Den føles da en veldig "god" venn plutselig snur deg ryggen?

[radeon213]

Hei, hadde en venn jeg trodde var en super person helt til forrige uke. H*n begynte plutselig å være "care" til alt jeg sa og gjorde, oppførte seg overlegent, og var små frekk. Det har snart på gått i 2-3uker. I sommer snakket vi så å si sammen hverdag og fant på ting også nesten hver dag. Jeg begynte virkelig å stole på den personen, og bry meg om den.

 

Er nå helt knust, noen som vet hvordan jeg bare kan glemme h*n?

[TheNarsissist]

Hvorfor skal du egentlig bry deg? Det er hans tap

[radeon213]

Der var det gjort. Der var hun ute av livet mitt og ennå litt til.

[AnonymDiskusjon]

Har skjedd det samme meg meg, dog var det ikke bare en "god" venn, det var min bestevenn. Småleit i begynnelsen, men så innså jeg hvor stort rasshøl og taper han egentlig er, og var jævlig glad at han ditcha meg siden det åpnet for nye, bedre og "ordentlige" venner som jeg forsatt har i dag.

 

Postet av anonym: fa854d7a789b330e1dc66f78fb768e93

 

Postet av anonym: fa854d7a789b330e1dc66f78fb768e93

[radeon213]

Hun var også min "Beste"venn.. Vi snakket sammen så og si hele tiden, jeg stolte på henne 120%. Helt til dette skjedde...

 

Slet også mye med depresjoner, selvmordstanker og angst før jeg ble kjente meg henne. Nesten alt dette ble borte. Men er redd for at det skal komme tilbake nå.

Endret 29. november 2011 av radeon213

[Gnurk!]

Har skjedd det samme meg meg, dog var det ikke bare en "god" venn, det var min bestevenn. Småleit i begynnelsen, men så innså jeg hvor stort rasshøl og taper han egentlig er, og var jævlig glad at han ditcha meg siden det åpnet for nye, bedre og "ordentlige" venner som jeg forsatt har i dag.

Om du satt med sånne tanker om din "rasshæl" av en venn, hva slags tanker satt han med om deg?

ER du sikker på at dere var venner i det hele tatt (spesielt bestevenner reagerer jeg på...)

[AnonymDiskusjon]

Har skjedd det samme meg meg, dog var det ikke bare en "god" venn, det var min bestevenn. Småleit i begynnelsen, men så innså jeg hvor stort rasshøl og taper han egentlig er, og var jævlig glad at han ditcha meg siden det åpnet for nye, bedre og "ordentlige" venner som jeg forsatt har i dag.

Om du satt med sånne tanker om din "rasshæl" av en venn, hva slags tanker satt han med om deg?

ER du sikker på at dere var venner i det hele tatt (spesielt bestevenner reagerer jeg på...)

 

Jeg satt overhodet ikke med slike tanker når vi var venner, vi var uten tvil bestevenner ja. Men en dag dolket han meg i ryggen, og først da begynte jeg å innse at denne personen egentlig bare er helt tragisk, det åpnet øyenene mine til å se hvordan person han egentlig er. Men som sagt, idag er jeg bare glad for at det skjedde, for det åpnet veier for de langt bedre vennene jeg har idag, som jeg trolig aldri hadde hatt hvis jeg forsatte å være venn med han.

 

Postet av anonym: fa854d7a789b330e1dc66f78fb768e93

[TheMartine]

Folk kommer og går, det vil de gjøre hele livet. Svært få er forøvrig verdt å ta vare på.

[Bjarnemann]

Veldig ofte tror man at man kjenner en person, uten at man egentlig gjør det.

 

Det som har hjulpet meg å få en dypere forståelse av vennene mine er å dra på muskedunderfylla med dem, da kommer det meste frem.

 

@Tidligere problemer til TS som du er redd skal komme tilbake: Supert at du ble kvitt dem! Husk nå at dette i bunn og grunn er din fortjeneste, og ingen andre. Du fikk dem til å bli nesten borte, og den prosessen klarer du å ta videre, uavhengig av hvilke venner du har. Venner kan bare hjelpe, arbeidet må du gjøre selv.

 

[stigfjel]

Vet hvordan det er.

