Jeg er inaktiv, sløver bort livet.

[AnonymDiskusjon]

Livet mitt har gått skikkelig i stå dette året. Jeg er student og skal levere masteroppgaven min til jul, men har knapt gjort noe som helst med den. I stedet for å jobbe med oppgaven har hele semesteret (og mesteparten forrige semester) gått med på å sitte på hybelen min foran Pcen. Hva gjør jeg på Pcen? Egentlig ingenting. Surfer forum, nettaviser, ser på serier, film og sport eller laster ned et spill. Jeg er egentlig ikke så glad i spill, så det at jeg faktisk har brukt litt tid på å spille sier sitt.

 

Jeg har heller ingen hobbyer jeg holder på med. Jeg liker å trene og å holde meg i form, men dette har ikke blitt noe av i år. Jeg har blitt sittende på den lille hybelen min og støve ned.

 

Jeg har egentlig alltid vært slik, alltid sittet en del for meg selv og kastet bort tid. Spesielt etter at jeg ble student og fikk en veldig fri hverdag har det vært slik. I år har jeg ikke hatt noen forelesninger jeg bør møte på, så det har blitt enda verre. Tidligere har jeg kunnet dra i land en gjennomsnitts-/god karakter med et skippertak før eksamen, men det er ikke i nærheten av nok tid frem til innlevering for å redde masteroppgaven. Jeg har møte med veileder i morgen der jeg i praksis må si at jeg ikke har komt i gang.

 

Det som tynger mest for øyeblikket er at masteroppgaven min egentlig er i sammarbeid med en bedrift jeg skal begynne å jobbe i på nyåret. Hva kommer de til å si når jeg legger frem ingenting for dem?

 

Jeg har tidligere sagt til meg selv at det er på tide å legge om livet, å ta tak i ting. Dessverre hjelper det ikke, jeg tar aldri tak i ting og kommer ingen vei.

 

Hvordan får jeg skikk på meg selv?

 

 

Postet av anonym: 26c72ffb5d56e8f36c19e8aa3df45b37

[del_diablo]

Velkommet etter, kanskje ikke av samme grunn som resten av oss, men det er underlig at det er et problem som er umulig å løse.

[Gavekort]

Finn noen å jobbe sammen med, slik at de kan holde deg aktiv. Studiegruppe eller noe.

[Zabaniya]

Du formulerer spørsmålet feil. Før du kan ta i et tak må du ønske å ta i et tak. Det er ikke noe poeng å i få skikk på seg dersom man ikke vil det. Å tvinge seg selv til å gjøre noe man ikke har lyst til fungerer ikke i lengden.

[Hugo_Hardnuts]

Blir litt nysgjerrig ift. hva det er som gjør at du blir inaktiv. Det at man mister interesse for utdannelse kan ha med motivasjon å gjøre - at man kanskje finner ut at man har valgt feil, eller at man er studielei og mulig burde ta seg et pauseår med noe annet.

 

Men når du skriver at du også har mistet interessen på andre områder, så ringer det en bjelle hos meg ift. om det her kan være snakk om en depresjon. Interesse-/tiltaksløshet er et vanlig symptom på dette. Spørsmålet er om du også føler deg nedfor, deprimert og/eller irritabel, og om du bekymrer deg mye? Hvis ja, er det mye som kan tyde på at du er deprimert, og da vil det være mest hensiktmessig å oppsøke hjelpeappratet. Fastlege eller evt. helsetjenester ved studentsamskipnaden vil da være aktuelle steder å oppsøke.

[AnonymDiskusjon]

Men når du skriver at du også har mistet interessen på andre områder, så ringer det en bjelle hos meg ift. om det her kan være snakk om en depresjon. Interesse-/tiltaksløshet er et vanlig symptom på dette. Spørsmålet er om du også føler deg nedfor, deprimert og/eller irritabel, og om du bekymrer deg mye? Hvis ja, er det mye som kan tyde på at du er deprimert, og da vil det være mest hensiktmessig å oppsøke hjelpeappratet. Fastlege eller evt. helsetjenester ved studentsamskipnaden vil da være aktuelle steder å oppsøke.

 

Nedfor/deprimert: Usikker. Jeg sitter ikke og direkte er lei meg, men jeg er aldri munter eller glad.

 

Jeg kan nok være irritabel og ja, jeg bekymrer meg en del.

 

Siden jeg snart flytter til en annen by er ikke studentsamskipnaden så mye hjelp i, men jeg får vel få meg time hos fastlegen og legge frem saken. Regner med fastlegen da sender meg videre til "de rette instanser"?

 

Postet av anonym: 26c72ffb5d56e8f36c19e8aa3df45b37

[Hugo_Hardnuts]

Man skal selvfølgelig ikke bedrive diagnostisering over nettet, men mye av det du skriver her tyder i hvert fall på en depresjon. Men det kan selvfølgelig også være andre ting (jernmangel o.l.), noe fastlegen kan hjelpe deg med å avklare.

 

Nå har jeg mest erfaring med barne- og ungdomspsykiatri (opp til 18år), så jeg kan ikke med sikkerhet si hva fastlegen vil foreta seg hvis h*n vuderer at du er deprimert. Det kan være du får tilbud om behandling der først, da mest sannsynlig i form av medisinering, men jeg vil tro at du også henvises videre til din lokale DPS (distriktspsykiatriske senter). Disse besitter mer spesifikk kompetanse ift. psykiske lidelser enn fastlege, og kan tilby både samtaleterapeutisk og medisinsk behandling. DPSene har også tilknyttet sosionomer som kan bistå hvis det er spørsmål om økonomi o.l.

 

Ellers er henvisning til privatpraktiserende psykolog også et alternativ, men de har ofte lengre ventetid enn DPSene.