Kan noen forklare systemets sammensetning for meg?

[kensher]

Heisann! jeg har sitti å lest mye politikk de siste to dagene. Jeg synes mesteparten er greit, men det er noen grunnleggende ting jeg bare ikke skjønner.

 

Jeg snakker da om de folkevalgte organene og den parlamentariske styringskjeden.

 

Jeg trodde regjeringen utarbeidet nye forslag som igjen ble stemt for eller imot på stortinget. Og at regjeringen kontrollerte stortinget.

 

Men den parlmentariske styringskjeden går sånn: velgere - stortinget- regjeringen- forvaltning

 

Jeg lurte på om noen kan forklare de forskjellige oppgaver de forskjellige organene har. I tillegg lurer jeg på hvilke personer som sitter i regjeringen og hvem som sitter i stortinget. Stemmer det at spesialiserte byråkrater sitter i forvaltningen? Jeg setter pris på om svar blir eksemplifisert og forenklet litt. Jeg har veldig lyst til forstå dette.

 

mvh

kensher

Endret 13. desember 2011 av kensher

[sosialliberal]

Jeg lurte på om noen kan forklare de forskjellige oppgaver de forskjellige organene har.

 

Parlamentet er det lovgivende organ, regjeringen er det utøvende organ, og domstolen er det dømmende organ. Det første vedtar lover, det andre utøver dem (men også i mange tilfeller foreslår lover til Stortinget), og det tredje dømmer i samsvar med disse lover. Alle tre organ passer på hverandre slik at makten ikke blir forbeholdt kun et organ. Dette kalles for maktfordelingsprinsippet.

 

 

I tillegg lurer jeg på hvilke personer som sitter i regjeringen og hvem som sitter i stortinget.

 

I Stortinget er det folkevalgte som sitter (169 stykk), i regjeringen sitter det ministrene som også er stortingsrepresentanter siden regjeringen utgår av Stortinget (som regel fra flertallet i Stortinget, men det hender også at regjeringen utgår av mindretallet i Stortinget)

 

 

Stemmer det at spesialiserte byråkrater sitter i forvaltningen?

 

Ja, i hovedsak. Regjeringen styrer etter departement. Hvert departement har en statsråd, under en hver statsråd finnes det et apparat med byråkrater. Statsråd er den øverste politiske og administrative leder av et departement.

Endret 19. desember 2011 av statsviter

[Inge Rognmo]

(...) i regjeringen sitter det ministrene som også er stortingsrepresentanter siden regjeringen utgår av Stortinget (som regel fra flertallet i Stortinget, men det hender også at regjeringen utgår av mindretallet i Stortinget)

Statsministeren kan også hente ministerene sine utenfor Stortinget. F.eks. Faremo, Barth-Eide, Bergh-Hansen og Schjøtt-Pedersen, (og antakelig noen fler) er ikke valgt inn på Stortinget.

 

Om en Stortingsrepresentant blir plukket ut til å sitte i Regjeringen, så går Stortingsplassen til nestemann på lista, som fast møtende vara-representant, så lenge vedkommende er minister.

 

Regelen er vel heller at Regjeringen som oftest utgår fra et mindretall i Stortinget, men med parlamentarisk støtte fra et flertall. Dagens situasjon med flertallsregjering er strengt tatt forholdsvis uvanlig.

Endret 13. desember 2011 av Inge Rognmo

[kensher]

Takker for svar. Kan du forklare noe litt enklere, mye av dette var veldig oppklarende.

 

Ja, i hovedsak. Regjeringen styrer etter departement. Hvert departement har en statsråd, under en hver statsråd finnes det et apparat med byråkrater. Statsråd er den øverste politiske og administrative leder av et departement.

 

Ok, så forvaltningen er ikke et offisielt organ? Jeg har lest at de har blitt mektigere og har fått større spillerom og blitt mer uavhengige..

 

Hva er et depertament? finansdepertemant, er det et korrekt eksempel?

 

Og hva mener du med at regjeringen styrer etter depertement?

 

Og til slutt, i hvilke tilfeller sitter ministre i regjeringen fra et mindretall fra stortinget? er dette i forhold til mindretallsregjeringer?

 

Jeg beklager hvis spørsmålene virker dumme og frustrerende for deg, men jeg har virkelig lyst til å få dette ordentlig inn og ha alle puslebrikkende på plass

[sosialliberal]

Statsministeren kan også hente ministerene sine utenfor Stortinget. F.eks. Faremo, Barth-Eide, Bergh-Hansen og Schjøtt-Pedersen, (og antakelig noen fler) er ikke valgt inn på Stortinget.

 

Det er helt riktig, og en feil av meg å ikke nevne dette siden det er ganske vesentlig.

 

 

Om en Stortingsrepresentant blir plukket ut til å sitte i Regjeringen, så går Stortingsplassen til nestemann på lista, som fast møtende vara-representant, så lenge vedkommende er minister.

 

Det er også helt riktig.

 

 

Regelen er vel heller at Regjeringen som oftest utgår fra et mindretall i Stortinget, men med parlamentarisk støtte fra et flertall. Dagens situasjon med flertallsregjering er strengt tatt forholdsvis uvanlig.

 

Historisk sett er det vanlig med mindretallsregjering, ja. Men som du sier er man avhengig av støtte fra flertallet i parlamentet.

 

En slik mindretallsregjering er mer utsatt og kan ryke fort hvis det reises mistillitsforslag fra parlamentet. I mens har flertallsregjering absolutt flertall i parlamentet, og er mer levedyktig siden konstellasjonen som danner flertallet også gir sin støtte til regjeringen – som er nettopp sammensatt ut i fra denne flertallskonstellasjonen.

 

Det siste er for øvrig, i følge meg, et demokratisk problem siden en av de viktigste oppgavene til den lovgivende makten (dvs. parlamentet) er å sørge for at regjeringen gjør jobben sin. Men når regjeringen selv utgår av flertallet, så er flertallet i parlamentet som regel i samsvar med regjeringen – og kan dermed nærmest betraktes som inhabil.

 

 

Ok, så forvaltningen er ikke et offisielt organ? Jeg har lest at de har blitt mektigere og har fått større spillerom og blitt mer uavhengige.

 

Forvaltningen er ikke et politisk organ, men et byråkratisk apparat. Dvs. det er ikke de som fatter vedtak, de implementerer vedtak på vegne av regjering og parlamentet.

 

I utgangspunktet har ikke byråkratiet politisk makt, men det er en ukultur i det demokratiske styresettet slik at man i mange tilfeller overlater mer myndighet til byråkrater enn det de bør ha. Byråkrater kan i stor gard påvirke lover og endringer som fattes i parlamentet, og det gjør de også til gangs. Det er byråkrater som i mange tilfeller sitter på fagkompetanse på de ulike områder, og politikere lytter gjerne til byråkrater – spesielt byråkrater som fungerer som rådgivere. I mange tilfeller er de folkevalgte helt kunnskapsløse i forhold til komplekse spørsmål knyttet til enten systemer eller sakens innhold, og er derfor meget avhengig av byråkratiet for å kunne fatte vedtak på et rasjonelt grunnlag.

 

Jeg bruker å si: ”politikere kommer og går men byråkratiet består”. Det betyr at det er helt rasjonelt å spørre seg om det er byråkratiet i realiteten som styrer dette landet, eller er det de folkevalgte politikere.

 

 

Hva er et depertament? finansdepertemant, er det et korrekt eksempel?

 

Jepp, det er korrekt. En regjering styrer ved hjelp av departement. På toppen av regjeringen sitter statsminister (med sitt personlige apparat av byråkrater, som regel personlige rådgivere), under han har man forskjellige departement som styres av hans utvalgte statsråd – som igjen har sine byråkrater i de forskjellige departement. Hvert departement har sitt område av saker som de behandler, derfor heter for eksempel finnsansdepartement (behandler saker som har med statsbudsjett å gjøre blant annet), utenriksdepartement (behandler saker som har med norsk utenrikspolitikk å gjøre), samferdselsdepartement (behandler saker som har med infrastruktur å gjøre), osv. Hvert av disse departement har sine direktorater og etater i forskjellig format. Dvs. disse skal fungere som et ledd mellom implementering og departementet, og består kun av byråkrater (dvs. ingen politikere).

 

 

Og hva mener du med at regjeringen styrer etter depertement?

 

Det betyr at saksmengden er fordelt i forhold til departement slik at man skal være mer effektiv i forhold til behandling av saker. Dvs. i stede for at alle saker skal behandles en plass, for eksempel på statsministerens kontor, så fordeles de ulike saker i forhold til sin relevans til hvert departement. Sånn sett behandler finansdepartementet saker som har med statsbudsjett å gjøre, samferdselsdepartement behandler saker som har med infrastruktur å gjøre, osv.

 

 

Og til slutt, i hvilke tilfeller sitter ministre i regjeringen fra et mindretall fra stortinget? er dette i forhold til mindretallsregjeringer?

 

Det spørsmålet forstod jeg ikke.

Endret 14. desember 2011 av statsviter

[kensher]

Det siste spørsmålet jeg stilte var veldig dårlig formulert, men jeg har skjønt det nå. takker for svar

 

Det jeg sliter med nå er å vite hva styringstillegg er for noe, finner ikke en definisjon på nettet, kun ordet brukt i setninger.

Endret 16. desember 2011 av kensher

[sosialliberal]

Det siste spørsmålet jeg stilte var veldig dårlig formulert, men jeg har skjønt det nå. takker for svar

 

Det jeg sliter med nå er å vite hva styringstillegg er for noe, finner ikke en definisjon på nettet, kun ordet brukt i setninger.

 

Jeg kan gjerne forklare dette til deg, men det er meget komplisert.

 

Det er slik at Stortinget består av 169 mandat. Av disse er 150 distriktsmandater, mens 19 er utjevningsmandater (et mandat fra hvert fylke). Utregningsmetoden Norge benytter seg av i forbindelse med valget heter Saint-Laguë- metoden. Når stemmene er telt opp, deler man stemmetallet på hvert enkelt parti på 1,4. Det partiet som da får det største tallet, får det første mandatet. I neste runde deler man stemmer på det største partiet etter første rundet med tallet 3, mens de øvrige partiene fremdeles deles med tallet 1,4. Og slik fortsetter; hver gang et parti får et mandat, vanker det et høyere oddetall, 3,5,7, og så videre, til alle mandatene i fylket er fordelt.

 

Grunnen hvorfor man begynner å dele med 1,4, og ikke for eksempel med tallet 1, er fordi store partier da får en liten fordel. Jo høyere tall man begynner å dele på, jo vanskeligere er det for små partier å bli representert på Stortinget. Denne måten å regne på kalles for styringstillegg, nettopp fordi det favoriserer det største og noen ganger det nest største partiet i valgkretsen. Det er en av grunnene vi har innført utjevningsmandater.

[kensher]

Okei, da fikk jeg endelig en aha opplevelse på det.

Det var da slett ikke komplisert når du forklarte det så godt og grundig

Endret 30. desember 2011 av kensher