Kommentar: Spillsjangre ødelegger kreativiteten (PC, PS3, X360)

[BakaBerg]

Siden kostanaden med å lage et spill blir bare høyere å høyere er å lage spill i serier de veit vill selge godt et sikker stikk cod er et skrekk exsempel

 

QFT

[Feskinger]

Enig med Zealuu. Problemet til Skyrim er ikke at det blander sjangre, men at mekanikkene, og da spesielt slåssinga, er direkte middelmådig. Ironisk nok er den dårlige historien det som hindrer meg fra å spille videre.

 

God kommentar, Joachim, men jeg synes ikke den forsvarer deg fra kjernen i den sensible kritikken av Skyrim.

[casemodd]

Casemodd, du glemte forøvrig å nevne AI'en i Risen. Spesielt kamp-AI'en. Den er sannsynligvis den beste jeg har opplevd i et RPG til dags dato. Selv dyr kunne flanke deg, unngå slagene dine, og slå til når du ikke beskyttet deg selv. Noe slikt har aldri TES-serien hatt.

 

Gothic 2 er for meg tidenes beste spill. Uten en skygge av tvil. Gleder meg til Risen 2. Drømmer om at Risen 2 kan bli, for Risen-serien, det Gothic 2 var for Gothic-serien. Husker du han piraten du møter på i NOTR, som du kan velge å hjelpe? Han forteller deg at han skylder deg en tjeneste, men mer sier han ikke før han forsvinner. Så, når du senere får et nært umulig oppdrag om å ta ut en bandittleir, så kommer han plutselig svingende inn som Tarzan selv, og meier ned ALLE OG ENHVER for deg! Gothic 2 har gitt så utrolig mange sinnsykt gode minner.

 

Gothic (og Risen) er forøvrig gode eksempler på spillserier som trosser grenser. Spillene har høstet kritikk fra en del mainstream anmeldere, på grunn av at det ikke fokuserer på looting i like høy grad, og at det "er for vanskelig i starten". Anmeldere som sliter med å se rundt slike stereotypier og grenser, har problemer med å se nøyaktig hvor fantastiske disse spillene er.

Det har du helt rett i Hr.Jenssen (genial kamp-AI og , ja, jeg husker vår venn fra NOTR). Hadde litt snaut med tid da innlegget ble skrevet, så mye som mangler der. Også jeg gleder meg enormt til Risen 2 og håper det blir det samme for Risen-serien som Gothic 2 var for Gothic-serien.

Likevel tillater jeg meg å ha en begrenset optimisme og er forberedt på noe mer konsoll-tilpasning også her. Vi så tendenser i Risen, med en kortere historie og ikke like kreativt som Gothic 2. Dette skyldes nok primært at de måtte levere noe temmelig bug-fritt og safe etter problemene med Gothic 3. Gothic 3 var enormt ambisiøst og jeg tror kanskje det ville vært tidenes RPG hittil om de ikke var blitt så til de grader presset på tid av utgiver, samt hvis de hadde benyttet samme kampsystem som i Risen. Dessverre ser det ut til at kampsystemet i Risen 2 er endret (komplett unødvendig og dumt), samt at det er innført skytevåpen der, hvilket jeg ikke er begeistret for. Men spillverdenen tror jeg blir utrolig flott og jeg har tillit til at AI er bedre enn i Skyrim, basert på tidligere spill. De sier også at det skal bli mer dybde enn i Risen og det lover jo godt. Videre har utgiver opplyst at de 3 versjonene av spillet lages parallellt og ikke blir en port fra x360 til pc eller motsatt. Tiden får vise hvor bra det blir. Selv om jeg er stor fan av hva Piranha Bytes har laget hittil, kommer jeg til å være blant de første til å kritisere hvis de har gått i fella og leverer et spill med for mye konsoll-herpes eller annen styggedom.

[Zabaniya]

Spillekulturen utvikler seg i samme retning som litteraturen. Normativiteten avtar fullstendig.

