Om du var helt alene, hva ville du gjort?

[kalkunklukk]

Hei Vet ikke om dette er riktig sted, men jeg forsøker likevel, og vil at dere skal forsøke å se for dere dette senarioet.

 

Om dere var helt alene i verden, uten familie og venner, hadde lavt selvbilde og null bekreftelser på at dere var noe som person - hva ville dere gjort? Alle vet at man skal få seg en jobb, stifte egen familie, og være takknemlig for livet, men det er jo også blant annet fordi man får høre dette av sine nærmeste. Men om dere ikke en gang hadde så mye som en støtteperson en gang, hvordan ville dere motivert dere til å ta tak i livet? Alle som har snudd en negativ livssituasjon om til en positiv, har som oftest hatt en person som sto bak dem, ga dem troen og råd, men hva om man bare hadde seg selv i denne verden, og ikke engang likte seg selv, hvordan ville dere da tatt tak i livet og gripe det, når man ikke har noe å bekrefte noe for, annet enn seg selv?

Endret 4. desember 2011 av kalkunklukk

[Gnurk!]

Hadde nok "fullført" min nerd-dom og gått 100% inn i min fantasiverden, med anime, dataspill og muligens noen tv-serier, hvor de eneste andre aktiviter hadde vært trening og muligens noen gåturer i skog&lignende

 

Mulig jeg faktisk hadde levd på trygd, selvom det er umoralskt i mine øyne....

[kalkunklukk]

Hadde nok "fullført" min nerd-dom og gått 100% inn i min fantasiverden, med anime, dataspill og muligens noen tv-serier, hvor de eneste andre aktiviter hadde vært trening og muligens noen gåturer i skog&lignende

 

Mulig jeg faktisk hadde levd på trygd, selvom det er umoralskt i mine øyne....

 

Hehe, høres ut som du hadde taklet den situasjonen bra

[Gnurk!]

Hadde nok "fullført" min nerd-dom og gått 100% inn i min fantasiverden, med anime, dataspill og muligens noen tv-serier, hvor de eneste andre aktiviter hadde vært trening og muligens noen gåturer i skog&lignende

 

Mulig jeg faktisk hadde levd på trygd, selvom det er umoralskt i mine øyne....

 

Hehe, høres ut som du hadde taklet den situasjonen bra

Tja hadde vel insett at livet mitt var pointless etter 1-2 år med dette, og muligens kun sett en parasitt da jeg så meg selv i speilet...

 

edit: noe som kun hadde gjort fantasiverdenen mer fristende...(dataspill etc), Det er absolutt en ond sirkel!

Endret 4. desember 2011 av Gnurk(homesmasher)

[Carlgutt]

Skal vi se, litt vanskelig å si dette. Hvis jeg skal prøve å forestille meg at jeg var en person som realistisk kunne ende opp i en sånn situasjon så hadde jeg nok ikke klart meg like "greit" som om jeg, slik jeg er akkurat nå, plutselig bare endte opp alene. Med det sagt så har jeg vært litt ute på kjøret så jeg kan vel på en måte tenke meg tilværelsen. Men jeg hadde vel levd på NAV en stund i en liten leilighet. Drømt meg mye bort i mine egne fantasier, brukt vanvittig mye tid på spill, serier filmer og slikt. I tillegg hadde jeg vel klaget en del på diverse forum om tilværelsen min for å få oppmerksomhet (type 4chan ol.). Og så klart ville jeg blitt veldig fort forelsket og sikkert brukt masse tid på å bare se på bilder av jenter. Ellers så ville jeg forhåpentligvis etterhvert klart å forbedre meg med små skritt. Ville begynt med å få meg en jobb i vertfall, hva som helst; Søppelplukker, Burger king, vasker osv

 

Er det slik at du er i denne situasjonen nå? Jeg mener i vertfall at du tar litt feil når du sier at nesten alle som har forandret livet sitt har hatt en person som støttet dem. Jeg tror mange tok et tak i balla og skjønte at de måtte gjør noe selv for å bedre sitt liv, det er ditt eget ansvar og sørge for at du lever et godt liv.

