KarlRoger Skrevet 5. desember 2011 Del Skrevet 5. desember 2011 Hvorfor reiser vi til kirken, moskeen, tempelet, hvorfor lytter vi til mennesker som snakker om gudene og åndene, hvorfor snakker vi ikke med gudene og åndene direkte? Hvorfor skal vi lese en eldgammel, men også en helt normal tekst om for lengst avdøde øyenvitner som påstås å ha sett Jesus, istedenfor at Jesus viser seg for hver av oss, og forteller hver av oss hele historien, slik at alle får akkurat den informasjonen Jesus vil at vi skal ha? Hvorfor må mennesker fortelle mennesker om guder og ånder, hvorfor kan ikke gudene og åndene fortelle om seg selv, uten at det blir enorme forskjeller i hva folk mener å høre gudene og åndene si? 3 Lenke til kommentar
Zabaniya Skrevet 5. desember 2011 Del Skrevet 5. desember 2011 Religion handler om tro Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432 Skrevet 5. desember 2011 Del Skrevet 5. desember 2011 Antagelig fordi det er no such ting som guder. Lenke til kommentar
Zabaniya Skrevet 5. desember 2011 Del Skrevet 5. desember 2011 Antagelig fordi det er no such ting som guder. Du er kanskje inne på noe her... 1 Lenke til kommentar
KarlRoger Skrevet 5. desember 2011 Forfatter Del Skrevet 5. desember 2011 Religion handler om tro Troen på hva? Hvem? Tro basert på hva? Troen på at ånder og/eller guder eksisterer? Hva sier så troen at disse entitetene er i stand til å gjøre? Er det en del av troen at disse entitetene ikke kan snakke for seg selv? Og om det stemmer, hvor har disse andre menneskene fått sin informasjon fra? Hvis det er troen på at ånder og/eller guder har eksistert, så er det kanskje en litt mer fornuftig sak, men da blir fokuset på sporene de har etterlatt seg. Lenke til kommentar
Zabaniya Skrevet 5. desember 2011 Del Skrevet 5. desember 2011 Religion handler om tro Troen på hva? Hvem? Tro basert på hva? Troen på at ånder og/eller guder eksisterer? Hva sier så troen at disse entitetene er i stand til å gjøre? Er det en del av troen at disse entitetene ikke kan snakke for seg selv? Og om det stemmer, hvor har disse andre menneskene fått sin informasjon fra? Hvis det er troen på at ånder og/eller guder har eksistert, så er det kanskje en litt mer fornuftig sak, men da blir fokuset på sporene de har etterlatt seg. Det er for øvrig synd å stille spørsmål til religion. Greia er lissom at man bare skal ta det forgitt. Lenke til kommentar
RWS Skrevet 5. desember 2011 Del Skrevet 5. desember 2011 Eller, som i jødedom/kristendom sitt tilfelle: Hvorfor valgte den guden seg ut ET folk på denne lille kloden, en blandt 1024 planeter? Hvorfor stoler alle gudene på utdaterte bøker og fordummende (og ofte biased) mellomledd for formidlingen av seg selv? Har hørt en del svar fra religiøse her, som at det skal være et valg og ingen tvang å tro, men den ENESTE måte en kan høre om hvilken som helst gud er mellom andre som, hypotetisk, har MØTT den guden de tror på og skrevet ned noe.... Hva er da så galt med at gud gjorde det samme for ALLE og ikke bare den ene? Sett fra mitt eget ståsted er det helt umulig for meg i dag å tro på noen gud når bevisene for all verdens guder er som de er. Jeg havner i følge de kristne doktriner i ildsjøen FORDI jeg ikke aksepterer det syltynne grunnlaget som den kristne gud står på og en kan jo spørre seg (igjen hypotetisk) om det er dette den kristne gud vil? Hvorfor kan han ikke vise seg for meg slik han viste seg for foreksempel Moses (og en rekke andre som påstår de har sett både gud, jesus, det hellige spøkelset og jomfru maria) ? Men da er det vel ikke lenger TRO, men VITEN og jeg ville da ikke TRODD på den kristne gud, men VISST han var der, noe som, idiotisk nok, også er et ankepunkt for en del religiøse. Det må være tro og ikke viten liksom, som om tro noengang har overgått viten på noen områder.... Men for meg er det helt umulig å bare droppe det jeg vet i dag om religiøs tro og bare TRO... Hadde det vært så enkelt som å bare velge dette hadde jeg vel neppe valgt den kristne gud heller, da det er mange guder som tilbyr LANGT bedre etterliv enn det den kristne gud gjør... Men jeg kan ikke gå på akkord med min egen integritet og ærlighet på dette området, eller på andre områder for den sakens skyld, for jeg VET at all religion ikke er annet enn påstander for det finnes ikke et eneste bevis