Psykisk lidelse/svak?

[Halvkorn]

Hei

Jeg er en jente på 16 som har det vel ikke akkurat tipp topp men klarer meg fint. Men for ikke så lenge siden kollapset det for en venn av meg som jeg fra før av vet er vel det man kan kalle litt "deprisiv". Vennen min kom ikke på skolen de 2 siste dagene og svarte verken på telefon når jeg og andre venner ringte/sendte meldinger eller på nett via facebook/skype/msn. Når vi var ferdi på skolen den siste dagen fant jeg og en annen vennen vår sittende i trappen med merker etter å ha gråtet, hun sa ingenting og hun skalv.

Dette skremte meg veldig mye og etter å ha fulgt henne hjem og gått et lite stykke klarte jeg ikke holde meg mer, så jeg gråt og gråt... Matlysten var helt borte(en venn måtte så godt som tvinge i meg mat) den natten gråt jeg meg i søvne og sto opp klokken halv 6 neste dag, siden jeg ikke klarte sove mer. Matlysten var fortsatt ikke der og hele den dagen levde jeg på 2 hveteboller og noen kanelgifler da jeg tvingte det selv i meg.

 

Jeg blir redd av meg selv og at jeg reagerer så kraftig på andres lidelse. Ikke noe følelse for mat, klarer ikke sove, skjelver av og til og gråter så mye som jeg aldri har gjort før. Noen mener det er en psykisk lidelse eller at jeg rett og slett er psykisk/mentalt svak og bare ikke klarer å takle nedgang eller andres lidels. Hva mener dere?

[jaakervik]

Vet ikke mye om dette, men det gjør en psykolog, ta kontakt!

[vidor]

Skjønner det har gått dypt inn på deg dette.

 

Mange reagerer akkurat slik som deg, så det er helt normalt. Hvis det blir for mye for deg så unngår du personen til du selv er i balanse igjen.

 

Det er viktig å utbalansere negativitet med positivitet, men det er også viktig å verne om seg selv og ikke ta inn mer enn du klarer å håndtere.

 

Som jaakervik er inne på så høres dette så ille ut at hun burde si fra om det til noen voksne hun har tillit til.

[Maxopp]

.

Endret 24. desember 2011 av Maxopp

[Halvkorn]

Skjønner det har gått dypt inn på deg dette.

 

Mange reagerer akkurat slik som deg, så det er helt normalt. Hvis det blir for mye for deg så unngår du personen til du selv er i balanse igjen.

 

Det er viktig å utbalansere negativitet med positivitet, men det er også viktig å verne om seg selv og ikke ta inn mer enn du klarer å håndtere.

 

Som jaakervik er inne på så høres dette så ille ut at hun burde si fra om det til noen voksne hun har tillit til.

 

 

så du mener det er en helt normal reaksjon? takk for det da

Men vil ikke ta avstand fra personen, da dette bare gjør meg verre... Men var innom henne i dag bare for å få se at hun hadde det bra og ønske henne god jul. Hun så bedre ut og det hjalp veldig mye at hun selv sa det gikk bra og at hun i det minste smilte, men det var en rar stillhet i blant... Hun sa også hun ville snakke med meg senere, tror hun vil forklare alt da.

[trespiser]

Mye av grunnen til at du reagerer betyr at den personen betyr mye for deg og du er veldig glad i henne samtidig som du er veldig følsom. Jeg har selv opplevd samme reaksjon på en spesiell person.

[Chillin123]

Har også reagert på samme måte før.. Men jeg er gutt. (ekstremt følsom)