[Toffer90]

"de drar inn spillerens egenskaper, i stedet for at alt avgjøres av spillfigurens egenskaper. I Skyrim kontrolleres altså kamp i sanntid, og spilleren må selv sikte og time angrepene sine, bevege seg unna motstanderens angrep og bruke miljøet til sin fordel ved å gjemme seg bak hjørner og så videre. "

Rollespillsjangeren har ikke ett definert kampsystem og de fleste rollespill har kamp i sanntid, se på Icewind Dale og arcanum eller the witcher; Hvorfor bestemmes sjangertype utifra om ett spill har penn og papir systemetet eller ikke? Hvordan kan dette hindre noen i å utforme en karakter når man får større kontroll over figuren sin, dette går meg hus forbi. Det som virkelig er rollespillrestriksjonen i Skyrim er at når man levler, så har man 3 valg, skal jeg kunne ta mer, gi mer eller holde på lenger(hp, mp og sp), dette er for snevert. Perk-systemet er bra utformet og bidrar til rollespillelementet i Skyrim. Hadde call of duty blitt rollespill om en hadde innført penn og papir systemet i spillet?

[Judgement]

Skyrim er rævva som RPG, og blir markedsført som RPG. Det er problemet.

[casemodd]

Problemet med Skyrim er ikke at det blander sjangere. Data RPG-spill har da lenge gjort dette og er ikke penn og papir (jeg vil nesten si takk og lov for det, eller rettere sagt det bør vel være plass til mange varianter av rollespill på pc /konsoll - og jeg skjønner også de som ser behov for spill mindre fokusert på kamp / fingerferdighet). Men Skyrim er blant de spill som ikke tilhører sistnevnte gruppe, det er action-orientert og akkurat det er etter min smak.

 

Men, og det er et stort men; At et rollespill er action-orientert og har mye kamp, bør ikke samtidig fjerne all dybde og det som gjør et RPG til noe spesielt og morsomt. Faktisk oppleves Skyrim nesten som mindre vellykket som rollespill enn Deus Ex 3 som er et action-spill med rollespill-elementer. Hvis en skal snakke om at noen har vært kreative når det gjelder å blande sjangere og laget noe vellykket, så må det være utviklere av Deus EX 1 og Thief 1 og 2. Disse hentet mye bra ut av flere sjangere og gjorde godt det de implementerte. Skyrim har så vidt jeg kan se ikke lagt til noe nytt i RPG-sjangeren i forhold til andre titler i markedet. De har heller trukket fra en del ting som gjør rollespill interessante, og levere svak AI og et svakt UI.

 

Når de fokuserer så mye på kamp, så skal, bør og må kampsystemet være bra. Her feiler de stort både når det gjelder kamp AI og for øvrig. Dialoger, valg og konsekvenser av disse er vesentlige elementer i rollespill og er avgjørende for om du føler at du spiller en rolle - og selvfølgelig er hvordan omgivelsene reagerer på deg i den forbindelse også av avgjørende betydning. Hvis dette ikke er på et visst nivå er rollespill-opplevelsen mager (uansett hvilken type rollespill du egentlig liker).

 

Hvis det å levere et spill med mindre rollespill-elementer og et svakt kampsystem er å være kreative sjanger-kryssere, så har Bethesda her gjort en genistrek. I tillegg har de laget en stor og åpen verden som har mer liv enn de tidligere i spillserien, så vi burde vel være fornøyd. Men jeg klarer ikke å fri meg fra å føle en viss tomhet når jeg spiller Skyrim, i likhet med hva jeg følte i Oblivion.

Jeg er ikke sikker på om Bethesda ikke evner bedre, eller om de rett og slett vil ha det slik (over-kommersialisert, casualisert av rent kyniske profitt-hensyn). Det er vel en kombinasjon vil jeg tro, og kjennetegner hva som skjer når skaperglede erstattes av profittjag.

 

Det var vel enten i artikkelen eller i et innlegg lenger opp her noen som sammenlignet Skyrim med musikk som krysser sjangere og blir noe spennende. Kan ikke si meg mer uenig. Skyrim er et gjennom-kommersialisert produkt og er så mainstream som det er mulig å få det. Jeg vil mye heller sammenligne det med mye av den sjelløse, simple og intetsigende musikken som fyller listetoppene (litt kult med en gang du hører låta, og dritt kjedelig etter få dager). Middelmådighet er middelmådighet uansett hvor mange som liker det, eller kanskje nettopp derfor. Når ble de store grå massene geniale? Jeg er heller ikke det og anser meg selv for å være en av de mange gjennomsnittsmenneskene der ute. Det er bare smaken min som har utviklet seg noe over snittet

 

Det siste her er seff fleip, og er et lite vennskapelig sleivspark til deg (Frijazz) som ser ut til å synes at jeg har elitistiske holdninger. For øvrig har du et nick som tyder på mer kreativitet når det gjelder musikksmak enn spill

[maanemann]

Veldig underholdende artikkel! (siden den peker på de samme tingene som jeg i denne sammenheng ). Underholdende lesning.

 

Ser det referes til roguelike i artikkelen. Så Rogue på wikipedia. Så veldig hard-core ut. Likte artikkelforfatteren virkelig dette?

 

Ser også det referes til Kings Quest. Fint om noen skriver hva som er så bra med det, hva som appelerer. Spilte bare litt Kings Quest 5, da det var så hypet, men de sterke neonfargene (som det virker som de begynte med allerede i 1) passer så dårlig i settingen. Skjønner at de måtte de i KQ1, da det antakelig på den tiden bare var CGA grafikk, og fargene faktisk var slik. Men hvorfor fortsette til Kings Quest 5 (lenge etter SVGA?).

 

Vet at det jeg nå kommer til å skrive ikke var poenget i artikkelen (heller motsatt), men tilbake det det er snakket så mye om i tråder etc, om Skyrim er et (computer-)rollespill.

Må bare si at det er det. Nei, det har ikke en startscreen der du trykker på + foran dex,str,stamina,int etc., nei du har ikke erkeklassene, eller ad&d opsettet. Men derimot har du til de andre andre elementer, som åpenhet,valgfrihet,det episke, "det å virkelig være i verden". Disse elementene er mye sterkere i TES spill enn noen andre spill, og veier i min bok tyngre som krav til at det er et rollespill enn ad&d regelsettet.

 

Jeg likte BG (først og fremst pga stemningen i spillet), men også er er det ting å trekke for hvis man vil: Ja det er AD&D, Ja det er Forgotten Realms, men det er veldig "tunnelstyrt" på hvor du kan gå, og mer lineært. Det gir spilleren bare små hint av det episke og enorme, og blander settinger litt i min bok. F.eks er hus innredet som en blanding av LotR og 1930-50.

 

Synes også det blir litt feil å plassere Skyrim i action-rpg kategorien da, det da havner i kategori sammen med f.eks Dungeon Siege. Det har definivt sterkere rollespilll elementer enn det, slevom ja det er action i Skyrim.

Endret 4. desember 2011 av maanemann

[maanemann]

Jeg synes dog ikke Skyrim er å finne under denne gruppen. Skyrim er ikke et "action adventure". Det er kanskje ikke så blodig hardcore RPG som de gamle Bioware spillene, men så var nå aldri det hensikten heller. Bare se helt tilbake til Arena og Daggerfall. Tipper mange av dere som klager, aldri engang har spilt disse. De var action-RPGs. De var dungeon crawlers. Det handlet om kamp, ikke om å lese tekstbobler. The Elder Scrolls fortsetter i en god bane.

 

Hvilken sjanger mener du Skyrim er?

Synes det blir feil å ikke stille spillene på linje med BG innen crpg sjangeren. De har bare ulike styrker og svakheter. BG er egentlig ikke så hardcore.

 

Daggerfall (har ikke spilt Arena) dreide seg ikke bare om kamp, men mye om "Why we fight" eller kanskje heller konsekvenser av at we fighter (altså factions). Du har i og for seg rett i at det ikke var lange voiceover monologer som i Skyrim, men bare relativt korte teksbokser (bortsett fra introen), men innholdet (lore og quest) i spillet er viktig for immersion. Hadde ikke vært for den enorme jobben Bethesda har gjort her, hadde Daggerfall vært tamt. Det er ikke bare tøm en hule, få loot. Derfor synes jeg det ikke er en rein dungeon crawl.

 

Oblivion var dog et sidesprang (spør du meg), det var faktisk kjempegenerisk. Det fantes ikke en eneste hånddesigned hule i det spillet, questene var straight forward og kjedelige, combat var tamt. Sådan er Skyrim LANGT mer tilnærmet det Morrowind var. Og det er bare flott.

Dette kan diskuteres. Bethesda selv hevder jo at et hvert objekt er håndplasert i Oblivion. I Daggerfall er det jo som kjent en randomgenerator. men ja du har rett i at det føles som det er det i Oblivion også.

 

Dog veldig enig i det siste du skriver.

