Hvor langt skal tvilen gå til gode for en mulig kriminell?

[Gnurk!]

Jeg kan utdype mer i morgen, eller de som kan mer om lov- og rettsystemet kan svare, men kan ta en kjapp analogi her.

 

En person blir tatt med 13 kilo kokain i ryggsekken sin. Han påstår det er til eget bruk og ikke videresalg. Så vidt jeg vet er det forskjellige lover og straffer som gjelder for besittelse og distribusjon/videresalg, hvor sistnevnte har strengere strafferammer. Hvis denne personen da påstår i retten at dette var til eget bruk, vil selvsagt ikke domstolen se på dette som troverdig. Hvorfor skal en enkeltperson kjøpe flere års forbruk av narkotika kun til eget bruk? Det henger ikke på geip, og politiets standpunkt om at det er svært sannsynlig at det var ment for videre distribusjon, og vil ikke legge vekt på den hypotetiske tvilen den anklagede har fremmet, til tross for at politiet ikke tok han i å selge, kun å ha det i ryggsekken.

 

Edit: Hva mener du egentlig med vitenutsagn? Såklart, klarer du å overbevise politiet, eller retten om politiet ikke tror deg, om at du kjenner alle godt og at du ikke krever betaling osv, kan du slippe unna. Problemet er at politiet vil mest sannsynlig slå hull på motsigelser og huller i forklaringene.

Kokain eksemplet har en del ulikheter herifra dog, kokain er generelt ulovlig uansett, så det vil ikke være en legitimert grunn.

Så jeg må nesten se bort ifra det der og tenke alkohol heller, om du har 13liter alkohol i ryggsekken kan ikke politiet gjøre en dritt.

(det er og besittelseslover i forhold til narkotika når det kommer til medisinsbruk kontra mengde, moren min må søke om lov til å besitte X antall normale (ikke stoff) medisiner for å ha nok til 2ukers ferie bare...

 

Jeg er mitt eget vitne, eventuelt kan passasjerene brukes om nødvendig, om JEG ikke er tatt for noe tidligere.

Huller i historien delen forstår jeg ikke helt, det er jo bare å holde seg vag, hvor skal historiene dukke opp?

"Dette var en venn av en venn jeg plukket opp som jeg kjørte hjem som en tjeneste, meg og vennen min bytter litt på å gjør slik for hverandre/hverandres bekjente" er en fullt lovlig forklaring egentlig, det er ingen lover mot å bytte tjenester i denne formen.

[Reeve]

Vel, du får prøve det i retten og se hvordan det går.

 

Selvsagt kan ikke politiet gjøre noe om du blir ""tatt"" med noen liter alkohol, da det er helt og holdent lovlig. Problemstillingen jeg fremstilte er i aller høyeste grad relevant, selv om jeg med vilje beskrev et ganske ekstremt tilfelle. Poenget mitt var at den anklagede blir ikke tatt i faktisk salg, han blir kun tatt i besittelse og sier det er til eget forbruk. Men mengden er såpass stor at det ikke er sannsynlig at det er til eget forbruk.

 

Igjen, jeg synes dmg050 formulerte det bra. Hypotetisk tvil kommer ikke den anklagede til gode. Det er ingen (troverdig) rasjonell grunn for at du skal drive med veldedighet og kjøre på tilfeldige mennesker gratis (som betyr at du går i tap, ettersom du må sannsynligvis dekke bensin og andre utgifter på bilen du bruker), og de bil dømme deg deretter. Å tro at du vil bli trodd i en rettsal bestående av erfarne, kritiske og oppegående mennesker, er ekstremt naivt.

[Herr Brun]

Jeg synes også at en del legger litt for mye i ordlyden "uskyldig til det motsatte er bevist". I praksis må man kun overbevise domstolen om at du er skyldig. Hvis politiets forklaring og synspunkt er mer troverdig enn din forklaring, vil du etter all sannsynlighet likevel bli dømt.

Ikke helt. I sivile saker er det du sier riktig, det som retten vurderer mest sannsynlig blir lagt til grunn. I strafferett så holder det ikke med sannsynlighetsovervekt, der må det være hevet over enhver tvil at du har gjort det. Derfor får man saker som Birgitte Tengs, hvor det er sannsynlig at han har gjort det (slik at han felles i erstatningssaken), men det er en reell mulighet for at han ikke har gjort det, så han kan ikke dømmes.