for noen av disse gudene. Det vil igjen si at jeg, på grunn av at jeg faktisk har brukt hodet og tenkt litt, hypotetisk kommer til å ende i en eller annen guds helvette der evig tortur venter meg fordi jeg ikke klarer å bare tro.... Henger det på greip logiskt? Nope, det gjør ikke det... Og en annen ting jeg forundres over er hvordan de som tror faktisk TROR at deres gud ikke vil dø ut om ingen lenger tror på den guden. Til tross for at de har tusenvis av utdødde guder å skjele til, som er døde og glemte fordi ingen lenger trodde på dem og som kommer til å skje før eller senere med guden de selv tror på... For la oss være ærlige her og innse at de abrahamske gud(ene) (jødiske/kristne/muslimske) begynner å dra på årene... De begynner å syntes temmelig klart at dette er skrevet av menn i jernalderen og fint lite av det har noen relevans med dagens teknologi og samfunn forøvrig. Brennende busker var sikkert skikkelig imponerende for hundre år siden og bakover, men i dag blir det bare lattelig, ja faktisk litt barnslig og lite opplyst liksom, å holde slike "undre" for serlig forundingsbart... Alle disse undrene som beskrives fremstår ikke lenger som serlig forundringsbare i det hele tatt i dag... Så hvorfor tror folk fremdeles på dette åpenbare sludderet da? Hvorfor forstår de ikke at uten formidlere så hadde de ALDRI hørt om den eller den guden, for ingen av disse gudene har noensinne formidlet seg selv... Nei, troende som tror de har sett/hørt/luktet/følt den guden de tror på bruker sin fantasi for å oppnå det, hvorfor er det KUN troende som "ser" gud og ikke meg foreksempel, som ikke tror på noen gud? Nå er det sikkert fristende for en kristnekar å slenge ut at gud kan ha gitt meg både et og to og tre tegn og at jeg ikke har sett dem/blitt overbevist om dem, men hvor elendig er disse gudene til å gi skikkelige tegn egentlig? Er helt sikker på at hvis det hadde finnes en gud som ville vist meg at han fantes så ville han HELT sikkert ha visst hva som ville overbevist meg også... Og igjen, hvorfor formidler han seg direkte til folk som allerede tror når det er de som ikke tror han skulle formidlet seg til? Finnes jo ingen logikk i dette i det hele tatt jo.... 1 Lenke til kommentar
Metaldude Skrevet 6. desember 2011 Del Skrevet 6. desember 2011 Hvorfor reiser vi til kirken, moskeen, tempelet, hvorfor lytter vi til mennesker som snakker om gudene og åndene, hvorfor snakker vi ikke med gudene og åndene direkte? Hvorfor skal vi lese en eldgammel, men også en helt normal tekst om for lengst avdøde øyenvitner som påstås å ha sett Jesus, istedenfor at Jesus viser seg for hver av oss, og forteller hver av oss hele historien, slik at alle får akkurat den informasjonen Jesus vil at vi skal ha? Hvorfor må mennesker fortelle mennesker om guder og ånder, hvorfor kan ikke gudene og åndene fortelle om seg selv, uten at det blir enorme forskjeller i hva folk mener å høre gudene og åndene si? Et pluss for den. Det er jo et ganske stort spørsmål en kan spørre en kristen. Hvorfor skal man egentlig tro på noe man ikke kan se? De er spesielt flinke til dette i Skyrim, der har jeg både snakket med og sett guder. Lenke til kommentar
Kenny Bones Skrevet 12. desember 2011 Del Skrevet 12. desember 2011 Det som er litt underlig er hvordan en opplevelse danner mønster i hjernen. Dersom opplevelsen var av en god art vil det slippe ut dopamin som gjør en glad. Og da husker kroppen dette. Dersom da denne opplevelsen var at du så et romvesen over senga di, mens du selv var helt lammet (søvnlammelse) så vil dette være en sterk opplevelse. Man danner seg da en umiddelbar "konklusjon" temmelig fra get go. Og denne kan gjerne være biased, sannhet spiller liten rolle akkurat der. Opplevelsen var så sterk og satte sitt spor så tydelig at man føler en svært sterk dragning. Seeing is believing. Og uheldigvis vet vi i dag hvor enkel hjernen er å lure. Noe som svært godt dokumentert. Men opplevelsen var så stor at man går for magefølelsen. Mye av spenning kanskje, hvem vet. Alt av avhengighet fungerer på akkurat samme måte, også kjærlighet. Får man noe godt husker kroppen dette og danner baner i belønningssenteret. Lignende mekanismer er vel sannsynligvis det som danner alt av vaner også. Svært så interessant egentlig. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå