Depresjon og jobb i barnehage.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har i årevis slitt med depresjoner, ikke konstant, men de har kommet og gått ut i fra hvordan livet mitt har utartet seg. Jeg har fram til i går holdt det for meg selv. Dette er forhåpentligvis også begynnelsen på slutten for den mest langvarige depresjonen jeg har hatt. Denne startet i sommer da jeg var ferdig som "fast vikar" i en barnehage jeg jobbet i. Jeg jobbet der gjevnlig i et år, og var også da sporadisk deprimert, men aldri mens jeg var på jobb. Det var rett og slett umulig for meg å være i dårlig humør når jeg var sammen med alle disse herlige ungene. At jeg var midlertidig ferdig i barnehagen har nok vært en bidragsyter til denne depresjonen, selv om andre saker har vært sterkere bidragsytere. Jeg har nå søkt hjelp, og skal til psykolog så fort som mulig. Jeg har tro på at det vil hjelpe å snakke med noen, da jeg til nå alltid har holdt tankene mine for meg selv.

 

Så til problemet jeg håper å få noen råd for. Jeg ble for 1-2 måneders tid siden oppringt av sjefen i barnehagen, som lurte på om jeg kunne komme på jobb igjen. Det passet ikke akkurat da, men jeg sa at gjerne ville komme på jobb noen uker etterpå. Da jeg igjen ble oppringt var jeg helt på bånn. Jeg hadde bestemt meg for å ta mitt eget liv, og tenkte at det var like greit å ikke svare på telefonen. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg vet at å jobbe der igjen ville gjøre meg svært godt, og det ville være fint for ungene og. (Som ung mann var jeg svært populær blant småtrollene ). Hva burde jeg si om jeg ringer sjefen? Burde jeg "come clean", og si det som det er? Eller burde jeg spinne en løgn (f. eks. late som at jeg ikke hadde mottat samtalene, skylde på at det må være noe galt med telefonen min). Er redd for at om jeg forteller sannheten vil sjefen enten bli forbannet, eller føle at hun ikke kan la meg jobbe der siden jeg sliter med depresjoner. (Jeg vet selv at jeg overhodet ikke ville være noen fare for ungene, men det finnes antagelig regler for at folk med "psykiske problemer" ikke kan jobbe i barnehage. Hvilket er forståelig.)

 

Hva synes dere jeg bør gjøre?

 

Postet av anonym: c258b4a4d24c832ad9f0ad7e7faf9132

[Drunkenvalley]

Hvis du har eit fint forhold til sjefen kan det jo absolutt være ein god ide å legge seg flat for vedkommende, men om dette er råd ein psykiater ville gitt veit eg ikkje.

 

Å lyve unødig bør i det minste ikkje være nødvendig, og vil sannsynligvis bare slå tilbake på deg selv. Ikkje nødvendigvis i form av konsekvenser akkurat, men det hjelper ikkje på sitt eget humør å ljuge.

[krizkriz]

Du trenger ikke akkurat si at du har psykiske problemer, men si at du har hatt en litt dårlig periode, eller har hatt ting du måtte ordne opp i først.

Jeg synes ikke man bør gå rundt og si det til alle, det kan også misforståes. Det spørs litt hvor godt forhold du og sjefen har til hverandre så klart.