Selvmord - Har man egentlig rett til å gripe inn?

[Green_Monster]

Mennsker på film er noe annet enn virkeligheten.

 

Jeg snakker da ikke om menneskene, men deres situasjoner og intensjoner.

 

Og de kan da så absolutt være virkelige, selv om man kan finne de igjen i historier.

 

Jeg forstår hva du mener, men jeg har opplevd å møte mennesker som har forsøkt - eller aktivt forsøker - eller tenker og planlegger selvmord. Det er noe helt annet enn å se det på film....når jeg tenker på det sånn så burde jeg få mer betalt for jobben jeg gjør engentlig..........uuuuh... nå ble jeg deppa

 

 

Jeg er for dødshjelp.

 

Bli lam fra nakken og ned, også måtte leve resten av livet sitt i rullestol og pleie døgnet rundt? Nei takk.

 

 

Så du mener at de menneskene som er lam fra nakken og ned er mindre verdt?

Endret 12. desember 2011 av Cri

[djgudleif]

En "psykose" er for vidt til at jeg kan svare, under mange er det absolutt mulig å ta hensyn til andre, og det er altfor mange som tar selvmord grunnet periode-basert depresjon, eller generell depresjon, en tilstand man absolutt har evnen til å ta hensyn i!

 

Jeg mente et tilfelle av psykose som er alvorlig nok til at en person henger seg eller tar livet sitt.

Det er nok riktig det du sier, det er mange som tar selvmord grunnet generell depresjon, men hvor mange henger seg i stua i en slik situasjon?

For det var det det var snakk om, var det ikke? Vi trenger selvsagt ikke å henge oss opp i akkurat det scenarioet.

 

En problemstilling som dukker opp som følge av dette: Er det mulig å begå selvmord uten å belaste pårørende?

Endret 12. desember 2011 av ikkespisgress

[cuadro]

Mennsker på film er noe annet enn virkeligheten.

 

Jeg snakker da ikke om menneskene, men deres situasjoner og intensjoner.

 

Og de kan da så absolutt være virkelige, selv om man kan finne de igjen i historier.

 

Jeg forstår hva du mener, men jeg har opplevd å møte mennesker som har forsøkt - eller aktivt forsøker - eller tenker og planlegger selvmord. Det er noe helt annet enn å se det på film....når jeg tenker på det sånn så burde jeg få mer betalt for jobben jeg gjør engentlig..........uuuuh... nå ble jeg deppa

 

Hva faen er det du insinuerer? Les da for faen. Jeg snakker ikke om å se det på film, så nei, du forstår ikke hva jeg mener. Og du er ikke alene om å ha vært i situasjonen. For en ufyselig holdning....

[Green_Monster]

Opps.. jeg leste vist ikke riktig der. Litt trøtt her jeg sitter. Beklager.

[cuadro]

Jeg var kanskje noe streng med deg, og jeg er heller ikke oppriktig fornærmet. Så bare slapp av. Men å insinuere at en slik erfaring er noe andre er "ukjent" ved er noe du burde passe deg for. Jeg finner det lettere å "blåse det helt ut" med en gang, istedenfor å gå en lang dans rundt det å forklare hva jeg egentlig mener, når det jeg i utgangspunktet sier blir tolket i tretti graders helling. Les veldig forsiktig.

 

Jeg la vekt på, og presiserte nok en gang, at jeg beskriver utifra hypotetiske situasjoner. Jeg ville ikke engang tenke meg å sammenligne de med ekte situasjoner, likevel var det det første jeg ble møtt med. Jeg presiserer så at det er karakteren, den hypotetiske virkelighet som er i fokus. Bare fordi man kan finne lignende historier på film eller i bøker, så påstår jeg ikke at opplevelsen av dem er den samme.

 

Det jeg prøvde å påpeke, var at jeg fint kan ha sympati for den handling, likeså som jeg kan ha motvilje til den handling. Det avhenger av hvordan jeg oppfatter situasjonen, og ikke hva som er "rett" i seg selv.

[Gnurk!]

En "psykose" er for vidt til at jeg kan svare, under mange er det absolutt mulig å ta hensyn til andre, og det er altfor mange som tar selvmord grunnet periode-basert depresjon, eller generell depresjon, en tilstand man absolutt har evnen til å ta hensyn i!

 

Jeg mente et tilfelle av psykose som er alvorlig nok til at en person henger seg eller tar livet sitt.

Det er nok riktig det du sier, det er mange som tar selvmord grunnet generell depresjon, men hvor mange henger seg i stua i en slik situasjon?

For det var det det var snakk om, var det ikke? Vi trenger selvsagt ikke å henge oss opp i akkurat det scenarioet.

 

En problemstilling som dukker opp som følge av dette: Er det mulig å begå selvmord uten å belaste pårørende?

Har ikke tallene, har ikke vitnet personlig men jeg vet om 1

så vet jeg om 1 elev (mobbeoffer) som hang seg på min gamle skole

Begge tilfellene var grunnet en type deresjon (offisielt, kan ikke svare noe annet enn offisielt)

Så det skjer værtfall så absolutt. (Kanskje deres egoistiske hjerne tenker de må vise det for en eller annen syk hevn på et eller annet menneske? hvem vet)

 

Kan du komme med noen psykoser som realistisk leder til selvmord hvor personen ikke har evnen til å tenke på andre/ta hensyn?

sliter litt ved å tenke på slike, spesielt slike som ikke egentlig skal være under oppsyn ved institutt?

[cuadro]

Kan du komme med noen psykoser som realistisk leder til selvmord hvor personen ikke har evnen til å tenke på andre/ta hensyn?

sliter litt ved å tenke på slike, spesielt slike som ikke egentlig skal være under oppsyn ved institutt?

 

Tja.. Min ex var en liten stund "ruset" på tanken om at hun var nødt til å ende livet. Rett der. Min kjæresterolle ble med en gang byttet ut med en farsrolle der jeg krevde av henne at hun måtte ha andre (meg inkludert) i tankene før hun tok valg som å svelge en beholder med tegnestifter. Blodig er det også.

 

Poenget er at å "evne å tenke på andre" kan være så mangt. Hun gjorde jo dette etter å ha fått det smelt opp i ansiktet, men før det var ikke engang tankerekken nådd omverdenen. At hun burde vært på et psykisk institutt, eller det at hun var på vei der, er egentlig helt irrelevant den tid hun ikke befant seg der akkurat da valget tok sted.

[Gnurk!]

Kan du komme med noen psykoser som realistisk leder til selvmord hvor personen ikke har evnen til å tenke på andre/ta hensyn?

sliter litt ved å tenke på slike, spesielt slike som ikke egentlig skal være under oppsyn ved institutt?

 

Tja.. Min ex var en liten stund "ruset" på tanken om at hun var nødt til å ende livet. Rett der. Min kjæresterolle ble med en gang byttet ut med en farsrolle der jeg krevde av henne at hun måtte ha andre (meg inkludert) i tankene før hun tok valg som å svelge en beholder med tegnestifter. Blodig er det også.

 

Poenget er at å "evne å tenke på andre" kan være så mangt. Hun gjorde jo dette etter å ha fått det smelt opp i ansiktet, men før det var ikke engang tankerekken nådd omverdenen. At hun burde vært på et psykisk institutt, eller det at hun var på vei der, er egentlig helt irrelevant den tid hun ikke befant seg der akkurat da valget tok sted.

Dette endrer jo problemstillingen som ble diskutert over dog, her ligger problemet i at (jeg beklager) du ikke lot noen alarmklokker ringe og (ja) anga henne for dette.

Da ligger kanskje ikke lenger ansvaret hos henne, men de rundt som absolutt burde kontakte noen til å hjelpe henne før.

I tillegg til denne evnen til å tenke på andre tingen, så mener jeg fortsatt hun evner det, det er kun viljen som mangler.

Hvis folk som ikke eier medfølelse kan gråte(angre) da de sårer andre så kan vel så absolutt noen med selvmordstanker ta hensyn til andre.

[cuadro]

Dette endrer jo problemstillingen (..)her ligger problemet i at (jeg beklager) du ikke lot noen alarmklokker ringe og (ja) anga henne for dette.

 

Ingenting å beklage. Det var i utgangspunktet disse hendelsene som endret mitt forhold til henne. Jeg var for nær situasjonen til å forholde meg til den på noen konstruktiv måte.

 

Da ligger kanskje ikke lenger ansvaret hos henne, men de rundt som absolutt burde kontakte noen til å hjelpe henne før.

 

Sier du ikke litt imot deg selv her?

 

Hvorfor skulle ikke ansvaret ligge hos henne om hun kan, som du sier, empatisere rundt situasjonen og seg selv. Min påstand vil være at denne evnen midlertidlig ble undertrykt grunnet et fluss av andre følelser, og min erfaring har vært at dette må tydelig konfrontreres*.

 

Edit: *I dette tilfellet, ulike mennesker reagerer trolig ulikt på en slik konfrontrasjon.

Endret 12. desember 2011 av cuadro

[Gnurk!]

Sier du ikke litt imot deg selv her?

 

Hvorfor skulle ikke ansvaret ligge hos henne om hun kan, som du sier, empatisere rundt situasjonen og seg selv. Min påstand vil være at denne evnen midlertidlig ble undertrykt grunnet et fluss av andre følelser, og min erfaring har vært at dette må tydelig konfrontreres.

jo gjør det, har vært våken for lenge beklager dette, jeg mener at da ligger ikke ansvaret BARE hos henne, det ligger selvfølgelig fortsatt ultimat hos henne.

Dessuten historien din er god, for jeg vil poengtere(gi cred) til denne kvinnen, hun gjorde det ikke bare hun oppsøkte tross alt hjelp (hos deg i det minste), noe som absolutt er en vei å gå

[cuadro]

Jada, jeg mener ikke å si at ansvaret er hennes, eller at det ikke er mitt. Jeg prøvde kun denne gang å eksemplifisere hvor kanskje utøveren av en handling ikke evner å konsekvent vurdere den samme handling med hensyn på andre.

[Bruker-33331]

Så du mener at de menneskene som er lam fra nakken og ned er mindre verdt?

Hvordan greier du å dra den konklusjonen?

 

Nå troller du bare.

 

Slutt å vri på det jeg sier, jeg orker ikke svare deg ordentlig en gang.

Endret 12. desember 2011 av Bundy

[soulless]

Har et menneske rett til å ende livet sitt når det selv vil?

Hvilken rett har man egentlig til å gripe inn hvis man observerer noen som skal til å begå selvmord?

Sett at personen ikke er psykotisk, ikke handler i affekt, og er tilregnelig.

Personen er rett og slett drittlei av livet, av diverse årsaker.

 

Sett at man overtaler personen, og vedkommede legges deretter inn på psykiatrisk avdeling.

Er det moralskt riktig å nærmest tvinge et menneske til å leve?

 

Personlig mener jeg at alle har rett til å leve sitt eget liv slik de vil, men også å ende det når de selv vil.

Jeg hadde nok kommet til å gripe inn uansett, fordi veldig mange dumme avgjørelser gjøres pga kjærlighet slikt.

Man kan ikke vite dette før man griper inn.

 

Dette er forresten et filosofisk spørsmål, ikke en reell situasjon.

 

 

Hvorvidt man kan gripe inn vil i stor grad påvirkes av hvor rasjonelt/fornuftig/etisk det er av vedkommende å ønske å ta sitt liv, noe som igjen tvinger frem spørsmålet;

 

Når er det fornuftig/etisk å ta sitt eget liv, og hvordan vet man dette?

 

For å besvare spørsmålet syns jeg det beste vil være å ta en kikk på et filosofikurs om døden fra Yale University:

http://www.youtube.com/watch?v=MajfZIyHP8U

http://www.youtube.com/watch?v=nKbV8NcyCrk&feature=relmfu

http://www.youtube.com/watch?v=T-IgKgTcHkU&feature=relmfu

 

Ja, dette er 3x45 minutter med en fyr som snakker - men det er definitivt verdt det på grunn av innsikten det gir

[manicake]

Du må og huske at en eller annen person må rydde opp etter selvmordet, hvilken rett har han som tar sitt eget liv til å bare kaste ansvaret på noen andre?

 

Det finnes mennesker som jobber med å hente lik og rydde opp etter dem. Hadde ikke disse likene eksistert hadde ikke de hatt jobb eller penger, så det er ikke nødvendigvis en byrde for dem.

[Gnurk!]

Du må og huske at en eller annen person må rydde opp etter selvmordet, hvilken rett har han som tar sitt eget liv til å bare kaste ansvaret på noen andre?

 

Det finnes mennesker som jobber med å hente lik og rydde opp etter dem. Hadde ikke disse likene eksistert hadde ikke de hatt jobb eller penger, så det er ikke nødvendigvis en byrde for dem.

Det betyr ikke at dette ikke er en byrde...

Det finnes folk som jobber med å rydde opp etter jordskjelv, men jordskjelv er absolutt en byrde for det om, det er ingen som tenker "takk lov, nå beholder disse folkene jobben"

-nei, disse folkene kunne jobbet med mer nyttige ting, den argumentasjonen holder rett og slett ikke

[manicake]

Du må og huske at en eller annen person må rydde opp etter selvmordet, hvilken rett har han som tar sitt eget liv til å bare kaste ansvaret på noen andre?

 

Det finnes mennesker som jobber med å hente lik og rydde opp etter dem. Hadde ikke disse likene eksistert hadde ikke de hatt jobb eller penger, så det er ikke nødvendigvis en byrde for dem.

Det betyr ikke at dette ikke er en byrde...

Det finnes folk som jobber med å rydde opp etter jordskjelv, men jordskjelv er absolutt en byrde for det om, det er ingen som tenker "takk lov, nå beholder disse folkene jobben"

-nei, disse folkene kunne jobbet med mer nyttige ting, den argumentasjonen holder rett og slett ikke

 

Jeg syns ikke det er sammenlignbart i det hele tatt.

 

Jordskjelv er en naturkatastrofe og rammer som regel fattige land. De som må rydde opp der har ikke noe valg. De leter kanskje etter savnede slektninger eller så prøvder de å rydde fram tomta si så de kanskje kan gå tilbake å leve, dette er ikke lønnet arbeid. Dette er en byrde.

 

Døden derimot rammer oss alle. De som jobber med å hente og ordne opp etter lik har valgt denne jobben selv og får lønn. En venn av meg har en venn som har en slik jobb og han har et veldig humoristisk forhold til jobben sin, syns den er interesant og liker den. Husk at det mest naturlige ved livet er å dø.

[Gnurk!]

Du må og huske at en eller annen person må rydde opp etter selvmordet, hvilken rett har han som tar sitt eget liv til å bare kaste ansvaret på noen andre?

 

Det finnes mennesker som jobber med å hente lik og rydde opp etter dem. Hadde ikke disse likene eksistert hadde ikke de hatt jobb eller penger, så det er ikke nødvendigvis en byrde for dem.

Det betyr ikke at dette ikke er en byrde...

Det finnes folk som jobber med å rydde opp etter jordskjelv, men jordskjelv er absolutt en byrde for det om, det er ingen som tenker "takk lov, nå beholder disse folkene jobben"

-nei, disse folkene kunne jobbet med mer nyttige ting, den argumentasjonen holder rett og slett ikke

 

Jeg syns ikke det er sammenlignbart i det hele tatt.

 

Jordskjelv er en naturkatastrofe og rammer som regel fattige land. De som må rydde opp der har ikke noe valg. De leter kanskje etter savnede slektninger eller så prøvder de å rydde fram tomta si så de kanskje kan gå tilbake å leve, dette er ikke lønnet arbeid. Dette er en byrde.

 

Døden derimot rammer oss alle. De som jobber med å hente og ordne opp etter lik har valgt denne jobben selv og får lønn. En venn av meg har en venn som har en slik jobb og han har et veldig humoristisk forhold til jobben sin, syns den er interesant og liker den. Husk at det mest naturlige ved livet er å dø.

For at det skal bli sammenlignbart må vi se for oss en verden hvor alle jordskjelv vil skje til slutt, men jeg kan tvinge dem til å skje før tiden, og gjøre masse skade...

Uansett poenget må vel komme frem for det om, hvorfor har du rett til at disse folkene skal lønnes for å rydde opp etter deg og ditt egoistiske selvmord...?

[Inger88]

Jeg er av den oppfatning at selvmord er egoistisk, mesteparten av tiden. Når det gjelder folk med psykiske lidelser eller kjærlighetssorg finnes det nesten alltid en måte å få det bedre på. Og tenk så vondt det er for de etterlatte. Men personer som må leve med voldsomme smerter resten av livet, der det ikke er håp for bedring synes jeg saken stiller litt annerledes.

[manicake]

For at det skal bli sammenlignbart må vi se for oss en verden hvor alle jordskjelv vil skje til slutt, men jeg kan tvinge dem til å skje før tiden, og gjøre masse skade...

Uansett poenget må vel komme frem for det om, hvorfor har du rett til at disse folkene skal lønnes for å rydde opp etter deg og ditt egoistiske selvmord...?

Alternativet er at kroppen bare skal ligge der og gjøre et hjem ulevelig eller at et stakkars familiemedlem skal fjerne det ulønnet. Da syns jeg det er mer rettferdig at noen som faktisk vil gjøre det, får gjøre det.

 

Dessuten må jeg få påpeke at selvmord i seg selv er ikke egostisk, det kommer helt an på situasjonen.

[Zabaniya]

Hva er verst?

 

Å ta livet fra et menneske som vil leve? Eller å ta døden fra noen som vil dø?