Menn og "jeg elsker deg" ... frustrerende mannfolk

[Konto brukes ikke]

Det er ingen tvang noe sted. Han kan dra når han vil. I mitt eksempel av ett ultimatium så er valget enkelt; han får gi meg det jeg ønsker av det jeg føler at jeg trenger fra en kjæreste/ektemann/samboer, eller så får jeg finne meg en som faktisk vil gi meg det jeg ønsker.

Så du vil ha løgn altså, bare for at du vil høre ordene?

Så vil du muligens høre at du har den fineste kroppen, fineste puppene, deiligste musa og rompe han har sett, ellers er det slutt - for man må vel også der da si og lyve for å gjøre deg til lags?

Han vil gjerne høre fra deg at han har den peneste kroppen, deiligste pikken og den beste elskeren - at det er bare han som har klart å tilfredsstille deg. Noe som ofte er feil, men da skal altså du si dette selv om det er feil - skal dere altså leve på løgn, bare for at det er viktigere for deg at man sier ting som ikke stemmer, men bare det sies?

 

Å si ting som ikke stemmer er å leve på løgn - noen sier 'elsker deg' lett som bare det og med den minste grunn, mens andre sier det kun når det er 'gravalvorlig' og der de virkelig mener det - nesten som et giftemål.

 

Hva er egentlig vitsen å få folk til å gjøre ting som ikke har en verdi for dem, bare for å høre/få det selv - det har jo ingen verdi - det er og blir falskt. Satt på spissen; er det ikke litt lik slik prostitusjon fungerer?

 

Som en kompis av meg. Damen vil gjerne ha blomster og det ble mye 'krangling' pga det, så han kjøper nå blomster ved hver lønning og for han betyr det 0 - annet enn en utgift. Det ligger altså ingen kjærlighet bak det, men bare en vane for at dama ikke skal gå fistel. Så egentlig kunne hvem som helst kjøpt disse blomstene, for det er ikke kjærlighet som ligger bak. Dama er jo fornøyd, men hva er poenget egentlig ... de har felles økonomi, så blomstene kunne hun jo kjøpt selv og fått det hun ville hver gang istedet. Blomstene har jo samme verdi - for pynt kun.

Selv kjøper jeg kun blomster når jeg vil vise at jeg er glad i dama mi. Det betyr endel for meg å vise det og blomster er en del av hvordan jeg viser det. DA har blomstene en verdi foruten pynt - da vet hun at jeg kjøpte de med henne i tankene og at jeg vil vise hvor glad jeg er i henne.

 

Man må leve for seg selv, det er dumt å leve for andre..

Men for å være sammen med deg, så må man altså si 'elsker deg', for ellers er det slutt - uansett hvor glad man er i deg. Så her må man altså tilpasse seg deg og ikke leve kun for seg og sitt. Litt selvmotsigende.

Endret 6. desember 2011 av kandasa

[Shibiz]

Ærlig talt. Det blir for dumt å "tvinge" noen til å si det. Han har sagt at hun er drømmedama som han ser for seg en fremtid med, og da også en relativt forpliktende én, men bare fordi han ikke føler at han kan si at han elsker henne, så er det bedre at det blir slutt?

 

Fra mitt ståsted, så er det å si til noen at man vil ha barn med de i fremtiden en mye større greie. Å prate om å kjøpe leilighet sammen er også en ganske så stor greie. Det er vel mye bedre at han viser med handling at han bryr seg, at han er glad i henne og at han er forelska, enn at han på død og liv heller skal si tre ord?

 

Det er ingen tvang noe sted. Han kan dra når han vil. I mitt eksempel av ett ultimatium så er valget enkelt; han får gi meg det jeg ønsker av det jeg føler at jeg trenger fra en kjæreste/ektemann/samboer, eller så får jeg finne meg en som faktisk vil gi meg det jeg ønsker.

 

Nå mener jeg faktisk også at man kan forlate noen helt uten videre uten noen form for ''unnskyldning'' med en ren samvittighet, bare fordi man vil. Man må leve for seg selv, det er dumt å leve for andre..

 

Jeg vil ha, jeg må ha, jeg skal ha.

jeg, jeg, jeg ...

 

Er det meg, eller virker du veldig egosentrisk?

Huff, godt jeg har en sans mot kvinner som deg.

[€uropa]

 

Så fordi kvinner føler at de har dårlig tid, så skal deres behov komme foran mennenes? Er muligheten for å få barn avhengig av at mannen sier "jeg elsker deg" etter 6 måneder, altså? Det resonnementet må du gjerne utdype.

 

Synsingen min er antakelig ikke helt gal, da jeg har lest mange av innleggene dine, ja, mange flere enn jeg har svart på. Og jeg ser den røde tråden. Du benekter det heller ikke. En direkte bekreftelse på depresjoner har ikke alltid vært nødvendig for deg før, uten at jeg skal lete opp noe innlegg. Men det du sikkert vet, er at ikke alle med nåværende eller tidligere depresjoner forteller dette til alle og enhver, ikke engang etter 6 hele måneder.

 

Jeg har ikke trukket konklusjoner om deg eller typen din, så hvis den var myntet på meg, kan du ta det med ro.

 

 

Nei, jeg sier ingen steder at kvinners behov skal komme fremfor mannens, men at det er helt OK å tenke på sine egne behov, også når det gjelder kvinnfolk! Utrolig nok.

 

Nei, det er ikke direkte tvang, men det er et betydelig press i den ene retningen. "Å drite i det og dra sin vei" er en smule forenklet. Mange menn er faktisk glade i kjærestene sine og tar ikke en slik avgjørelse uten videre.

 

Det er INGEN tvang. Ønsker han ikke å fortsette forholdet så har han jo det valget. Det hadde ikke vært f.eks mitt problem at han ønsker å prioritere noe annet fremfor å fortelle at han elsker meg, ikke er det heller mitt problem at det er ''vanskelig''.

Hvorfor skal jeg gi slipp på hva jeg ønsker fra en partner?

 

 

 

Nei, jeg sier ingen steder at kvinners behov skal komme fremfor mannens, men at det er helt OK å tenke på sine egne behov, også når det gjelder kvinnfolk! Utrolig nok.

 

Så du ser ikke den logiske bristen her? Kvinnfolk kan også tenke på egne behov, men her blir ikke mannen tatt hensyn til. Bare kvinnfolk, tror jeg vi sier.

 

Det er INGEN tvang. Ønsker han ikke å fortsette forholdet så har han jo det valget. Det hadde ikke vært f.eks mitt problem at han ønsker å prioritere noe annet fremfor å fortelle at han elsker meg, ikke er det heller mitt problem at det er ''vanskelig''.

Hvorfor skal jeg gi slipp på hva jeg ønsker fra en partner?

 

Han skal tydeligvis vike fordi det er dama det er noe galt med. For det er faktisk dama som lider av usikkerhet og et ønske om kontroll her. Hvis hun ikke kan godta at han har grenser, så kan jo hun avslutte forholdet. Men hvis det er slik hun skal gjøre det hver gang alt ikke er slik hun vil ha det i et forhold, så vil hun ende opp alene. Et forhold handler ikke om å ta og vinne mest mulig, men å være litt ettergiven og inngå kompromisser. Det vet til og med jeg.

[ZenMuch]

Jeg er det stikk motsatte som gubben min. Har en "jeg elsker deg" hele tiden mens jeg holder meg til "jeg er glad i deg"

 

Vi har nå vært sammen i 3 år, skal han da komme med et ultimatum om at enten sier jeg at jeg elsker han oftere eller så skal jeg bare pakke sammen og dra? Vi er jo sammen frivillig.

 

Selv om trådstartes kjæreste ikke hadde noe spesielt lyst å si det betyr det jo ikke at han ikke vil være sammen med henne, og han har jo vist at han vil være sammen med henne i andre måter.

 

..Er det rart det er krig i verden.

[BuffyAnneSummers]

 

Og det du ønsker er tre små ord, uavhengig av om det er noen fremtid der? Bare han sier "jeg elsker deg", så er alt greit? Frasen definerer ikke forholdet på noen måte. Og ja, det er selvfølgelig veldig fint å høre, men ikke uten at det kommer uoppfordret.

 

Hvis de tre små ord betyr så mye for meg så må jo svaret være åpenbart? Og nei, jeg sier ikke at handling ikke har noe å si, og bla bla bla.. men hvis det er noe som JEG må ha for å føle meg elsket så ser jeg ikke noen grunn til hvorfor jeg skulle undertrykke mine ønsker for å glede han.

 

Jeg skal liksom være i stand til å gå ''ned på hans nivå'' for å glede han, men ikke faen at han skal si 'jeg elsker deg' for å glede meg enda mer? Da er jeg ikke i forholdet jeg ønsker. Jeg ønsker ''jeg elsker deg'' og hele den romantiske pakken. Gjør ikke du det, so GTFO. Det er så enkelt.

