Hvordan få kontakt?

[XoideX]

Det er en jente som jeg gikk på skole med i barne og ungdomsår. Hun har kanskje alltid vært litt spesiell, og jeg kan huske at hun ikke hadde så mange venner da vi gikk på skolen. Hun trakk seg ofte inn i seg selv selvom vi prøvde å ta kontakt. Det som er, det er at jeg synes veldig synd på denne jenta. Vi er nå 22 år, og hun har ikke jobb, og går heller ikke på skole. Hun går for det meste hjemme, om hun ikke er med moren sin i butikken. Det jeg lurer på er om noen kan gi meg tips til hvordan jeg kan gå frem for å få kontakt med henne. Jeg misstenker at hun har enda færre venner nå enn på ungdomsskolen og at hun er mye ensom. Jeg ønsker å gjenoppta kontakt, da jeg synes hun er en hyggelig jente. Er det noen som har noen råd?

[Maria1990]

Ser du henne ofte? Pleier du å snakke med henne når du ser henne?

 

 

Dersom du tror hun har en positiv innstilling til deg, bør du spørre henne om hun vil være med ut en gang; kanskje har dere noen felles interesser?

 

Eks; liker dere film, så kan du jo be henne med ut på kino. Osv...

[XoideX]

Dette er en venninne som jeg er oppriktig bekymret for.. Vi er begge jenter.. Det som er, er når hun er ute da, så er det stort sett i matbutikken med moren sin. Jeg syns det er så synd, men oppveksten hennes har gjort slik at jeg tror at hun er redd for å gå ut, redd for å snakke med mennesker osv..

[Gjest Slettet-lQle7N2M]

Har kjent et parr slike mennesker opp gjennom årene. Og jeg var ærlig talt litt slik for en god stund tilbake.

 

La meg først gi deg skryt for at du bryr deg, du er tydeligvis et godt menneske siden du ønsker å hjelpe en annen person som har der vondt. Kudos to you

 

Når det gjelder hvordan du skal komme i kontakt med henne vil jeg anbefale at du prøver å finne en av hennes interesser som du kan dele med henne. Ikke for å være for stereotypisk men slike personer(om hun er den type person jeg tror hun er da) pleier veldig ofte å være veldig interessert i enkelte ting. Prøv å bruke denne interessen for oppnå kontakt.

 

Etter dette tror jeg du rett å slett bare må pushe henne ut av huset. Vær forsiktig i begynnelsen, men ikke gi deg. Hun vil mest sannsynligvis være veldig motvillig i begynnelsen. Men selv om er motvillig betyr ikke dette nødvendigvis at hun ikke vil, bare at hun syns det er skummelt og ubehagelig å gjøre uvante ting.

Hun kommer til å ha det litt jævlig i begynnelsen, men det blir bedre med tid. Man må bare igjennom det.

 

Om hun har virkelig store problemer kan de også være fornuftig å oppsøke en psykolog.

[XoideX]

Ja, ikke sant.. Hun er typisk sterio- type.. Hester er vel egentlig det store.. Var iallfall det på u-skolen, og vgs.. Noe hun måtte slutte med pga hennes foreldre.. Jeg syns det er så utrolig trist, kan ikke få sagt det nok.. Jeg har prøvd å få kontakt gjennom fb, men hun har ikke svart.. Så jeg føler meg litt rådvill.. Jeg ønsker ikke å være noen bedreviter eller noe, og føler at jeg trenger meg inn på hennes komfort sone.. Samtidig som jeg vet at kanskje dette er nødvendig.. Tusen takk for svar