Den store barnevern tråden!

[Gjest Bruker-95147]

Min erfaring er at barnevernshaterne i stor grad er motstandere fordi de selv ikke evner eller ønsker å se sin egen manglende omsorgsevne ovenfor barna sine.

 

Jeg er tildels enig -men så erfarer jeg at det motsatte skjer

 

Motsatte? Mener du da adekvate omsorgspersoner som blir barnevernshatere, eller barnevernshatere som blir bedre foreldre? Kverulerer ikke, bare forstår ikke helt hva du mente.

 

"Adekvat" bestemmes av dem som har makten, for det meste. Det jeg mente er at vårt samfunn er litt for ivrig til å overta "omsorg" uten at tanken følger ordet.

[BirgerCaC]

Hovedpoenget her er at barnevernet gjør en dårlig jobb...

 

Det gjør de ikke. Ikke alle kan bli fornøyde med ordningene deres, og som jeg har skrevet tidligere i tråden så er ikke alle i stand til å forstå hvorfor de gjør som de gjør innimellom. Når det er sagt så er det også rom for menneskelig feil, som i alle andre yrker.. Det at noen politimenn ikke gjør jobben sin ordentlig gjør ikke så hele politistyrken til lands gjør en dårlig jobb, og vi trenger dem fremdeles.

Jeg har møtt en rekke med personer som har gjennomgått barnevernet og de har blitt brytt sammen av barnevernet. Barnevern gjør en dårlig jobb når jeg har møtt så mange som er missfornøyde!

[BuffyAnneSummers]

Jeg har møtt en rekke med personer som har gjennomgått barnevernet og de har blitt brytt sammen av barnevernet. Barnevern gjør en dårlig jobb når jeg har møtt så mange som er missfornøyde!

 

Det bør ikke overskygge de BV faktisk hjelper. Jeg er sjeleglad for at BV kom inn i mitt tilfelle, og hvis det ikke hadde vært for dem så hadde jeg garantert ikke levd den dag i dag.

 

Edit: Da jeg var under deres omsorg så hadde jeg selvsagt det samme ''hatet'' mot dem, og skjønte ikke hvorfor de gjorde enkelte ting.. men nå, som jeg er blitt eldre og visere, så ser jeg tilbake på tiltakene deres som nødvendig i forhold til hva de faktisk prøvde å gjøre for meg. De ønsket å hjelpe, og gud som det hjalp!

Endret 26. januar 2012 av BuffyAnneSummers

[BirgerCaC]

Det er mulig at barnevernet hjelper noen få men det er ett stort antall personer som føler seg sviket av barnevernet.

[BuffyAnneSummers]

Det er mulig at barnevernet hjelper noen få men det er ett stort antall personer som føler seg sviket av barnevernet.

 

Det er heller omvendt. Tror du virkelig at BV hadde fått bestå hvis mesteparten opplevde at de prøvde å ''knuse deres familie''? Nå vet jeg ikke hva du tror og ikke tror, men BV har rett og slett ikke den form for makt. Heldigvis bor vi ikke i USA, for å si det sånn.

 

Edit: man burde også tenke på at BV sitt hovedmål er å forene familien igjen og hjelpe dem på beina, enn å ødelegge dem. Spør hvem som helst som jobber innenfor feltet. Ofte så blir jeg irritert når jeg hører om historier hvor BV burde ha gjort mye mer men de holdt det til det minimale for å respektere deres liv og heller prøve å hjelpe dem komme videre. Selv om det har endt med at barna har blitt funnet døde så er det faktisk fint å tenke på at målet til selve BV er ikke å frata foreldre barna, men heller å hjelpe dem, selv om man i mange tilfeller kunne handlet annerledes.

Endret 26. januar 2012 av BuffyAnneSummers

[BirgerCaC]

Barnevernet sviker i stor grad og jeg har møtt en rekke med personer som er helt fortvilet og nedbrutt etter sin barndom med barnevern. Barnevernet har ødelagt mange familier og det fortviler stadig vekk meg. Jeg vil i stor grad ikke si at denne faktoren er omvendt! Barnevernet "klager" stadig på at de ikke får resurser nok av staten til å drive den driften som trengs... Barnevernet gjør en utrolig dårlig jobb og når de ber om mer og mer penger så blir jeg bare mer og mer irritert.

 

I media i de siste 5 årene så har man også stadig vekk hørt om personer som er missfornøyd med barnevernets konklusjoner og arbeidsmetoder med mer. Det er få som tør å framstå i media men ære være de som har turt det. Jeg har personlig skrevet ett innlegg i lokalavisen som jeg ikke angrer ett stutt på at jeg gjorde! Som sagt så treffer jeg personer som er sjokkert... Både foreldre som ikke har fått kontakt med barna sine siden at barn har blitt adskilt fra foreldre, eller barn som mener at de har hatt en meget trist barndom.

 

Det er tragisk å høre på dette og man hører flere tilfeller i f eks media om folk som er missfornøyde med barnevernet enn personer som er fornøyd med barnevernets beslutninger. Nei jeg tror ikke at barnevernet gjør noen særlig god jobb! Barnevernet er noen preppene folk som mener at de kan gjøre hva de vil bare fordi de har en status som tilsier det!

 

Barnevernet må stoppe å gjøre en slik jobb før det blir flere og flere som får problemer av at de tar de dårlige konklusjonene sine!!

[BuffyAnneSummers]

Det virker som om du har latt media få bestemme hva du skal mene om BV. Vil du si at det er korrekt?

[Anaio]

^ What she said. Forøvrig er det ikke overraskende at mange er uenige i beslutningene til bv. Det er helt naturlig at foreldre svartmaler bv, mener de ødelegger familier og kommer med alskens beskyldninger isteden for å gå inn i seg selv og endre omsorgssituasjonen for barna. Mange foreldre er misformøyde - men mange barn er sjeleglad for at de ble reddet fra disse foreldrene. Og disse barna går naturligvis ikke ut i media, i motsetning til foreldrene som lever i sin egosentriske verden.

Endret 26. januar 2012 av Anaio

[aklla]

Jeg har møtt en rekke med personer som har gjennomgått barnevernet og de har blitt brytt sammen av barnevernet. Barnevern gjør en dårlig jobb når jeg har møtt så mange som er missfornøyde!

Så du kjenner en rekke personer, som kommer fra helt fine familier der foreldrene gjør det de skal osv, men så har barnevernet kommet inn og ødelagt barna?

[BirgerCaC]

Ja det er rart og si det men det er sant ja!

[Hugo_Hardnuts]

Hva med alle de sakene vi hører om hvor BV kritiseres for ikke å ha grepet inn? Er det ikke litt ulogisk at de skal bruke masse tid og ressurser på å få banket igjennom omsorgsovertakelser i Fylkesnemda fra familier med velfungerende foreldre, mens de tilsynelatende overser en hel del åpenbare tilfeller av grov omsorgssvikt?

 

Jeg lurer også på hvordan det kan ha seg at en stor andel av mine pasienter i aldersgruppen 16-18 er personer som har valgt å frivillig flytte i fosterhjem pga. BV enten ikke har ressurser eller hjemmel til å overta omsorgen? Dette er ungdommer som har helt opp til tenårene har bodd hjemme på tross av at de har foreldre som over flere år har utøvd grov omsorgssvikt eller mishandling, og som først kommer seg ut av det når de selv skjønner at noe er fryktelig, fryktelig galt. BV har vært inn i samtlige av disse familiene, men omsorgsovertakelse har ikke vært foretatt pga. mangel på ressurser og sviktende hjemmelgrunnlag.

 

Det BV jeg kjenner til gjennom min jobb er i hvert fall ikke et system som fjerner omsorgen fra familier unødig. Det er enkle grunner til dette:

- Det krever enormt med ressurser sammenliknet med hjelpetiltak i familiene, både i forbindelse med selve rettsprosessen, men ikke minst i etterkant knyttet til utgifter til fosterhjem, veiledning, osv.

- Man skal juridisk ha tungveiende grunner for å fradømme foreldre omsorgen til sine egne barn. Det er ikke uten grunn at BV ofte omtales som foreldrevernet av personer som jobber i skole, barnehage, o.l.

 

Også skal vi heller ikke glemme det mediastyret som gjerne kommer i etterkant av slike saker, noe som også henvises til her i tråden. Det er her viktig å huske at man kun får den ene siden av saken siden BV og liknende instanser faktisk har taushetsplikt, noe foreldre ikke har. Ta derfor de historiene dere leser med en klype salt. Jeg sier ikke at feil ikke forekommer - det er noe som alltid vil forekomme så lenge det er mennesker som gjør vuderingene - men at dette er regelen snarere enn unntaket er det fint lite som skulle tilsi.

 

Slik jeg ser det ligger ikke BV sin største utfordring i antallet omsorgsovertakelser, men snarere ift. å komme tidligere inn i saker hvor det er snakk om omsorgssvikt og mishandling. Man vet nå bla. noe om hvor viktige særlig de tre første leveårene i et barns liv er for den videre utviklingen (barn som utsettes for omsorgssvikt i 0-3års alderen får faktisk mangelfull utvikling av en del strukturer i hjernen, særlig de delene som regulerer følelser). Det er derfor viktig at man jobber mot å fange opp disse tilfellene raskest mulig. Det er litt snodig at man i mange år har hatt helsekontroller av sped- og småbarn hvor man har omfattende somatiske undersøkelser, mens den vurderingene av den psykiske helsen til ungene har vært tilnærmet fraværende. Heldigvis har det skjedd, og skjer det fortsatt, en utvikling på dette området, men man er langt fra i mål.

 

Ellers må jeg bare si jeg er sjeleglad for at jeg ikke jobber i BV. Sjeldent passer ordtaket "Damned if you do, damned if you don't" bedre.

[Budeia]

Er det ikke litt ulogisk at de skal bruke masse tid og ressurser på å få banket igjennom omsorgsovertakelser i Fylkesnemda fra familier med velfungerende foreldre, mens de tilsynelatende overser en hel del åpenbare tilfeller av grov omsorgssvikt?

Det er faktisk noen som mener at de verste hjemmene blir for vanskelige for Bv, så de lar disse være i fred.

 

BV har vært inn i samtlige av disse familiene, men omsorgsovertakelse har ikke vært foretatt pga. mangel på ressurser og sviktende hjemmelgrunnlag.

Bv synes å mene at så lenge familien mottar hjelpetiltak, er det en ansvarlig familie. Men det behøver ikke ha noe med sannheten å gjøre.

 

men snarere ift. å komme tidligere inn i saker hvor det er snakk om omsorgssvikt og mishandling.

Det er flere prosjekter som nå sprer seg fra dag til dag, nemlig den utvidede foreldresamtalen i barnehagene. Foreldrene skal nå svare på et skjema som er utformet av barnevern, helsesøster og barnehage, - Steinkjer og Ørlandet var visst de første til å ta det i bruk. Hensikten med dette er at familier i risiko skal oppmuntres til å ta imot tiltak fra den instansen barnehagen mener er riktig.

 

Det andre er Kvello-metoden, som er laget av Øivind Kvello. Her skal et tverrfaglig team gå inn i barnehagene og observere hvilke barn som trenger tiltak. Deretter diskuterer teamet og barnehagen hvilke barn som skal meldes hvor. Det er blitt meg fortalt at de ansatte i offentlige barnehager kan se om noe er galt med barna, men Kvello-metoden forteller egentlig at de ansatte i barnehager nettopp ikke er i stand til å se slikt. Eller iallfall at øvrigheta mente de fikk for få bekymringsmeldinger fra barnehagene, og derfor så seg nødt til å se etter selv for å skaffe flere!

 

Spørreskjemaet fikk meget sterke reaksjoner på Ørlandet, og derfor har man noen steder moderert spørsmålene eller gått ut på forhånd og sagt at skjemaet ikke er farlig, og ikke er ment å skape problemer for foreldrene. Men når foreldrene føler seg tvunget til å ta imot tiltak de ikke ønsker, er ikke det å skape problemer for dem? Barnehage er en frivillig sak, så jeg tror dette på sikt vil føre til at familier med risikofaktorer vil trekke seg vekk fra barnehagene! Det kan gjelde alenemødre eller uføre. Alenemødre kan for eksempel bli spurt om å være med i ei "ressursgruppe", og hvis de sier nei til dette skjønner de ikke barnets beste, og kan bli meldt til Barnevernet som straff.

 

Det er litt snodig at man i mange år har hatt helsekontroller av sped- og småbarn hvor man har omfattende somatiske undersøkelser, mens den vurderingene av den psykiske helsen til ungene har vært tilnærmet fraværende.

Psykologi er ikke en eksakt vitenskap, så nei, det er ikke snodig.

Man regner med at et barn som har det veldig dårlig også vil stanse opp i utvikling (på samme måte som et sykt barn ikke utvikler seg noe særlig). Så det at man skal vurdere babyens sinnsstemning helt atskilt fra det fysiske, blir snodig. Det man først og fremst ser etter da, er glede. Man forventer at mora og babyen skal virke glade under kontrollene. Har det offenlige virkelig rett til å forlange utadvendte og blide foreldre? Hvis det er slik at sjenerte mødre blir betraktet som uegnede, mener jeg det hele har gått for langt.

Det er sagt at den polske jenta som havnet i fosterhjem, havnet der fordi hun var i sorg etter at bestemora hennes døde. Fordi hun ikke virket glad på skolen!

[Hugo_Hardnuts]

Er det ikke litt ulogisk at de skal bruke masse tid og ressurser på å få banket igjennom omsorgsovertakelser i Fylkesnemda fra familier med velfungerende foreldre, mens de tilsynelatende overser en hel del åpenbare tilfeller av grov omsorgssvikt?

Det er faktisk noen som mener at de verste hjemmene blir for vanskelige for Bv, så de lar disse være i fred.

Det ville vært logisk hvis det var snakk om tiltak inn i familien, men ikke når det er snakk om omsorgsovertakelse. Å overta omsorgen fra en velfungerende familie vil være langt mer krevende for BV enn en sak hvor omsorgssvikten er åpenlys. Det er jo ikke slik at BV kan fradømme noen omsorgsretten - det er det en uavhengig domstol som gjør.

 

BV har vært inn i samtlige av disse familiene, men omsorgsovertakelse har ikke vært foretatt pga. mangel på ressurser og sviktende hjemmelgrunnlag.

Bv synes å mene at så lenge familien mottar hjelpetiltak, er det en ansvarlig familie. Men det behøver ikke ha noe med sannheten å gjøre.

Jeg ser ikke helt hvordan dette er relatert til det jeg skriver. Det er i disse sakene ikke slik at BV mener at omsorgen er god nok, men derimot slik at de ikke har gått til det skritt å fjerne omsorgen pga. ressursmangel eller lovverket på tross av at man erkjenner at omsorgssituasjonen ikke er holdbar.

 

men snarere ift. å komme tidligere inn i saker hvor det er snakk om omsorgssvikt og mishandling.

Det er flere prosjekter som nå sprer seg fra dag til dag, nemlig den utvidede foreldresamtalen i barnehagene. Foreldrene skal nå svare på et skjema som er utformet av barnevern, helsesøster og barnehage, - Steinkjer og Ørlandet var visst de første til å ta det i bruk. Hensikten med dette er at familier i risiko skal oppmuntres til å ta imot tiltak fra den instansen barnehagen mener er riktig.

 

Det andre er Kvello-metoden, som er laget av Øivind Kvello. Her skal et tverrfaglig team gå inn i barnehagene og observere hvilke barn som trenger tiltak. Deretter diskuterer teamet og barnehagen hvilke barn som skal meldes hvor. Det er blitt meg fortalt at de ansatte i offentlige barnehager kan se om noe er galt med barna, men Kvello-metoden forteller egentlig at de ansatte i barnehager nettopp ikke er i stand til å se slikt. Eller iallfall at øvrigheta mente de fikk for få bekymringsmeldinger fra barnehagene, og derfor så seg nødt til å se etter selv for å skaffe flere!

 

Spørreskjemaet fikk meget sterke reaksjoner på Ørlandet, og derfor har man noen steder moderert spørsmålene eller gått ut på forhånd og sagt at skjemaet ikke er farlig, og ikke er ment å skape problemer for foreldrene. Men når foreldrene føler seg tvunget til å ta imot tiltak de ikke ønsker, er ikke det å skape problemer for dem? Barnehage er en frivillig sak, så jeg tror dette på sikt vil føre til at familier med risikofaktorer vil trekke seg vekk fra barnehagene! Det kan gjelde alenemødre eller uføre. Alenemødre kan for eksempel bli spurt om å være med i ei "ressursgruppe", og hvis de sier nei til dette skjønner de ikke barnets beste, og kan bli meldt til Barnevernet som straff.

Slike metoder vil uansett umiddelbart møte motstand når de innføres pga. det er uvandt for folk og et tema som fortsatt er tabubelagt. Så skal man selvfølgelig alltid ha et kritisk blikk på det man holder på med og hele tiden vurdere hvorvidt man faktisk hjelper folk eller ikke, og om det medfører unødig store negative konsekvenser. Nå kjenner jeg ikke til prosjektet du nevner først her, men dersom det skulle vise seg at man faktisk fanger opp flere hjelpetrengende familier må det da være en liten pris å betale at enkelte foreldre opplever ubehag ila. en relativt kort samtale?

 

Ift. at folk unnviker dersom de er i risikosonen, så kan du kanskje ha rett i det. Men jeg tror og håper at vi ift. BV og barns omsorgssitutajon kan få en utvikling som går litt i samme spor som den gjør ift. psykiatri og psykisk lidelse. Jeg tror svært mye handler om tabu, at det er flaut å måtte innrømme at man ikke makter foreldrerollen og trenger hjelp, og at samfunnet også ser ned på de som gjør det. Ift. psykiatri er samfunnet langt mer åpent nå enn det var for noen år siden, og håpet er at det vil være like greit å oppsøke BV for veiledning ift. barneoppdragelse om noen år, som det nå er å oppsøke fastlegen fordi man er deprimert.

 

Det er litt snodig at man i mange år har hatt helsekontroller av sped- og småbarn hvor man har omfattende somatiske undersøkelser, mens den vurderingene av den psykiske helsen til ungene har vært tilnærmet fraværende.

Psykologi er ikke en eksakt vitenskap, så nei, det er ikke snodig.

Man regner med at et barn som har det veldig dårlig også vil stanse opp i utvikling (på samme måte som et sykt barn ikke utvikler seg noe særlig). Så det at man skal vurdere babyens sinnsstemning helt atskilt fra det fysiske, blir snodig. Det man først og fremst ser etter da, er glede. Man forventer at mora og babyen skal virke glade under kontrollene. Har det offenlige virkelig rett til å forlange utadvendte og blide foreldre? Hvis det er slik at sjenerte mødre blir betraktet som uegnede, mener jeg det hele har gått for langt.

Det er sagt at den polske jenta som havnet i fosterhjem, havnet der fordi hun var i sorg etter at bestemora hennes døde. Fordi hun ikke virket glad på skolen!

Jeg snakker ikke om at man skal vurdere den psykiske helsen adskilt fra den fysiske (det er en umulighet), men at man har manglet det psykiske perspektivet i vurderingene man foretok tidligere. Hvorfor er det mer og mer vanlig at det er psykolog tilknyttet helsestasjonene hvis man ikke mener at det er hensiktsmessig å vurdere sped- og småbarns psykiske helse? Påstanden din om hvordan man vurderer dette er også mildest sagt drøy.

 

Hvis eksempelet du nevner til sist her stemmer (hvem er kilden til påstanden), så er jo det selvsagt hårreisende og tragisk. Men jeg gjentar min påstand om at feilvurderinger ikke er regelen, men unntaket.

[Budeia]

Jeg tror svært mye handler om tabu, at det er flaut å måtte innrømme at man ikke makter foreldrerollen og trenger hjelp

Men det er ikke automatisk slik at alenemødre og uføre foreldre trenger tiltak. Når det er snakk om forholdene i familien, er det snakk om framtidig omsorgssvikt og forutsigelsen av denne. Man ser altså på risikofaktorene eller belastningsfaktorene i familiene, og vurderer om det ut i fra disse er stor sannsynlighet for framtidig omsorgssvikt. Mange utenfor Bv mener dette er en forrykt arbeidsmetode.

Det er jo sånn at foreldre som ønsker hjelp, kan ta kontakt med Barnevernet og andre instanser allerede. Og det er visst en del som gjør det.

 

Hvis et tverrfaglig team observerer at et barn har store språkproblemer, er det noe annet. Da har man et problem som allerede eksisterer, og et konkret problem som det offentlige kan hjelpe til med.

[Gjest Bruker-95147]

 

tverrfaglig team

 

Hva er det?

[Budeia]

http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/leter_etter_flere_barnevernsbarn

 

Kvello-metoden går ut på at et tverrfaglig team reiser ut og observerer alle barnehagebarn, uten å kjenne navnene deres. I teamet bør det være én fra barnevern, én fra PPT, én helsesøster og én ergo-/fysioterapeut. Etter én dags observasjon drøfter de funnene med barnehagens ansatte, som foreslår tiltak i barnehagen eller hjelpeapparatet.

 

I og med at den fra Barnevernet vil ha en stor tillit blant de andre deltakerne, vil vedkommende i praksis kunne ønske seg bekymringsmeldinger. Innenfor visse grenser, selvsagt. Det antydes i artikkelen at Barnevernet ikke kan holde på slik i mange år, for da vil de skaffe seg selv for mange oppgaver. Hvis Staten da følger opp med bevilgninger, kan det være at vi ender opp med et slags "Super-Barnevern" som overvåker alle barna (argh). Men vi får håpe at det ikke blir slik.

 

mange tror taushetsplikten er et større hinder for samarbeid enn den faktisk er.

Det er i orden at teamet ikke vet barnas navn, men det er vel ikke bare navnene som er underlagt taushetsplikt? Det som skjer med barna i barnehagen er vel også taushetsbelagt? Og her kan de jo bare peke ut et barn, og de får deretter navnet tilsendt i posten. Så det er litt forbausende at Helsetilsynet mener taushetsplikten blir ivaretatt.

[Hugo_Hardnuts]

Jeg tror svært mye handler om tabu, at det er flaut å måtte innrømme at man ikke makter foreldrerollen og trenger hjelp

Men det er ikke automatisk slik at alenemødre og uføre foreldre trenger tiltak. Når det er snakk om forholdene i familien, er det snakk om framtidig omsorgssvikt og forutsigelsen av denne. Man ser altså på risikofaktorene eller belastningsfaktorene i familiene, og vurderer om det ut i fra disse er stor sannsynlighet for framtidig omsorgssvikt. Mange utenfor Bv mener dette er en forrykt arbeidsmetode.

Det er jo sånn at foreldre som ønsker hjelp, kan ta kontakt med Barnevernet og andre instanser allerede. Og det er visst en del som gjør det.

 

Hvis et tverrfaglig team observerer at et barn har store språkproblemer, er det noe annet. Da har man et problem som allerede eksisterer, og et konkret problem som det offentlige kan hjelpe til med.

Har du noen kilde på at samtlige alenemødre og uføre foreldre tvinges til å motta tiltak fra BV? At det vil være flere av dem som befinner seg i risikogruppen enn arbeidsføre personer i parforhold vil ikke være noen overraskelse da sosioøkonomisk status og omsorgsevne korrelerer. Men at BV skjærer alle over en kam her har jeg ingen tiltro til.

 

Spørsmålet er jo om det etisk er mest riktig å la det gå så lang at omsorgssvikten er et faktum, og dermed utsette barn for noe som kunne vært unngått, eller om man skal være føre var og gå inn i de tilfellene hvor man finner at fremtidig omsorgssvikt er overveiende sannsynlig, med den risikoen at man forhåndsdømmer uskyldige.

 

For all del, jeg er klar over at dette er problematisk. Både fordi man jo faktisk langt på vei forhåndsdømmer, og også fordi man noen ganger vil vurdere feil (jeg synes Nihilist1 treffer ganske godt med sin kritikk). Men når jeg sitter til daglig og bevitner de skadene omsorgssvikt faktisk påfører barn, så klarer ikke jeg mene annet enn at man må åpne for en forebyggende linje på tross av de feilene som vi gjøre. Det er, for meg, et regnsskap som går i pluss.

 

tverrfaglig team

Hva er det?

Tverrfaglige team er team sammensatt av personer med ulik fagbakgrunn som sammen gjør vurderinger. Dette fordi man da sikrer at man får med flest mulige perspektiver i vurderingen. Feks. vil en lege ha god styr på somatikken og derfor kunne belyse en problemstilling fra det perspektivet, mens en sosionom vil ha mer kjennskap til hvilke sosiale faktorer som kan gi en forklaring. Man sikrer dermed å gi en best mulig vurdering. En annen fordel er at ulike yrkesgrupper har kjenskap til ulike hjelpetiltak.

[Budeia]

Men at BV skjærer alle over en kam her har jeg ingen tiltro til.

 

Spørsmålet er jo om det etisk er mest riktig å la det gå så lang at omsorgssvikten er et faktum, og dermed utsette barn for noe som kunne vært unngått, eller om man skal være føre var og gå inn i de tilfellene hvor man finner at fremtidig omsorgssvikt er overveiende sannsynlig

Du ser kanskje ikke selvmotsigelsen her? Først har du ingen tiltro til at Bv skjærer alle over en kam, og deretter sier du at de går inn i de tilfellene hvor de finner risikofaktorer.

 

Man har ikke noen bevis for at Barnevernets hjelpetiltak reduserer antallet omsorgsovertakelser. Selv om Barnevernet godt kan huske en fru Johnsen som det gikk så dårlig med, er det ikke sikkert at denne fru Hansen vil utvikle seg nøyaktig på samme måten. Mange foreldre sier også at Barnevernet gjør dem ubekvemme. Det føler jeg selv. Men dette har Barnevernet ingen forståelse for, da de er opplært til å se ting ut fra barnas synsvinkel. For foreldrene har Bv ingen empati overhodet, og det merkes. Jeg mener derfor at det mest forebyggende av alt er å holde Bv på ti mils avstand (og da blir man nødt til å bosette seg på et øde sted)

 

Antallet omsorgsovertakelser kan skyldes at det er stadig flere foreldre som ikke har kontroll på tilværelsen, eller det kan skyldes at Fylkesnemnda godkjenner kravet om omsorgsovertakelse i for mange tilfeller. Dette vet man ikke.

[Hugo_Hardnuts]

Nå tar du det jeg sier ut av sammenheng og tillegger meg meninger jeg ikke har. Prøver igjen:

 

Jeg sier først at jeg stiller meg svært tvilende til påstanden om at BV vurderer riskioen for omsorgssvikt som tilstrekkelig nok til å gå inn med tiltak ene og alene på bakgrunn av at en person er alenemor eller ufør. Derav utsagnet om at de ikke skjærer alle over en kam.

 

I det andre sitate du drar frem skal du merke deg ved formuleringen "overveiende sannsynlig". Jeg mener ikke de går inn i alle saker de finner risikofaktorer, men i de sakene hvor det er så mange/store risikofaktorer at det er overveiende sannsynlig at omsorgssvikt vil forekomme.

[Budeia]

Jeg sier først at jeg stiller meg svært tvilende til påstanden om at BV vurderer risikoen for omsorgssvikt som tilstrekkelig nok til å gå inn med tiltak ene og alene på bakgrunn av at en person er alenemor eller ufør.

Men hvis Bv får beskjed av barnehagen om at noen foreldre er unormale, har man plutselig en del å bygge på. Man har en bekymringsmelding fra barnehagen, som setter i gang Bv sin egen bekymring, og man har foreldrenes unormalitet. Man har også et nettverk av bekymring der Bv og ped-leder kan støtte oppunder hverandres bekymring ved å snakke med hverandre (hvis det dreier seg om "alvorlig bekymring"). På denne måten kan foreldrene spilles utover sidelinja, og det offentlige får kontroll.

Det regnes automatisk med at uføre foreldre og alenemødre trenger økonomisk hjelp, og der har vi enda en risikofaktor. Hvis de i tillegg finner noe feil ved samspillet i familien, eller måten barnet oppfører seg på i barnehagen, blir det enda flere momenter i saken. Hvis det står vinflasker eller søppelsortering på kjøkkenbenken, blir det også rapportert til høyere hold.

 

Selvfølgelig er ikke dette automatisk nok til å få saken igjennom i Fylkesnemnda, men bare det å true med Fylkesnemnda vil ofte være nok til å tvinge familier i kne. Det er merkelig at foreldre som sliter litt fra før, skal tvinges gjennom disse "forjævlige" undersøkelsene, som kanskje får dem til å bryte helt sammen.

Jeg er overbevist om at de utvidede foreldresamtalene kommer til å gjøre vondt verre for mange. Selv om det kanskje ikke er så ille å bli meldt til et familiesenter, forventer familiesenteret at man viser respekt for dem og følger deres råd. Hvis ikke, har de også bekymringsmelding til Barnevernet i "baklomma" som trussel.