[Mariannehegelind]

Personlig tror jeg det er viktig å finne inspirasjon/hobby

En lidenskap som driver deg fremover selv om du er helt alene i verden

 

Tror jeg hadde flyttet langt avsted,hvor folk er annerledes og jeg er ny

[Gnurk!]

Det handler jo veldig mye om hva slags person du er uansett, og da snakker vi ikke om "om du har vant til å ha mye venner rundt deg eller ikke"-dette er irrelevant, det handler mer om du lever mye i ditt eget hodet eller ikke (og mye annet lignede naturligvis).

Intravert kontra ekstrovert personligheter spiller og en stor rolle her, kan du underholde deg selv? ler du av vitser som du kommer på i ditt eget hode?

[Nihilist1]

Jeg aner ikke hva jeg kommer til å gjøre, men jeg kommer til å bli akkurat som du beskriver.

 

Jeg kommer kanskje til å kjøpe sex, tv-spill, motorsykkel, jobbe mye, lære meg å spille et instrument, f.eks.

Endret 4. desember 2011 av Nihilist1

[Mariannehegelind]

Hadde helt klart greid å trives i min egen lille verden,ledd av mine vitser og underholdt meg selv helt fint, men angående selvfølelsen så er det litt vanskelig å svare..

Det hadde vært lurt å melde seg inn i hjelpeorganisasjoner osv,for det hadde bygt opp selvfølelsen selv om du ikke har venner eller familie. Men det er veldig vanskelig å forestille seg hvordan det hadde vært hvis det var sånn fra fødselen av

[Error]

Enkelt!

Skaff deg en eller annen mongojobb som ikke er noe gøy eller krevende, men du tjener litt penger på. Spar. Gå inn på moteforumet her på diskusjon og spør om tips. Kjøp fine klær, få en grei hårsveis og så flytter du til helsike vekk fra stedet du bor på. Typ Oslo eller Bergen (eller til utlandet hvis det frister). Få deg en jobb der, finn noe du synes er gøy å drive med (i alle fall litt gøy) og så er du good to go

[Karbutar]

Spela Skyrim, so ser ikkje problemet.

[TheNarsissist]

Tatt meg en runk.

[whateverw]

Jeg hadde blitt sint.

Og jeg hadde sluttet å være redd.

Og jeg hadde bestemt meg for at JEG vil endre på MEG.

Og jeg hadde reist meg opp fra stolen, bedt folk om hjelp til det jeg forstod at jeg ikke klarte selv, og jobbet HARDT for å endre på det JEG kan gjøre.

 

Og det er MYE.

 

EDIT:

Og ja, en ting DU bør (må) gjøre. Slutt å synes synd på deg selv. Synes du synd på deg selv, da er du ikke klar for å hjelpe deg selv.

Endret 5. desember 2011 av whateverw

[Error]

Spela Skyrim, so ser ikkje problemet.

 

Until you take an arrow to the knee

[Gnurk!]

Jeg hadde blitt sint.

Og jeg hadde sluttet å være redd.

Og jeg hadde bestemt meg for at JEG vil endre på MEG.

Og jeg hadde reist meg opp fra stolen, bedt folk om hjelp til det jeg forstod at jeg ikke klarte selv, og jobbet HARDT for å endre på det JEG kan gjøre.

 

Og det er MYE.

 

EDIT:

Og ja, en ting DU bør (må) gjøre. Slutt å synes synd på deg selv. Synes du synd på deg selv, da er du ikke klar for å hjelpe deg selv.

Denne "ingenting oppnås når man syntes synd på seg selv" tingen er en legende, det kan for noen finnes inspirerende å syntes synd på seg selv til og med!

[Shibiz]

Tatt meg en walkabout.