Anmeldelse: Trine 2 (Mac, PC, PS3, X360)

[casemodd]

Till de siste innleggene dine Odesseiron: Du prøver å gjøre det til et smak og behag-spørsmål, men det er ikke essensen her og er heller ikke særlig fruktbart. De tingene jeg og mange andre har kritisert spillet for er så alvorlige objektivt sett, at de ikke kan overses.

 

At å innta en litt mer profesjonell holdning og vurdere de ulike kritererier og mekanikker er å synse, får stå for din regning. Synsingen er vel nettopp mest fremtredende i en fullt ut subjektiv tekst. Anmeldelsen har så lite objektivitet ved seg som jeg noen gang har sett en anmeldelse tror jeg, og det er vel det som er problemet.

 

For å være ærlig ville jeg ikke hatt problemer med å gi en god karakter til et spill som ikke var helt etter min smak så lenge jeg fant at det fungerte godt på de ting det var ment å gjøre. Ta f.eks Baldurs Gate, det er et spill som ikke er etter min smak - men jeg har likevel ikke problemer med å si at det er et av de beste spill jeg har spilt (og ast jeg skjønner at andre elsker det). Etterfølgerne Dragon Age 1 og 2 var svakere spill i samme sjanger og bekreftet min følelse av at denne sjangeren innen rpg ikke er helt min kopp te. Både subjektivt og objektivt er det mye å si om disse 3 spillene, og jeg mener det er fullt mulig å skrive en anmeldelse som totalt sett er subjektiv, men som likevel klarer å ta noenlunde objektivt for seg hvordan visse vesentlige ting fungerer i spillet og gjerne sammenligne med andre spill i sjangeren. Kampsystem f.eks bør være rimelig greit å si noe fornuftig om som gir mening til andre.

 

Tror jeg har sagt mitt om disse tingene alt for mange ganger i diverse tråder allerede. Jeg bare stusset over at det stod at dere gjør omfattende vurderinger av alt dere anmelder, da det ikke står i stil til hva en får ut av å lese en del av anmeldelsene. Dere er ikke alene om dette, spillbransjen synder over hele fjøla stort sett.

Endret 19. desember 2011 av casemodd

[2ball_]

Gleder meg veldig til å spille dette i romjulen. Trine var fantastisk og flerspiller modus er herlig velkommen!

[Licht]

En del av momentene du tar opp (dårlig grensesnitt, dårlig kampsystem, dårlige dialoger/dialogvalg/konsekvenser og dårlig erfaringsnivåskalering) er rene smakssaker.

 

Dei av desse døma som kan passere som smaksavhengige er kampsystemet og skaleringa. Resten er heilt objektivt sub-par eller direkte dårleg. Default-UI-et er noko av det verst designa og minst gjennomtenkte nokonsinne, uansett plattform. Ein skulle tru botnen var nådd med Oblivion, men interfacet i Skyrim er faktisk eit solid steg tilbake. Plotet og dialogen er på sitt vanlege fanfic-nivå, og graden av reelle konsekvensar og gjensidig utelukkande val - både narrativt og for sjølve verda - er demonstrerbart låg.

 

Ein kan sjølvsagt elske fanfics og kjensla av ei verd som krinsar rundt deg, men det gjer ikkje skrivinga betre eller konsekvensane fleire eller meir omfattande.

Endret 19. desember 2011 av Zealuu

[Odesseiron]

Till de siste innleggene dine Odesseiron: Du prøver å gjøre det til et smak og behag-spørsmål, men det er ikke essensen her og er heller ikke særlig fruktbart. De tingene jeg og mange andre har kritisert spillet for er så alvorlige objektivt sett, at de ikke kan overses.

 

At å innta en litt mer profesjonell holdning og vurdere de ulike kritererier og mekanikker er å synse, får stå for din regning. Synsingen er vel nettopp mest fremtredende i en fullt ut subjektiv tekst. Anmeldelsen har så lite objektivitet ved seg som jeg noen gang har sett en anmeldelse tror jeg, og det er vel det som er problemet.

