AnonymDiskusjon Skrevet 12. desember 2011 Del Skrevet 12. desember 2011 Skal forklare så kort som mulig. Jeg er forelsket i ei jente og har sagt det til henne. Hun vil kansje ikke ha et forhold, men hun vil likevel at vi skal være venner. Og hun har sagt flere ganger at vi er beste venner. Hun bodde på et behandlingshjem for unge ettersom hun hadde psykiske problemer. Men nå har hun kommet hjem igjen og bor cirka 1,5 mil unna meg. Spurte om vi ikke kunne møtes en dag, men det gikk ikke. Jeg har en bakgrunn, og et stempel, som alkoholmissbruker i bygda. Og får faren hennes greie på at hun har møtt meg får hun et helvete, ifølge henne selv. Men jeg har roet meg ned med alkoholen nå, jeg er en kjernekar og det finns absolutt inget ont i meg. Har sagt det til henne, men hun sier at faren hennes lever i "daet" og ikke i "nuet". Hva skal jeg gjøre? Både jeg og hun synes dette er trist Hun er 17 (snart 18) og jeg er 19 år. Postet av anonym: 22a6bfce387846ee3d800fa05694d3c3 1 Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 12. desember 2011 Del Skrevet 12. desember 2011 Høres ut som en billig unnskyldning, for å være helt ærlig. Vil du virkelig være sammen med henne hvis hun bryr seg mer om hva alle andre syns? 2 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 12. desember 2011 Forfatter Del Skrevet 12. desember 2011 Høres ut som en billig unnskyldning, for å være helt ærlig. Vil du virkelig være sammen med henne hvis hun bryr seg mer om hva alle andre syns? Ærlig talt så vil jeg ikke være sammen med henne som i et forhold. Vil bare at vi skal være venner og omgås som venner. TS Postet av anonym: 22a6bfce387846ee3d800fa05694d3c3 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 12. desember 2011 Forfatter Del Skrevet 12. desember 2011 OG! Jeg er ganske upopulær her i bygda, er ikke den som alle henger med akkurat. Sitter for det meste i min ensomhet. Men det er ikke fordi at jeg har gjort noe galt, jeg er bare annerledes. Om jeg sier at jeg muligens har Aspergers syndrom så kansje dere skjønner, altså jeg er ikke spesielt sosialt kompetent. TS Postet av anonym: 22a6bfce387846ee3d800fa05694d3c3 1 Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 12. desember 2011 Del Skrevet 12. desember 2011 Spørsmålet blir fremdeles det samme, men noe annerledes formulert. Vil du være venn med noen som bryr seg mer om hva andre syns, enn det at hun vet selv at du er en kjernekar? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 12. desember 2011 Forfatter Del Skrevet 12. desember 2011 Spørsmålet blir fremdeles det samme, men noe annerledes formulert. Vil du være venn med noen som bryr seg mer om hva andre syns, enn det at hun vet selv at du er en kjernekar? Det spørsmålet svarer jeg ja på. Hun har selv tendenser til Aspergers ifølge henne selv. Men la oss utelukke denne "sykdommen". Men jeg vet at faren hennes ikke er den snilleste i dette universom. Snakket med broren hennes for noen uker siden og han sa samme sak. Faren hennes er rett og slett ekstremt overbeskyttende. Hans tanker er vel gode, men på feil måte anser jeg. TS Postet av anonym: 22a6bfce387846ee3d800fa05694d3c3 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9 Skrevet 12. desember 2011 Del Skrevet 12. desember 2011 Til trådstarter: hvis hun ikke vil være sammen med deg, så vil hun det ikke, selv om du trygler og ber. Dette gjelder uansett hvem du er, hva du er eller hva du har gjort (eller ikke). Kjærlighet er ikke noe man kan forhandle seg frem til. Enten vil hun ha deg eller så vil hun ikke ha deg. Dessuten: Det å gå fra å være forelsket til å være venn (eller omvendt) kan være både vanskelig og smertefullt, eller til og med helt umulig. I noen tilfeller kan det smarteste, på lang sikt, være å bryte kontakten helt, selv om det gjør jævlig vondt Dette vet jeg, jeg er 50 og har hatt en haug av vonde forelskelser bak meg. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 12. desember 2011 Forfatter Del Skrevet 12. desember 2011 Til trådstarter: hvis hun ikke vil være sammen med deg, så vil hun det ikke, selv om du trygler og ber. Dette gjelder uansett hvem du er, hva du er eller hva du har gjort (eller ikke). Kjærlighet er ikke noe man kan forhandle seg frem til. Enten vil hun ha deg eller så vil hun ikke ha deg. Dessuten: Det å gå fra å være forelsket til å være venn (eller omvendt) kan være både vanskelig og smertefullt, eller til og med helt umulig. I noen tilfeller kan det smarteste, på lang sikt, være å bryte kontakten helt, selv om det gjør jævlig vondt Dette vet jeg, jeg er 50 og har hatt en haug av vonde forelskelser bak meg. Kan ikke si at jeg er spesielt forelsket i henne lenger. Det handler mer om vennskap enn kjærlighet. Jeg har faktiskt brutt kontakten med henne tils videre, vil hun ta kontakt så får hun gjøre det. Og dersom jeg møter henne på "byen", hva skal jeg si og gjøre? TS TS Postet av anonym: 22a6bfce387846ee3d800fa05694d3c3 Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 12. desember 2011 Del Skrevet 12. desember 2011 Jenta fyller snart 18 år, og faren har da ingenting han skulle ha sagt i utgangspunktet. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå