Kjærlighet eller vennskap?

[Mye_rart]

Det finnes ikke noe fasitsvar på det jeg lurer på men jeg vil gjerne høre hva folk tenker om saken..

 

Jeg har en veldig god venninde, vi treffes nesten hver dag og kan snakke om absolutt alt. Vi tuller og ler og gir hverandre komplimenter, hun er vakker, sjarmerende og morsom.. og jeg har selvfølgelig falt for henne..

Problemet er at hun nylig har fått seg type, avstandsforhold.. Så vi gjør fortsatt like mye sammen, det føles nesten som et forhold, bare uten det fysiske - sett bort i fra den detaljen er dette det beste forholdet jeg har hatt..

 

Jeg ville fortelle henne hvordan jeg følte tidligere, men var redd for at det skulle ødelegge vennskapet, så jeg ville heller vente å se om ting kom naturlig.. så da jeg hørte at hun hadde vært på date og blitt forelsket med en gang var jeg naturligvis knust..

 

Men jeg tror fortsatt at det kan bli noe mellom oss.. mulig det er min fantasi, men jeg føler en spenning og tiltrekkning mellom meg og henne..

 

Jeg er redd for å miste henne som venn, men også redd for at jeg skal miste den tror er den store kjørligheten!(beklager klisjeen)

Jeg er voksen mann på 31 år så jeg vet jo at man må ta noen sjangser i livet, og at jeg mister henne uansett om hun bestemmer seg for å flytte til denne typen..

 

Hva ville du gjort?, fortsette å skru på sjarmen å håpe hun endrer mening?, eller konfrontere henne å fortelle hvordan du føler?

[Konto brukes ikke]

Jeg ville fortalt hva jeg hadde følt.

[Mariannehegelind]

X

Endret 7. desember 2012 av Mariannehegelind

[Mye_rart]

Men hvorfor har ho fått seg kjæreste hvis du tror at det er kjemi mellom dere og det går så bra som det gjør?

 

Jeg har opplevd at en kompis åpner sine følelser for meg etter at jeg blir seriøs med noen og da tar jeg det før det første ikke like seriøst,for jeg tenker at det drives av sjalusi,og for det andre,hvis det fortsetter, er jeg nødt til å bryte kontakt..

Kan liksom ikke være med en som har følelser for meg når jeg har kjæreste syns jeg :S blir urettferdig mot båden kjæresten min og kompisen

 

Der setter du fingeren på det store spørsmålet og den store frykten.. så jeg er redd jeg lurer meg selv..

Men jeg er ikke sjalu, litt missunnelig ja, men ikke sjalu. Så lenge hun er lykkelig er jeg fornøyd, men jeg har jo lyst til å være lykkelig jeg også..

 

Jeg har en liten (vrang)forestilling om at jeg rett og slett var for treg med å slå til og at hun var åpen for romatikk å falt for en annen..

 

Jeg holdt tilbake mye flørting i starten fordi jeg trodde hun ville være litt for seg selv etter bruddet med sin forrige type som hun var sammen med i mange år.. så jeg håper jo denne nye karen er en "rebound guy"

 

kankje lever jeg i en boble av min egen fantasi og håp? - men tingene vi sier og gjør sammen hadde ingen partner tolerert om han visste om det.. og det er hun som tar initativet!

[Tonio]

Hadde jeg opplevd at en god venn av meg fortalte meg hva h*n egentlig følte etter at jeg gikk inn i et forhold ville jeg ha trodd at personen kanskje egentlig ikke mente det. Hvorfor vente til jeg var med en annen, da kan det jo ikke ha vært så veldig sterke følelser.

 

Jeg tror det at hadde en venn fortalt meg noe slikt når de visste jeg hadde kjæreste at jeg ville tatt det dårlig, det ville for meg vist at de ikke hadde respekt for forholdet mitt på en måte.

[Mye_rart]

jeg lurer hvorfor vil dere sett på det som mindre seriøst enn ellers?

[-Léon-]

Jeg ville vel satset alt på å vinne henne over.

Om ikke så ville jeg ha avsluttet vennskapet om hun ble sammen med han du nevnte.

 

Ingenting er verre å være venn med en som du er forelsket i, og ikke få noe i retur, annet enn vennskap.

[Bozzeye]

jeg lurer hvorfor vil dere sett på det som mindre seriøst enn ellers?

Jeg lurer på det samme. Må man kjøre bånn gass for at man skal være seriøs? Om trådstarter ikke var klar over konkurrerende biler, så hadde han heller ingen grunn til å kjøre fortere enn nødvendig. Det er ikke alltid lett å forutse andres handlinger, og derfor heller ikke lett å planlegge når man skal fortelle vedkommende om sine følelser.

[Mye_rart]

jeg lurer hvorfor vil dere sett på det som mindre seriøst enn ellers?

Jeg lurer på det samme. Må man kjøre bånn gass for at man skal være seriøs? Om trådstarter ikke var klar over konkurrerende biler, så hadde han heller ingen grunn til å kjøre fortere enn nødvendig. Det er ikke alltid lett å forutse andres handlinger, og derfor heller ikke lett å planlegge når man skal fortelle vedkommende om sine følelser.

 

der har du forstått situasjonen ja, jeg ble forbikjørt av en bil jeg ikke engang visste var på banen i det jeg var i ferd med å planlegge innersvingen..

...for å si det sånn

 

Vel jeg har snakket med henne i dag (ikke om mine følelser) men fått henne i snakk om hvordan hun føler om sin nye kjæreste, og hun er veldig lykkelig og forelsket. så jeg kommer til å fortelle henne om følelsene mine og derved risikere å ødelegge for henne. Men jeg kommer til å si det som det er om hun selv tar det opp som tema.. jeg tror nemlig hun vet sånn ca hvordan jeg føler..

Så slagplanen er nå å prøve å vinne henne over og bare være en god venn intill videre..

[Heidi]

Hun er ikke interessert! Hadde hun vært det hadde hun gitt deg tydelige hint på det, og ihvertfall ikke innledet et annet forhold.

[Mye_rart]

Hun er ikke interessert! Hadde hun vært det hadde hun gitt deg tydelige hint på det, og ihvertfall ikke innledet et annet forhold.

 

jeg tenkte også det når jeg hørte om den nye typen, og følelsene kjølent en stund.. men så gir hun hint, og gode komplimenter som varmer helt inn beinmargen.. litt av og på men, men mye på..

 

forvirrende - så som jeg skrev nettop, jeg holder igjen følelsene mine og fortsetter å være en god venn, så får jeg bare se hva som skjer..

[Heidi]

 

jeg tenkte også det når jeg hørte om den nye typen, og følelsene kjølent en stund.. men så gir hun hint, og gode komplimenter som varmer helt inn beinmargen.. litt av og på men, men mye på..

 

forvirrende - så som jeg skrev nettop, jeg holder igjen følelsene mine og fortsetter å være en god venn, så får jeg bare se hva som skjer..

 

Hvilke hint? Jeg har en kompis jeg vet føler litt for mye for meg. Jeg ser på det som rent vennskap og kunne ikke tenkt meg noe mer. Den dagen han "åpner seg" for meg angående dette så stikker jeg for å være ærlig.. Både kompisene hans og jeg har merket dette, men jeg håper fortsatt det vil gå over uten noe mer, siden jeg setter stor pris på vennskapet vårt.

 

Hvor lenge har dere hatt dette vennskapet? Går det over år så anse slaget som tapt for denne gang. Ikke bli han fyren som sitter og venter. Hun hadde tatt initiativ om hun var interessert!

[Mariannehegelind]

jeg lurer hvorfor vil dere sett på det som mindre seriøst enn ellers?

 

Fordi det blir fort det barneprinsippet "Vil ikke ha denne leken før noen andre leker med den, da er den MIN"

eller at han kun er sjalu og så fort jeg slår opp med typen,så angrer han

Tror det er viktig at han forklarer at han prøvde å gi henne tid bare..

[Mye_rart]

vi har kjent hverandre siden tidlig barndom, og vært venner siden tenårene.. men siste året flyttet hun hjem etter brudd med forrige typen, og vi ble bestevenner som er sammen nesten hver dag..

Det jeg anser som hint er ting hun sier og tingene vi snakker sammen om, og at hun nermest vil omgås med meg konstant... det er mange faktorer som vil bli alt for langtekelig å gå inn på her, men vi planla faktisk en reise sammen til en typisk romantisk destinasjon rett før ting plutselig ble veldig rart med en ny spiller på banen..

[SaintInTheCity]

vi har kjent hverandre siden tidlig barndom, og vært venner siden tenårene.. men siste året flyttet hun hjem etter brudd med forrige typen, og vi ble bestevenner som er sammen nesten hver dag..

Det jeg anser som hint er ting hun sier og tingene vi snakker sammen om, og at hun nermest vil omgås med meg konstant... det er mange faktorer som vil bli alt for langtekelig å gå inn på her, men vi planla faktisk en reise sammen til en typisk romantisk destinasjon rett før ting plutselig ble veldig rart med en ny spiller på banen..

 

Høres ut som du er godt plassert i vennesonen..., skal du komme ut av den må du bryte kontakten helt for noen måneder.

De hintene du merker kan være for at hun vil beholde deg som venn, hun liker å bli likt rett og slett. Håper du ikke har vartet henne opp for mye? Kjørt henne hit og dit, hentet og ventet, gjort tjenester osv..?

[Mye_rart]

vi har kjent hverandre siden tidlig barndom, og vært venner siden tenårene.. men siste året flyttet hun hjem etter brudd med forrige typen, og vi ble bestevenner som er sammen nesten hver dag..

Det jeg anser som hint er ting hun sier og tingene vi snakker sammen om, og at hun nermest vil omgås med meg konstant... det er mange faktorer som vil bli alt for langtekelig å gå inn på her, men vi planla faktisk en reise sammen til en typisk romantisk destinasjon rett før ting plutselig ble veldig rart med en ny spiller på banen..

 

Høres ut som du er godt plassert i vennesonen..., skal du komme ut av den må du bryte kontakten helt for noen måneder.

De hintene du merker kan være for at hun vil beholde deg som venn, hun liker å bli likt rett og slett. Håper du ikke har vartet henne opp for mye? Kjørt henne hit og dit, hentet og ventet, gjort tjenester osv..?

 

Kontakten var brutt i ca 1 år før vi begynte å tibringe tid sammen igjen, så da falt jeg tydeligvis rett i vennefella..

Og for å svare på spørsmålet ditt så har jeg ikke gjort masse tjenester eller kjøring og henting, det er ikke så stort tema når begge har bil og er i slutten av 20åra og begynnelsen av 30åra

[Konto brukes ikke]

Er det ikke så enkelt at du sier til henne hva du føler - at du har fått mer enn venn-følelser for henne, og at du gjerne vil ha henne som venn fortsatt, men at du gjerne vil ha en liten pause fra å møte/ha kontakt, slik at du får samlet deg og få kontroll på følelsene?

[Sikeh]

Har akkuratt vært i din situasjon nå.

 

Vi var venner, jeg fikk følelser. Hun hadde kjæreste(avstandsforhold det og).

Det var en ekstremt vanskelig tid når de var sammen, men hun pratet aldri om kjæresten til meg(derfor trodde jeg at jeg ikke var i vennefellen).

 

Endte opp med å fortelle henne hva jeg følte. Hun sa ikke stort, og hun trappet betydelig ned kontakten.

 

Mistet en god venn. Men for å være helt ærlig så var det til det beste. Jeg begynte å slite med depresjon. Så forelsket som jeg var(eller fortsatt er) så var det utrolig tungt den tiden vi ikke tilbragte sammen.

 

Som nevnt tidligere her. Det er ekstremt vanskelig å være forelsket i en venn!

 

 

Men det må sies, jeg hadde gjort det samme igjen. Bare den lille sjangsen for at det kunne blitt noe mellom oss var verdt risken.

 

Du må nesten tenke over hva du risikerer å ofre. Hvis det blir for tungt for deg å bare være venn med hun, så må du fortelle henne det uansett om du risikerer å miste henne som venn. Ellers vil du havne i en depresjon til slutt og det er ikke å anbefale!

[Mye_rart]

Har akkuratt vært i din situasjon nå.

 

Vi var venner, jeg fikk følelser. Hun hadde kjæreste(avstandsforhold det og).

Det var en ekstremt vanskelig tid når de var sammen, men hun pratet aldri om kjæresten til meg(derfor trodde jeg at jeg ikke var i vennefellen).

 

Endte opp med å fortelle henne hva jeg følte. Hun sa ikke stort, og hun trappet betydelig ned kontakten.

 

Mistet en god venn. Men for å være helt ærlig så var det til det beste. Jeg begynte å slite med depresjon. Så forelsket som jeg var(eller fortsatt er) så var det utrolig tungt den tiden vi ikke tilbragte sammen.

 

Som nevnt tidligere her. Det er ekstremt vanskelig å være forelsket i en venn!

 

 

Men det må sies, jeg hadde gjort det samme igjen. Bare den lille sjangsen for at det kunne blitt noe mellom oss var verdt risken.

 

Du må nesten tenke over hva du risikerer å ofre. Hvis det blir for tungt for deg å bare være venn med hun, så må du fortelle henne det uansett om du risikerer å miste henne som venn. Ellers vil du havne i en depresjon til slutt og det er ikke å anbefale!

 

Det var jo en veldig lik situasjon ja (jeg hører også veldig lite snakk om typen)

Men jeg tror ikke jeg er i fare for å bli deppa, jeg er for det meste forvirret.. Jeg klarer fint å nyte vennskapet som det er, og vil heller ha det slik enn å ødelegge alt.. men hun snakker om å flytte til typen som bor i en annen landsdel, å det kommer til å bli fælt å miste kontakt med en så god venn pga avstand uansett..

[Mye_rart]

Jeg har fått noen tilbakemeldinger her som har hjulpet meg med å tenke igjennom ting, og lurer på om det er noen som har flere vise ord å komme med, det er jo mye rart å lure på..

 

Tenker først å fremst å høre fra damene hva de mener (men karer med gode råd må selfølgelig dele de også!)

- Hvordan unngår man vennefella?

- Hvordan vet man at man har gått i fella?

- Hvordan kommer man seg ut av vennefella?