Forklare hvordan en krets virker.

[Ingalill]

Kan noen forklare meg hvordan denne kretsen virker? Det er en NPN-transistor.

 

 

Strømmer og spenninger:

V(A) = 3,9 V, I(A) = 0,15 mA

V(B) = 3,8 V, I(B) = 0,043 mA

V© = 5,7 V, I© = 14,0 mA

V(D) = 3,1 V, I(D) = 14,0 mA

 

 

Regner med at folk med kompetanse vet hva disse målingene betyr.

 

 

Takker på forhånd!

[geir__hk]

. . . Det er en NPN-transistor.

Det er TO transistorer i kretsen på tegninga

 

Hva er det du skal gjøre med kretsen? Styre lysstyrken på en lysdiode?

[Ingalill]

. . . Det er en NPN-transistor.

Det er TO transistorer i kretsen på tegninga

 

Hva er det du skal gjøre med kretsen? Styre lysstyrken på en lysdiode?

 

Mente to, grunnen til at jeg har laget denne kretsen er at jeg skal simulere en to trinns strømdetektor.

 

Vet du hvordan den fungerer? Svar helst som melding

[aop9020]

Hva med bedre bilde og beskrivelse av hvor A, B, C og D målingene er fra.

 

data på transistorene hadde vært fint også.

Endret 6. desember 2011 av aop9020

[geir__hk]

Mente to, grunnen til at jeg har laget denne kretsen er at jeg skal simulere en to trinns strømdetektor.

Strømdetektor?

 

Hva du nå enn mener med "strømdetektor" så stemmer det ikke. Ja, du styrer strøm på et vis. Men noe "detektor" vil jeg ikke påstå at du har kommet opp med.

[baBuShKa]

Større/bedre bilde hadde hjulpet litt, og hvis du fortalte litt om hva du prøver å oppnå.

[Ingalill]

V(A) = 3,9 V, I(A) = 0,15 mA

V(B) = 3,8 V, I(B) = 0,043 mA

V© = 5,7 V, I© = 14,0 mA

V(D) = 3,1 V, I(D) = 14,0 mA

 

Bokstavene A,B,C,D viser hvor spenninger og strømmer er målt. Oppgaven spør bare "Kan du forklare hvordan kretsen virker?" Transistoren heter BC548B, og strømforsterkningen er 325.

Spenningene / strømmene er målt der bokstavene er!

Endret 7. desember 2011 av Ingalill

[ZeRKoX]

Dette lukta det fryktelig mye skoleoppgave av. Spesielt siden du vil ha svar på melding, og ikke her...

 

Men for å sparke litt i vei:

 

Helt til venstre har du et potmeter. Måten dette er koblet opp på, gjør at du ut av sentertappen på dette kan få 0 - 9V, alt etter hvilken stilling dette står i. På bildet viser det midtstillingen.

Transistorene fungerer som strømforsterkere. De er koblet lignende en darlington kobling. Når basespenningen på den første øker, åpner transistoren, og en større andel av spenningen ender opp over motstanden på 27k.

Nå spenningen over denne motstanden øker, så øker også basespenningen på den andre transistoren.

Økning i basespenningen gjør at transistoren åpner, og slipper gjennom strøm, som gjør at en signalgiver/summer/høyttaler/ettellerannet får en større strøm gjennom seg.

 

Ved målepunkt A, ser vi at spenningen er 3,9V, og at det går 0,15mA gjennom dette punktet. Dette er strømmen som den første transistoren slipper igjennom, og spenningen som ligger over motstanden på 27k.

Ved målepunkt B, ser vi at spenningen og strømmen inn på den andre transistoren er 3,8V, og 0,043mA. Dette gjør at transistoren åpner for 14mA (som vi leser av målepunkt C og D). Over signalgiveren ligger spenningen 3,3V (9V-5,7V).

 

Her tar jeg utgangspunkt i at spenningen måles fra markert punkt, opp mot -.

[Ingalill]

Dette lukta det fryktelig mye skoleoppgave av. Spesielt siden du vil ha svar på melding, og ikke her...

 

Men for å sparke litt i vei:

 

Helt til venstre har du et potmeter. Måten dette er koblet opp på, gjør at du ut av sentertappen på dette kan få 0 - 9V, alt etter hvilken stilling dette står i. På bildet viser det midtstillingen.

Transistorene fungerer som strømforsterkere. De er koblet lignende en darlington kobling. Når basespenningen på den første øker, åpner transistoren, og en større andel av spenningen ender opp over motstanden på 27k.

Nå spenningen over denne motstanden øker, så øker også basespenningen på den andre transistoren.

Økning i basespenningen gjør at transistoren åpner, og slipper gjennom strøm, som gjør at en signalgiver/summer/høyttaler/ettellerannet får en større strøm gjennom seg.

 

Ved målepunkt A, ser vi at spenningen er 3,9V, og at det går 0,15mA gjennom dette punktet. Dette er strømmen som den første transistoren slipper igjennom, og spenningen som ligger over motstanden på 27k.

Ved målepunkt B, ser vi at spenningen og strømmen inn på den andre transistoren er 3,8V, og 0,043mA. Dette gjør at transistoren åpner for 14mA (som vi leser av målepunkt C og D). Over signalgiveren ligger spenningen 3,3V (9V-5,7V).

 

Her tar jeg utgangspunkt i at spenningen måles fra markert punkt, opp mot -.

 

 

Ojsann, hadde ikke tenkt meg et så fyldig svar. Det er nok en skoleoppgave ja, men denne oppgaven er bare en liten del av et større prosjekt. Men uansett, tusen takk for svar!!