Spørsmål ved farskap - Lover og regler

[AnonymDiskusjon]

Ei dame føder et barn på et norsk sykehus sent på 90-tallet. Hun er ugift og uten registrert samboer. Barnefaren er ikke tilstede ved fødselen. Hvordan foregår registreringen av barnets far i et slikt tilfelle?

 

Kreves det en bekreftelse eller godkjennelse fra personen som blir oppført som barnefar?

 

Kan et barn bli født og døpt uten at det er registrert en far til barnet?

 

Er det teoretisk mulig at en mann kan være registrert som far til et barn i 15 år uten at han selv vet om det? Uten at det kommer noen papirer fra det offentlige, eller krav om barnebidrag?

 

Dersom et barn er oppført med en far, men en annen person ønsker å bestride dette, eventuelt krever å ta en farskapstest, hvordan gjøres det? Hvem skal kontaktes? Hvilke rettigheter, om noen, har den personen som hevder å være barnefar? Hva kan man ellers gjøre dersom man tror, vet eller mistenker at man er et barns rettmessige far (dersom vi ser bort i fra det naturlige svaret om å spørre barnets mor)?

 

Takker på forhånd for svar fra hjelpsomme og kunnskapsrike personer.

 

 

 

Postet av anonym: 7d1b7b1f5ecc08d26eb310a5333a465c

[nirolo]

Når et barn blir født og mor er ugift, så må den hun sier er far vedkjenne seg farsskapet evt bestride det. Man er altså aldri oppført som far uten at man vet det. Mor kan si at far er ukjent. Barnet blir da ført opp uten far og mor har alle rettigheter og plikter for barnet.

 

Dersom man vil kreve å bli anerkjent som far i ettertid, så er vist dette veldig vanskelig dersom mor nekter. Vet ikke hvor jeg ville henvendt meg i det tilfellet

[Heidi]

Ei dame føder et barn på et norsk sykehus sent på 90-tallet. Hun er ugift og uten registrert samboer. Barnefaren er ikke tilstede ved fødselen. Hvordan foregår registreringen av barnets far i et slikt tilfelle?

 

Kreves det en bekreftelse eller godkjennelse fra personen som blir oppført som barnefar?

 

Far må signere skriftlig på at han vedkjenner seg farskapet.

 

Kan et barn bli født og døpt uten at det er registrert en far til barnet?

 

Ja.

 

Er det teoretisk mulig at en mann kan være registrert som far til et barn i 15 år uten at han selv vet om det? Uten at det kommer noen papirer fra det offentlige, eller krav om barnebidrag?

 

Nei, om mor oppgir far vil hun naturligvis ha bidrag, evt bidragsforskudd fra Nav. Nav ville da sendt flere brev.

 

Dersom et barn er oppført med en far, men en annen person ønsker å bestride dette, eventuelt krever å ta en farskapstest, hvordan gjøres det? Hvem skal kontaktes? Hvilke rettigheter, om noen, har den personen som hevder å være barnefar? Hva kan man ellers gjøre dersom man tror, vet eller mistenker at man er et barns rettmessige far (dersom vi ser bort i fra det naturlige svaret om å spørre barnets mor)?

 

Kontakt Nav. Det har kommet et nytt lovverk (uten at jeg har kilde, jeg mener bare jeg har hørt dette for et par år siden) som gjør at en mulig far kan kreve dna-test for å få farskap stadfestet. Det vil dog antakelig være mye papirer som skal fylles ut for å få det kravet godkjent.

 

Det er Nav som styrer med offentlige farskapstester, så det er rette instansen i første omgang.

[€uropa]

Jeg henger meg på.

 

Hvis far benekter farskapet, men mor står på den påstanden, hva vil da skje?

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for gode svar.

 

Jeg leste litt om dette nå på nav.no, og la merke til følgende:

 

Dersom farskapet ikke blir erkjent vil det offentlige ha ansvar for å få fastsatt dette. Ansvaret vil ivaretas av NAV og eventuelt domstolene. I den forbindelse kan det være aktuelt med innkalling av mulige parter og kartlegging av farskapet ved bruk av blodprøver.

Hvordan forholder NAV eller domstolene seg til saken om barnets mor enten ikke vil eller kan oppgi navnet på barnets far? Hva vil da bli gjort videre for å finne eventuelle kandidater?

 

Om mor ikke kan eller vil oppgi navnet på barnets far, vil hun alikevel ha rett til å motta eventuelle bidrag og/eller trygdeytelser som hun hadde vært kvalifisert for om barnets far hadde vært kjent?

 

Om en potensiell barnefar velger å gå rettens vei for å få fastslått farskap, hvor mye vekt vil retten legge på morens uttalelser? For eksempel om hun nekter for at denne personen er eller kan være barnets far? Jeg tenker da på tilfeller hvor barnets mor eventuelt ikke ønsker at dette skal bli kjent for enten barn, ektefeller, aller andre familiemedlemmer for den saks skyld, og hun er villig til å sette seg på bakbena i et forsøk på å forhindre at et barn må stille til farskapsprøve. For noen barn kan vel slike ting virke forstyrrende og traumatisk, spesielt kanskje hvis barnet er så gammelt at det forstår, eller har krav på å få vite hva som foregår.

 

Det kan jo være vanskelig å bevise eller sannsynliggjøre at to personer har deltatt i seksuelt samvære på et bestemt tidspunkt, eller over en bestemt periode for 15 år siden, så hvordan kan en påstått barnefar sansynliggjøre ovenfor retten at det er muligheter for at han er barnets far? Jeg regner med at retten tar hensyn til barnet i saken, og forsøker å skåne han/henne så fremt det er mulig.

 

Hvis det blir bestemt at et barn på 15 år skal gjennomføre en DNA-test for å slå fast farskap, har barnet krav på å få vite dette? Om h*n er vokst opp i den tro at morens ektemann er den biologiske faren, så kan jo dette potensielt skape splid i familien, spesielt hvis dette kan gjøres i strid med ønskene til barnets mor og den personen som er oppført som barnets far.

 

Om et barn står oppført uten far, og retten ikke har vært i stand til å fastsette farskap, kan en kommende ektemann av barnets mor adoptere barnet uten nevneverdige problemer? Hva hvis det i ettertid blir fastsatt farskap til barnet? Vil en adopsjon bli gjort ugyldig? Kan den da beviste barnefaren fortsatt kreve foreldre- eller samværsrett?

 

I andre tilfeller kan det naturligvis gå smertefritt:

 

Et farskap kan også endres av NAV ved at en mann erkjenner farskapet og erkjennelsen godkjennes av barnets mor og opprinnelige far.

Jeg regner med at man som privatperson ikke har mulighet til å få vite hvilke opplysninger som er registrert på et spesifikt barn, eller på etterkommere av en spesifikk kvinne? Da tenker jeg i første rekke på om det er ført opp barnefar, og i så tilfelle, hvem.

 

 

Postet av anonym: 7d1b7b1f5ecc08d26eb310a5333a465c

[what_no2000]

Se http://www.lovdata.no/all/hl-19810408-007.html for barnelova.

 

Spesielt kapitel kapittel 2, 3 og 4 er aktuelle:

 

• Kapittel 2. Kven som er mor, far eller medmor til barnet
  
• Kapittel 3. Oppgåvene til Arbeids- og velferdsetaten i farskapssaker
  
• Kapittel 4. Rettargang i farskapssaker.
  

Endret 1. desember 2011 av what_no2000

[pakini]

Jeg henger meg på.

 

Hvis far benekter farskapet, men mor står på den påstanden, hva vil da skje?

 

Da vil Nav krever en dna test!

[AnonymDiskusjon]

Se http://www.lovdata.no/all/hl-19810408-007.html for barnelova.

Jeg har lest loven tidligere, men plukket alikevel opp nye detaljer når jeg leste gjennom den på nytt denne gangen. Men fortsatt så sitter jeg egentlig med like mange spørsmål, og det er strengt tatt de samme spørsmålene også. Jeg klarer rett og slett ikke å finne svar på de ved å studere lovverket. Et mulig svar på noen av de er vel at det da blir gjort skjønnsmessige vurderinger i hvert enkelt tilfelle, men jeg hadde håpet at det finnes enten noen litt mere konkrete svar, eller noen gode råd eller tips. Jeg er ute på tynn is når det gjelder dette temaet, og det frustrerer meg en del.

