Menn og "jeg elsker deg" ... frustrerende mannfolk

[Mariannehegelind]

Pft,Handling forran ord!

Er da kjærlighet der selv om man ikke nødvendigvis vil bli bunnet fast av de ordene

 

Men jeg ser din poeng,Buffy, er partner din av den typen som trenger å høre sånt så blir forholdet fort litt vanskelig og kranglete.

 

Ps: føler meg elsket hver dag jeg og

[Jolo]

http://9gag.com/gag/891077

[BuffyAnneSummers]

Som sagt, ordene er ikke magiske og kan ikke tvinge fram en følelse. Mannen må få bygge opp følelsene i sitt eget tempo og slippe å føle seg presset på noen måte.

 

Innleggene dine er litt tendensiøse. Jeg kan nesten sette en femmer på at hvis det hadde vært mannen som hadde klaget fordi dama ikke ville si "jeg elsker deg", så hadde du sagt noe sånt som at han må respektere at dama kan ha slitt med depresjoner eller lignende og derfor trenger tid før hun velger å si det.

 

Problemet er at menn har all the time in the world, kvinnfolk har en biologisk klokke som tikker og kan ikke sitte å vente på ''Jeg elsker deg'' i flere år da det ofte åpner mulighetene for å få barn sammen og leve resten av sitt liv sammen.

 

Du kan sette en femmer på hva enn du vil, det blir fremdeles synsing. Har han depresjoner e.l så får han nesten nevne dette, eller la henne gå videre med livet sitt til noen som faktisk kan gi henne det hun ønsker.

 

Edit: Bare for å få avklart det så tvinger jeg ikke typen min til å gjøre eller si noe som helst. Vi er begge glade i være kjærlige mot hverandre daglig ved både handling og ord, og han er faktisk ''mer på'n'' enn det jeg er.

Endret 4. desember 2011 av BuffyAnneSummers

[BuffyAnneSummers]

Zarac: Ikke noe sted har jeg skrevet at man skal tvinge noen til noe som helst, hvis han blir presentert med ett ultimatium så kan han jo fint drite i det og dra sin vei.

[Ar`Kritz]

Som sagt, ordene er ikke magiske og kan ikke tvinge fram en følelse. Mannen må få bygge opp følelsene i sitt eget tempo og slippe å føle seg presset på noen måte.

 

Innleggene dine er litt tendensiøse. Jeg kan nesten sette en femmer på at hvis det hadde vært mannen som hadde klaget fordi dama ikke ville si "jeg elsker deg", så hadde du sagt noe sånt som at han må respektere at dama kan ha slitt med depresjoner eller lignende og derfor trenger tid før hun velger å si det.

 

Problemet er at menn har all the time in the world, kvinnfolk har en biologisk klokke som tikker og kan ikke sitte å vente på ''Jeg elsker deg'' i flere år da det ofte åpner mulighetene for å få barn sammen og leve resten av sitt liv sammen.

 

Du kan sette en femmer på hva enn du vil, det blir fremdeles synsing. Har han depresjoner e.l så får han nesten nevne dette, eller la henne gå videre med livet sitt til noen som faktisk kan gi henne det hun ønsker.

 

Du har, på din egen måte, et godt poeng. Hvis jeg hadde vært borti en dame som måtte hatt en daglig dose med "jeg elsker deg" for å komme i verpe-modus, ville jeg ha konkludert med at hun var så sprø som et knekkebrød, og løpt motsatt vei. Når det er sagt, er det lett for meg å stå på utsiden og si dette (før du spør: jeg er singel, og nyter det i fulle drag).

[BuffyAnneSummers]

Du har, på din egen måte, et godt poeng. Hvis jeg hadde vært borti en dame som måtte hatt en daglig dose med "jeg elsker deg" for å komme i verpe-modus, ville jeg ha konkludert med at hun var så sprø som et knekkebrød, og løpt motsatt vei. Når det er sagt, er det lett for meg å stå på utsiden og si dette (før du spør: jeg er singel, og nyter det i fulle drag).

 

Og du har all rett til å dra din kost når du finner ut av at det ikke er noe du vil. Så hvorfor skal man ikke få forlange at partneren enten gir h*n det h*n vil ha eller så blir det slutt?

[sebbur]

 

Vi har det kjempe bra sammen (dog har noen krangler inni mellom som andre), og han viser at han er glad i meg. Har tar intiativ til å være sammen med meg, og prater om fremtiden (leilighet ol.) Han sier også ting som at jeg er "den beste/drømmedama" og han har sagt han vil ha barn med meg en gang i fremtiden.

 

 

 

Problem solved.

[Konto brukes ikke]

Hehe, jeg har vel sagt 'elsker deg' til damen min sånn ca toppen 3 ganger i løpet av vår tid sammen, som er over 20 år. Ja, hun har heller ikke sagt det flere ganger. Vi sier derimot ofte at vi er glad i hverandre. Faller rett og slett ikke naturlig for oss to å si 'elsker deg' - vi elsker ikke hverandre mindre av den grunn. For oss er det bare et ord - det er hva vi føler for hverandre og at vi er glad i vår beste venn som betyr noe.

[BuffyAnneSummers]

Hehe, jeg har vel sagt 'elsker deg' til damen min sånn ca toppen 3 ganger i løpet av vår tid sammen, som er over 20 år. Ja, hun har heller ikke sagt det flere ganger. Vi sier derimot ofte at vi er glad i hverandre. Faller rett og slett ikke naturlig for oss to å si 'elsker deg' - vi elsker ikke hverandre mindre av den grunn. For oss er det bare et ord - det er hva vi føler for hverandre og at vi er glad i vår beste venn som betyr noe.

 

Det er flott for dere! Men skal man måtte ta til takke med mindre enn det man ønsker? Skal man måtte ''skjerpe seg og ta seg sammen'' bare på grunn av at man ønsker å få høre det oftere?

[Zeph]

Om mannen ikkje føler seg elska på grunn av for lite sex, bør han gje eit ultimatum? Meir sex eller så er det slutt.

 

Du kan ikkje få alt du vil ha her i livet.

[BuffyAnneSummers]

Om mannen ikkje føler seg elska på grunn av for lite sex, bør han gje eit ultimatum? Meir sex eller så er det slutt.

 

Du kan ikkje få alt du vil ha her i livet.

 

Nei, men man har friheten til å bestemme seg for at man ikke ønsker ''det''. Heldigvis.

[Euklid]

Det blir som når kjærringen sier:"i dag må du overraske meg med å ta meg på resturant eller noe annet fint".

 

Hva skal man liksom gjøre da`??

Ta løpefart. Inviter deg hjem til en kamerat, kast telefonen i havet, dra med en kasse whisky og lås døra. Bruk de neste ti helgene på fallskjermkurs. Les Foucaults samlede verker mens Wagner spiller HØYT på stereoen. Legg ut på jordomseiling. Dra på trehjulssykkeltur til Indre Mongolia. Spill gitar til samtlige Zeppelin-sanger sitter også i blinde.

 

Gjør hva som helst. Men la aldri tullete MTV-konsepter og absurde maktimpulser vinne.

 

Jeg kan gjerne være diplomatisk, klarer å svare fint som bare det på «ser jeg tjukk ut i denne kjolen?» også om fasongen ikke var den heldigste, vet sånn omtrentlig hvor blomster selges, trives godt også om ting ikke går som planlagt, endrer gjerne planer om det blidgjør andre. Men: å føye seg for en eller annen absurd idé av hva jeg burde være, føle eller tenke er uaktuelt.

 

---

 

Dette handler ikke om at trådstarters unge herre ikke bryr seg, ikke deler følelsene eller ikke tar forholdet på alvor. Det handler om tre ord på fylla.

 

Men jeg er nå en sær jævel, så ikke hør på meg.

[Ar`Kritz]

Hehe, jeg har vel sagt 'elsker deg' til damen min sånn ca toppen 3 ganger i løpet av vår tid sammen, som er over 20 år. Ja, hun har heller ikke sagt det flere ganger. Vi sier derimot ofte at vi er glad i hverandre. Faller rett og slett ikke naturlig for oss to å si 'elsker deg' - vi elsker ikke hverandre mindre av den grunn. For oss er det bare et ord - det er hva vi føler for hverandre og at vi er glad i vår beste venn som betyr noe.

 

Det er flott for dere! Men skal man måtte ta til takke med mindre enn det man ønsker? Skal man måtte ''skjerpe seg og ta seg sammen'' bare på grunn av at man ønsker å få høre det oftere?

 

Det argumentet kan brukes begge veier: skal man føle seg presset til å si det fordi partneren ønsker det? Skal man videre "venne seg til" å si det, til det til slutt ikke betyr noe lenger? Du kan ha rett i at man kanskje ikke passer sammen hvis en slik (etter min mening) bagatell blir en så stor sak i et forhold.

[€uropa]

Som sagt, ordene er ikke magiske og kan ikke tvinge fram en følelse. Mannen må få bygge opp følelsene i sitt eget tempo og slippe å føle seg presset på noen måte.

 

Innleggene dine er litt tendensiøse. Jeg kan nesten sette en femmer på at hvis det hadde vært mannen som hadde klaget fordi dama ikke ville si "jeg elsker deg", så hadde du sagt noe sånt som at han må respektere at dama kan ha slitt med depresjoner eller lignende og derfor trenger tid før hun velger å si det.

 

Problemet er at menn har all the time in the world, kvinnfolk har en biologisk klokke som tikker og kan ikke sitte å vente på ''Jeg elsker deg'' i flere år da det ofte åpner mulighetene for å få barn sammen og leve resten av sitt liv sammen.

 

Du kan sette en femmer på hva enn du vil, det blir fremdeles synsing. Har han depresjoner e.l så får han nesten nevne dette, eller la henne gå videre med livet sitt til noen som faktisk kan gi henne det hun ønsker.

 

Edit: Bare for å få avklart det så tvinger jeg ikke typen min til å gjøre eller si noe som helst. Vi er begge glade i være kjærlige mot hverandre daglig ved både handling og ord, og han er faktisk ''mer på'n'' enn det jeg er.

 

Så fordi kvinner føler at de har dårlig tid, så skal deres behov komme foran mennenes? Er muligheten for å få barn avhengig av at mannen sier "jeg elsker deg" etter 6 måneder, altså? Det resonnementet må du gjerne utdype.

 

Synsingen min er antakelig ikke helt gal, da jeg har lest mange av innleggene dine, ja, mange flere enn jeg har svart på. Og jeg ser den røde tråden. Du benekter det heller ikke. En direkte bekreftelse på depresjoner har ikke alltid vært nødvendig for deg før, uten at jeg skal lete opp noe innlegg. Men det du sikkert vet, er at ikke alle med nåværende eller tidligere depresjoner forteller dette til alle og enhver, ikke engang etter 6 hele måneder.

 

Jeg har ikke trukket konklusjoner om deg eller typen din, så hvis den var myntet på meg, kan du ta det med ro.

 

Zarac: Ikke noe sted har jeg skrevet at man skal tvinge noen til noe som helst, hvis han blir presentert med ett ultimatium så kan han jo fint drite i det og dra sin vei.

 

Nei, det er ikke direkte tvang, men det er et betydelig press i den ene retningen. "Å drite i det og dra sin vei" er en smule forenklet. Mange menn er faktisk glade i kjærestene sine og tar ikke en slik avgjørelse uten videre.

[BuffyAnneSummers]

Det argumentet kan brukes begge veier: skal man føle seg presset til å si det fordi partneren ønsker det? Skal man videre "venne seg til" å si det, til det til slutt ikke betyr noe lenger? Du kan ha rett i at man kanskje ikke passer sammen hvis en slik (etter min mening) bagatell blir en så stor sak i et forhold.

 

Nei! Du har tydeligvis ikke lest hva jeg har skrevet ellers, for han får jo ett valg. Ingen tvinger noen her. Han kan jo bare dra sin vei. Absolutt ingen tvang overhode.

 

Kjæresten min og jeg sier at vi elsker hverandre flere ganger daglig. Vi har vært sammen i to år.

Sa du noe om at det mister betydningen etterhvert?

[Konto brukes ikke]

Det er flott for dere! Men skal man måtte ta til takke med mindre enn det man ønsker? Skal man måtte ''skjerpe seg og ta seg sammen'' bare på grunn av at man ønsker å få høre det oftere?

Tja, både ja og nei egentlig. Hvis det betyr såpass for den ene å høre det, så bør den andre prøve å gi denne tilbakemeldingen når denne føler for å si "glad i deg" og heller si 'elsker deg', da det betyr noe for partner.(det er jo bare et ord, og egentlig har det med forelskelsen å gjøre mener nå jeg - "glad i deg" er dypere og mer den man vil leve livet med) Samtidig bør den som vil høre det 'ta til takke' men færre ganger enn hva denne kanskje ønsker å høre det. Et forhold bør være at begge gir og tar - møtes på midten i de fleste tilfeller.

Man trenger ikke å lage seg et problem pga et ord, så begge bør jenke seg.

[Ar`Kritz]

Det argumentet kan brukes begge veier: skal man føle seg presset til å si det fordi partneren ønsker det? Skal man videre "venne seg til" å si det, til det til slutt ikke betyr noe lenger? Du kan ha rett i at man kanskje ikke passer sammen hvis en slik (etter min mening) bagatell blir en så stor sak i et forhold.

 

Nei! Du har tydeligvis ikke lest hva jeg har skrevet ellers, for han får jo ett valg. Ingen tvinger noen her. Han kan jo bare dra sin vei. Absolutt ingen tvang overhode.

 

Jeg registrerer at du ikke ser på et slikt ultimatum som tvang. Stakkars kjæresten din...

[BuffyAnneSummers]

Så fordi kvinner føler at de har dårlig tid, så skal deres behov komme foran mennenes? Er muligheten for å få barn avhengig av at mannen sier "jeg elsker deg" etter 6 måneder, altså? Det resonnementet må du gjerne utdype.

 

Synsingen min er antakelig ikke helt gal, da jeg har lest mange av innleggene dine, ja, mange flere enn jeg har svart på. Og jeg ser den røde tråden. Du benekter det heller ikke. En direkte bekreftelse på depresjoner har ikke alltid vært nødvendig for deg før, uten at jeg skal lete opp noe innlegg. Men det du sikkert vet, er at ikke alle med nåværende eller tidligere depresjoner forteller dette til alle og enhver, ikke engang etter 6 hele måneder.

 

Jeg har ikke trukket konklusjoner om deg eller typen din, så hvis den var myntet på meg, kan du ta det med ro.

 

 

Nei, jeg sier ingen steder at kvinners behov skal komme fremfor mannens, men at det er helt OK å tenke på sine egne behov, også når det gjelder kvinnfolk! Utrolig nok.

 

Nei, det er ikke direkte tvang, men det er et betydelig press i den ene retningen. "Å drite i det og dra sin vei" er en smule forenklet. Mange menn er faktisk glade i kjærestene sine og tar ikke en slik avgjørelse uten videre.

 

Det er INGEN tvang. Ønsker han ikke å fortsette forholdet så har han jo det valget. Det hadde ikke vært f.eks mitt problem at han ønsker å prioritere noe annet fremfor å fortelle at han elsker meg, ikke er det heller mitt problem at det er ''vanskelig''.

Hvorfor skal jeg gi slipp på hva jeg ønsker fra en partner?

[Gjest]

Din rushing for å få han til å si det er en større killer for forholdet, enn at han ikke sier det av seg selv. Det at han sier at han vil ha en framtid, leilighet og barn sammen med deg bør være mer enn nok. Som mange andre sier, ting tar og ofte tid, og selv om han har sagt det til sine ekser, så kan han ha tatt lærdom av det, og vil ikke si det til deg før det føles helt naturlig. Dette er noe du kanskje bør sette pris på, istedenfor å tenke negativt om... da kødder han vertfall ikke med følelsene dine med å si noe han ikke mener.

[AnonymDiskusjon]

TS her

 

Jeg fikk pratet med han i går og han sa at han elsker meg og ting som " kan du ikke se det?"

Og jo jeg kan se at han virkelig bryr seg og vil være sammen med meg. (Har tross alt vært med hverandre 24/7 forrige uke).

Det er egentlig derfor det er så frustrerende. Altså jeg ser det jo, hvorfor kam han ikke si det i ord og bekrefte det?

Han benektet at han var usikker på sine følelser..

 

Er litt kjipt nå faktisk, for følte jeg måtte presse for å få frem de ordene :-(

 

Hvis han virkelig elsker meg og sier jeg er den beste. Hvorfor er det så vanskelig da?

Jeg skjønner det ikke!

 

Jeg sa i tillegg at dersom han har tenkt å si de ordene igjen så vil jeg han skal si det bare dersom han virkelig mener det igjen og ikke for "min skyld".

Dette svarte han "ok" til så var det ikke mer snakk om det.

 

Blæh...

 

Postet av anonym: d316593d00d98dc14fe79494abdc9024