Endret 4. desember 2011 av maanemann

[n0s]

RPG - Role Playing Game. Rolle-Spill. Et spill hvor du spiller en rolle. Det er faktisk alt "RPG" betyr. Alle andre forestillinger om hva "RPG" innebærer er subjektiv synsing som ikke kan overføres til andre mennesker.

Endret 4. desember 2011 av n0s

[ATWindsor]

RPG - Role Playing Game. Rolle-Spill. Et spill hvor du spiller en rolle. Det er faktisk alt "RPG" betyr. Alle andre forestillinger om hva "RPG" innebærer er subjektiv synsing som ikke kan overføres til andre mennesker.

 

Alle kategorier har en viss grad av subjektivitet i seg, det er nesten ingen som bruker RPG på måten du skisserer (ett spill hvor du spiller en rolle). Så jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med utsagnet ditt?

 

AtW

[Frijazz]

Det siste her er seff fleip, og er et lite vennskapelig sleivspark til deg (Frijazz) som ser ut til å synes at jeg har elitistiske holdninger. For øvrig har du et nick som tyder på mer kreativitet når det gjelder musikksmak enn spill

Bare et snev av.

Musikksmak er i høyeste grad subjektiv, men som du antyder angående nick'et mitt så har jeg nok noe mer musikk i samlingen min det ikke er mulig å nynne til eller holde rytmen enn folk flest.

 

Dialoger, valg og konsekvenser av disse er vesentlige elementer i rollespill og er avgjørende for om du føler at du spiller en rolle - og selvfølgelig er hvordan omgivelsene reagerer på deg i den forbindelse også av avgjørende betydning. Hvis dette ikke er på et visst nivå er rollespill-opplevelsen mager (uansett hvilken type rollespill du egentlig liker).

Hva som er vesentlige elementer i rollespill og hvordan man vektlegger og opplever dem vil variere fra person til person. Her finnes det ingen fasit. Personlig smak definerer på ingen måte hva som er et godt rollespill for andre.

 

.. et svakt kampsystem

Her har Skyrim fremdeles mye å gå på, men jeg foretrekker faktisk kampsystemet i Skyrim fremfor Risen sitt. Grunnen til det er at jeg ikke liker target auto-lock, det føles kunstig og unaturlig. Block er heller ikke en ferdighet i Risen men en forutsetning for kampsystemet. Fra første stund er man en mesterblokker, og det medfører svært stilistiske kamper i starten av spillet. Faktisk er det mulig å blokke seg gjennom hele spillet. I mine øyne er det et svakt kampsystem, men jeg ser det er mer avansert og stiller høyere krav til spilleren.

[Licht]

Dette kan diskuteres. Bethesda selv hevder jo at et hvert objekt er håndplasert i Oblivion.

 

Då er dei ikkje samde med seg sjølve. "Store" ting som camps, shrines, dungeons, forts og landsbyar er plasserte ut for hånd, men dei fortalde alle som ville høyre om korleis heile landskapet vart prosedyrisk generert, og så "krydra" med einskilde element.

 

Skyrim er ein retur til verdskonstruksjonen frå Morrowind, med eit moderne teknologisk tilsnitt - og eg trur ikkje du finn nokon som føretrekk den erkegeneriske Disneyland-fantasypastisjen frå Oblivion.

 

Feskinger: You make your own fun. Tilrår å fortsette hovudhistoria til du har alle tre orda i Unrelenting Force - det shoutet er ein uuttømmeleg kjelde til underhaldning - og så berre dille rundt i verda til du er nøgd.

 

Spillekulturen utvikler seg i samme retning som litteraturen. Normativiteten avtar fullstendig.

 

Det har vore samtidsmantraet heilt sidan det klassisistiske hegemoniet vart avslutta mot slutten av 1700-talet - likevel er det vanleg å periodisere litteratur grovt heilt fram til i dag. Det som i samtida vert oppfatta som ein postmoderne smørje av deskriptiv kultur, let seg lettare organisere som heilskap når ein får løfta perspektivet vekk og opp.

 

Eg trur uansett ikkje spel er tjent med flytande sjangergrenser, så lenge det endelege målet for industrien ser ut til å vere CoD/GeoW + sjølvplukk av sjangerelement frå vanlegvis meir komplekse sjangrar - medan omgrepa for desse gamle sjangrane vert kannibaliserte av dei nye.

