Hvor langt skal tvilen gå til gode for en mulig kriminell?

[Reeve]

Jeg diskuterer med en kompis angående pirattaxi. Problemstillingen er todelt. Første del er om det grovt sett er stor sannsynlighet for å bli tatt om man aktivt driver med piratvirksomhet i helgene. Med aktivt mener jeg å kjøre en eller to netter hver helg, så man kanskje kan tjene opp mot 10 000 på en måned.

 

Andre del er mer interessant, og går ut på hva politiet må se for å kunne straffe deg. La oss ta for oss et hypotetisk tilfelle der en piratsjåfør blir stoppet av politiet med tre fulle personer i bilen som han ikke kjenner. De har ikke betalt sjåføren enda, og har enten ikke avtalt pris, eller påstår at de ikke har snakket om pris for kjøringen enda. Men som sagt, har bilen blitt stoppet, enten som følge av rutinekontroll, eller pga. mistanke om piratvirksomhet. Utifra denne situasjonen, kan sjåføren bli bøtelagt og få bilen avskiltet, selv om politiet på stedet ikke faktisk kan bevise at disse passasjerene har betalt sjåføren?

 

Jeg vil tro at de kan gjøre det, utifra at det er stor sannsynlighet for at det er piratvikrsomhet. Jeg kan ikke veldig mye om juss, men ville trodd at etter å ha snakket med både sjåfør og passasjerer hver for seg, så ville de sannsynligvis funnet "hull" i forklaringene (gjerne at de påstår de kjenner hverandre, men kan ikke grunnleggende informasjon om hverandre, som etternavn, alder, boplass, skole/jobbsituasjon og lignende), og ville tolket det som pirattaxi, med de nødvendige konsekvensene på stedet, for at sjåføren da kan velge å godta dette, eller bestride det i retten. Han jeg diskuterer med mener at det er lite sannsynlig at noe lignende ville skjedd, ettersom de "ikke kan bevise" at det faktisk er piratvirksomhet, at de ikke kna bevise at han har mottat betaling osv.

 

Hva mener dere? Hva er realistisk i et praktisk tilfelle? For meg som ikke kan mer enn hvermansen om rettssystemet og lovpraksis, er det vanskelig å kunne være sikker på det ene eller andre.

Endret 16. desember 2011 av ChrisReeve

[Dr. Brodsky]

Jeg ble stoppet av politet en natt jeg hadde hentet damen min og en venninne av henne på byn. Det tok lang tid å overbevise politiet om at jeg ikke drev med pirattaxivirksomhet, særlig da jeg ikke kjente denne venninnen av damen spesielt godt. Det virket altså som om de ikke trengte noe særlig med bevis, med mindre de bare prøvde å skremme meg.

Endret 16. desember 2011 av Må jeg?

[Reeve]

Det var egentlig det jeg forventet, og regner med det var rimelig lett å kunne få bekreftet at dere var kjærester fra en tredjepart. Som jeg skrev, jeg tror ikke politiet, med sin erfaring, ville hatt store problemer med å se om en sjåfør kjører på fremmede eller kjente.

 

Og ville det holdt i retten å si at (gitt at du blir tatt, og du nekter osv. og det går til retten) betalingen var fullstendig frivillig?

[Runar]

Det er såvidt jeg vet ikke ulovlig å ta med seg haikere. Hvis både sjåfør og passasjerer blånekter for at betaling har eller vil finne sted, kan de da ikke ta fra deg bilen og førerkortet?

[*F*]

Det er vel ikke ulovlig å kjøre personer man ikke kjenner? Så jeg ser ikke hvorfor politiet mener man må kjenne hverandre.

Hender jeg tar på haikere av og til.

 

Men desverre tror jeg nok politiet ikke trenger mange beviser i slike saker, ihvertfal ikke etter hva jeg har fått for meg.

 

Er jeg uheldig sitter nok jeg uskyldig i fengsel en kjip dag.

[MrL]

De kan vel aldri egentlig bevise at du har tatt imot betaling, med mindre de tar deg i øyeblikket det skjer, eller noen sier det. Jeg tror det meste baserer seg på kontrollspørsmålene, det er nok vanskelig å komme unna der, men alikevel pent mulig.

[Reeve]

Det er det som er problemstillingen. Jeg mener det er tvilstilfelle og kommer an på situasjonen. Hvis de finner det trolig at det ikke er haikere eller lignende, så kan de det, men du kan jo selvsagt bestride det.

 

Derfor vil jeg gjerne også vite om saker fra tidligere hvor dette har kommet opp i retten.

[Backslash]

Det er sterkt å anbefale å ikke si noe som helst til politiet i en slik situasjon. Dette gjelder både passasjer og sjåfør. Ingen har plikt til å si noe til politiet utover å legitimere hvem du er.

 

Hvis de truer med avskilting av bilen eller med beslag i førerkort, så bestrider du grunnlaget for dette samt at du krever dette bragt inn for retten.

 

Det er ikke piratsjåføren som skal bevise at han ikke har tatt penger for transport men derimot politiets oppgave å bevise at så er eventuelt er tilfellet. Har de ingen forklaring fra noen av de involverte, så finnes det i prinsippet ikke noe grunnlag for å bringe saken inn for retten. Politiet kan likevel ri sine kjepphester ved å bringe inn saken for retten i håp om at de likevel får en domfellelse på sviktende grunnlag.

 

Du må imidlertid ha i bakhodet at i Norge så er kravet til bevis ekstremt lavt. Du kan likevel bli dømt for piratsjåførvirksomhet bare ut fra politifolkenes påstander alene. Ofte vil du overhodet ikke kjenne deg igjen i påstandene fra disse politivitnene. De kan gjerne finne på å fremsette påstander om hva du angivelig skal ha sagt til tross for at du selv vet at dette er blank løgn. Det beste da er at du ikke har sagt noe som helst og at du i ettertid kan vise til nettopp dette.

[bnt050]

Min oppfatning er at det er meget stor sannsynlighet for at du vil få et forelegg for å kjøre pirat-taxi i et tilfelle som det skisserte, og at du vil bli dømt dersom du ikke vedtar forelegget.

 

Jeg gjennomgår først det relevante lovgrunnlaget på dette området:

 

Yrkestransportlova § 4 fastsetter som vilkår for å drive persontransport mot vederlag at man må ha tillatelse ("løyve"):

 

§ 4. Løyve for persontransport med motorvogn

(1) Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass.

(2) Løyve kan tildelast den som har

a) god vandel,

b) tilfredsstillande økonomisk evne og

c) tilstrekkeleg fagleg kompetanse.

 

Dersom man driver slik transport uten tillatelse, kan det medføre reaksjon i form av bot, jf. yrkestransportlova § 41:

 

§ 41. Straff

Om nokon med vilje eller aktløyse bryt eller hjelper til med å bryte denne lova, forskrifter eller vilkår som er fastsette med heimel i lova, vert han straffa med bot. Forsøk på slike brot er også straffbart.

 

Det er verdt å merke seg at forsøk også er straffbart, hvilket innebærer at selv om betalingen ikke er oppgjort enda, vil det også kunne straffes. Jeg antar imidlertid at i et tilfelle hvor betaling ikke er oppgjort, men hvor kjøringen allerede har startet, vil det innebære en fullbyrdet overtredelse. Dette fordi ordlyden i yrkestransportlova § 4 ikke krever at betaling skal være oppgjort, den snakker bare om persontransport mot vederlag.

 

Dersom du først blir stoppet av politiet og de får mistanke om at du kjører pirat-taxi, vil det ikke være så vanskelig å avdekke at fører og passasjer ikke kjenner så godt til hverandre. Da vil mistankegrunnlaget for piratdrosjekjøring være ganske godt underbygget. Den anklagede skal riktignok få all tvil til gode, men på den annen side er ikke domstolen naiv, slik jeg oppfatter at enkelte her gir uttrykk for. Såkalt oppkonstruert eller hypotetisk tvil kommer ikke den anklagede til gode. Dersom du nekter å vedta boten, og i retten anfører diverse grunnlag for at det var kun haikere som du plukket opp, eller at du kjørte venner, vil du etter all sannsynlighet ikke bli trodd. Konsekvensen er at boten økes, samtidig som du risikerer saksomkostninger.

[Runar]

Dersom du nekter å vedta boten, og i retten anfører diverse grunnlag for at det var kun haikere som du plukket opp, eller at du kjørte venner, vil du etter all sannsynlighet ikke bli trodd. Konsekvensen er at boten økes, samtidig som du risikerer saksomkostninger.

Hva om haikerne forteller de haiket og at du avviste betaling, eller at vennene bekrefter dere har kjent hverandre i flere år?

[Backslash]

Konsekvensen er at boten økes, samtidig som du risikerer saksomkostninger.

 

Hvorfor blir konsekvensen at boten økes? Hvilken hjemmel kan det vises til for å øke boten med bakgrunn i at vedkommende nekter skyld? Var botens størrelse feil i utgangspunktet?

 

Boten - eller forelegget som det egentlig heter - skal uansett tilpasses personens inntekt. Saksomkostninger skal kun idømmes hvis det er mulig å oppnå betaling. Har vedkommende ingen eller lav inntekt, da blir det ikke snakk om noe særlig stort beløp i sakskostnader(standard er 2- 3000,-)eller sakskostnader blir ikke idømt i det hele tatt.

