Singelliv eller familieliv? Noe jeg tenker på en del

[Oly]

I dagens samfunn har sannsynligheten for at ekteskap går i oppløsning øket en hel del, og denne trenden ser ikke ut til å snu med det første. Både far og mor i en familie med barn har ofte hversin faste jobb; og på den knappe fritiden de voksne har til overs etter arbeidstid skal barn og familieliv prioriteres. Hobbier og venner prioriteres deretter.

 

Dette scenearioet kan nok bli en stor overgang, så er det ikke uvanlig at gamle venner mister kontakten med hverandre pga at de har lite energi til overs i sin nye tilværelse som far eller mor.

 

Det er denne problemstillingen som får meg til å tenke på om jeg vil eller ikke vil stifte familie senere i livet, hvis det skulle dukke opp ei jente som jeg kunne forestille meg å ha en fremtid med. Jeg er i grunn nokså fornøyd med livet mitt slik som det er nå, men jeg er redd for at jeg vil angre senere i livet hvis jeg ender opp med å forbli en singel særing. Når jeg blir gammel, kan worst case scenario bli at vennene mine forlengst har stiftet familier selv og jeg sitter igjen helt alene.

 

 

Er det flere av dere som tenker på dette dilemmaet? Har noen av dere erfaringer av hvordan livet ble forandret på godt og vondt etter at dere stiftet familie?

[Nihilist1]

Altså, jeg har klart for meg at jeg vil ha barn, for å realisere meg selv, senke skulderene og få følelsen at jeg har oppnådd det som er meningen med livet, selv om den meningen er aldri så mye løgn og innbillelse. Jeg startet selv en tråd om hvordan jeg skulle få unge, men ikke nødvendigvis ha noe med det lille krapylet å gjøre.

 

Jeg tror det kan være en mulighet for å få i både pose og sekk om du bor i en stor by. Da er det mange nok mennesker til at du kan ta inn på hotell og humpe rundt, selv om du har en fast kvinne hjemme. For meg, så virker det som en ganske optimal løsning, ettersom du kan få deg noen på hjemmebane som du kan ha det hyggelig sammen med, og dele hverdagslige ting med, og så kan du treffe diverse sluts som knuller deg i alle mulige stillinger og spiser avføringen din.

[Niqābninja]

Trådstarter: Jeg tenker som så at selv om man finner noen man vil dele tiden sin med, så må man da ikke stifte familie. Man må da absolutt ikke få barn, selv om det nesten er et tabu å ikke ønske egne barn.

Du trenger ikke stifte familie for å ikke ende opp alene, imo.

 

Skjønner heller ikke hvorfor du heller ikke vil finne deg en frue som gir deg det du vil ha i senga, Nihilist1, i steden for å velge en du kan ha det hyggelig med, mens du heller vil pule på alt annet som kryper og går.

[Oly]

Jeg har vel innerst inne lyst til å ha barn en eller annen gang senere i livet, men så snart barn og kjerring hadde vært på plass, hadde nok livet naturligvis blitt temmelig travelt på sikt. I et slikt tilfelle kan jo det hende at en reflekterer over hvor avslappende det var å ha kun deg selv å tenke på tidligere i livet.

 

Jeg har lenge vurdert å anskaffe meg jobb i nordsjøen på sikt, men så sies det at skillsmisse-raten blant nordsjøarbeidere er høyere enn ellers i samfunnet. Jobber en i nordsjøen og har familie, har en en del tid for seg selv når kjerring er i arbeid og unger er på skolen.

 

 

Jeg er tross alt ung enda, men jeg tenker på for hvert år som går om jeg burde gjort noe mer utav livet enn å leve år etter år med å gjøre akkurat de samme tingene (gå på jobb, komme hjem, se film/spille data/være sosial/trene osv).

[€uropa]

Jeg tenker at jeg skal ha barn i løpet av 30-årene. Da skal jeg ha gjort alt man bør gjøre som ung og fri i livet. Det blir tid for å føre fakkelen videre og la en annen person ta over hovedrollen. Men jeg skal helst ikke ha mer enn én. Jeg vil heller fokusere på å gjøre ett barn til et vellykket voksent menneske enn å bruke all energien min på å beskjempe slossing og søskensjalusi.

[Oly]

Jeg har ofte hørt folk si at enebarn kan bli egoistiske og mer selvopptatt enn søsken; men jeg kan skrive under på det med slossing og søskensjalusi i min barndom (en selvopptatt egoist ble jeg likevel). I mitt tilfelle ser jeg for meg to barn som det optimale, i og med at det krevest en hel del økonomisk for hvert barn du har.

 

Jeg ser også for meg 30-årene som en mer optimal alder, for da er en kanskje lei av sine tidligere hobbier og enda mer klar til familie og ansvar. For meg virker det som om det stadig blir vanligere med "gamle" foreldre, men det trenger ikke å være noe negativt i det.

[€uropa]

Enebarn er nok ikke mer selvopptatte enn andre. Søsken kan nok stimulere barn til å bli bevisst på sitt eget og verne det fra andre. Det behøver ikke å være slik, men det kan sikkert slå begge veier.

