Jeg er redd for meg selv.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Jeg har fra barndommen alltid vært den personen som går overens med alle og jeg vil si at jeg er/var en godt likt person i det lokale miljøet.

På skolen har jeg nesten ingen venner , etter sommeren har endel forandret seg , om jeg får avtaler til og bli med folk en gang i blant takker jeg nei da jeg ikke takler det sosiale uten om skolen,

Ikke det at jeg har noe bedre og gjøre hjemme. jeg føler også at jeg har mistet endel av meg på den måten at jeg har blitt mer usikker utenom skolesettingen.

Jeg føler at noe er galt med meg men jeg vett ikke hvordan jeg skal gripe tak i det.

Det kan nevnes at i sommer døde et nært søskenbarn av meg tragisk i en motorsykkelulykke noe som jeg tror kan ha innvirkning .

kan også nevnes at jeg er 17 år , noen som har hatt det lignende og som råd/tips??

Jeg er redd for at jeg kommer til og ende om trist og alene.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Har du sosial angst, da? Det sier vel seg selv at man mister venner når man ikke er med dem. Og nettopp det å ha venner er jo også viktig med tanke på skolekarakterer o.l.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Jeg sliter med og bringe meg selv til og snakke med folk , og når jeg gjør det kan jeg være konge kompis med dem i et par dager til de går lei av meg.

kan høres ut som om jeg syter eller noe lignende , men jeg følte bare at med og skrive et innlegg her at noe kanskje kan bli litt lettere..

[Occi]

Du er i en ustabil alder, og jeg tror at veldig mange/de aller fleste som har opplevd noe negativt som dytter deg ut av din komfortsone på et eller annet punkt i livet har følt seg utenfor "de andre". Dette er ingen morsom følelse, og for mange holdes dette i tillegg inni seg helt til det koker over, og da gjerne med mindre "spikes" underveis. Akkurat dette er veldig vanlig for gutter i din alder, og en løsning kan være å tømme seg helt for noen du stoler på. Om du er heldig så kanskje du har en ansvarlig for slikt igjennom skolen f. eks om du ikke føler for å snakke med noen foreldre eller slikt. Har vært borti slikt selv og kjenner flere som har vært i lignende situasjoner, og å åpne seg for noen andre person til person har alltid hjulpet.

 

Ikke tenk på at du "klager" eller noe slikt, snakk ut gjerne her om det hjelper!

Endret 11. desember 2011 av Occi

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Jeg har vurdert og ringe hjelpetelefonen bare for å ha noen å snakke med , men har følt at det i seg selv er et lite nederlag.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

alt er veldig ekkelt da jeg alltid har hatt kontroll på alt , har altid hatt en plan , gode karakterer , godt med venner.

nå sitter jeg her og er redd for nok en dag med det sosiale , er veldig vanskelig og forklare men jeg prøver så godt jeg kan.

[Occi]

Er ikke noe nederlag å kjempe! Det er et mer nederlag å ikke prøve. At du poster denne tråden er et tegn på at du vil noe, og det er en virkelig bra ting! Stå på!

 

Har ingen erfaring med noen hjelpetelefon, men viktigste er uansett at du føler deg komfortabel og kan åpne deg. Dette er min erfaring i alle fall, men veit ikke om det er det beste tipset. Sier bare at det funket for meg, var en stor lettelse. Følte også i utgangspunktet at det var svakt/feil å føle slik jeg gjorde (uten å gå inn på hvorfor), men etterpå føles det så bra. Husk at du ikke er alene om å være i en slik situasjon.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

tror akkurat det med og åpne meg må jeg ta rolig , da jeg spiller et "skuespill" vær dag , føler jeg ihvertfall,

Der jeg er god gamle glade Zapturi som alltid har en vits på vei , jeg tror at viss jeg hadde åpnet meg hadde person jeg åpnet meg for , ikke tatt meg seriøs.

[Metaldude]

alt er veldig ekkelt da jeg alltid har hatt kontroll på alt , har altid hatt en plan , gode karakterer , godt med venner.

nå sitter jeg her og er redd for nok en dag med det sosiale , er veldig vanskelig og forklare men jeg prøver så godt jeg kan.

 

 

Hva er du mest komfortabelt med? Å ha godt med venner rundt deg eller være alene? Du blir ikke noe mer lykkelig hvis du har mange venner. Det er gode venner som teller, og de vokser ikke på trær.

Du lider kanskje av noe som kalles for sosial fobi. De fleste som lider av dette er flaue for å f.eks snakke om seg selv fordi de mener at de kanskje har "feilet" i livet, ikke har like stor nok utdanning som resten av gjengen, etc..

 

Det går jo an å skaffe seg venner via spill eller chat. Da er det enklere å snakke.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Det jeg er mest komfortabel med er og ha en god vennegjeng , når jeg er alene blir jeg bare depresiv.

[Metaldude]

Det jeg er mest komfortabel med er og ha en god vennegjeng , når jeg er alene blir jeg bare depresiv.

 

Du kan fortsatt føle deg alene i en vennegjeng. Det er ikke noe morsomt å bare bli husket som "han som alltid har en vits på lager". Det er viktig å ha noe til felles, noe å snakke om. Hvis ikke blir det veldig kjedelig. Finn ut hva som interesserer de andre. Kanskje det er noe du også liker.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Problemet er vel egentlig at jeg ikke klarer og komme inn i en vennegjeng i det heletatt , jeg har ikke 1 skikkelig kompis lengre.

[Bruker-33331]

Aldri slutt å prøve i allefall, da ender du opp; som du sier. Alene og bitter.

[BuffyAnneSummers]

Føler du deg deprimert? Det høres ut som om du 'trekker' deg unna sosiale begivenheter, og ofte kan dette komme av en depresjon. Det er ofte deprimerte ikke 'orker' å omgås andre og være sosial, selv om det er nettopp det de trenger.

 

Prøv å takke ja istedet for å bare si nei, noe av det viktigste er å huske på at du ikke må isolere deg selv fra omverden.

[incom1337]

"I automatically assume people won't like me, so I don't talk to them unless they approach me first.

I can't become a part of a crowd because i can't get past that feeling that i don't belong."

 

Tar jeg feil hvis jeg tror denne quoten passer til slik du føler deg? Har selv like tanker som deg, og vet hvordan det føles. Har vært innom både hjelpetelefonen og "psykologen" på skolen, og det de begge sa var i bunn og grunn at du er nødt til å prøve. Det er som det blir sagt over her, si "ja" istedet for "nei", jeg vet det kan være vanskelig, men det er eneste måten du kan bli "bedre" på. Kan jo også anbefale at du faktisk snakker med skolepsykologen eller hjelpetelefonen for å finne motivasjon. Det er absolutt ikke noe nederlag å be om hjelp hvis du sliter!!!!!

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Det sitatet passer veldig bra til min situasjon.

var idag med en gammel kompis for første gang på lenge , og det gikk fint , håper at vi kan finne på mer sammen snart.