Gå til innhold

Jeg er en bortskjemt snørrunge


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kjenner meg igjen i dette. Ikke reaksjonen som sådan; jeg har aldri opplevd det selv - men det er nettopp fordi jeg er veldig påpasselig med å aldri la noen spille på mine lagringsfiler. Man vil da få med seg historien selv, må vite! Jeg er litt av en completionist, og tanken på å la andre spille for meg er ikke en tanke denne delen av meg liker.

Lenke til kommentar

Kjenner meg lett igjen her. :D Skal noen prøve ett SP spill her, kan de få prøve alt som er "random", ikke har noen påvirking ellers i spillet. Hovedoppdrag/leveling osv skal jeg gjøre selv. I værstefall får de prøve fra starten av med en ny fil, men problemet som regel da er uskippelige cutscenes ol.

Lenke til kommentar

Hadde en episode der jeg lånte bort min gameboy advance til en som jeg var på ferie med og spillet mitt med den, Final fantasy 4 elns. Jeg hadde brukt laaaaaang tid på å komme meg så langt jeg hadde kommet , og jeg tror jeg var veldig nærme slutten. Uansett , da jeg fikk den tilbake gledet jeg meg til å spille det selv igjen. Men neida, var min spillefil der ? NIKS. Jeg ble så pissed off at jeg nesten fikk løst å stappe GBAen og spillet langt ned i halsen på han, men det gjorde jeg selfølgelig ikke, han sa unskyld og jeg sa det gjør ingenting, men inni meg hold jeg på å fløyg i taket. Siden har jeg trist nok ikke spilt det :( dette er et par år siden. Den dag i dag har jeg lært å ikke låne bort noe uten at jeg selv er der å ser at alt går som det skal ;)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-jNQ6xG

Når det gjelder slike store spill som Skyrim, så bryr jeg meg svært lite, men når det gjelder f.eks. Zelda, så er jeg nådeløs. Å få med meg hvert eneste puzzle, hver eneste dialog og sekvens er ufattelig viktig. Ikke bare det, men når jeg spiller Zelda, så takler jeg ikke at folk forstyrrer meg. Jeg satt i går og tok siste boss, samtidig som en irriterende far sitter og lager lyder mens han hører på musikk. Det ødela hele opplevelsen for meg, så jeg bestemte meg for å gjøre det hele på nytt idag etter skolen, og fikk en helt annen opplevelse!

Lenke til kommentar

Kjenner meg igjen i både kommentaren og i det vetlelg sier. Å plutselig være lenger fremme i en historie, eller gå glipp av et nivå er ufattelig irriterende! Det samme er det å bli snakket til når man spiller, særlig når det er mellomsekvenser som ikke kan settes på pause. Får som oftest svaret "Det er bare et spill!" tilbake, men det er ikke et gyldig argument.

Husker broren min og jeg delte på en Nintendo 64 og Banjo-Kazooie. Da han hadde tatt noen puslebrikker og alle "notene" på en bane var det innmari irriterende å ikke vite hvor de var til senere anledninger. Kjenner spillet som min egen baklomme nå, men dengang var det mer eller mindre irriterende. Samme kan forsåvidt sies om Super Mario 64 også.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nesten det samme som gjelder på MW2 og. "Kunne jeg ikke lånt brukeren din i kveld'a?" Dette spørsmålet kom derav at vedkommende egentlig er banna, og jeg er en av de få som ikke har gått i den fella om å hacke. Når jeg da neste dag får beskjed om at han er ferdig med lånet, så ser jeg at ranken ikke var den samme... Og jeg er den type gjerrigknark som skal gjøre alt selv, så jeg finner en måte for å starte helt forfra, og starter der igjen. Ingen får lengre lov til å spille på min bruker...

Lenke til kommentar

Julen 2006 gikk jeg gjennom KH2, da jeg tok siste boss begynte cutscenen som normalt og rulle, men etter et halvt minutt stoppa det helt opp, jeg restarta PS2en og spilte opp bossen fler foldige ganger, men cutscenen stoppet same plass ver gang, når jeg gidde opp gikk jeg til buret der marsvinet mitt var, det lå helt livløst på sagmuggen og kolapsa instantcast. worst day ever :p

da var jeg 10.

Lenke til kommentar

Må si jeg er helt enig, og godt å høre om det her.. Er det en del av sjela hvor egoet gjerne kan bli igjen er det i et spill, det er jo noe av poenget og. Akuratt som at vettuge folk vet at litt testosteronpumping innad i et spill er fint for å roe seg ned, uten at det trenger å være en del av en teit agenda som går uteover andre (så et intervju med Rainn Wilson som spiller Dwight i office, han låser seg inne i et skur og spiller fps iblandt, roe seg litt ned med testostonet, haha)

 

Må og si det med at spill mister ¨sjel¨.. dette kan jo skjer fra periode til periode, men jeg skjønner skaden blir stor når dama har spillt igjennom vitale ting. Jeg synes den helhetsfølelsen man får gjennom å oppleve historien er legit, og synes ikke man skal skamme seg over å være litt gnom med sin egen spillfil (bra du trekker fram det at det er koslig med litt dragedreping, få kjenne litt på karakteren, men for å kjenen på historien trenger man hele opplevelsen)

 

Takk for fint innlegg, hilsen snørrunge nr 2!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...