 

Et vedtatt forelegg har akkurat samme virkning som en dom og blir registrert i strafferegisteret på akkurat samme måte som en dom.

 

Fordelene ved å vedta et forelegg er nærmest ikke tilstedeværende. Bruker politiet lang tid på å få brakt saken inn for retten, hvilket de svært ofte gjør, da har man dessuten også et godt argument for å få nedsatt beløpet i forelegget. Blir beløpet i forelegget satt ned så har du hatt god grunn til å få prøvet det for retten og du vil ikke bli ilagt noen sakskostnader.

Et vedtatt forelegg kan bare i begrenset grad ankes til høyre rett. Ved en dom har du full ankemulighet. Helt til EMD om du vil

 

Å nekte enhver form for dialog med politiet er bestandig det eneste riktige! Uttalelser du eller andre har kommet med som ikke er fordelaktig for politiets sak, vil politilømlene uansett "ikke huske" når de skal forklare seg i retten eller i en av sine tøvete "egenrapporter". Dette er svært viktig å være klar over.

[krikkert]

Det er verdt å merke seg at forsøk også er straffbart, hvilket innebærer at selv om betalingen ikke er oppgjort enda, vil det også kunne straffes. Jeg antar imidlertid at i et tilfelle hvor betaling ikke er oppgjort, men hvor kjøringen allerede har startet, vil det innebære en fullbyrdet overtredelse. Dette fordi ordlyden i yrkestransportlova § 4 ikke krever at betaling skal være oppgjort, den snakker bare om persontransport mot vederlag.

 

Fullbyrdet overtredelse skjer når man forsøker å tilby sine tjenester til offentligheten - man trenger ikke ha akseptert noe tilbud, eller ha gjort opp penger.

 

(Derimot er det ikke rettslig grunnlag for å idømme tap av førerretten ved enkeltstående piratoppdrag, jfr. Agder lagmannsretts drøftelse av spørsmålet i RG-2005-1196.)

Endret 18. desember 2011 av krikkert

[Gnurk!]

Aldri hørt om dette med "kontrollsjekk av pirat virksomhet"

Men en ting er sikkert: hvis du ikke tar betaling før dere når frem kan du jo bare påstå at du gjorde det som en tjeneste til noen fremmede.

Da vil det være umulig å gjøre ulovlig fra politiets side, om du er påståelig nok vil du alltid vinnne frem

[Reeve]

Aldri hørt om dette med "kontrollsjekk av pirat virksomhet"

Men en ting er sikkert: hvis du ikke tar betaling før dere når frem kan du jo bare påstå at du gjorde det som en tjeneste til noen fremmede.

Da vil det være umulig å gjøre ulovlig fra politiets side, om du er påståelig nok vil du alltid vinnne frem

Det er feil, hvis du leser over, så går det under "hypotetisk tvil", og det går ikke den anklagede til gode.

 

Dessuten, forbrytelsen er fullbyrdet selv om du ikke har mottat pengene enda.

[Gnurk!]

Dessuten, forbrytelsen er fullbyrdet selv om du ikke har mottat pengene enda.

Kan du utdype?

Er det faktisk ulovlig for meg å være en god samaritan(riktig stavet?) og kjøre noen til et sted kun for å være snill per norsk lov?

[Reeve]

Som jeg skrev, les gjennom postene over, spesielt posten til dng050 og krikkert. Så vidt jeg vet er det ikke ulovlig å faktisk kjøre folk gratis, eller å plukke opp haikere. Problemet er at politiet ikke vil tro på din forklaring og mest sannsynlig vil se på det som piratvirksomhet. Da må du enten godta straffen eller bestride den i retten. Og som dng050 skriver, hypotetisk tvil kommer ikke den anklagede (deg) til gode.

 

Dersom du først blir stoppet av politiet og de får mistanke om at du kjører pirat-taxi, vil det ikke være så vanskelig å avdekke at fører og passasjer ikke kjenner så godt til hverandre. Da vil mistankegrunnlaget for piratdrosjekjøring være ganske godt underbygget. Den anklagede skal riktignok få all tvil til gode, men på den annen side er ikke domstolen naiv, slik jeg oppfatter at enkelte her gir uttrykk for. Såkalt oppkonstruert eller hypotetisk tvil kommer ikke den anklagede til gode. Dersom du nekter å vedta boten, og i retten anfører diverse grunnlag for at det var kun haikere som du plukket opp, eller at du kjørte venner, vil du etter all sannsynlighet ikke bli trodd. Konsekvensen er at boten økes, samtidig som du risikerer saksomkostninger.

[Gnurk!]

Da tror jeg ikke poenget mitt kom frem, om politiet tror på forklaringen eller ikke kommer stort sett anpå hvordan du presenterer den.

Slike saker som dette har jeg kun hørt om 2 som har blitt "intervjuet" av politiet i, begge diskuterte seg lettvinnt ut av det...

Problemet oppstår i at "man er uskyldig til det motsatte er bevist" så lenge ingen betaling er påvist skjedd /eventuelt bevitnet så kan ikke politiet gjøre en skit, det er fullt lovlig å være god mot andre mennesker her i Norge...

Ble litt interessert i det dere sa over, er litt mer interessert i hvordan en trafikk's-politimann ville fremlagt saken, skal spør onkelen min neste gang han er på besøk

[Reeve]

Problemet oppstår i at "man er uskyldig til det motsatte er bevist" så lenge ingen betaling er påvist skjedd /eventuelt bevitnet så kan ikke politiet gjøre en skit, det er fullt lovlig å være god mot andre mennesker her i Norge...

Som sagt, så er det ikke så enkelt. For dem holder det med mistanke, at de ikke tror på forklaringen din. Politiet kan gi deg bot på stedet fordi de ikke tror på din forklaring om at du kjører gratis, en bot du kan velge å ikke godta. Hvis du ikke godtar den, vil det mest sannsynlig ende i retten.

 

Jeg synes også at en del legger litt for mye i ordlyden "uskyldig til det motsatte er bevist". I praksis må man kun overbevise domstolen om at du er skyldig. Hvis politiets forklaring og synspunkt er mer troverdig enn din forklaring, vil du etter all sannsynlighet likevel bli dømt.

[Gnurk!]

Problemet oppstår i at "man er uskyldig til det motsatte er bevist" så lenge ingen betaling er påvist skjedd /eventuelt bevitnet så kan ikke politiet gjøre en skit, det er fullt lovlig å være god mot andre mennesker her i Norge...

Som sagt, så er det ikke så enkelt. For dem holder det med mistanke, at de ikke tror på forklaringen din. Politiet kan gi deg bot på stedet fordi de ikke tror på din forklaring om at du kjører gratis, en bot du kan velge å ikke godta. Hvis du ikke godtar den, vil det mest sannsynlig ende i retten.

 

Jeg synes også at en del legger litt for mye i ordlyden "uskyldig til det motsatte er bevist". I praksis må man kun overbevise domstolen om at du er skyldig. Hvis politiets forklaring og synspunkt er mer troverdig enn din forklaring, vil du etter all sannsynlighet likevel bli dømt.

Jeg stiller fortsatt spørsmål ved hvordan en rett skal se deres forklaring som mer sannsynlig?

Det eneste de kan legge frem ville vært noe som: "Vi ser det som sannsynlig at mr X drev piratvirksomhet, da han ikke kan DOKUMENTERE kjennskap til person Y og det er lite trolig med haiking langs denne ruta"

 

Skal ikke akkurat ha høye iq'n fra å spille frihets-kortet og finne over en slik sak.

 

Kan du kanskje utdype for meg i hvilkne situasjoner deres forklaring er mer troverdig? (spekulering kontra vitneutsagn har vel aldri vært tippet denne veien så langt jeg vet?)

[Reeve]

Kan du kanskje utdype for meg i hvilkne situasjoner deres forklaring er mer troverdig? (spekulering kontra vitneutsagn har vel aldri vært tippet denne veien så langt jeg vet?)

Jeg kan utdype mer i morgen, eller de som kan mer om lov- og rettsystemet kan svare, men kan ta en kjapp analogi her.

 

En person blir tatt med 13 kilo kokain i ryggsekken sin. Han påstår det er til eget bruk og ikke videresalg. Så vidt jeg vet er det forskjellige lover og straffer som gjelder for besittelse og distribusjon/videresalg, hvor sistnevnte har strengere strafferammer. Hvis denne personen da påstår i retten at dette var til eget bruk, vil selvsagt ikke domstolen se på dette som troverdig. Hvorfor skal en enkeltperson kjøpe flere års forbruk av narkotika kun til eget bruk? Det henger ikke på geip, og politiets standpunkt om at det er svært sannsynlig at det var ment for videre distribusjon, og vil ikke legge vekt på den hypotetiske tvilen den anklagede har fremmet, til tross for at politiet ikke tok han i å selge, kun å ha det i ryggsekken.

 

På samme måte vil ikke en domstol, gitt at det kan bevises at du som sjåfør ikke kjenner de som sitter på, tro på din forklaring om at du er snill gutt og kjører gratis, og ikke mot penger.

 

Edit: Hva mener du egentlig med vitenutsagn? Såklart, klarer du å overbevise politiet, eller retten om politiet ikke tror deg, om at du kjenner alle godt og at du ikke krever betaling osv, kan du slippe unna. Problemet er at politiet vil mest sannsynlig slå hull på motsigelser og huller i forklaringene.

Endret 21. desember 2011 av ChrisReeve