[The Avatar]

Politiet har vell eigentleg lagt lista for bevisførsel med den metoden som blir brukt til å bøtlegge horekunder i dag.

 

Du får bot dersom du er i kontakt med prostuerte sidan politiet vil annta at du har til hensikt å kjøpe sex. Du får også bot dersom du gir en prostuerte penger uavhengig av om du gir penger som gave på samme måte som du gir penger til tiggere eller om pengane er meint å dekke ein ikkje ulovleg kostnad.

 

 

På samme måte blir også potensielle fyllekjøyrere straffa (sidan også der har politiet hjemmel til å straffe for forsøk på ulovlig atferd). Dersom du er synlig berusa og går med bilnøkklane i hånda bort til bilen din så vil politiet stoppe deg og anmelde forholdet (sjølv om du kanskje berre skulle hente noke i baksetet eller låse inn ein gjenstand før du tar bussen heim.

 

 

I norge er det vel ikkje eit prinsipp om uskyld til det motsatte er bevist, det er vel meir eit spørsmål med sannsynleggjere at du er skyldig. Det er vell krav om noke slikt som 90% sannsynligheit i straffesaker og 51% i sivile saker om eg ikkje husker feil?

[Herr Brun]

The Avatar: 90% sannsynlighet og uskyldig til det motsatte er bevist er vel mer eller mindre samme sak...

[nahojp]

Min oppfatning er at det er meget stor sannsynlighet for at du vil få et forelegg for å kjøre pirat-taxi i et tilfelle som det skisserte, og at du vil bli dømt dersom du ikke vedtar forelegget.

 

Jeg gjennomgår først det relevante lovgrunnlaget på dette området:

 

Yrkestransportlova § 4 fastsetter som vilkår for å drive persontransport mot vederlag at man må ha tillatelse ("løyve"):

§ 4. Løyve for persontransport med motorvogn

(1) Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass.

 

Men merk at det her er snakk om persontransport "på liknande måte som drosje", hvor "tilbod vert retta til ålmenta". Bestemmelsene her gjør det ikke ulovlig å plukke opp haikere, og heller ikke å kjøre venner.

 

Problemstillingen da blir todelt:

1) Hvor går grensen mellom å tilfeldig plukke opp haikere, eller å kjøre kompiser som en vennetjeneste, og å drive drosjelignende virksomhet med et tilbud mot allmenheten.

 

2) Hvilke krav til bevisførsel stilles for å dokumentere at et konkret tilfelle er over grensen i punkt 1.

 

I en hypotetisk situasjon der politiet tilfeldig stopper en sjåfør som har tre ukjente personer i bilen, og alle i bilen insisterer på at det er tilfeldig haiking og ikke drosje-lignende kjøring mot avtalt pris, så er det etter min oppfatning ikke grunnlag for å ilegge bot.

 

Når det er sagt så er det veldig mange feller å gå i her: Det mest banale er at jeg ikke ville stolt på at tre fulle pirattaxi-passasjer klarer å holde storyen rett. Politiet kan gjerne også stille noen vanskelige spørsmål om hvorfor du er ute og kjører, og hvorfor du kjører akkurat denne strekningen. Om du selv bor i en annen del av byen og ikke har noen naturlige ærend der "haikerene" bor så er det mistenkelig. Og ikke minst: Dersom man kjører pirattaxi noenlunde systematisk, så kan politiet ganske fort registrere at bilen din cruiser i sentrum og plukker opp folk flere helger på rad. Og da hjelper det ikke å si "jammen jeg kjørte forbi noen som sto med tommelen ut, så jeg plukket dem opp for å være snill."

[krikkert]

Agder lagmannsrett i RG-2005-1196:

 

Flertallet finner bevist at siktede ved å stå parkert med sin bil i sentrum på det aktuelle tidspunkt, til en tid og på et sted hvor det er alment kjent at piratdrosjer plukker opp kunder, rettet et tilbud til almenheten på en offentlig plass. Vederlaget ligger på nivå med vanlig drosjetakst eller noe i overkant. Siktede har dermed overtrådt yrkestransportloven § 4 første ledd annet punktum, en bestemmelse som også rammer enkeltstående piratdrosjeoppdrag.

 

("Flertallet" var her seks av rettens syv medlemmer.)

 

Når det gjelder hva lagmannsretten har lagt til grunn av bevis skriver den:

 

Det er vitterlig at siktede på det aktuelle tidspunkt ble stoppet av politiet for kontroll med B som passasjer i bilen. Selv har imidlertid siktede benektet straffeskyld med den begrunnelse at det ikke forelå noen avtale om å kjøre B hjem. Noe vederlag var derfor heller ikke avtalt. B var ifølge siktede bare en beruset person som uten videre satte seg inn på passasjersetet. Siktede ville ikke ha ham med i bilen og kjørte rundt hjørnet for å sette ham av igjen i nærheten av en benk. Flertallet finner likevel ikke at det er rimelig tvil om siktedes straffeskyld og har ved bevisbedømmelsen særlig vektlagt forklaringene fra B, spesielt den forklaring han umiddelbart ga til politiet på stedet og opprettholdt i telefonavhør ca. 2 uker senere, samt forklaringen fra politibetjent Svein Otto Halvorsen om hans observasjoner og kontakt med siktede og B ved anledningen. Det har for øvrig kommet frem gjennom vitneforklaringene fra Halvorsen og fra taxisjåførene C og D så vel politiet som drosjenæringen i Arendal i lengre tid har hatt siktede i søkelyset som mistenkt for å drive ulovlig drosjevirksomhet på grunnlag av de observasjoner som har vært gjort av siktedes bil. Politibetjent Halvorsen hadde også noen uker i forveien stoppet ham og gitt ham en advarsel.

 

Nestsiste setning er verdt å merke seg: Det er ikke bare politiet som følger med. Også den næringen du konkurrerer med er ikke særlig vennlig innstilt.

[Ståle Nordlie]

Politiet kan gjerne også stille noen vanskelige spørsmål ...

 

Hm, så hva skjer hvis de involverte bare sier "jeg vil ikke svare på spørsmålene dine"? Eller ber om advokat?

 

(Hva slags straff er det snakk om her? Og er det straffbart å kjøre pirattaxi som passasjer?)

[krikkert]

Brudd på yrkestransportlovgivningen straffes med bøter. Det er ikke straffbart å kjøpe pirattaxi, bare å tilby/selge.

[Backslash]

Å tro at du vil bli trodd i en rettsal bestående av erfarne, kritiske og oppegående mennesker, er ekstremt naivt.

 

Nå er det ikke så ofte at retten nødvendigvis består av verken erfarne, kritiske eller oppegående mennesker. Typisk ville en slik rettsak være "administrert" av en eller annen mindre oppegående dommerfullmektig(fullmektig-stillingen er en form for opplæringsstilling) uten noe særlig erfaring og uten kritisk sans. Meddommere kunne f.eks. være uføretrygdede Gunn på 72 år og bussjåføren Tore 41 år med Frp-tilbøyeligheter. Altså ikke nødvendigvis en eneste oppegående person.

 

Om ikke tiltalte blir trodd på en eventuelt helt plausibel forklaring, så har retten gjort feil mht. bevisbyrdereglene og dommen ville derfor blitt anket. Hvis passasjerene og tiltalte på forhånd hadde gjort det eneste riktige og ikke sagt et ord til politiet og det heller ikke forelå noe annet bevis, så hadde - i henhold til loven - høyre rettsinstans ikke hatt noe annet valg enn å oppheve tingrettens uriktige dom, evt. avsi frifinnende dom. I praksis derimot syndes det ofte av domstolene mot bevisbyrdereglene og da antakelig særlig i slike fillesaker som dette.

[Reeve]

Jepp, og det er derfor jeg er ute etter faktisk pratiske resultater fra rettssystemet. Alt er ikke nødvendigvis slik det nøyaktig blir beskrevet på papiret.

[Christeven]

Nå kan jeg med sikkerhet si at de aller fleste av pirattaxi kundene hadde nektet å møte i retten for å forsvare sjåføren, og risikere straff selv. De slipper straff uansett om de inrømmer at de tok pirattaxi, hvorfor skal de ta den enorme påkjenningen med å stå å lyve i retten?

Endret 2. januar 2012 av Christeven

[BuffyAnneSummers]

Så, hvis jeg har forsttått det rett, hvis du kun kjører venner og bekjente og i tilfellet 'lager en avtale' om at dere skal utveksle informasjon om hverandre og mobilnumre og de kan være faste kunder og sjåfør, så unnslipper man systemet?

 

Og hva med folk som gir hverandre ''skyss til jobben'' eller lignende ofte i bytte mot en liten sum, som er venner? Er det ulovlig?

[krikkert]

Det er ikke krav om løyve for carpoolingvirksomhet (kjøre kolleger eller naboer mellom hjem og arbeid), jfr. yrkestransportlova § 20. Siden løyveplikten i alle tilfelle bare gjelder når det er mot vederlag må det faktum at det er fastsatt et unntak bety at man har lov til å kreve vederlag for kjøringen.

 

Løyveplikten er fastsatt i lovas § 4 første ledd:

 

(1) Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass.

 

Det er altså to alternative vilkår, der ett av dem må være oppfylt før det foreligger løyveplikt.

 

Første alternativ er at man "mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn". Departementet presiserte i lovens forarbeider at det her må være snakk om organisert virksomhet, derfor valget av ordet 'drive', og at sporadisk virksomhet og enkeltoppdrag faller utenfor dette alternativet.

 

Andre alternativ er at man "utfører persontransport mot vederlag" (her er det bare krav om 'utføre', ikke 'drive', og også enkeltstående tilfeller faller innenfor), transporten skjer "på liknande måte som drosje" og "tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass".

 

Her faller "enkeltkjøring" av venner utenfor (tilbud om transport er ikke rettet til allmennheten), selv om man både kjører som drosje og utfører transport mot vederlag. Hvis man derimot lager en fast avtale kan (ikke nødvendigvis, men mulig) det bli sett på som virksomhet som faller inn under første alternativ.

 

Å plukke opp haikere (mot betaling) vil kunne fylle alle tre vilkårene.

[Nagel]

Nå er det ikke så ofte at retten nødvendigvis består av verken erfarne, kritiske eller oppegående mennesker. Typisk ville en slik rettsak være "administrert" av en eller annen mindre oppegående dommerfullmektig(fullmektig-stillingen er en form for opplæringsstilling) uten noe særlig erfaring og uten kritisk sans. Meddommere kunne f.eks. være uføretrygdede Gunn på 72 år og bussjåføren Tore 41 år med Frp-tilbøyeligheter. Altså ikke nødvendigvis en eneste oppegående person.

 

Om ikke tiltalte blir trodd på en eventuelt helt plausibel forklaring, så har retten gjort feil mht. bevisbyrdereglene og dommen ville derfor blitt anket. Hvis passasjerene og tiltalte på forhånd hadde gjort det eneste riktige og ikke sagt et ord til politiet og det heller ikke forelå noe annet bevis, så hadde - i henhold til loven - høyre rettsinstans ikke hatt noe annet valg enn å oppheve tingrettens uriktige dom, evt. avsi frifinnende dom. I praksis derimot syndes det ofte av domstolene mot bevisbyrdereglene og da antakelig særlig i slike fillesaker som dette.

 

Jeg har som advokat prosedert en rekke saker for både dommere og dommerfullmektiger. Min erfaring er at både de beste og de verste dommerne har noen år under beltet. De beste er oppegående, har erfaring og har fortsatt et sterkt ønske om å treffe riktige avgjørelser. De verste er lei av livet og yrket og treffer avgjørelser i betydelig grad etter mavefølelse, ikke på grunnlag av bevissituasjonen og gjeldende rett. Dommerfullmektiger vil nesten alltid gjøre sitt beste for å treffe riktig avgjørelse, og de er ofte flinke jurister. Men de har kortere erfaring og er ikke alltid like dyktige i bevisvurderingene. Dommerfullmektigene befinner seg etter mitt syn midt på treet. Dette er naturligvis gjennomsnittsbetraktninger. For tiden arbeider jeg som dommerfullmektig selv, og jeg har ikke funnet grunn til å endre oppfatning etter å ha sett domstolen fra innsiden.

 

Dine eksempler på meddommere velger jeg ikke å kommentere.

 

Påtalemyndigheten tar neppe en pirattaxi-sak til retten hvis passasjerene hevder det er en vennetjeneste. Dette er foreleggssaker, og de fleste sjåførene har vel vett til å vedta forelegget når de blir tatt. Alternativet er høyere bot og risiko for saksomkostninger. Det var noen tidligere i tråden som lurte på hvorfor boten blir høyere når man nekter å vedta forelgget. Årsaken er at et forelegg har innbakt en tilståelsesrabatt, jf. straffeloven § 59 annet ledd. Hvis man ikke tilstår, blir boten høyere. Man betaler ikke saksomkostninger hvis man vedtar et forelegg, fordi det ikke blir en "sak" i straffeprosesslovens forstand. Dersom forelegget ikke vedtas, er hjemmelen for å idømme saksomkostninger straffeprosessloven § 436.

Endret 8. januar 2012 av Nagel