 

Jeg har fem søsken. Jeg har vokst opp med de tre som er yngre enn meg. Foreldrene mine stemmer Arbeiderpartiet. Likevel er jeg en egenrådig jævel som hater å dele og stemmer Høyre (til deres misnøye).

Endret 13. desember 2011 av Zarac

[SaintInTheCity]

TS

 

Jeg har stort sett vært i forhold siden jeg var 23, også vært stepappa i 5 år. Er 35 nå, ble singel i fjor og må si det siste året har vært helt fantastisk. Man går glipp av mye i 20-årene hvis man er i forhold hele tiden. Å plutselig være på jakt igjen var et sjokk for meg.., har så mye mer draget nå enn når jeg var ung heh.. , (sikkert fordi damene jeg jakter på naturlig nok er mer "på" når de er rundt 30.)Barn har du jo dritgod tid til hvis du er ca 20-25 nå? Lev livet, ta vare på vennene dine!

[Rhetorica]

Ekteskap er ikke en god ide dersom du er mann. Som regel setter man unge på kvinnfolket, og da ser de gjerne snittet til å håve inn litt penger hvis du ikke har vært smart og inngått særeie. Om du har det vil de gjerne prøve å grafse til seg litt barnebidrag for å tappe deg for penger.

Det lureste er å være selvforsynt. Dagens samfunn har hjernevasket folk til å tro at sex er det som gjør en lykkelig. Få deg en hobby du brenner for og dyrk den. Så kan du ha løse forbindelser på siden, men pass på å ta ansvar for prevensjon selv. Det finnes skrekkhistorier om kvinner som har plukket kondomer ut av søppelet og tømt innholdet inn i seg.

Jeg leste om en kar en gang som tok med seg kondomet ut på toalettet og hadde tabascosaus oppi.

Kort etter måte kvinnfolket på toalettet og det gikk ikke minuttet en gang før hun skrålte og bar seg der inne. Så ja, det finnes damer som gjør slike ting. Aldri bruk kondomer hun har med seg. Noen stikker hull i de.

Er du smart så sørger du for at ingen kan lure deg inn i sånne feller. Det går an å ha et givende forhold uten å utsette seg for sånne fallgruver.

[Dr. Brodsky]

Trodde tråden handlet om forhold vs ikke forhold, og ikke om røverhistorier om forskrudde kvinnfolk.

 

 

Jeg er forresten i et forhold, og har nettopp blitt pappa. Det stemmer at det er lett for å miste kontakten med venner, men de gode vennene, de som er verdt å ta vare på, forsvinner ikke. For min del ville jeg aldri byttet vekk det å ha en egen familie til fordel for noen venner/bekjente.

 

Damen min har forresten aldri nektet meg å gå ut og ta noen øl med vennene mine heller; det er ikke så forferdelig å være i forhold.

[Oly]

Det som jeg tenker mest på, er hvordan det vil være å kombinere et familieliv med gaming. Har en person en vanlig jobb (7-3) og fri lørdag og søndag, så må det bli utfordrende å få tid til det en selv vil. Det hender at jeg sitter i min egen verden en helg og nyter dataspill og denslags i mange sammenhengende timer, og da nyter jeg hvert minutt.

 

Det å jobbe i nordsjøen kan muligens hørest idyllisk ut med tanke på fritid, men jeg har ikke hørt om så mange langvarige ekteskap hvor en nordsjøarbeider er i bildet. Det finnes nok en hel del tilfeller hvor damen driver hor mens mannen er offshore og tjener penger.

 

 

Det er mye om og men for meg når dette dilemmaet kommer, men selv om jeg nå er i midten av tyveårene er det faktisk ingen av guttene som jeg gikk på både barne- og ungdomsskole med som har blitt fedre enda. Det er dog en håndfull av jentene som allerede har startet produksjonen da.

[medisinOmsider]

Du kan ha et fullverdig liv uten å stifte familie. Ofte så går bare livet sin gang. Jeg planlegger og nettopp forbli singel, det har jeg funnet ut passer meg best. Det er fantastisk å disponere all tiden sin selv. Søsteren min vet jeg kommer til å få barn på et punkt så jeg har ikke dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine. Ut på nyåret skal jeg booke time hos volvat til 25 årsdagen min. Sterilisering. Med det sagt så liker jeg sex, men jeg klarer meg fint uten. Men på sikt så er det vel ikke til å unngå. Så lenge man er sosial så ender man opp i sengen med noen uansett. På godt og vondt.

 

På en annen side så blir det feil å argumentere for et singelliv ut i fra skilsmissestatistikker. Det er ganske vanlig med mine-dine-barn "familier" i dag. Det blir et mer fundamentalt spørsmål. Om du ikke ser verdien i å vedlikeholde forhold til mange forskjellige mennesker igjennom livet så er det din sak. Det er sånn det er for meg. Det virker som en meningsløs del av samfunnet hvor vi er i dag. Jeg trenger ikke barn for å sikre en trygg pensjonsalder hvor jeg blir tatt vare på. Min selvrealisering er basert på andre prinsipper. Du må bare finne noe som fungerer for deg.