[Gjest Slettet+5132]

RPG - Role Playing Game. Rolle-Spill. Et spill hvor du spiller en rolle. Det er faktisk alt "RPG" betyr. Alle andre forestillinger om hva "RPG" innebærer er subjektiv synsing som ikke kan overføres til andre mennesker.

 

Nå får du problemet med å definere hva det vil si å "spille en rolle". Her vil det bunne ut i subjektive meninger og nyanser.

 

Jeg kan godt påstå at jeg spiller rollen som vitenskapsmann i Half-Life. Og valg jeg tar på et punkt i spillet har betydning senere (hvis jeg nekter å plukke opp nye våpen gjør det spillet annerledes enn om jeg hadde gjort det, eller om jeg velger å tømme alt av ammunisjon på et monster vil det også ha følger senere).

 

Jeg ville ikke dermed automatisk si at Half-Life er et rollespill, nettopp fordi disse valgene er svært lite aktuelle (de er på formen skyt deg selv i foten eller få 10 000 kr).

 

For å passe inn i rollespillsjangeren må nok valgene være på en spesiell form (gjerne slik at man kan velge mellom flere jevngode valg som alle får hvert sitt utslag senere i spillet). Akkurat hvor dette skillet går er derimot høyst subjektivt.

[Hr. Jenssen]

Jeg synes de siste versjonene av CoD er det verste som har skjedd gaming siden 1983.

 

Hva skjedde i 1983? .)

 

Hele spillindustrien (i USA) kollapset. Nintendo dro den tilbake igjen, nærmest ene og alene (og nei, jeg er ingen "Nintendo-fanboy"). Wikipedia kan fortelle deg mer om det.

 

Vet ikke helt hva Call of Duty har å gjøre med denne tråden da men.

 

 

 

RPG - Role Playing Game. Rolle-Spill. Et spill hvor du spiller en rolle. Det er faktisk alt "RPG" betyr. Alle andre forestillinger om hva "RPG" innebærer er subjektiv synsing som ikke kan overføres til andre mennesker.

 

Helt feil. RPG er faktisk en av de få sjangrene med et navn som nesten ikke passer i det hele tatt. Eller rettere sagt, et navn som passer alt for bra til alt for mange spill. Ordet "roleplaying game" har hatt en uheldig oversettelse til spillverdenen fra klassiske terning-spill og det som nå kalles LARPing.

 

Ja, man spiller en rolle i RPGs. Men det gjør man i ALLE spill. I Call of Duty spiller man rollen som flere soldater, i Josefines Hoppespill befinner man seg i rollen som Josefine, i Super Meat Boy spiller man rollen som en liten kjøttklump, i Command & Conquer spiller man rollen som "sjefen" for alle styrkene. Om "du spiller en rolle" skal være det ENESTE argumentet som skal brukes i definisjonen av et RPG, så finnes det faktisk ingen spill i verden som befinner seg utenfor denne sjangeren!

 

Det er slettes ikke slik man definerer et RPG, ved å høre på navnet. Nemlig fordi man spiller en eller annen rolle (eller flere) i alle spill. Det er faktisk hele poenget med spill i det hele og store. At man faktisk SPILLER en rolle.

Endret 4. desember 2011 av Hr. Jenssen

[TDZGamer]

Rollespill kommer nok originalt fra den urgamle late-som leken som barn intuitivt begynner med og som har en sentral rolle hehe i menneskehetens fortellerkultur. Det bunner ut i all slags underholdning som har en fellesnevner at mennesker later som om de er en person (man kan spille seg selv i en fiktiv verden for den saks skyld) eller tilogmed et helt annet vesen. Det har vel ikke noe å si om rollen er en man får tildelt, om man velger den eller skaper den selv.

 

Jeg tror diskusjonen ofte avspores fullstendig fordi man ikke greier å forestille seg at et spill kan tilhøre flere sjangre. Et rollespill kan da vel også være et action spill, eller et strategispill? Det er vel noen som har en eller annen form for reaksjon på at rollespill må være noe som ligner på dungeons & dragons ellers er det noe annet.

 

Det ver vel ikke helt uten grunn at mange kunnskapsbaser nå går bort ifra hierarkiske kategorier og bruker mer "tags". LotRO og D&DO kunne tagges som "classic, fantasy, rpg, mmo". Mass Effect ville kanskje være "sci-fi, first person, rpg, action".