[BuffyAnneSummers]

Så du ser ikke den logiske bristen her? Kvinnfolk kan også tenke på egne behov, men her blir ikke mannen tatt hensyn til. Bare kvinnfolk, tror jeg vi sier.

 

 

Det er bare tilfeldig at 'jeg' er kvinnfolk. Jeg kjenner flere menn med samme mening, deriblant min kjæreste. Dette har ingenting med kjønn å gjøre.

 

Han skal tydeligvis vike fordi det er dama det er noe galt med. For det er faktisk dama som lider av usikkerhet og et ønske om kontroll her. Hvis hun ikke kan godta at han har grenser, så kan jo hun avslutte forholdet. Men hvis det er slik hun skal gjøre det hver gang alt ikke er slik hun vil ha det i et forhold, så vil hun ende opp alene. Et forhold handler ikke om å ta og vinne mest mulig, men å være litt ettergiven og inngå kompromisser. Det vet til og med jeg.

 

Tror du skal lete lenge etter ett kvinnfolk som er mindre kontrollerende enn det jeg er, for å si det slik, men du får tro hva du vil.

 

Om det er han eller hun som avslutter forholdet er jo irrelevant, det er det som er med ultimatiumet. Man kan vel si at hun slår opp eller han drar fra henne og etc, det blir ett defineringsspørsmål, i bunn og grunn så spiller det ingen rolle?

 

Man må velge sine kamper i alle forhold man har til andre mennesker, og det å kunne føle seg elsket er nok en av de man burde prioritere mener jeg, uansett hvor ''teit'' mange mener at det er.

[BuffyAnneSummers]

Jeg er det stikk motsatte som gubben min. Har en "jeg elsker deg" hele tiden mens jeg holder meg til "jeg er glad i deg"

 

Vi har nå vært sammen i 3 år, skal han da komme med et ultimatum om at enten sier jeg at jeg elsker han oftere eller så skal jeg bare pakke sammen og dra? Vi er jo sammen frivillig.

 

Selv om trådstartes kjæreste ikke hadde noe spesielt lyst å si det betyr det jo ikke at han ikke vil være sammen med henne, og han har jo vist at han vil være sammen med henne i andre måter.

 

..Er det rart det er krig i verden.

 

*Facepalm*

 

Les det første innlegget.

 

''Saken er at han ikke vil si at han elsker meg.''

 

Altså, det handler ikke om å få han til å si det oftere men å faktisk være i stand til å si det.

[grovetussen]

Best å ikke si det for ofte, sier man det for ofte betyr det ingenting lengre.

[BuffyAnneSummers]

Best å ikke si det for ofte, sier man det for ofte betyr det ingenting lengre.

 

Jeg har fått høre det flere ganger daglig i to år nå. Blir fremdeles varm rundt ørene og får sommerfugler i magen

[grovetussen]

Best å ikke si det for ofte, sier man det for ofte betyr det ingenting lengre.

 

Jeg har fått høre det flere ganger daglig i to år nå. Blir fremdeles varm rundt ørene og får sommerfugler i magen

 

Men er det en automatisk frase som kommer?

[Konto brukes ikke]

Hehe, så du syns det er romantisk at din partner lyver til deg, kun for at du vil høre ordene. Han elsker deg hverken mer eller mindre. Han må gå ned på nivået å lyve for at du skal føle deg elsket/romanse og det hele er falskt. Hver sin glede. Regner med du faker orgasme også?

[BuffyAnneSummers]

Men er det en automatisk frase som kommer?

 

Aldri. Jeg ser at ansiktet hans blir mykt og 'lyser' opp hver eneste gang han sier det Og DA vet jeg at jeg er elsket.

[BuffyAnneSummers]

Hehe, så du syns det er romantisk at din partner lyver til deg, kun for at du vil høre ordene. Han elsker deg hverken mer eller mindre. Han må gå ned på nivået å lyve for at du skal føle deg elsket/romanse og det hele er falskt. Hver sin glede. Regner med du faker orgasme også?

 

Du har tydeligvis ikke lest hele diskusjonen. Det er ikke snakk om å lyve, er det ikke der så er det ikke der, og da er det bedre å gjøre det slutt.

[ZenMuch]

Jeg er det stikk motsatte som gubben min. Har en "jeg elsker deg" hele tiden mens jeg holder meg til "jeg er glad i deg"

 

Vi har nå vært sammen i 3 år, skal han da komme med et ultimatum om at enten sier jeg at jeg elsker han oftere eller så skal jeg bare pakke sammen og dra? Vi er jo sammen frivillig.

 

Selv om trådstartes kjæreste ikke hadde noe spesielt lyst å si det betyr det jo ikke at han ikke vil være sammen med henne, og han har jo vist at han vil være sammen med henne i andre måter.

 

..Er det rart det er krig i verden.

 

*Facepalm*

 

Les det første innlegget.

 

''Saken er at han ikke vil si at han elsker meg.''

 

Altså, det handler ikke om å få han til å si det oftere men å faktisk være i stand til å si det.

 

Det er jeg fult klar over, bare brukte meg selv som et eksempel nå.

 

Var for å få fram den ultimatum delen, at det å gjøre det slutt er bare for dumt i en slik sak.

 

 

Hehe, så du syns det er romantisk at din partner lyver til deg, kun for at du vil høre ordene. Han elsker deg hverken mer eller mindre. Han må gå ned på nivået å lyve for at du skal føle deg elsket/romanse og det hele er falskt. Hver sin glede. Regner med du faker orgasme også?

 

Du har tydeligvis ikke lest hele diskusjonen. Det er ikke snakk om å lyve, er det ikke der så er det ikke der, og da er det bedre å gjøre det slutt.

 

 

Så da er det bare å gi opp?

Endret 6. desember 2011 av Nurk

[grovetussen]

Men det er bare 3 ord, hvordan kan det bety noe i den store lengden? Hva om du var sammen med en som ble stum og ikke kunne si disse 3 ordene lengre?

[BuffyAnneSummers]

Men det er bare 3 ord, hvordan kan det bety noe i den store lengden? Hva om du var sammen med en som ble stum og ikke kunne si disse 3 ordene lengre?

 

Man har flere måter å uttrykke seg på, og jeg mener faktisk at hvis f.eks kjæresten min ble stum nå så kunne jeg ha sett det i øynene hans

 

Jeg er det stikk motsatte som gubben min. Har en "jeg elsker deg" hele tiden mens jeg holder meg til "jeg er glad i deg"

 

Vi har nå vært sammen i 3 år, skal han da komme med et ultimatum om at enten sier jeg at jeg elsker han oftere eller så skal jeg bare pakke sammen og dra? Vi er jo sammen frivillig.

 

Selv om trådstartes kjæreste ikke hadde noe spesielt lyst å si det betyr det jo ikke at han ikke vil være sammen med henne, og han har jo vist at han vil være sammen med henne i andre måter.

 

..Er det rart det er krig i verden.

 

*Facepalm*

 

Les det første innlegget.

 

''Saken er at han ikke vil si at han elsker meg.''

 

Altså, det handler ikke om å få han til å si det oftere men å faktisk være i stand til å si det.

 

Det er jeg fult klar over, bare brukte meg selv som et eksempel nå.

 

Var for å få fram den ultimatum delen, at det å gjøre det slutt er bare for dumt i en slik sak.

 

Uæææ, quotet feil post! Jeg beklager så

[Konto brukes ikke]

Selvfølgelig er det å lyve hvis partner må si 'elsker deg' når denne ikke vil. Ikke for at denne ikke elsker/er glad i deg, men for at det er dine krav.

 

Mulig slike typer fins, men jeg har til gode å møte noen som er av den typen som sier 'elsker deg' flerre ganger pr dag etter at det er gått 2 år. Da er det nok mer likt eksemplet med blomstene jeg ga tror jeg.

Forøvrig er vel 'elsker deg' mer i en fase der man er forelsket som nevnt (hva jeg mener), mens 'glad i deg' er dypere. Skulle tro 2 år bør være langt forbi forelskelsen og mer den fasen der man ser framover og planlegger resten av livet sammen pga at men er blitt såpass glad i hverandre etter forelskelsen. (sånn ser jeg på det)

 

Man har flere måter å uttrykke seg på, og jeg mener faktisk at hvis f.eks kjæresten min ble stum nå så kunne jeg ha sett det i øynene hans

Her bekrefter du vel bare hvor lite ordene uttalt betyr. Samme blikket skal være der uansett hvis man er forelsket. Det skal være nok at han ser på deg

Endret 6. desember 2011 av kandasa

[€uropa]

Så du ser ikke den logiske bristen her? Kvinnfolk kan også tenke på egne behov, men her blir ikke mannen tatt hensyn til. Bare kvinnfolk, tror jeg vi sier.

 

 

Det er bare tilfeldig at 'jeg' er kvinnfolk. Jeg kjenner flere menn med samme mening, deriblant min kjæreste. Dette har ingenting med kjønn å gjøre.

 

Nei, kjæresten din sier det fordi det er det du vil høre. Du kommer jo til å stille ultimatum og avslutte forholdet hvis han ikke bøyer seg for viljen din.

 

Han skal tydeligvis vike fordi det er dama det er noe galt med. For det er faktisk dama som lider av usikkerhet og et ønske om kontroll her. Hvis hun ikke kan godta at han har grenser, så kan jo hun avslutte forholdet. Men hvis det er slik hun skal gjøre det hver gang alt ikke er slik hun vil ha det i et forhold, så vil hun ende opp alene. Et forhold handler ikke om å ta og vinne mest mulig, men å være litt ettergiven og inngå kompromisser. Det vet til og med jeg.

 

Tror du skal lete lenge etter ett kvinnfolk som er mindre kontrollerende enn det jeg er, for å si det slik, men du får tro hva du vil.

 

Om det er han eller hun som avslutter forholdet er jo irrelevant, det er det som er med ultimatiumet. Man kan vel si at hun slår opp eller han drar fra henne og etc, det blir ett defineringsspørsmål, i bunn og grunn så spiller det ingen rolle?

 

Man må velge sine kamper i alle forhold man har til andre mennesker, og det å kunne føle seg elsket er nok en av de man burde prioritere mener jeg, uansett hvor ''teit'' mange mener at det er.

 

Jeg verken nevnte eller antydet noe om deg, men du følte deg tydeligvis truffet.

 

Hvis man må høre ordene "jeg elsker deg" for å føle seg elsket, på tross av at mannen ønsker barn og en framtid og alt annet er på plass, da er det noe annet som er galt. Da er dama usikker på seg selv og ville funnet noe annet å sette fingeren på uansett.

 

Som en sa på første side, er ikke dama noe bedre da hun måtte være full for å få seg til å si det.

Endret 6. desember 2011 av Zarac

[Euklid]

Man har flere måter å uttrykke seg på, og jeg mener faktisk at hvis f.eks kjæresten min ble stum nå så kunne jeg ha sett det i øynene hans

Trådstarters kompanjong har gjort det klart at han gjerne vil ha barn med henne, at hun er den rette og at de burde kjøpe leilighet sammen. Finner jeg en pike ytterst heslig jeg for vane å benytte litt andre språklige vendinger.

[BuffyAnneSummers]

Selvfølgelig er det å lyve hvis partner må si 'elsker deg' når denne ikke vil. Ikke for at denne ikke elsker/er glad i deg, men for at det er dine krav.

 

Mulig slike typer fins, men jeg har til gode å møte noen som er av den typen som sier 'elsker deg' flerre ganger pr dag etter at det er gått 2 år. Da er det nok mer likt eksemplet med blomstene jeg ga tror jeg.

Forøvrig er vel 'elsker deg' mer i en fase der man er forelsket som nevnt (hva jeg mener), mens 'glad i deg' er dypere. Skulle tro 2 år bør være langt forbi forelskelsen og mer den fasen der man ser framover og planlegger resten av livet sammen pga at men er blitt såpass glad i hverandre etter forelskelsen. (sånn ser jeg på det)

 

Man har flere måter å uttrykke seg på, og jeg mener faktisk at hvis f.eks kjæresten min ble stum nå så kunne jeg ha sett det i øynene hans

Her bekrefter du vel bare hvor lite ordene uttalt betyr. Samme blikket skal være der uansett hvis man er forelsket. Det skal være nok at han ser på deg

 

Han trenger ikke lyve bare fordi det er en av mine krav. Er han ikke komfertabel med det/ikke vil si det så er han tydeligvis ikke riktig kar for meg uansett.

 

Dette er faktisk noe som vil vare resten av livet hvis det fortsetter i samme baner, og for meg så er 'jeg elsker deg' en forlengelse av 'jeg er glad i deg'.

 

Ordene har noe å si, kan du si det så burde du si det, men hvis han ikke FYSISK KAN så da kan man heller si at det begynner å grense til det urimelige.

 

Du hadde ikke giddet å skrive alt i ett istedet for å dele opp quotes? Er så slitsomt i lengden.