 

 

Postet av anonym: 7d1b7b1f5ecc08d26eb310a5333a465c

[€uropa]

Det er for sent å lukke låvedøra når kua har stukket av

[Heidi]

Hvis far benekter farskapet, men mor står på den påstanden, hva vil da skje?

Stemmer som nevnt over her, da vil Nav kreve dna-test.

 

Hvordan forholder NAV eller domstolene seg til saken om barnets mor enten ikke vil eller kan oppgi navnet på barnets far? Hva vil da bli gjort videre for å finne eventuelle kandidater?

Hvis mor nekter å oppgi noenting eller ikke kan oppgi noe blir barnet stående med "Far ukjent". Nav leter da ikke etter kandidater, med mindre mor har oppgitt mulige kandidater. Da vil alle bli kalt inn til dna-testing.

 

Om ingen er oppgitt vil ingenting skje med mindre en mann kommer for å kreve fastsatt farskap.

 

Om mor ikke kan eller vil oppgi navnet på barnets far, vil hun alikevel ha rett til å motta eventuelle bidrag og/eller trygdeytelser som hun hadde vært kvalifisert for om barnets far hadde vært kjent?

Ja, det vil hun. Hun vil kunne få dobbel barnetrygd, overgangsstønad og også det som tilsvarer bidragsforskudd der far er kjent. (Bidragsforskuddet gis også om far er kjent og ikke har inntekt, eller som en sikkerhet om man har bidragsavtale gjennom nav, for at mor ihvertfall skal få noen penger, selv om far ikke betaler.)

 

Om en potensiell barnefar velger å gå rettens vei for å få fastslått farskap, hvor mye vekt vil retten legge på morens uttalelser? For eksempel om hun nekter for at denne personen er eller kan være barnets far? Jeg tenker da på tilfeller hvor barnets mor eventuelt ikke ønsker at dette skal bli kjent for enten barn, ektefeller, aller andre familiemedlemmer for den saks skyld, og hun er villig til å sette seg på bakbena i et forsøk på å forhindre at et barn må stille til farskapsprøve. For noen barn kan vel slike ting virke forstyrrende og traumatisk, spesielt kanskje hvis barnet er så gammelt at det forstår, eller har krav på å få vite hva som foregår.

 

Det kan jo være vanskelig å bevise eller sannsynliggjøre at to personer har deltatt i seksuelt samvære på et bestemt tidspunkt, eller over en bestemt periode for 15 år siden, så hvordan kan en påstått barnefar sansynliggjøre ovenfor retten at det er muligheter for at han er barnets far? Jeg regner med at retten tar hensyn til barnet i saken, og forsøker å skåne han/henne så fremt det er mulig.

 

Dette vet jeg ikke sikkert. Jeg vil tro at om det allerede er oppgitt far så må "ny" mulig far gå til rettsak for å få lov til å dna-teste. Hvordan bevisene i en slik sak skal føre til sannsynlighet for at det trengs dna-test aner jeg ikke. Spør nav, jeg vil tro de har greie på dette. (Du kan be om å få være anonym!)

 

Hvis det blir bestemt at et barn på 15 år skal gjennomføre en DNA-test for å slå fast farskap, har barnet krav på å få vite dette? Om h*n er vokst opp i den tro at morens ektemann er den biologiske faren, så kan jo dette potensielt skape splid i familien, spesielt hvis dette kan gjøres i strid med ønskene til barnets mor og den personen som er oppført som barnets far.

Etter barneloven så har vel alle barn krav på å få vite hvem deres biologiske foreldre er, ihvertfall etter fylte 18. Om mor har foreldrerett alene, så er det hun som avgjør hva barnet skal få vite. Barnet må da selv be om informasjon etter fylte 18, og vil ha krav på korrekt svar. (Var masse diskusjoner om dette for en tid tilbake, siden dette da også gjelder ved sæddonasjon.)

 

Om et barn står oppført uten far, og retten ikke har vært i stand til å fastsette farskap, kan en kommende ektemann av barnets mor adoptere barnet uten nevneverdige problemer? Hva hvis det i ettertid blir fastsatt farskap til barnet? Vil en adopsjon bli gjort ugyldig? Kan den da beviste barnefaren fortsatt kreve foreldre- eller samværsrett?

Dette aner jeg ikke, men det er en virkelig interessant problemstilling (juridisk sett). Håper noen andre vet noe? (Vil tro det står i en eller annen lov vedrørende adopsjon og foreldrerett, men jeg orker ikke google gjennom nå før sengetid.)

 

 

Jeg regner med at man som privatperson ikke har mulighet til å få vite hvilke opplysninger som er registrert på et spesifikt barn, eller på etterkommere av en spesifikk kvinne? Da tenker jeg i første rekke på om det er ført opp barnefar, og i så tilfelle, hvem.

 

Jeg tror heller ikke det, men jeg vil tro man kan få en mindre papirmølle ved først å be om dette. Spør nav!

[nirolo]

Om et barn står oppført uten far, og retten ikke har vært i stand til å fastsette farskap, kan en kommende ektemann av barnets mor adoptere barnet uten nevneverdige problemer? Hva hvis det i ettertid blir fastsatt farskap til barnet? Vil en adopsjon bli gjort ugyldig? Kan den da beviste barnefaren fortsatt kreve foreldre- eller samværsrett?

En ektemann av mor kan søke om stebarnsadopsjon. Dette er ikke enkelt, men en lang og tidkrevende prosess. Selv om man senere fastslår farskap, er det vel ingen automatikk i at dette gir foreldrerett - men der er jeg usikker på.

 

Jeg regner med at man som privatperson ikke har mulighet til å få vite hvilke opplysninger som er registrert på et spesifikt barn, eller på etterkommere av en spesifikk kvinne? Da tenker jeg i første rekke på om det er ført opp barnefar, og i så tilfelle, hvem.

 

Folkeregisteret gir kun opplysninger til personen selv og foresatte. Du kan derfor spørre om du står oppført som far, men ikke få opplysninger om hvem som er far hvis det ikke er deg.

[AnonymDiskusjon]

Om et barn står oppført uten far, og retten ikke har vært i stand til å fastsette farskap, kan en kommende ektemann av barnets mor adoptere barnet uten nevneverdige problemer? Hva hvis det i ettertid blir fastsatt farskap til barnet? Vil en adopsjon bli gjort ugyldig? Kan den da beviste barnefaren fortsatt kreve foreldre- eller samværsrett?

Dette aner jeg ikke, men det er en virkelig interessant problemstilling (juridisk sett). Håper noen andre vet noe? (Vil tro det står i en eller annen lov vedrørende adopsjon og foreldrerett, men jeg orker ikke google gjennom nå før sengetid.)

En ektemann av mor kan søke om stebarnsadopsjon. Dette er ikke enkelt, men en lang og tidkrevende prosess. Selv om man senere fastslår farskap, er det vel ingen automatikk i at dette gir foreldrerett - men der er jeg usikker på.

Postet av anonym: 7d1b7b1f5ecc08d26eb310a5333a465c

Jeg ser bufetat.no skriver følgende om stebarnsadopsjon:

 

Adopsjon er endelig

 

En adopsjon som er gjennomført, er endelig og kan ikke på noe tidspunkt oppheves.

Adopsjonsloven sier også følgende i kapittel 1:

 

§ 10. Spørsmålet om gyldigheten av en adopsjonsbevilling kan ikke tas opp til prejudisiell prøving i en sak som gjelder et annet spørsmål.

For å holde meg til eksempelet jeg brukte tidligere, så vil ikke en adopsjon kunne oppheves eller gjøres ugyldig dersom det blir påvist hvem som er den biologiske faren, hvis jeg har forstått det rett. Da ser det ut til at alle bånd mellom barn og biologisk far blir brutt for alltid. Far mister alle rettigheter for sitt barn, og det finnes ingen mulighet for å få omgjort dette, dersom en stebarnsadopsjon har blitt gjennomført. Dette har jo potensiale til å bli et livslangt mareritt for en uskyldig stakkar.

 

Folkeregisteret gir kun opplysninger til personen selv og foresatte. Du kan derfor spørre om du står oppført som far, men ikke få opplysninger om hvem som er far hvis det ikke er deg.

Vet du om det er mulig å spørre om det er ført opp far til et barn, uten å be om navnet?

 

Postet av anonym: 7d1b7b1f5ecc08d26eb310a5333a465c

[nirolo]

Ja, jeg vet at det ikke er mulig å få vite om det er registrert noen far, da jeg har spurt om akkurat det og fått svar at de ikke hadde lov til å svare.

