zzirJizz Skrevet 21. desember 2011 Del Skrevet 21. desember 2011 (endret) Når en går gjennom disse skjebnene, undres man - hvorfor så få? fra 50-tallet til 80-tallet var det ikke mange massemord i form av enmannsforetak, hvis man tar hensyn til våpenteknologien det gitte lovverket, og sist men ikke minst det mentalt destabiliserende samfunnet som har utviklet seg i forhold til "kvinnefrigjøringen" (århundrets største katastrofe, overstrider atomvåpenet), det er statistisk overraskende få "massemord" i henhold til det øvrige. Er det media som skjuler for oss, eller lider vi egenetlig ikke så mye? Har man de siste 50 årene hatt et "dopaminrikt" samfunn, altså har metaforen "opium for folket" fungert til den grad at slike handlinger har blitt vanskeliggjort for den enkelte? Endret 10. januar 2012 av zzirJizz 1 Lenke til kommentar
erlendeg Skrevet 21. desember 2011 Del Skrevet 21. desember 2011 dokumentaren "A Noble Lie" tror jeg leder deg i riktig retning... Lenke til kommentar
zzirJizz Skrevet 22. desember 2011 Forfatter Del Skrevet 22. desember 2011 dokumentaren "A Noble Lie" tror jeg leder deg i riktig retning... Gir blanke faen i konspirasjonsteorier... Lenke til kommentar
erlendeg Skrevet 22. desember 2011 Del Skrevet 22. desember 2011 dokumentaren "A Noble Lie" tror jeg leder deg i riktig retning... Gir blanke faen i konspirasjonsteorier... er ingen "teori", bare presentererer fakta.. Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 22. desember 2011 Del Skrevet 22. desember 2011 Det tar flere generasjoner før man virkelig ser følgene av en stor samfunnsendring. Mellom 1950 og 1980 trodde man at alt kom til å gå bra. Det ble større valgfrihet på en rekke områder, men man trodde flertallet ville komme til å oppføre seg nøyaktig likt som tidligere generasjoner. En del ting som vi ser i dag var helt utenkelige for dem som levde rundt 1950, så de var ikke sinte på det de ikke visste noe om. Stemningen var slik at det var viktig med respekt for autoriteter, høflighet mot kvinner og barn, og kontroll over sine handlinger. Ukontrollert vrede ble ansett som en alvorlig synd, og som en dårlig karakterutvikling. Det å ramponere et hotellrom eller skyte vilt rundt seg, krever nettopp at man gir seg hen til vreden slik at den blir ukontrollerbar. I "det gamle samfunnet" var det viktig å ha disiplin over sine dyriske impulser. Gradvis har det nok blitt slik at flere aksepterer sine impulser, og gir seg hen til vilt sinne, eller vilt begjær i andre former. I tillegg kom at man ikke hadde hørt om enmanns-massakrer mot uskyldige sivile. Før 1999 visste jeg knapt at slike ting var mulig. Det var noe nytt. Før den tid bestod terror av organisasjoner som PLO, 17. november, IRA, baskerne, libyerne o.l. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå