Ateist og "ateist"...

[RWS]

Etter å ha støtt på flere religiøse som påstår at de var ateister før de ble troende lurer jeg på følgende, hvor ateistiske var de egentlig?

 

 

 

For meg ser det ut til at det er to "former" for ateisme, heretter kalt ateist og "ateist".

 

*En ateist vet at alle religiøse påstander er nettopp det, påstander, og ut i fra det ikke kan få seg til å tro på påstandene som alle religioner hviler på.

 

*En "ateist" er en som fremdeles tror at religiøst tro er like sannsynlig som ikke tro uten å ha kommet til det faktum at religion kun hviler på påstander, en form for 50/50% der rasjonalitet, kritisk tenkning og logikk ikke inngår i formelen...

 

 

For jeg innser ganske klart at jeg som ateist i dag aldri i verden kunne blitt en troende igjen, til det vet jeg rett og slett for mye og har tenkt for grundig gjennom hva gudetro faktisk er for noe og derfor finner jeg det som omtrent plent umulig at noen kan falle tilbake til gudetro på det samme grunnlaget, (med mindre man er villig til å gå kraftig på akkord med sin egen integritet da...). Tror jeg har flere ateister med meg her, som heller ikke i sine villeste fantasier kunne tenkt seg å begynne å tro på religiøse påstander med den troverdigheten dette fremstår med i dag...

 

 

 

Så spørsmålet er: Hvor grundig har en "ateist" som blir troende igjen faktisk sett på religiøs tro? Hvorfor klarte de ikke å se at religiøs tro er påstander? Og hvis de visste at religiøsitet kun hviler på påstander, hvordan klarte de å overbevise seg selv og sin egen integritet om sannhets gehalten i påstandene i den grad at de tror på dem?

 

Dette skulle jeg gjerne likt å visst.... Nettopp fordi jeg personlig anser det så til de grader usannsynligå "falle" tilbake på med den viten jeg selv besitter i dag om religiøs tro...

[Ajaco]

Jeg ser på en ateist som en absolutt ikke-troende. Altså at vedkommende ikke har et "50/50" syn på ting. En ateist, i mine øyne, er en person som mener religion er menneskeskapt, og/eller at det ikke stemmer.

[Artorp]

I mine øyne er en ateist et samlebegrep for mennesker som ikke tror gud(er) eksisterer. Det kan innebære de som fortsatt tror det ligger noe i nøkken, drauger, troll og spådommer men har ikke tro på at noen guddommeligheter står bak disse fenomenene. Og det innebærer også de som følger deduktiv logikk, rasjonalitet og har evnen til å sortere vekk hva som er gamle kjerringhistorier skapt for å gi en forklaring til det ukjente. Så kan man bruke andre begreper for å beskrive de typene trådstarter nevner. F.eks agnostisk ateisme og gnostisk ateisme.

 

 

*En "ateist" er en som fremdeles tror at religiøst tro er like sannsynlig som ikke tro uten å ha kommet til det faktum at religion kun hviler på påstander, en form for 50/50% der rasjonalitet, kritisk tenkning og logikk ikke inngår i formelen...

 

Det høres ikke ut som ateisme, som innebærer mangel på gudetro. Gruppen du beskriver høres mer ut som en sterk form for agnostisisme og som hviler på vendepunktet mellom ateisme og teisme.

 

Så spørsmålet er: Hvor grundig har en "ateist" som blir troende igjen faktisk sett på religiøs tro? Hvorfor klarte de ikke å se at religiøs tro er påstander? Og hvis de visste at religiøsitet kun hviler på påstander, hvordan klarte de å overbevise seg selv og sin egen integritet om sannhets gehalten i påstandene i den grad at de tror på dem?

 

Noen ser til religion for å finne svar på eksistensielle spørsmål, andre vil bare føle seg trygg. Så mye mulig de satt den kritiske tenkingen til side til fordel for lovnadene religionen lovet.

[Grankongen]

for meg så betyr det at en ateist ikke kan TRO på en religion. Hvis det kommer empiriske beviser så "tror" man ikke lengre, da vet man. så hvis religion fikk beviser så ville en ateist bli tilhenger på flekken. men da er det kansje ikke religion lenger?

[Sutekh]

For meg ser det ut til at det er to "former" for ateisme, heretter kalt ateist og "ateist".

 

*En ateist vet at alle religiøse påstander er nettopp det, påstander, og ut i fra det ikke kan få seg til å tro på påstandene som alle religioner hviler på.

 

*En "ateist" er en som fremdeles tror at religiøst tro er like sannsynlig som ikke tro uten å ha kommet til det faktum at religion kun hviler på påstander, en form for 50/50% der rasjonalitet, kritisk tenkning og logikk ikke inngår i formelen...

Tja, jeg vil si du feiler allerede i premissene dine. Det er vanlig å snakke om to typer ateisme (hard/myk eller gnostisk/agnostisk). "Hard" ateisme betyr at man i praksis avviser at det finnes noen form for guddommer, mens "myk" ateisme betyr at man ikke tror, men heller ikke gjør seg opp en bastant mening om eksistensen til noen guddommer. Det vil si, sistnevnte i praksis sier "vi kan ikke si sikkert at det ikke finnes en gud". Men, det impliserer ikke at man tror det er like sannsynlig som usannsynlig. Man kan godt finne det overveldende usannsynlig at det finnes en gud, men samtidig ikke fullstendig avvise at det kan eksistere noe slikt.

[тurbonєℓℓo]

Jøss! Så mange nye som kom inn hit nå da hehe.

 

Etter å ha støtt på flere religiøse som påstår at de var ateister før de ble troende lurer jeg på følgende, hvor ateistiske var de egentlig?

Hvor mye? ... De var ateister som ikke trodde på Gud, men som på ett eller annet "mystisk" vis, endret standpunkt.

 

Det finnes selvsagt mange forskjellige ateister... Noen ateister har mye kunnskap om religion, andre har ikke dette. Og noen har større motstandskraft mot vissvass enn andre... Så dette ser jeg ikke på som noe rart i det hele tatt...

Endret 20. desember 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[Pseudopod]

Det er vel mulig at en ateist (som ikke tror fordi han ikke har sett bevis) går over til å tro på en religion dersom han tror han har blitt presentert solid bevis. Men jeg tror heller spørsmålet i disse tilfellene er om personen hadde et spesielt høyt krav til hva som teller som "gode beviser" i utgangspunktet. Kanskje han mener at et "syn" eller en drøm er godt nok bevis for en guds eksistens?

[NicName]

Eller ikke noe "syn" eller "drøm", men rett og slett det at en finner det mest fornuftig at det finnes en Skaper - ut fra studier og kunnskap.

[Lolliken]

Hører vel til den gruppen som mener at verden hadde vært ett bedre sted uten noen som helst form for religion. Trist når voksne mennesker fortsatt tror på eventyr.

[LonelyMan]

Hvor mye? ... De var ateister som ikke trodde på Gud, men som på ett eller annet "mystisk" vis, endret standpunkt.

 

Ja, denne barnslige "er du ateist er du ateist" er en type definisjon som man bærer fra 16-18 års alderen.

 

Hva pokker er det trådstarter insinuerer, det er så simpelt å dedusere, jeg har faktisk vært så lavt nede som trådstarter er på definisjonsnivå. Jeg har vært der, men dog lenge siden. Og tro meg du har mye å lære.

Endret 20. desember 2011 av LonelyMan

[tigerdyr]

Etter å ha støtt på flere religiøse som påstår at de var ateister før de ble troende lurer jeg på følgende, hvor ateistiske var de egentlig?

 

Har aldri hørt om sådanne folk da ateister flest virker å være minst like opptatte av at deres egen tro (for ateisme er også en tro) er den eneste riktige.

 

I og med at troende av og til skifter trosretning, så ser jeg ikke den store forskjell på å skifte mellem kristendommen, islam og ateisme.

 

Jeg regnede meg selv som ateist i mange år, men ateister er (og blir) mer og mer ekstreme i deres tro og det er ikke lengere noe jeg vil forbinde meg med. Jeg kalder meg istedet ikke-religiøs men aksepterer at folk tror på alt mulig så lenge de oppfører seg ordentlig.

[KarlRoger]

Jeg vil helst binde så lite til begrepet som mulig, for å unngå antagelser om egenskaper og holdninger som ikke er felles for alle som ikke tror på guder, og for å gjøre det enklere å forholde seg til spørsmålet om noen er teist eller ikke.

 

Om du fornekter enhver mulighet for at guder kan eksistere, så er du ateist. Men slik jeg leser det, så holder det at du er uten tro på guder for å kunne klassifiseres som ateist. Det inkluderer de som ikke har noen forståelse av hva en gud er. Mens for å være teist så kreves det minimum at du har en form for forståelse av hva det er du tror på. Ingen trenger å forstå hva en klingon er for å ikke tro på dem.

[LonelyMan]

"ateist" er en fellesbetegnelse på en gruppe mennesker, hvor alle menneskene i denne gruppen er forskjellige.

 

Det er ikke slik som trådstarter insinuerer at alle ateister bruker tine smør på brødskiva.

[Sutekh]

Har aldri hørt om sådanne folk da ateister flest virker å være minst like opptatte av at deres egen tro (for ateisme er også en tro)

Tull. Vanlig stråmannsargument, men fremdeles tull. Fravær av tro er ikke en tro.

 

Ateisme er ikke en tro på at gud ikke eksisterer. Ateisme er et fravær av tro på at gud eksisterer.

[LonelyMan]

Per definisjon er det ikke slik at ateister tror på noe særegent relatert til definisjonen av ateisme, men i praksis, så går enhver ateist inn i en diskusjon i tro om at de har noe de kan presentere for både kjente og ukjente faktorer, og dette innebærer tro om en liker det eller ikke. Så jeg er delvis enig (med en innvending eller to)

[Sutekh]

Per definisjon er det ikke slik at ateister tror på noe særegent relatert til definisjonen av ateisme, men i praksis, så går enhver ateist inn i en diskusjon i tro om at de har noe de kan presentere for både kjente og ukjente faktorer, og dette innebærer tro om en liker det eller ikke.

Dette var så tåkeleggende formulert at jeg vet ikke om det kan regnes som et stråmannsargument, generalisering, eller bare vås.

[LonelyMan]

Per definisjon er det ikke slik at ateister tror på noe særegent relatert til definisjonen av ateisme, men i praksis, så går enhver ateist inn i en diskusjon i tro om at de har noe de kan presentere for både kjente og ukjente faktorer, og dette innebærer tro om en liker det eller ikke.

Dette var så tåkeleggende formulert at jeg vet ikke om det kan regnes som et stråmannsargument, generalisering, eller bare vås.

Jeg skal vise deg hva vås er for noe.

 

Vås er når en person sier følgende:

 

Du er X, du er Y eller du er Z.

 

Og når vedkommede så (i god tro) forventer at disse tre faktorene skulle utgjøre en god konklusjon, da vet du hva vås er.

[Sutekh]

Jeg skal vise deg hva vås er for noe.

 

Vås er når en person sier følgende:

 

Du er X, du er Y eller du er Z.

 

Og når vedkommede så (i god tro) forventer at disse tre faktorene skulle utgjøre en god konklusjon, da vet du hva vås er.

Det var vel strengt tatt det jeg (blant annet) sa i posten du siterte. Endret 20. desember 2011 av Sutekh

[LonelyMan]

Jeg skal vise deg hva vås er for noe.

 

Vås er når en person sier følgende:

 

Du er X, du er Y eller du er Z.

 

Og når vedkommede så (i god tro) forventer at disse tre faktorene skulle utgjøre en god konklusjon, da vet du hva vås er.

Det var vel strengt tatt det jeg (blant annet) sa i posten du siterte.

Du har ikke sagt noe som var strengt talt i det hele tatt, du har lagt frem 3 alternativer som tåkelegger enhver oppegående debattant, og så har du forlatt resten av formuleringen om der var en.

[тurbonєℓℓo]

Eller ikke noe "syn" eller "drøm", men rett og slett det at en finner det mest fornuftig at det finnes en Skaper - ut fra studier og kunnskap.

Er vel snarere tvert i mot. Man blir ikke kristen ut fra studier og kunnskap... Det er ingen verdens ting som tyder på at det finnes noen som helst overnaturlig "Skaper"....