[AnonymDiskusjon]

Jeg regnet egentlgi med at det ikke var mulig ja. Det hadde blitt litt for lettvint.

 

Postet av anonym: 7d1b7b1f5ecc08d26eb310a5333a465c

[AnonymDiskusjon]

Dersom en mor har holdt tilbake informasjon om barnet fra barnefar, og mottatt trygd og stønader i 15 år, kan barnefar risikere å måtte betale dette tilbake til NAV dersom han finner ut at han har blitt far, og det blir påvist at han er barnefaren?

 

Postet av anonym: 7d1b7b1f5ecc08d26eb310a5333a465c

[krikkert]

Dersom en mor har holdt tilbake informasjon om barnet fra barnefar, og mottatt trygd og stønader i 15 år, kan barnefar risikere å måtte betale dette tilbake til NAV dersom han finner ut at han har blitt far, og det blir påvist at han er barnefaren?

 

Postet av anonym: 7d1b7b1f5ecc08d26eb310a5333a465c

 

Nei.

[opticus]

Når jeg og samboern min var på sykehuset og hun fødte barn måtte jeg som faren til barnene skrive under på at jeg var faren til barna.

 

Man er ikke registrert som far til et barn uten at man vet om det.

[Ekko]

Hvis man er gift med moren på det tidspunkt fødselen skjer vil man bli oppført som barnefar automatisk.

 

Man kan vel tenke seg til en situasjon hvor man da blir far uten å vite det.

Dette er dog en ganske sær situasjon, så jeg ser ikke den som særlig sannsynlig.

[AnonymDiskusjon]

Man kan vel tenke seg til en situasjon hvor man da blir far uten å vite det.

Dette er dog en ganske sær situasjon, så jeg ser ikke den som særlig sannsynlig.

Det jeg har lært nå er at man kan ikke bli oppført som far til et barn uten å være klar over det selv, men det finnes titusener av nordmenn som lever med ukjent far i dag som kan bevise at det fortsatt er mulig å bli far uten å vite det. Kvinner som oppgir "far: ukjent" ved fødselen får også mere penger enn om de oppgir far, eller potensielle fedre. Og selv om det er en lovfestet rett i Norge for barn å kjenne til sitt biologiske opphav, så opplyser NAV nye eller kommende mødre at de ikke må oppgi fars navn.

 

Postet av anonym: 7d1b7b1f5ecc08d26eb310a5333a465c

[AnonymDiskusjon]

Jeg var i dag i kontakt med Folkeregisteret i min hjemby, og spurte om hvilke muligheter jeg hadde for å få innsyn i personopplysninger for et barn og dets mor. De svarte at det ikke var mulig å få opplyst noe som helst over telefon eller via personlig oppmøte, men de oppfordret meg til å sende et brev og søke om dette, hvor jeg forklarte bakgrunnen for søknaden.

 

I den forbindelse har jeg følgende spørsmål:

- Er det en lov/paragraf jeg bør henvise til, som gir meg muligheten til å få innsyn i personopplysninger, eller muligheten til å søke om dette?

- Når en søknad om innsyn i personopplysninger blir mottatt, vil den registrerte (som det søkes om innsyn i) få mottatt noe varsel om dette? Hvis ja, hva inneholder dette varselet?

 

Det jeg ønsker å søke om bekreftelse på, og som jeg ble oppfordret til å søke om skriftlig, er følgende:

- Navneendring (etternavn) på barnet, og eventuelt hvilken dato dette ble gjort.

- Om barnet er oppført med far, og eventuelt hvem.

- Vigselsdato for barnets mor og stefar.

- Om det er gjennomført en stebarnsadopsjon, og eventuelt når.

 

Er det realistisk av meg å tro at jeg skal få svar på dette?

 

Er det noen som har erfaringer med Personopplysningsloven og/eller slike søknader, og som kan dele sine erfaringer eller råd? Jeg har lest Personopplysningsloven, men føler at jeg har problemer med å tolke og forstå loven, og derfor ikke kommer noe nærmere et svar eller en løsning.

 

Postet av anonym: 7d1b7b1f5ecc08d26eb310a5333a465c