Usikkerhet som dreper forholdet..

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men trenger kanskje å høre noen trøstende ord..

 

Saken er at jeg til tider er så utrolig usikker sammen med kjæresten min, noe som fører til en god del krangler fra min side. Vi har vært sammen i 8 måneder.

 

Jeg ser stadig "tegn" (i mitt eget hode) som tilsier at gutten er lei av meg/ikke så forelsket osv. Når jeg ser dette reagerer jeg med å bli sur/lei/frustrert og sint.

 

Noen eksempler:

* Dersom han sier nei til å være sammen med meg en dag uten noen spesiell grunn, blir jeg sur og beskylder han for å ikke lenger være forelsket.

 

* Dersom han følger meg til bussen sier farvell og går før bussen min har komt, blir jeg også frustrert og tenker at han ikke lenger vil bruke mest mulig tid sammen med meg.

 

* Når han ikke vil prate om følelsene sine til meg, beskylder jeg han for å ikke være like forelsket eller glad i meg som jeg er i han.

 

Listen er lang desverre. Jeg skjønner godt at jeg er kravstor og forventer uhyre mye.

 

Mye av grunnen for jeg tror at jeg er så usikker tror jeg henger sammen med at han ikke enda vil si at han "elsker meg". Noe som knuser meg, da jeg har sagt dette til han flere ganger. Når jeg spør han om han elsker meg, så sier han ja. Og han benekter at han tviler på sine følelser for meg. Han vil bare ikke si det "frivillig".

 

Jeg har sagt til han at dersom han virkelig elsker meg, hvorfor er det så vanskelig å si?? Han sier at det ikke er vanskelig og at det "kommer senere". Jeg reagerer selvfølgelig med å bli lei meg, og han sier da til meg at "jeg vil ha deg".

 

Jeg har prøvd så mange ganger å bare roe meg ned og tenke at fyren er forelsket og glad i meg OG til tider tror jeg dette også, men så kommer disse "tegnene" da.

 

Hvorfor sier han ikke at han elsker meg? Han sier tross alt at han vil ha meg og jeg er hans drømmejente?

Hvorfor vil han heller slappe av en kveld alene enn å være sammen med meg?

Hvorfor sendte han meg ikke god natt melding i kveld?

 

Alt dette brenner jeg ned til: "Jo, fordi han faktisk ikke er "head over heels forelsket i meg". Jeg kan også tenke at han liker meg og synes jeg er kjekk å være sammen med, han får sex og flere goder sammen med meg. Men han kan da lett leve uten meg og bytte meg ut?

 

Dette er uhyre slitsomt for meg og han. Jeg prøver sterkt å holde tilbake usikkerheten, men med mitt behov for å prate så kommer ofte de negative følelsene ut!

 

Takk for at du leste dette! Håper ikke du dømmer meg øst og vest. Dette er ikke noe jeg vil være selv..

 

 

Postet av anonym: d95abdc83004545039717e2b594d4d20

[jigaplow]

Heisann! Han vil nok bli knust dersom forholdet deres ryker, det er jeg ganske sikker på.

 

Greia er vel bare det at han også liker å tilbringe litt tid for seg selv, og ikke føler det er nødvendig å være med deg eller noen andre så å si hele tiden. Av og til gjør han det som må til, men ikke noe mer, rett og slett fordi han ønsker å slappe av litt med sine egne tanker.

 

Høres ikke dette ganske ok ut?

 

EDIT: Når det gjelder "jeg elsker deg", vil han sikkert holde igjen dette til det passer utrolig fint. Er det noe jeg kommer til å holde hardt på i fremtiden, er det nettopp de ordene, for de betyr jo faktisk litt.

Endret 19. desember 2011 av jigaplow

[spamex]

Det var dette som fikk slutt med mitt forige forhold, masse usikkerhet. Ho mente at jeg ikke elsket henne, men jeg elska ho. Du må tro på han sier at du er drømmejenta hans.

Som det blir sagt over meg så vil nok han være alene til stunder.

At han ikke sendte melding kan ha mange grunner. Kanskje han bare sovna med engang eller tom for penger.

Gi han litt tid på å si "jeg elsker deg". Jeg f.eks. sa det alt for tidlig. Bare vent, han kommer til å si det

[logaritmemannen]

Mye av grunnen for jeg tror at jeg er så usikker tror jeg henger sammen med at han ikke enda vil si at han "elsker meg". Noe som knuser meg, da jeg har sagt dette til han flere ganger. Når jeg spør han om han elsker meg, så sier han ja. Og han benekter at han tviler på sine følelser for meg. Han vil bare ikke si det "frivillig".

Jeg tviler sterkt på at dette er den egentlige grunnen.

 

Det du skriver her er nok en mer korrekt årsak:

Jeg ser stadig "tegn" (i mitt eget hode) som tilsier at gutten er lei av meg/ikke så forelsket osv. Når jeg ser dette reagerer jeg med å bli sur/lei/frustrert og sint.

Hvis du fikser opp i dette, kommer det til å bedre i forholdet ditt, og om jeg ikke tar helt feil, bedre i hverdagene også. Det finnes mange selvhjelpsbøker som kan hjelpe deg, om du er interessert i å fikse problemet.

[Gnurk!]

Aldri vært forelsket selv, men 8 måneder hørtes LIKEVEL ut som en enorm mengde tid å være forelsket over?

[Ingenuity]

Jeg kjenner meg til dels godt igjen i situasjonen du beskriver, men på en litt annen måte. Først og fremst var jeg den andre personen i forholdet du beskriver.

 

Jeg forstår godt hvordan du føler det, min tidligere kjæreste hadde samme problem. Jeg vil gjerne si litt om mitt forhold, noe som kan være med å synligjøre noen små hint. Men det vil uansett komme ned til at du tjener ingenting på å presse han til noe han ikke har sagt enda. Dersom det hadde vært meg i hans situasjon, kunne jeg tenkt meg lite værre enn å "bli maset på". Det blir litt "forsvarsmodus" over det hele, det blir litt som å nekte at andre har rett. Ingen liker å bli fortalt hvordan de skal føle.

 

Men.

Jeg ble sammen med min kjæreste da vi var 13 år gamle. Jeg var riktignok rimelig mentalt moden på den tiden, noe som var med på at det fungerte så lenge som det gjorde. Vi var sammen i 9.5 år, til hun gjorde noe som fikk min verden til å rase sammen.

 

Til forskjell var det jeg som sa at jeg elsket henne først, som var etter noen måneder (4-5 om jeg ikke husker feil). Hun svarte meg ikke før dagesvis etterpå, mye på grunn av sin usikkerhet. Men denne usikkerheten vedvarte gjennom hele forholdet, selv om jeg gjorde alt jeg kunne for at hun skulle føle seg trygg og stole på meg. Det sliter mye på en person å legge inn så mye innsats år etter år, og det kommer ned til at personen ikke stoler på deg enda. Det skal riktignok sies at hun slet mye med depresjoner og er en av dem som tydde til selvskading for å få bukt med sine egne problemer.

 

Det jeg prøver å si er at usikkerhet spiser på et forhold. Enten så må du stole på han nok til at du risikerer å bli såret dersom det skulle skjære seg, ellers må du vurdere om du vil fortsette i forholdet. Jeg vet ikke nok om deg/han til å si hva som er problemet, så jeg baserer alt det jeg sier på min egen situasjon.

 

For å si det slik: Du kan forsette slik som nå, der hver dag er fylt med usikkerhet, som ligger som en gnagende følesle hver dag. Eller du kan velge å stole på ham og være den du er. Elsker han deg kommer han til å si det dersom du ikke maser. Det er som å be ham ta å vaske kjøkkene. Desto mer du maser, desto mer vil han sky jobben. Det er nå en gang slik vi menn er bygd opp...

 

Jeg vet at mitt råd til deg er noe du vil synes er vanskelig, og til og med uutholdelig. Men, skal man ha et forhold er man nødt til å la usikkerheten ligge.

[AnonymDiskusjon]

Han vil nok bli knust dersom forholdet deres ryker, det er jeg ganske sikker på.

 

TS her!

 

Hvorfor tror du det?

 

Til dere andre:

Jeg skjønner svært godt at usikkerheten vil gnage på forholdet vårt. Det er bare det at jeg ikke forstår! Jeg vil vite hvorfor han ikke sier det til meg. Er det fordi han faktisk ikke elsker meg? Er det fordi han er redd for å legge "all kjærlighet på bordet" for å så kanskje bli forlatt? (Vet han har blitt såret av ex før).

 

Når vi tidligere hadde denne "elsker deg" diskusjonen så sa han etter mye om og men sa han "ja, i love you", men at det er sterke ord(?) og i tilegg at ting har gått til helv*tte før når han har sagt det. Selvfølgelig tenker jeg (med min usikkerhet) at han bare skylder på den siste delen pga. at jeg sa: "enten er det fordi du er usikker på følelsene dine for meg eller så er det fordi du er redd", så da tenker jeg han valgte å si at han var redd for å ikke såre/miste meg.

 

Han viser dog mye i handling at han er glad i meg, liker meg og vil være sammen med meg. Men når han VET at jeg er usikker og vil ha mye kjærlighet, hvorfor er det så vanskelig å holde igjen disse orda om han faktisk elsker meg?

 

Hvor lenge skal jeg vente da? Altså desto mer vi er sammen, desto mer glad i han blir jeg, og desto mer såret blir jeg dersom ordene aldri kommer og det viser seg at han faktisk ikke elsker meg.

 

Han har ikke problemer med å si: "du er min drømmejente" og "jeg vil ha deg".

 

Må legge til at min ex kjæreste var veldig flink med å sette ord på sine følelser for meg og sa ofte hvor høyt han elsket meg.

 

P.S I dag prioriterte han en dag med kamerater og jeg klarte faktisk å glede meg over hans vegne, uten å gi han dårlig samvittighet.

 

Postet av anonym: d95abdc83004545039717e2b594d4d20

[€uropa]

For ikke lenge siden var det ei annen jente som også var frustrert over at typen ikke ville si "jeg elsker deg". Hun fikk mange gode svar. Du kan lese tråden her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1398601

[Ingenuity]

Til TS.

 

Kjempeflott at du klarte å glede deg på hans vegne.

Men mitt råd til deg blir samme som sist: Ikke stress med ting, for da kan du oppnå at det går andre veien. Håper du klarer å legge til side usikkerheten og fokusere mer på det han gjør i stedet for det han ikke sier

[Target.Aquired]