 

Hadde en venn engang (la oss kalle ham Petter), før jeg begynte å studere. Da han fikk vite at jeg skulle studere på NTNU ble Petter ganske negativ til det. Han gadd ikke engang å møte meg før jeg dro til Trondheim. Det fortsatte med at han kunne blåse en filleting ut av alle proposjoner. Han forsøkte også å mobbe meg med spydige kommentarer som "er du nerd? er du skolenerd?". Jeg bare svarte med "jeg går i hvert fall på skole".

 

Vennskapet skrantet, og det ble en del rot mtp. min første tur til Oslo. En av faktorene var at Petter skulle utenlands tett opptil helgen jeg skulle til Oslo. Meningen var at han skulle si fra når han var tilbake, noe han aldri gjorde. Så jeg la andre planer. Det ble Petter dritsur for, så han begynte å sende sjikanerende meldinger på tlf, noe jeg selvfølgelig ikke fant meg i. Og det var ikke en engangshendelse. Neste gang jeg var i Oslo skulle vi skvære opp. Jeg sa til ham at jeg var villig til å diskutere det aller meste, på en betingelse: at han trakk tilbake all dritten han hadde kommet med. Det nektet han, så vi gikk hvert til vårt.

 

Jula kom, og jeg hadde i mellomtiden blitt god venn med en som kjente både meg og denne personen godt (vi kaller ham Thomas). Thomas, som kjente oss begge, hadde fått en melding hvor Petter sa han ville skvære opp med meg. Dette advarte Thomas på det sterkeste imot. Jeg stolte på det Thomas sa, så jeg møtte ikke Petter.

 

Dagen før jeg skulle dra tilbake til Trondheim etter juleferien var jeg ute sammen med en annen kompis på byen. Da fikk jeg melding av en annen bekjent, som kjente Petter. Jeg sa hvilket utested jeg var på, og gikk ut for å møtte denne personen. Han satt inne i en bil sammen med en dame. Vi vekslet et par ord, og han kjørte videre. Så så jeg at Petter og to andre jeg ikke kjente komme oppover gata. Siden jeg og Petter hadde en konflikt skjønte jeg med en gang at her var det fare for bråk, så jeg trekker mot et utested hvor det står en dørvakt. Denne Petter, feig som han er, lar en av de andre prate for seg (han som pratet hadde jeg forsåvidt møtt før, meget tvilsom type som ikke var helt god). Harde ord ble utvekslet, men det skjedde ingenting i og med at det var vitner. Dørvakta gikk lei, og ba oss gå. På den måten kom jeg meg unna bråket, fordi jeg og han jeg var ute med gikk en annen vei enn de som ville bråke med meg. Kompisen jeg var ute med, stakkar, skjønte ikke noe. Det endte med at vi tok siste T-bane hjem, kvelden var helt ødelagt.

 

På toget til Trondheim ringer drittsekken. Han ville ikke si hvem han var da jeg spurte, men jeg skjønte med en gang at det var ham. Jeg avsluttet samtalen raskt, og skrudde av tlf. Det første jeg gjorde da jeg var tilbake i Trondheim var å slette alt av tlf og blokkere disse folkene på MSN.

 

I ettertid nevnte Thomas en god del ganger at Petter angret seg og ville skvære opp, men jeg sa blankt nei. Og sånn har det vært.

 

Venner som faller en i ryggen på den måten der er ikke verdt å beholde, det er helt sikkert. Så jeg vet hva det vil si å bli forrådt av folk man gjerne ser på som gode venner, for jeg og Petter var veldig gode venner før alt dette startet.

[radeon213]

Folk kommer og går, det vil de gjøre hele livet. Svært få er forøvrig verdt å ta vare på.

 

Har en venn jeg har hatt siden 2 klasse barneskole. Er fortsatt godvenn med han selvom han bor 3 timer unna, nå går jeg på VG1. Det er den eneste personene jeg vet jeg kan stole på, vi har kanskje hatt en krangel siden vi ble kjent.

Han flyttet herfra i 6. Og vi besøker hverandre fortsatt.

Endret 30. november 2011 av radeon213

[1245112654122755325882462]

Slek er livet i Ungdomskulen, vi har alle vært der.

[radeon213]

Nå fikk jeg plutselig melding av hun, der det stod at jeg hadde løyet osv. til henne om at jeg hadde problemer.. Fordi hun hadde hørt fra en annen at jeg hadde skulket fordi jeg var trøtt av å ha sittet oppe hele natten å gamet. Dette gjorde meg enda mere pissed..

[1245112654122755325882462]

Ain't no love in the fast life