callahan i USA og begynte å bruke dette.

 

Systemet her handler om å koble vekk følelsesmessige reaksjoner på det som har hendt deg før, så det er på ingen måte psykologi, men det kan være veldig effektivt.

[bonkytonk]

Min erfaring er at fastleger er altfor rundhåndet med resepter på antidepressiva, og det er dessverre ingen automatikk i at de samtidig henviser til psykolog eller psykiater. Om din fastlege er psykiater er du heldig, da kan du slippe de sykt lange køene det ofte er (avhengig av hvor du bor) for å komme til en.

 

Som de andre er inne på er det alltid en årsak til depresjon og angst. Det kan være rent kroppslige årsaker som vitaminmangel eller hormonforstyrrelser (jeg har sett folk bli tvangsinnlagt med psykose og bli hundre prosent friskmeldt når de fikk behandling for en sykdom i skjoldbruskkjertelen). Årsaken er muligens helt i tåka for deg nå, men blodprøver og samtaler kan finne mye av forklaringen.

 

Jeg kjenner folk som har hatt veldig god effekt av tankefeltterapi. Ellers hjelper det alltid å spise sunt, sove nok, bruke kroppen, jobbe med ting du mestrer osv - men pass på å ikke fordømme deg selv om du ikke klarer gjøre alle de tingene riktig, det er ingen andre som gjør det heller. Antidepressiva kan hjelpe mye, men har ofte en del bivirkninger, som dog gjerne går over etter noen uker/mnd.