Hva dekker den norske "universelle helseforsikringen"?

[Barbadius123]

Leste på Tekst TV at stadig fler nordmenn tar privat helseforsikring.

 

Hva er det egentlig den norske "helseforsikringen", den offentlige, dekker?

 

Og hva er det den ikke dekker?

 

Evt. hvor finner jeg mer info om dette?

 

Har sjekket folketrygdloven, der stod det en del.

 

Men hvis jeg for eksempel detter og brekker beinet og må opereres, i noen land er du jo da ille ute å kjøre om du ikke har privat helseforsikring, i de landene som ikke har offentlig helseforsikring. Men i Norge blir jeg vel da operert gratis? Eller er det en egenandel?

 

Til de som tar private helseforsikringer, er det da folk som tjener såpass mye at dersom noe skulle skje med dem slik at de mistret arbeidsevnen, så vil de få mye bedre dekning av privatselskaper enn det de ville fått gjennom trygden? (Siden de antageligvis taper mye selv om de får "maks" i trygden)? Og kanskje bedre behandlingstilbud for noen typer sykdommer eller noe?

Endret 8. desember 2011 av Barbadius123

[osse-mon waits for alice]

Stort sett er disse forsikringene en måte man kan kjøpe seg forbi helsekøen på.

 

ventetiden er ofte lang i norge, og staten betaler ikke for operasjoner/behandling på private klinikker, noe forsikringene ofte gjør

[del_diablo]

Tja, av hva jeg har fått med meg er vel grensen på vel tenner. Tenner får du ikke dekt etter at du går over en vis alder. Godt mulig du kan få dekket tenner over privat helseforsikring.

 

Ellers så er eneste grunnen til å ta privat helseforsikring at den private "køen" ikke er lengre enn byråkrattiden da det private er underbrukt kontra det offentlige. Så vis du får kreft eller trenger en operasjon så slipper du å vente i køen.

[Barbadius123]

OK, ser poenget med køene. Vil også tro man kan kjøpe seg noe bedre kvalitet på tjenestene og ha bedre inntektsikring (og mulig livsforsikring) for de med høy inntekt på privat forsikring?

 

Er det noe (med mulig unntak av tenner) som folketrygden ikke dekker? Jeg tenker da ift. behandling av sykdommer og operasjoner på skader. Finnes det noen som helst sykdom eller skade som hvis man får den syksommen eller skaden og trenger operasjon eller medisinsk behandling/rehabilitering osv. at det offentlige kan si: "Nei, akkurat det der får du ikke dekket hos oss. Der skulle du hatt privat forsikring, fordi det der dekker ikke folketrygden"?

 

Lurte også på om noen vet om det er egenandeler på operasjoner, f.eks. hvis man må operere et brekt bein e.l.? Også om noen vet om det er egenandeler på å bli innlagt på rehabiliteringsklinikker, f.eks. i forbindelse med en skade av noe slag som man må rehabiliteres for etter operasjon?

[Blåbær]

Nei, kvaliteten på norsk helsevesen er veldig høy og man får dekket veldig mye. Brystkreftopererte får silikon dekket, er man overvektig nok får man operasjon, alt av rehab og trening og oppfølging er gratis.

 

Så det er nok ventetiden som er problemet, så det er nok derfor mange bedrifter betaler for en slik forsikring da det koster dem mer å ha syke folk hjemmeværende fremfor å ha betale litt for en forsikring som gjør at man kommer raskere tilbake på jobb.

[Lid/Ran]

Som de andre nevner, det dekker det du trenger ... Av og til må du vente, og i noen tilfeller må du vente lenger enn du setter pris på.

 

Private helseforsikringer er forøvrig en uting, og jeg ser med fortvilelse at det virkelig har begynt å slå rot i Norge. Det undergraver det offentlige helsesystemet, og det skaper ujevn tilgang til helsetjenester i befolkningen. Kortversjonen av konsekvensene er at de syke blir sykere (og dermed også fatiigere) mens de friske blir friskere (og rikere, og kan dermed kjøpe enda bedre helseforsikringer). Sykdom og sosioøkonomisk status går hånd i hånd. Det blir en ond sirkel av det der.

[Barbadius123]

 

 

Private helseforsikringer er forøvrig en uting, og jeg ser med fortvilelse at det virkelig har begynt å slå rot i Norge. Det undergraver det offentlige helsesystemet, og det skaper ujevn tilgang til helsetjenester i befolkningen. Kortversjonen av konsekvensene er at de syke blir sykere (og dermed også fatiigere) mens de friske blir friskere (og rikere, og kan dermed kjøpe enda bedre helseforsikringer). Sykdom og sosioøkonomisk status går hånd i hånd. Det blir en ond sirkel av det der.

 

Vet ikke helt hvordan du kommer frem til dette. Logikk tilsier at køene blir KORTERE for de med offentlig "forsikring" dersom flere går over på privat forsikring og får skadene/sykdommene behandlet på private klinikker. Det er basert på antagelsen om at de med privat forsikring ikke får forrang (går forbi køen) i det OFFENTLIGE helsevesenet, noe jeg tror er en trygg antagelse, fordi noe annet hadde jo vært totalt hårreisende og totalt i strid med de grunnleggende prinsippene som folketrygden er bygget på, så det må være en trygg antagelse. Det må jo være sånn at de med privat forsikring får behandling på private klinikker, og kjøper seg kortere kø på den måten. Dette er jo tjenester som vi på "offentlig forsikring"/folketrygden ikke har tilgang til uansett (med mindre vi kjøper det). Med de antagelsene tilsier jo logikk at det ikke er noen uting for de uten privat forsikring at andre kjøper privat forsikring. Tvert om - køene vil jo bli kortere hvis de antagelsene stemmer.

[del_diablo]

Barbadius123: Problemet er at køen så langt ikke har gått ned. Og dette gjør privat forsikring så attraktiv at den får den støtten den får. "Problemet" er at vis køen på det offentlige vokser seg lang nok, så forskjellen mellom å ha privat helseforsikring og å ikke ha det bli til en sosial forskjell.

[Lid/Ran]

 

 

Private helseforsikringer er forøvrig en uting, og jeg ser med fortvilelse at det virkelig har begynt å slå rot i Norge. Det undergraver det offentlige helsesystemet, og det skaper ujevn tilgang til helsetjenester i befolkningen. Kortversjonen av konsekvensene er at de syke blir sykere (og dermed også fatiigere) mens de friske blir friskere (og rikere, og kan dermed kjøpe enda bedre helseforsikringer). Sykdom og sosioøkonomisk status går hånd i hånd. Det blir en ond sirkel av det der.

 

Vet ikke helt hvordan du kommer frem til dette. Logikk tilsier at køene blir KORTERE for de med offentlig "forsikring" dersom flere går over på privat forsikring og får skadene/sykdommene behandlet på private klinikker. Det er basert på antagelsen om at de med privat forsikring ikke får forrang (går forbi køen) i det OFFENTLIGE helsevesenet, noe jeg tror er en trygg antagelse, fordi noe annet hadde jo vært totalt hårreisende og totalt i strid med de grunnleggende prinsippene som folketrygden er bygget på, så det må være en trygg antagelse. Det må jo være sånn at de med privat forsikring får behandling på private klinikker, og kjøper seg kortere kø på den måten. Dette er jo tjenester som vi på "offentlig forsikring"/folketrygden ikke har tilgang til uansett (med mindre vi kjøper det). Med de antagelsene tilsier jo logikk at det ikke er noen uting for de uten privat forsikring at andre kjøper privat forsikring. Tvert om - køene vil jo bli kortere hvis de antagelsene stemmer.

 

I et svært begrenset omfang kan man tenke seg at om folk går ut av den offentlige køen, og kjøper seg inn i den private, så vil dette føre til en noe kortere ventetid i det offentlige. Merk; noe kortere, ikke null ventetid. De som kan kjøpe seg ut av køen vil likevel vinne - med null ventetid, og det skaper, eller mer presist, forsterker helserelaterte og sosioøkonomiske forskjeller.

 

Imidlertid så er det slik at helsepersonell må ses på som en ressurs, som må forvaltes med omhu. Hvis teorien om kortere offentlig ventetid, ved stadig økende bruk av private tilbud, skulle være rett, så måtte vi ha ubegrenset tilgang til leger, sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter osv. Det har vi ikke, heller tvert i mot.

 

På et eller annet tidspunkt vil derfor den økte etterspørselen av private helsetjenester, overgå tilbudet. Plutselig blir det ventetider i det private også, og da blir det ganske meningsløst å skulle betale ekstra for det. Hva gjør man da? Jo, man rekrutterer flere fagpersoner til det private? Fra hvor? Vel, det er bare en plass å hente dem fra: det offentlige. Slik får man øket kapasiteten i det private, og det offentlige vil slite med økte ventetider igjen. I tillegg er det naturlig å tenke seg at det er de best kvalifiserte hodene som rekrutteres til det private etterhvert. Det offentlige taper dobbelt. Ikke har de nok hender i arbeid, og de beste hodene har forduftet. Den onde sirkelen fortsetter, en nedadgående spiral for de som ikke har råd til privat helseforsikring.

 

Nå skal det sies at vi er langt unna denne situasjonen nå, men det er den veien det går om man slipper dette løs. Helsevesenet i USA er et klokkeklart eksempel på hvor galt det kan gå. Jada, de er verdensledende på medisin og helse - men for hvem? For de som kan betale for seg. Og flere titalls millioner amerikanere kan ikke det. De har altså skapt et helsevesen som i kroner og øre koster rundt 40% mer enn hva det norske koster, likevel er et store deler av befolkningen ekskludert, og for resten vil det likevel være store forskjeller i hvilke forsikringer de har adgang til, og derfor hvilken kvalitet de får på behandlingen.

 

Nå er ikke helsevesenet i Norge prikkfritt, men det er, sammenlignet med de aller fleste land i verden, svært, svært godt. Slik må det fortsette å være. Løsningen er å fortsette forbedringen under en offentlig paraply, og gi tilgang til gode helsetjeneser for alle.