Omvend meg! - kan en norsk ateist omvendes?

[soulless]

Kjetil Hope, misjonærbarn og eks-teologistudent - nå ateist og aktiv debattant på flere norske nettsteder, forsøkes å omvendes (etter egen fri vilje) av Erik Andreassen - pastor og kristen.

 

http://www.vl.no/omvendmeg/omvend-meg--episode-1/

 

Spennende konsept, og artig å se dialogen mellom disse samt argumentene for og imot

 

Så, er det noen argumenter eller situasjoner der som kunne fått deg til å revurdere din posisjon (om du nå tror eller ikke)?

 

Ville f.eks. et møte med en kvinne som hevder å ha blitt helbredet vært noe som kunne ha omvendt deg? Hva med et møte med en kristen søndagsskolelærer og filosof?

 

Hvilke spørsmål bør pastoren kunne besvare for at du skal endre ditt synspunkt?

 

Hvor mange dårlige svar og hvor mange vanskelige spørsmål skal man akseptere før man begynner å tvile på sin tro? Er det tenkelig at pastoren er den som sitter igjen med en tvil, og ikke Kjetil?

 

PS: Om det blir interesse rundt denne tråden, kan jeg høre med Kjetil om han ikke kan bli med i debatten her, og besvare en del spørsmål rundt serien - hvis han har tid og lyst selvsagt.

[Valkyria]

Postet på "vårt lands" hjemmeside. Om programmet er laget av disse vedder jeg på resultatet er at han ender opp som kristen (uten å ha sett annet enn episode 1 enda)

[soulless]

Tviler sterkt på at Hope ender opp som kristen og jeg har ingen grunn til å tro at han står i ledtog med vårt land.

[phydeaux]

Så, er det noen argumenter eller situasjoner der som kunne fått deg til å revurdere din posisjon (om du nå tror eller ikke)?

Dersom alle verdensreligioner unntatt én hadde forkastet sin tro og konvertert til "den rette", ville det ha vært en interessant tegn...

 

 

PS: Om det blir interesse rundt denne tråden, kan jeg høre med Kjetil om han ikke kan bli med i debatten her, og besvare en del spørsmål rundt serien - hvis han har tid og lyst selvsagt.

Det hadde vært veldig interessant dersom han så seg tid til det.

[тurbonєℓℓo]

Veldig interessant serie!!

Har sett den første nå, men skal se resten snart tenkte jeg. =)

 

Så, er det noen argumenter eller situasjoner der som kunne fått deg til å revurdere din posisjon (om du nå tror eller ikke)?

Det er vanskelig å svare på men tviler på det sterkeste... Etter så mange år brukt til å kritisere bibelen og kristendommen, fordi man ser så mange hull og svakheter, direkte feil, samt ha erfart hvordan de troende selv argumenterer, så kan jeg vanskelig forestille meg at noe kan få meg til å revurdere min posisjon... Jeg tror det er komplett umulig...

 

Når man har gått igjennom en prosess hvor man har gått fra å være kristen, til å bli ateist, og har vært aktiv ateist (aktiv i diskusjoner) i over ti år, så tror jeg det skal en god del til for at det dukker opp et "religiøst geni" som er så god i retorikk og overtalelse, at han eller hun, klarer å omvende en ...

 

Det hadde jo vært morsomt dersom noen hadde klart det. Altså omvende meg til å bli kristen... Men slik jeg ser det så er den sjansen uhyrlig liten, så liten at jeg ikke ser det som sannsynlig overhodet.

 

Ville f.eks. et møte med en kvinne som hevder å ha blitt helbredet vært noe som kunne ha omvendt deg? Hva med et møte med en kristen søndagsskolelærer og filosof?

Jeg har vært borte i folk (også kvinner) som har hevdet at de er blitt det, men jeg fnyser alltid inni meg - for jeg vet innerst inne i hjertetarmen at det er bare noe den personen har 'fått for seg'. Personen tror så mye på Gud, og Gud gjennomsyrer alt som er av tanker, og dersom det skjer noe som kan bli tolket som et under i form av helbredelse eller hva det enn nå er, så blir det det for den personen. Jeg tror ikke et fnugg på det... En søndagskolelærer tror jeg ikke ville klart å omvende meg heller...

En filosof kan muligens klare det... Men det kommer jo an på... Jeg tror ikke det...

 

Hvilke spørsmål bør pastoren kunne besvare for at du skal endre ditt synspunkt?

Først må han definere Gud, og gjøre rede for hvorfor akkurat den definisjonen av Gud er den riktige definisjonen av Gud. Så må han sannsynliggjøre eksistensen av denne Guden og argumentere for hvorfor det er viktig for meg å tro på denne guden uten å bruke himmel eller helvete/evig liv eller evig fortapelse som virkemidler i argumentasjonen. Han må kunne forklare hvorfor Gud generelt sett er dum, sint, irrasjonell, sjalu, hovmodig, tilbedelseskåt (har behov for tilbedelse og oppmerksomhet).. Han må forklare hvorfor det bare eksisterer én Gud, og hvorfor man velger å kalle det "Gud" og ikke noe annet... Han må begrunne på saklig måte hvordan det kan ha seg at Jesus gjorde mange mirakler foran øynene på jøder og andre samtidsmennesker uten å i det hele tatt bli nevnt i andre kilder utenom bibelen, og må forklare hvorfor så svært få jøder i det hele tatt trodde på ham da han levde (med tanke på at han gjorde så mange mirakler/undere...)

 

Må også kunne svare på hvordan det kan ha seg at Jesus på veldig mange måter skiller seg fra "Faderen" (guden i gt) men likevel blir påstått å være den samme Guden/personen.

 

Det er mange spørsmål. Og jeg stiller dem hele tiden her inne på forumet, og har gjort dette også på andre forumer tidligere.. Og det er hundrevis av kristne som har hatt muligheten til å svare ordentlig på alt dette, men jeg har ikke hørt ett eneste godt svar på noe av det på over ti år, og vel så det...

 

Jeg vedder på at de ikke klarer å besvare disse spørsmålene på samme måte som jeg ikke klarer å svare på dem... Og at de kristne stort sett unngår/ignorerer det, eller hopper over det, slik at de kan leve videre med troen.. (Mange er direkte redde for å miste den, og unngår med vilje en diskusjon, der troen blir satt i tvil: Man ønsker rett og slett ikke bli konfrontert med svakhetene; Ta et eksempel: Svigerfaren min, uberkristen fyr, ... når vi kommer til et punkt hvor jeg stiller et kritisk spørsmål som angår bibelen, når han en sjelden gang forteller en eller annen "historisk begivenhet" skrevet ned i bibelen, så bruker han en følgende hersketeknikk: Han hever stemmen, gir et tåpelig svar, og avslutter samtalen som om det var han som vant "debatten" og skifter tema brått... Slik unngår han flere ubehageligheter...)

 

Hvor mange dårlige svar og hvor mange vanskelige spørsmål skal man akseptere før man begynner å tvile på sin tro? Er det tenkelig at pastoren er den som sitter igjen med en tvil, og ikke Kjetil?

Det kommer helt an på hva slags personer dette er. Hvor mye de faktisk har kunnskap om, og hvor mange debatter de har hatt.

Dersom pastoren har minst erfaring, og er intelligent nok, så vil han, dersom han ikke bare er pastor for morroskyld (noen gjør jo dette fordi de kan tenkes å trives i et slikt yrke, selv om de ikke nødvendigvis innerst inne tror på det) - så vil nok han begynne å tvile...

 

PS: Om det blir interesse rundt denne tråden, kan jeg høre med Kjetil om han ikke kan bli med i debatten her, og besvare en del spørsmål rundt serien - hvis han har tid og lyst selvsagt.

Hadde vært kult. =) Få med presten også i samme slengen... ;-P

Endret 19. desember 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[cuadro]

Tok meg tid til å se de åtte (så langt) utlagte episodene. Kjetil Hope virker forøvrig veldig balansert og med lite verbal "slagkraft". Jeg tror han - som meg - er noe skuffet over innholdet i de korte episodene. Det er nærmest ingen konfrontasjon rundt selve trosaspektet, og det kan kanskje skyldes på en noe uerfaren programleder.

 

Jeg merker meg enormt mange tilskrivne "ad-hoc"-løsninger;

 

"Kan det være at Gud gjør dette mulig [at barn fødes]?" - Ja, men hvorfor trumfer dette en gjeldende koherent forklaringsmodell?

 

"Kan det være Gud som gir oss denne søken etter svar [på disse eksistensielle spørsmålene]?" Ja, det kan være. At noe kan være, sier så alt for lite. Det kan også være at Gud ikke eksisterer, og da følgelig at Gud ikke besetter oss med denne nysgjerrigheten. Da må vi besvare spøsmålene om hva nysgjerrighet er, og hvorfor vi føler det. Idéen om Gud berører kun problemstillingen om disse er kausalt avhengige, og i så måte er Gud evident i den underliggende problemstilling og ikke i motsatt virkning. Å innføre dette allerede i premisset for spørsmålssettingen blir da høyst overfladisk og ikke minst bakvendt.

 

---

 

Jeg skulle gjerne sett Kjetil Hope ha mer å arbeide med. Hvordan han argumenterer hadde vært interessant å få med seg, men i denne serien virker det ikke å være så mye fokus på det. Desverre.

[Quote]

Det jeg lurer på er hvordan man VET det f. eks. kristendommen er riktig. Det finnes mange religioner, så hvordan vet man 100% sikkert at man har valgt riktig?

 

La oss si at man står i helvete, hvor djevelen tar i mot en. Han ber de kristne stille seg opp på rekke, for så å si; "Sorry, but the jews were right" (Fin sketsj av Rowan Atkinson).

[тurbonєℓℓo]

Det jeg lurer på er hvordan man VET det f. eks. kristendommen er riktig. Det finnes mange religioner, så hvordan vet man 100% sikkert at man har valgt riktig?

 

La oss si at man står i helvete, hvor djevelen tar i mot en. Han ber de kristne stille seg opp på rekke, for så å si; "Sorry, but the jews were right" (Fin sketsj av Rowan Atkinson).

Når alt kommer til alt, så er det egentlig ingen verdens ting som tyder på at "kristendommen er riktig" . Hva skulle det være?

 

Det eneste holdepunktet man har for å anta noe slikt nå, bunner i uvitenhet om hvordan ting faktisk foregår i naturen... I tidlig barndom og ungdom hvor jeg var kristen, så forstod jeg ikke mekanismene i naturen som har gjort det mulig "å skape liv" - så jeg forskjøv problemet bakover til en allmektig Gud: som egentlig hovedsakelig bare en idé oppe i hodene våre, men som i seg selv er uforklarlig og uforståelig, sånn i bunn og grunn.

 

Når noen sier Gud(!) så virker det så selvsagt...

Men det er det ikke. Det er ingen som tror på høyere makter/overnaturlige entiteter, som vet hva slags vesen, eller hva slags natur det vesenet som de tror på, har/er...

 

Selv vet jeg ikke hva Gud er.

 

Gud kan beskrives med en lang rekke egenskaper, som for eksempel allmektig, allvitende, allestedsnærværende, skaperen av alle ting, Far til alt levende - og man kan legge til diverse meninger og synsinger i munnen på denne, men vet man hva det er? Nei.

 

Gud er ikke noe svar...

Gud har nesten alltid vært et galt svar.

For eksempel så trodde man at det var en Gud som lagde lyn og torden, det fant man ut var feil når man forstod de naturlige mekanismene bak lyn og torden, at Gud ikke er svaret på dette...

 

På samme måte er Gud intetsigende når det kommer til barn som blir født og etc. Det er ingen forklaring, det er en bortforklaring når man ikke selv har svaret..

 

Så når folk uttrykker "Gud" så er det synonymt med; "Jeg vet ikke", med den eneste forskjellen at den som svarer"Gud" - tror han vet noe han egentlig ikke vet, i motsetning til den som sier; "jeg vet ikke"...

Endret 19. desember 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[Metaldude]

Så, er det noen argumenter eller situasjoner der som kunne fått deg til å revurdere din posisjon (om du nå tror eller ikke)?

 

Vel, det hadde hjulpet med et lite snev bevis.

[Myagos]

Synes serien har lite debatt, og veldig mye PR for diverse kristne organisasjoner. Fyren selv sier veldig lite i hver episode. Ganske kjedelige greier.

[soulless]

Tok meg tid til å se de åtte (så langt) utlagte episodene. Kjetil Hope virker forøvrig veldig balansert og med lite verbal "slagkraft". Jeg tror han - som meg - er noe skuffet over innholdet i de korte episodene. Det er nærmest ingen konfrontasjon rundt selve trosaspektet, og det kan kanskje skyldes på en noe uerfaren programleder.

 

Jeg merker meg enormt mange tilskrivne "ad-hoc"-løsninger;

 

"Kan det være at Gud gjør dette mulig [at barn fødes]?" - Ja, men hvorfor trumfer dette en gjeldende koherent forklaringsmodell?

 

"Kan det være Gud som gir oss denne søken etter svar [på disse eksistensielle spørsmålene]?" Ja, det kan være. At noe kan være, sier så alt for lite. Det kan også være at Gud ikke eksisterer, og da følgelig at Gud ikke besetter oss med denne nysgjerrigheten. Da må vi besvare spøsmålene om hva nysgjerrighet er, og hvorfor vi føler det. Idéen om Gud berører kun problemstillingen om disse er kausalt avhengige, og i så måte er Gud evident i den underliggende problemstilling og ikke i motsatt virkning. Å innføre dette allerede i premisset for spørsmålssettingen blir da høyst overfladisk og ikke minst bakvendt.

 

---

 

Jeg skulle gjerne sett Kjetil Hope ha mer å arbeide med. Hvordan han argumenterer hadde vært interessant å få med seg, men i denne serien virker det ikke å være så mye fokus på det. Desverre.

 

Kjetil har blitt redigert litt før han blir lagt ut - mulig de har tatt bort deler av det mest interessante.

 

For øvrig veldig enig med det du sier, det rent redaksjonelle kunne med letthet blitt forbedret slik at serien ble mer interessant.

 

Når det er sagt, så er den siste episoden (nummer 8) den som provoserer meg kanskje mest - måten denne damen legger all ære til sin Gud, og utelukker legenes innvirkning (oppfatter dem her som kun utenforstående "vitner"), virker for meg som en spesielt arrogant og utakknemlig innstilling - her har man et team med leger som jobber knallhardt for å redde liv, så er takken den at vedkommende bruker deres knallharde arbeid som et bevis for Gud? Og attpåtil kritiserer hun Hopes innvending (hvorfor Gud nekter en god del andres bønn/om de ikke tror godt nok), som et dårlig spørsmål.

 

[тurbonєℓℓo]

Synes serien har lite debatt, og veldig mye PR for diverse kristne organisasjoner. Fyren selv sier veldig lite i hver episode. Ganske kjedelige greier.

Jeg sitter igjen med samme følelsen. Har nå sett 8 episoder...

(er det flere forresten?)

 

Det sier jo seg egentlig selv..

Det er jo en kristen avis som har laget til dette programmet.

 

Tror kristne ville følt noe av det liknende, dersom man lagde en serie hvor en kristen blir ledsaget av Richard Dawkins og andre vitenskapsmenn inn i en "ateistisk tankeverden"...

 

Men den fyren kunne ha svart veldig mye bedre, mener jeg, på alt dette... Han var litt lunken, verken kald eller varm, slik jeg ser det.

 

Utrolig mye av det som blir sagt av de kristne i serien som på mange måter er helt bak mål, står uimotsagt...

[Myagos]

Synes serien har lite debatt, og veldig mye PR for diverse kristne organisasjoner. Fyren selv sier veldig lite i hver episode. Ganske kjedelige greier.

Jeg sitter igjen med samme følelsen. Har nå sett 8 episoder...

(er det flere forresten?)

 

Det sier jo seg egentlig selv..

Det er jo en kristen avis som har laget til dette programmet.

 

Tror kristne ville følt noe av det liknende, dersom man lagde en serie hvor en kristen blir ledsaget av Richard Dawkins og andre vitenskapsmenn inn i en "ateistisk tankeverden"...

 

Men den fyren kunne ha svart veldig mye bedre, mener jeg, på alt dette... Han var litt lunken, verken kald eller varm, slik jeg ser det.

 

Utrolig mye av det som blir sagt av de kristne i serien som på mange måter er helt bak mål, står uimotsagt...

 

 

Tror fyren er alt for opptatt av å fremstå som høflig og sliter derfor med å stille utfordrende spørsmål.

[NikkaYoichi]

Så, er det noen argumenter eller situasjoner der som kunne fått deg til å revurdere din posisjon (om du nå tror eller ikke)?

Ja. Empiriske bevis.

 

Ville f.eks. et møte med en kvinne som hevder å ha blitt helbredet vært noe som kunne ha omvendt deg? Hva med et møte med en kristen søndagsskolelærer og filosof?

Nei. Det er mange tusen som hevder å ha blitt helbredet, dog er ingen av disse påståtte helbredingene etterprøvbare, og derfor verdiløse som bevis. Hvis f.eks en mann som har fått amputert begge føttene, plutselig grodde nye føtter ved håndspåleggelse - så ville det gjøre saken interessant. Dog må man altså sette opp en vitenskapelig test, slik at man kan overvåke at det ikke jukses.

 

Hvilke spørsmål bør pastoren kunne besvare for at du skal endre ditt synspunkt?

Ingen logiske krumspring eller apologetiske hopp kan få meg til å endre mening. Objektive, empiriske, målbare og etterprøvbare bevis på den annen side, det kan få meg til å endre mitt synspunkt.

 

Hvor mange dårlige svar og hvor mange vanskelige spørsmål skal man akseptere før man begynner å tvile på sin tro? Er det tenkelig at pastoren er den som sitter igjen med en tvil, og ikke Kjetil?

Det er dessverre ikke så sannsynlig. Tro er nemlig vanligvis ikke begrunnet med empiri og rasjonell tanke, men evnen til å forkaste rasjonalitet og empiri, tilgode for troen.

[Thitorkin]

Episode 8, dama vil koble ut hjernen sin....

[тurbonєℓℓo]

 

 

Er det flere en meg som ser likheter?

Endret 19. desember 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[тurbonєℓℓo]

Synes serien har lite debatt, og veldig mye PR for diverse kristne organisasjoner. Fyren selv sier veldig lite i hver episode. Ganske kjedelige greier.

Jeg sitter igjen med samme følelsen. Har nå sett 8 episoder...

(er det flere forresten?)

 

Det sier jo seg egentlig selv..

Det er jo en kristen avis som har laget til dette programmet.

 

Tror kristne ville følt noe av det liknende, dersom man lagde en serie hvor en kristen blir ledsaget av Richard Dawkins og andre vitenskapsmenn inn i en "ateistisk tankeverden"...

 

Men den fyren kunne ha svart veldig mye bedre, mener jeg, på alt dette... Han var litt lunken, verken kald eller varm, slik jeg ser det.

 

Utrolig mye av det som blir sagt av de kristne i serien som på mange måter er helt bak mål, står uimotsagt...

Tror fyren er alt for opptatt av å fremstå som høflig og sliter derfor med å stille utfordrende spørsmål.

Tror jeg også... Det virker i alle fall slik. Han har sikkert opplevd hva som kan skje dersom han blir litt mer utfordrende. Det var spesielt en ting jeg la merke til, og det var at han sa noe om at i barndommen fikk han ikke lov til å tenke kritisk / stille enkelte spørsmål vedrørende troen, og liknende.

 

Jeg har selv, som beskrevet litt ovenfor, opplevd å bli frastøtt på frekke måter, noe som igjen har fått meg til å moderere meg noe i senere IRL dialoger med kristne... Her på forumet går det for eksempel ikke an å heve stemmen for å overrumple meg, slik jeg har opplevd IRL... Selv om Atlanterhavet forsøker seg med STORE BOKSTAVER i ny og ned, som da leses av meg som en måte å forsøke å heve stemmen skriftlig på...

 

Var det flere enn meg som merket at den ekle lyden ble hevet underveis forresten? Fikk nesten øreverk her.. Men mulig det er noe med det nye head-settet mitt... Men mannen ble nesten noen steder støyet ned, slik at man måtte konsentrere seg hardt om hva som ble sagt.

 

Et eksempel hvor jeg selv har blitt overrumplet, uten at jeg husker det ordrett, var da jeg sa at: "for meg er de aller fleste historiene i GT, i alle fall i svært store trekk; mytologiske beretninger og har ikke skjedd i virkeligheten" - Da har jeg fått ett: "Sånt er det ikke så veldig lurt å snakke om her"-svar... Jeg husker ikke riktig, men noe liknende i den duren der... Men jeg husker det at jeg ble påmint dette at det ikke var smart å snakke om det "her"...

Snakke om hva? Litt frustrert, husker jeg også at jeg ble, og innerst inne litt irritert, men forsøkte å skjule det... Hvorfor ikke? Hvorfor kan ikke jeg si meninga mi? Skal jeg bare sitte å jatte med når en kristen person skal fortelle historier fra bibelen? Skal jeg bare nikke å si: Ja, sånn var det, ja, og du har rett i det, ja" når jeg så absolutt ikke tror et fnugg på det???

 

Ikke hva jeg sa sånn konkret, men jeg husker det med at stemningen ble sur, og at jeg ble fortalt at "slik burde du ikke snakke om her"-utsagn, hvor jeg krampeaktig lener meg tilbake i sofaen lamslått av undring over at det faktisk gikk an å si det på den måten. Er det virkelig "fy" å stille spørsmålstegn ved for eksempel "hvor alt vannet kom fra, og hvor tok det veien"-spørsmål, når det gjelder syndefloden?

Påpeke at det som beskrives der er mer vann enn det eksisterer i hele vår galakse??? (Fyren tror jo, at bare det regner lenge nok, så skjer det(!!!!) han kan tydeligvis ikke så veldig mye om hvordan dette med vær og vind fungerer... Eller det vil si, han gjør vel kanskje det, fyren er jo ikke helt korka selv om jeg kanskje gir et uttrykk for nettopp det, men akkurat når det kommer til kristendommen så endrer han seg, og blir som et ja, heh, hva skal man si? Et barn igjen? Eller i forhold til troen, blir han litt tilbakestående? Hehe...

 

Det jeg sa var uansett nesten verre enn å banne, følte jeg. Så egentlig forstår jeg fyren i det programmet der... Det er jo en god grunn til at kristendommen har så godt fotfeste, og det er jo fordi det er så utrolig mange som vegrer seg, og ikke tør å si i mot, tror jeg. Hele kristendommen holdes i live gjennom ignoranse, og fordømmelse av andres meninger som igjen fører til at "mannen i gata"-som ikke klarer å tro det samme, føler seg ubekvem med å stille kritiske spørsmål direkte... Men man burde ikke bøye av.. Man burde faktisk stå opp og gjøre noe! Kunne vært på tide med en humanistisk nyateistisk "frelsesarmé" for eksempel.

 

Gjerne misjonerende... Fortelle folk at man kan være et godt menneske uten Gud... og så videre... Ha noen som kan presentere "vår side" på en positiv måte... Så blir man kanskje kvitt en del vrangforestillinger som finnes der ute om "de som ikke tror" også... Jeg mener oppriktig talt at de kristne burde få litt konkurranse. Ordentlig konkurranse... Folk som ikke tror på Gud kan vel også servere vafler i godhetens navn på kjøpesentre? Eller samle inn penger til veldedighet slik som Frelsesarmeen?

 

Vel, nå ble jo dette mye mer enn hva jeg hadde tenkt å svare... Men men... Bare følte for å lufte noen tanker etter å ha sett en del på dette programmet...

Endret 19. desember 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[cuadro]

Når det er sagt, så er den siste episoden (nummer 8) den som provoserer meg kanskje mest - måten denne damen legger all ære til sin Gud, og utelukker legenes innvirkning (oppfatter dem her som kun utenforstående "vitner"), virker for meg som en spesielt arrogant og utakknemlig innstilling - her har man et team med leger som jobber knallhardt for å redde liv, så er takken den at vedkommende bruker deres knallharde arbeid som et bevis for Gud? Og attpåtil kritiserer hun Hopes innvending (hvorfor Gud nekter en god del andres bønn/om de ikke tror godt nok), som et dårlig spørsmål.

 

Jeg tok meg ikke så mye tid til denne damen. Hun var overhodet ikke reflektert eller særlig ryddig i sin forklaring. Hun knytter mange løse tråder og befinner seg helt tydelig dypt, dypt ned i konfirmasjonsbiasen. Å raskt avfeie spørsmålet om relasjon som et dårlig spørsmål forteller meg at hun allerede er villig til å sette integriteten til side for å forsvare seg ovenfor problemer som dukker opp.

 

Det er vanskelig å forholde seg til mennesker som ikke er ærlige - selv om historien sikkert ikke er direkte usann. Det er en uærlig vurdering at her eksisterer det "uten tvil" guddommelige krefter som er å holdes for ansvar, og det er en uærlig vurdering at de samme guddommelige krefter i så tilfelle ikke alltid har et ansvar. Det er en uærlig vurdering at hennes tro reddet henne, om den ikke redder andre.

[тurbonєℓℓo]

Jeg fikk litt lyst til å sitere noe jeg selv skrev på et annet forum for mange, mange år siden (2005);

 

 

den frie vilje er umulig gidder ikke skrive noe særlig om det nå derfor setter jeg igang noe annet som kan få øynene opp. om er gud alvitende kan han ikke være god om han sender mennesker til helvete det blir og være til (gud) og vite at mennesket kommer i helvete på forhånd, får og så lage mennesket, som han vet ikke kommer til og tro(på forrhånd) persjonen lever livet og på dommedag blir han dømt til et evig helvete, ikke en time ikke en dag ikke ett døgn ikke en uke ikke en måne ikke et år ikke tusenvis av år ikke milioner ikke miliarder ikke bilioner ikke trilioner, men en EVIGHET I TORTUR OG EVIG PINE! ER Gud da GOD???? . vell dere kristene vil nokk sannsynelighvis ignorere denne nakene sannhet og gå vidre med troen på en kjærlig gud gud, og en ond og skummel djevel. Et spørsmål vil jeg ha svaret på.... det er om satan... om jeg tror, men velger og følge satan og hans plan, hvorfor skal da satan straffe meg eller pine meg? dere får et problem. satans plan var eller rettere sakt Luciffer (som betyr morgenstjerne) får det er det han het før han ble forbannet og sent ned i helvete av gud, skulle stige opp over gud og frata gud tronen,, dette fordi han ikke likte fårmen gud styrte på... altså Lusiffer er god, men gud ville selvfølgelig ikke at en annen skulle ta plassen derfor sente han lusiffer ned i dypet og forbannet ham og kalte han Satan og så at det var ondt..., og alle engelene som stemte på han under valget, ble under valgvaka: også sent ned i dypet sammen med satan og ble kaldt demoner og gud så det var ondt. så lagde han edens hage får derretter og plante et "narre" tre også kalt visdommens tre, og så at det var godt så lagde han Adam lot ham få lage navn på di milioner av forkjelige vesener som levde her på jorda, derretter tok han og reiv ut to ribben mens mannen lå å sov, og lagde a Eva, (...) så plutselig i treet var det en fyr som sa til eva at om du spiser av eplet der vil du bli som gud og kjenne godt og ont, denne fyren jeg snakker om er som aaaaale kristne vet er en SLaaaAAANGE som kan SnaaaaaaAAAke!!!!!! dette er da satan...... vell eva spiser får AALE damer er jo mere lettlurte enn menn er di ikke??? som lutther, som sier bare sludder skriver (skreiv)...... jeg håpper over litt pisspreik derfor blir historien sånn som du nå har lest og sånn fortsetter jeg. vell begge to spiser av eplet og på vipsen kan di alt om godt og vont, di kan bl.a skille mellom et surt eple og et modent eple. men det som iriterer Gud mest er nokk at Adam ville skjule tissefanten sin (lurer på hvorfår det var jo ikke akkurat så mange der) da gud som hadde lagd narre treet og sent satan inn i hagen sin så begynte han og gnåle om synd og alaskens "heerreeeguuuud" saker....... og inførte noe som vi i dag kaller får ARVESYNDEN!!! (...) vell menneskene formerer seg og blir mange og di synder som bare faen helt til gud blir sint og sender en liten fomm over jorden.... flommen var faktisk og nå tuller jeg ikke dette er ikke noe jeg har funnet opp...... 5 meter over MOUNT EVREST!!!!!!!! (...) noa som var den eneste mannen gud syntes var en kjærnekar ble ikke tatt av flommen derfor lever vi i dag!! er det ikke fantastisk!! men enda har han ikke blitt kvitt arve synden, han som er allmektig kunne vell her (som om han ikke kunne gjort det før) lagd to persjoner som var syndefrie uten det treet???? dette er svært sentralt bør være får kristen folket får alt henger i sammen. synd og straff(...) jesus dør og tar all synd og straff på seg på korset og blir kåret til kongenes konge herrenes herre av hvem? jo selvfølgelig av den gode barmhjertige guUd! Hvor kom jesus fra? hvem hvar han? jo nå skar du få høre no rart: jesus ble født i betlehem hæn i ei krybbe, mor hass heter Maria far hass Jave og Josef. åså har det seg slik fatt at Jesus faktisk ble til ved en jomfru fødsel!?!?!?!?!?! (...) grunnen til at di vise mennene traff pån Jesus Kristus var at di fulgte ei stjerne på himmelen som di bare viste helt innerst inne i hjertetarmen var betlehems-stjerna som førte til Tha Jesus Christ, Tha Lord of tha human kind. er det ikke fantastisk at EN persjon kan rydde opp etter sin store almektige far????? forklare og bortforklare alle brølerene far hass har gjort igjennom tidene? desuten er vi lovet evig liv hallejula så lykkesalig jeg er!! men når jeg tenker på di folkene som levde før jesu tid undrer jeg meg stadig vekk hvor di kom henn men da har jeg alerede fått en fårklaring

 

 

Syntes selv det var litt artig, så jeg fant det for godt å lime det inn her.. Hva syntes dere om det forresten? Ja, jeg vet, var tidligere ikke så opptatt av rettskrivning, og sånt. Men det har kommet seg. Øving gjør mester vet du!

 

Hadde vært koselig å få en kommentar på det

 

 

Det er dette jeg mener er så fint med internett! Den geniale oppfinnelsen vi kan ta i bruk i dag! Jeg kan bare søke opp noen særegne ord som bare jeg kan få meg til å skrive, i dette tilfellet: "Hjertetarmen" - og finne mine egne innlegg... Hehe.. Dette er et eksempel. Det fine er at man kan se hvordan man selv tenkte flere år tilbake, om man tenkte annerledes da, og så videre. Derfor føler jeg for å skrive så mye som mulig, for å bli klok på meg selv, i gammel alder. Når jeg blir så gammel at jeg ikke kan skrive lenger, skal jeg lese alt det jeg finner av meg selv og de jeg har diskutert med tidligere.. Det er ikke rent lite(...!!!!!...)

 

For meg er det veldig meningsfylt å skrive... Vil nesten si at det er det mest verdifulle jeg føler at jeg gjør. =) På denne måten kan jeg også se forskjeller fra hvordan jeg tenkte før, og hvordan jeg tenker i dag. I dette tilfellet vist over, så er jeg enig med meg selv. Men jeg har flere eksempler hentet fra bibelguiden.com som jeg ikke er like enig i. hehe... Eller føler at jeg roter fælt og tuller for mye...

Endret 19. desember 2011 av °•.°•.°•. тυявσ nєℓℓσ .•°.

[тurbonєℓℓo]

Oppdatert #19