Survival of the fittest

[blinc]

(Begrensning: Jeg drøfter ikke sykdom og medfødte errors her.)

 

Trolig dør færre av naturlige årsaker + krig nå en før.

Men har survival of the fittest syndromet inntatt nye/andre arenaer?

Tenkte litt på på det her om dagen. En konklusjon ble at på den kulturelle arenaen lever "survival of the fittest" i beste velgående. Man bør være sånn og sånn, stor kamp om å bli best, kulest, mest populær osv. At stadig flere av mennesker har fått psykisk brukne rygger underbygger det. http://nrk.no/nyheter/norge/1.7816413

"Brage i Nav tror årsaken til at flere sykmeldes for slike lidelser handler om at det stilles større mentale krav på en rekke områder."

[bazxlckjv aeoif34wedjifoxj]

Javel, men selv de minst kule personene formerer seg og fører genene videre, og det samme gjelder de som har fått seg en psykisk knekk. Så lenge man ikke dør, er man berget.

[blinc]

Jeg forstår innvendingen din og burde derfor mulig presisert bedre.

Jeg brukte uttrykket "survival of the fittest" ikke i sin ytterste konsekvens form.

Men til tross, jeg tror de "minst kule" får betydelig færre barn på gruppenivå.

I tillegg er det noe som heter selvmord.

[nahojp]

(Begrensning: Jeg drøfter ikke sykdom og medfødte errors her.)

 

Trolig dør færre av naturlige årsaker + krig nå en før.

Men har survival of the fittest syndromet inntatt nye/andre arenaer?

 

Jeg vet ikke helt hva du mener med å kalle survival of the fittest et "syndrom". I evolusjonær sammenheng er det en betegnelse på en naturlig prosess, som skjer rundt oss hele tiden.

 

Evolusjonær fitness for mennesker har nok endret seg litt de siste årtiene, men jeg vil ikke helt kalle det noen "ny arena". Fitness har alltid, for alle arter, handlet om adfert og psykisk helse og ikke bare fysisk helse. (Og for ordens skyld: Ordet "fittest" skal oversettes som "best tilpasset", ikke "sprekest".)

 

Den best tilpassede er ikke nødvendigvis hverken den største og sterkeste, eller den mest vellykkede på andre arenaer enn evolusjon. Det er for eksempel mange arter som lever i flokker der en stor sterk alfahann befrukter de fleste hunnene, men samtidig er det noen tilsynelatende svakere og underdanige hanner som sniker seg til et nyp bak ryggen på lederhannen. Blant mennesker vil det være sånn at en tilsynelatende "taper" som klarer å sette barn på alle jentene i bygden er mer evolusjonært vellykket enn en aksjemegler som gjør kometkarierre men aldri tar seg tid til å få barn.