 

For å være ærlig ville jeg ikke hatt problemer med å gi en god karakter til et spill som ikke var helt etter min smak så lenge jeg fant at det fungerte godt på de ting det var ment å gjøre. Ta f.eks Baldurs Gate, det er et spill som ikke er etter min smak - men jeg har likevel ikke problemer med å si at det er et av de beste spill jeg har spilt (og ast jeg skjønner at andre elsker det). Etterfølgerne Dragon Age 1 og 2 var svakere spill i samme sjanger og bekreftet min følelse av at denne sjangeren innen rpg ikke er helt min kopp te. Både subjektivt og objektivt er det mye å si om disse 3 spillene, og jeg mener det er fullt mulig å skrive en anmeldelse som totalt sett er subjektiv, men som likevel klarer å ta noenlunde objektivt for seg hvordan visse vesentlige ting fungerer i spillet og gjerne sammenligne med andre spill i sjangeren. Kampsystem f.eks bør være rimelig greit å si noe fornuftig om som gir mening til andre.

 

Tror jeg har sagt mitt om disse tingene alt for mange ganger i diverse tråder allerede. Jeg bare stusset over at det stod at dere gjør omfattende vurderinger av alt dere anmelder, da det ikke står i stil til hva en får ut av å lese en del av anmeldelsene. Dere er ikke alene om dette, spillbransjen synder over hele fjøla stort sett.

 

Jeg forstår faktisk ikke hva du mener med at de er så alvorlige objektivt sett at de ikke kan overses. Her føler jeg at du opererer med et konsensus, og jeg er slettes ikke kjent med at flertallet synes at dialogene i Skyrim er dårlige, eller at flertallet synes at kampsystemet er kjipt. Om jeg misforstår deg så mener jeg selvsagt ikke å dra frem et argumentum ad populum og si at flertallet har rett, men du må nesten forklare hvilke objektive mekanikker som gjør at du kan hevde at noe er uomtvistelig dårlig.

 

Personlig kan jeg ikke begripe hvordan du kan beskrive noe som et av de beste spillene du har spilt uten at det falt i smak. Hva er det da som faller i smak? Produksjonsverdien? Den generelle gjennomførelsen? Er det altså viktigere kriterier for gode spill enn at de er fornøyelige å spille? Her kommer vi åpenbart fra ulike tankeskoler, og vi i Gamer opererer med den tankegangen at den eneste betydningsfulle meningen vi kan produsere er vår egen.

 

Jeg ser ikke et samsvar mellom den subjektive linjen vi legger oss på og manglende profesjonalitet. Hva mener du med dette?

 

Samtidig gjør du aldri rede for hva den objektiviteten du etterspør er for noe. For å være helt ærlig så føler jeg faktisk at du motsier deg selv på flere punkter. Store deler av første side av Skyrim-anmeldelsen er en redegjørelse av hva du kan forvente å finne i spillverdenen, og de fleste store systemene i spillet forklares.

 

"Jeg mener det er fullt mulig å skrive en anmeldelse som totalt sett er subjektiv, men som likevel klarer å ta noenlunde objektivt for seg hvordan visse vesentlige ting fungerer i spillet og gjerne sammenligne med andre spill i sjangeren"

 

Eksempler fra anmeldelsen:

 

""Et eksempel på dette er kompanjongene mine. De er ikke detaljerte og dype slik Obsidian og BioWare liker å lage dem, men til gjengjeld er de med meg på grunn av tilsynelatende tilfeldige valg jeg har gjort i løpet av spillet"

 

"Kampsystemet kunne nok med fordel ha vært litt mer fysisk – kanskje man kunne lånt litt fra Mount & Blade, for eksempel"

 

"Skyrim går ikke radikalt bort fra Oblivions tilnærming, og fiendene skaleres fortsatt i forhold til ditt nivå. Men det er ikke like åpenbart lenger, og noen fiender er beintøffe allerede helt i starten."

 

Zealuu: Det er jeg åpenbart uenig i. Om en person setter pris på at inventarsystemets hovedhensikt er å vise en grafisk representasjon av gjenstandene dine, er ikke det en ugyldig mening. Grensesnittet kritiseres vel hovedsakelig for å være ineffektivt med tanke på en omfattende og oversiktlig visning av gjenstandene du bærer rundt på, en problemstilling alle nødvendigvis ikke identifiserer med. Så kan man selvsagt trekke frem læresetninger for grensesnittdesign og typiske føringer for screen real estate, og hvordan Skyrim bryter disse. Det gjør ikke grensesnittet objektivt dårlig, bare ineffektivt.

 

På samme måte er det helt uvesentlig for den store helheten om du personlig synes at de faktiske konsekvensene er grunne. Det er ikke dermed sagt at alle har de samme forventningene til konsekvensen av handlingene dine, Det spiller ingen rolle at man kan demonstrere at de faktiske konsekvensene er lavere enn i spill som Alpha Protocol eller Fallout, eller at de samlet sett er få i antallet i sum, det som spiller noen rolle er etter min mening om den aktuelle spilleren stiller forventninger til dem, og om de i så fall oppfyller dem.

 

"Plotet og dialogen er på sitt vanlege fanfic-nivå, og graden av reelle konsekvensar og gjensidig utelukkande val - både narrativt og for sjølve verda - er demonstrerbart låg."

 

Kvaliteten på skrivingen er laber ifølge din, min og mange andres mening, men igjen, det er regelrett arrogant å presentere det som en objektiv sannhet. Dette er ikke akkurat Cormac McCarthy, men så er ikke McCarthy akkurat en demonstrerbart bedre historieforteller enn hvem enn som har skrevet manuset i Skyrim heller. La nå folk få synes hva de vil om skrivingen uten at man presenterer egen smak som en rettesnor. Jeg er ikke kjent med objektive bedømminger av historieformidling, selv om man kan peke på fellesnevnere blant tekster som faller i smak hos flere.

 

Om dere er uenige eller dette er feil så vil jeg gjerne høre det, men det forutsetter at .det ender opp i diskusjonstråden for Skyrim-anmeldelsen.

[samco]

Flott anmeldelse en av de beste jeg har lest hær på lenge

 

7 av 10 spot on kansje en 6.5? men siden det er jul

[casemodd]

Odesseiron. Rekker ikke svare på så mye, må snart dra. Men disse tingene har jo vært diskutert opp og ned i en mengde tråder om Skyrim og det fremgår der mye detaljer rundt dette fra mange brukere og ikke bare meg selv. Jeg synes ikke eksemplene du dro ut fra anmelder-teksten er gode eksempler på å gå i dybden i dette. Det er for overfladisk rett og slett.

Når det gjelder Baldurs Gate, så sa jeg ikke at jeg ikke hadde det artig /spennende når jeg spilte det - men at det ikke er et spill etter min smak. Og det går på at det er mer fugleperspektiv-orientert og med flere kompanjonger å drasse på (det er ikke helt min stil). Liker bedre 3.person med kamera bak spillfigur som i Risen og Gothic-serien. Men Baldurs Gate er som sagt et veldig bra spill selv om det er annerledes på disse for meg viktige punktene. Det ville vært latterlig å gi det dårlig karakter på det grunnlaget.

 

Det er mye raskere å si hva som er bra enn hva som ikke er bra med Skyrim. Stor, åpen verden, fin og temmelig levende (det siste er veldig bra til å være Bethesda). Jeg kommer ikke på noe særlig mer faktisk.

 

Når det gjelder kamp-system, så har de mye å lære av Dark Souls og Risen som ligger skyhøyt over. Jeg kan tildels gå med på at det kan være litt smak og behag om en ønsker å oppleve at egne kampferdigheter har betydning eller ei, men jeg ville satt pris på om det kom frem i anmeldelsen uansett og det gjelder nok for mange flere enn meg.

 

Skyrim har tonnevis med bugs, og det mest irriterende er vel alle disse crasj til desktop som pc-spillere opplever. Mange bugs gjør også at mange oppdrag ikke kan gjennomføres.

 

Radiohodet listet opp i en tråd (husker ikke hvor) hvilken karakter spillet burde hatt etter Gamers egen tekst som omhandler spillkarakterer. Det var svært treffende og viser at gitt karakter ikke samsvarer med deres egen karakter-skala og slik dere selv har beskrevet kriteriene for de ulike karakterene. Se særlig på karakter 9/10, som ut fra deres egne kriterier burde være en karakter godt over hva Skyrim burde hatt. Det har gått inflasjon i karakterer og skal dere fortsette slik må svært mange spill fremover få minst karakter 9/10, da Skyrim burde ligget på ca 7/10 i henhold til deres egen beskrivelse av karakterskalaen.

 

UI har så mange svakheter, spesielt opplevd for pc-spillere, at det å beskrive alt kan være en prøvelse. Dette er det også masse info om i diverse tråder.

 

Skyrim har vært annonsert som et rollespill, men scorer svakt på det meste som gir inntrykk av det å spille en rolle. Hva skjer med innlevelsen/rollespillopplevelsen når dialoger og dialogvalg, konsekvenser av valg osv er dårlig? Skyrim har 18 års grense, men på disse områdene leverer det til barn og fjortiser. Det er ikke å vise respekt til spillerne og det viser vel bare at de antar at det er flere under den anmeldte aldersgrensen som spiller det - enn de som faktisk har lov til å spille det. Jeg snakker da ikke om dirty innhold, men kvalitet på samtalene.

 

Hvis du trekker en parallell til film eller bokbransjen, vil du se at kritikere stort sett evner å skille mellom godt og dårlig på dette og annet og at de mest seriøse av de er i stand til å drøfte innholdet på en fornuftig måte. Likevel kan en film eller bok bli godt likt av mange, selv om den fikk ganske hard medfart av kritikerne. F.eks finnes det sikkert mange gutter i alle aldre som liker action-filmer med f.eks. Steven Seagal, men de fleste anmeldere klarer likevel å få frem at det meste er middelmådige greier. Selv om det er mye heftige eksplosjoner og kamper og bilkjøringer osv. så klarer de altså å analysere innholdet og gi en fornuftig anmeldelse som gir mening. Det burde også være mulig med spill.

[radiohodet]

Radiohodet listet opp i en tråd (husker ikke hvor) hvilken karakter spillet burde hatt etter Gamers egen tekst som omhandler spillkarakterer. Det var svært treffende og viser at gitt karakter ikke samsvarer med deres egen karakter-skala og slik dere selv har beskrevet kriteriene for de ulike karakterene. Se særlig på karakter 9/10, som ut fra deres egne kriterier burde være en karakter godt over hva Skyrim burde hatt. Det har gått inflasjon i karakterer og skal dere fortsette slik må svært mange spill fremover få minst karakter 9/10, da Skyrim burde ligget på ca 7/10 i henhold til deres egen beskrivelse av karakterskalaen.

 

Prøver du å si at det ikke har kommet 27 klassikere i år? "Et spill som får denne karakteren, vil bli husket i lang tid framover." er det Gamer sier. Gleder meg til å høre noen ramse dem opp på strak arm. Spillbransjen er ikke bare kultur, det må være overordnet kulturen. Jeg klarer ikke ramse opp 27 klassikere fra et enkelt år i noen annen underholdningsbransje, selv om de har en mye lengere fartstid.

 

For å gå litt over til tema, så burde pris vært nevnt i artikkelen, selv om jeg er uenig i at det skal reflektere karakteren. Når det er sagt, så må det være mulig å anbefale spillet mer enn et bedre spill som har en høyere pris, og det synes jeg også godt Gamer kunne tatt med i en linje eller to.

[Epp]

IMHO så kan man dele opp et spill på følgende:

 

 

Graphic

Audio

Gameplay

Addictive

 

Graphics og Audio vil være avhengig av $$$$$

Gameplay og Addictive er ikke knyttet mot $$$$

 

Det er de siste to som er viktigst, men gjerne de to første som blir dradd frem da de to siste som regel er mangelvare i store produksjoner.

 

Eks: BF3 har bra grafikk, men er forferdelig bruker-fiendtlig. Kan ikke slå av AA osv så spillet hakker. Kan ikke endre vanskelighetsgrad uten å begynne på nytt... MW3 har dårligere grafikk, er mer brukervennlig, men like kjedelig som BF3 når det gjelder gameplay og addictive.

 

Skyrim og Witcher 2 har IMHO mye bedre gameplay og addictivity og grafikker er ikke det viktigste. Den er pen nok.

 

etc...

 

Mens beste spill syns jeg er Amnesia og det med høyest addictive i senere tid er Minecraft, syns jeg. Andre godbiter er Darwinia.

 

FPS blir mer og mer "film" og også mer og mer kjedelig syns nå jeg.

 

Men er spillet hypet nok, så blir det vanskelig å sette en lav karakter.

Endret 20. desember 2011 av Epp

[Joachim_F]

Prøver du å si at det ikke har kommet 27 klassikere i år?

Hvorfor skulle det vært rart? Jeg kan ramse opp 27 klassikere som kom i 1993.

 

Edit: Ja, hvorfor ikke.

 

Betrayal at Krondor

Cannon Fodder

The Chaos Engine

Doom

Eric the Unready

Frontier: Elite 2

Gabriel Knight

Goal!

Hired Guns

Lands of Lore

Hand of Fate

Master of Orion

Myst

Quest for Glory IV

Sam & Max

The Settlers

Sim City 2000

SimFarm

Simon the Sorcerer

Space Hulk

Strike Commander

Syndicate

Ultima Underworld 2

Ultima VII Serpent Isle

Veil of Darkness

Wing Commander: Privateer

X-Wing

 

 

Merk: Jeg har ikke nevnt et eneste konsoll-eksklusivt spill eller arcade-spill her. Så det er nok mange flere. Also cue: DU GLEMTE SPILL X DIN SLAMP!!! UBRUKELIG LISTE!

 

Det var ikke spesielt vanskelig.

 

Edit 2: Listen er virkelig ubrukelig. Har blitt gjort oppmerksom på noen spill jeg har glemt, og der har vi perler som Day of the Tentacle og X-Com. Flaut. Men tror ikke det skader poenget mitt, akkurat.

Endret 20. desember 2011 av Joachim_F

[Aspiranten]

Joachims kickass liste

 

Nydelig oppramsing Joachim!

[Feskinger]

Du har en veldig løs definisjon på klassiker, Joachim. For å komme med et annet og minst like usaklig bidrag: Hvor mange filmer har over 9.0 på imdbs topp 250?

[Joachim_F]

Du har en veldig løs definisjon på klassiker, Joachim.

Jaha?

 

"Et spill som får denne karakteren, vil bli husket i lang tid framover. Det er på alle måter en svært sterk prestasjon, og det makter å bevege oss på måter som får oss til å fryde oss - konstant. Vi regner med at disse spillene snart vil bli å regne som klassikere, og gameplayet som er å hente her, forventer vi vil forbli svært engasjerende i lang tid fremover. Hvis disse spillene har feil og mangler, er de uvesentlige for helheten."

 

Dette er så definitivt sant om de fleste av de spillene jeg listet opp. Og skulle du være uenige om et par av mine personlige favoritter kan du bytte dem med noen av spillene jeg hadde glemt, som X-Com og Day of the Tentacle. Eller ta med et og annet Nintendo/Sega/Arkade-spill.

[Feskinger]

La meg omformulere meg. Selv om det er klart at spillmediet ikke kan sammenlignes med andre kunstformer, og det er relativt uproblematisk å finne et femtitalls spill fra et hvilket som helst år som er underholdende uten at de mister underholdningsverdien i overskuelig framtid, gjør det dem ikke automatisk til klassikere. En klassiker er et spill jeg vil si det er obligatorisk å spille for å forstå en sjanger, et spill som utmerker seg både som autonomt verk og som et eksempel på en estetikk, ikke noe halvunderholdende man kan trekke fram i fylla og fryde seg over at fortsatt fungerer på et vis. Pitchfork og The Wire kjører jo for eksempel årets femti beste album, begge innenfor sin horisont, og for målgruppen er det liten tvil om at musikken de trekker fram er interessant. Men hvis man leser disse magasinene, forstår man at svært få av de verkene som trekkes fram egentlig er klassikere. For all del, jeg har en venn med en platesamling på fem tusen plater og eier selv rundt regnet 500 romaner, så det er ingen som bestrider kvaliteten i spillene du ramser opp, men for meg er det store flertallet 7- og 8- av 10-spill. Når jeg for eksempel oppramser filmåret (jeg ser kanskje 30 nye filmer i året, de fleste av dem kritikerroste), er det som regel 2-5 filmer jeg synes er gode nok til å bli regnet som klassikere, og kanskje fem filmer jeg ikke liker, men ser at andre klarer å forsvare statusen til. Igjen er det vanskelig å sammenligne, men jeg tror grunnen til at spillere har et helt annet forhold til mediet sitt er at de enten har alt for mye tid (seriøst: hvis du arbeider og har andre interesser - hvordan i all verden skal du komme deg gjennom femti spill i året?) Bør ikke definisjonen på klassiker speile hvor mye tid en utdannet person har til rådighet? Om vi liker det eller ikke er spill en forbruksvare på det nåværende stadium, og selv om det selvfølgelig er snakk om personlig smak, skal det litt til om jeg prioriterer et spill over annen underholdning. Det at det for meg er umulig å stole på Gamer.no når jeg skal kjøpe spill, er selvfølgelig ikke representativt, men burde likevel være et varsko om at det ikke er samsvar mellom kritikken og forbrukeren. Merk at jeg skriver kritikken, det er ikke slik at jeg forventer at anmeldere skal være enig med meg i alt, men når det er kræsj i selve definisjonen på hva som gjør noe tidløst underholdende (for meg er det ikke grei tidtrøyte). Når jeg spiller en klassiker forventer jeg en unik og original opplevelse som ikke uten videre lar seg replikere, et spill som kan spilles igjen og igjen eller som brenner seg inn på netthinnen og levner et uutslettelig inntrykk.

[Joachim_F]

Bør ikke definisjonen på klassiker speile hvor mye tid en utdannet person har til rådighet?

Det er et artig forslag. Men nei.

 

Jeg vet ikke hvor mange av disse spillene du har spilt. Men det skal godt gjøres å kutte listen min ned med mer enn en liten håndfull personlige favoritter, uten å fjerne spill som det er temmelig bred enighet om at er klassikere, og som strengt tatt bør spilles av alle med en viss interesse for spillmediet.

 

Om du ikke har tid? Synd. Synd for deg. Det forandrer ikke hva disse spillene er.

 

 

Edit: Kan legge til et lite bipoeng som er relevant for grunnen til at jeg postet listen i utgangspunktet. Dette er alle spill som generelt fikk like gode karakterer da som enkelte mener vi gir for mange av nå. Det fantes garantert mange som hadde mye negativt å si om enkeltspill på lista og klaget høyt over datidens spillpresse som gav dem så gode karakterer, men de har vi heldigvis glemt nå. Spillene, derimot, har vi ikke glemt.

Endret 21. desember 2011 av Joachim_F

[Feskinger]

Omtrent halvparten. Borring skrev en tekst som forsøker å addressere noe av det problematiske med den gigantiske kanonen du ønsker. Vi har ikke gjort noen sak av karakterinflasjon, hvilke spill som fortjener og ikke fortjener klassikerstaus, men ser ganske enkelt på mengde, og hvilken praktisk betydning 20-30 klassikere i året har for oversikten til menigmannen og de som forsøker å kombinere skriving om spill med andre ting.

 

Veien mot toppen

 

Tror du forresten det er mulig med en kanonkåring av spill som går på tvers av sidene i Norge? Spillborring er mer enn villig til å organisere dette hvis interessen for en slik kåring er til stede.

[Licht]

Hvorfor skulle det vært rart? Jeg kan ramse opp 27 klassikere som kom i 1993.

 

Om dette skal halde vatn i nokon særleg grad, så må du jo òg kunne finne rundt rekna 20 klassikarar per år frå 1993-2011, for å demonstrere at 27 klassikarar i år er eit realistisk tal. Sjølv trur eg det er eit ganske så oppblåst tal, og trass i at dette sikkert fort vil degenerere til ein diskusjon om definisjonen på ein klassikar (som eg, mal apropos, tenkjer er noko i retning av "eit verk innanfor eit medium du ventast å ha opplevd om du har eit snev av interesse for nemnde medium"), så er eg ikkje heilt samd i klassikarvurderinga av alle dei spela du ramsa opp, heller.

 

I høve til året 2011, trur eg heller ikkje at den framtidige resepsjonshistoria for spel kjem til å bry seg så veldig mykje om til dømes LoTR: War in the North - eit spel de har utropt til klassikar i år.

Endret 23. desember 2011 av Zealuu

[Joachim_F]

Hvorfor skulle det vært rart? Jeg kan ramse opp 27 klassikere som kom i 1993.

Om dette skal halde vatn i nokon særleg grad, så må du jo òg kunne finne rundt rekna 20 klassikarar per år frå 1993-2011, for å demonstrere at 27 klassikarar i år er eit realistisk tal. Sjølv trur eg det er eit ganske så oppblåst tal, og trass i at dette sikkert fort vil degenerere til ein diskusjon om definisjonen på ein klassikar (som eg, mal apropos, tenkjer er noko i retning av "eit verk innanfor eit medium du ventast å ha opplevd om du har eit snev av interesse for nemnde medium"), så er eg ikkje heilt samd i klassikarvurderinga av alle dei spela du ramsa opp, heller.

Det er greit, men som sagt: Jeg har ikke nevnt et eneste konsolleksklusivt spill eller spillehallspill, og jeg har glemt betydelige mesterverk på datamaskin også. Så hvis du har kjennskap til spillåret 1993, og spillene som kom da, skal det godt gjøres å lage en liste på.. hva? 10 spill? 5? uten å drite fullstendig på leggen ved å unnlate særs viktige spill som burde vært med.

 

Jeg tror forøvrig ikke det hadde vært problematisk for meg å lage en tilsvarende liste med 20+ klassikere for hvert år i perioden 1990 til 2011. Jeg tror heller ikke det hadde vært særlig vanskelig å kjapt avfeie hver enkelt liste om man har et ønske om det og kanskje mangler erfaring med de individuelle spillene. Så hvor konstruktivt det hadde vært vet jeg ikke.

 

feskinger: Jeg tror ikke det hadde vært mulig. Jeg tror generelt at folk i den norske spillpressen er for unge til at det hadde fungert, og at "kanon" dermed hadde blitt preget av nyere spill (fra de siste 15 årene), et knippe klassikere som "alle" kjenner (hei LucasArts og Mario) og eldre spill av den typen som blir utgitt igjen og igjen (som spillehallspill, da spesielt japanske). Ikke nødvendigvis de beste og/eller viktigste spillene. Det samme gjelder forøvrig den internasjonale pressen. Jeg synes heller vi skal la være å lage en "kanon" enn å lage det som i alle tilfeller bare gir et ekstremt begrenset og sannsynligvis også svært misvisende bilde av spillenes historie.

Endret 2. januar 2012 av Joachim_F

[oblivian]

Trine 2 med nVidia 3D Vision er det peneste spillet jeg noen gang har spilt, ever. Får ikke sagt hvor bra det ser ut i stereoskopisk 3D i 120 Hz. I 2D er det selvfølgelig et veldig pent spill, men det er i 3D det virkelig åpenbarer seg.